Hvert år får foto-elevene på Skjeberg folkehøyskole oppgaven ”Respekt”. Dette er en oppgave som er mye mer enn bare å øve oss på å bli flinke til å ta bilder. Den handler om å kunne se hver enkelt person på skolen som de er. Det er en mulighet for oss på foto å kunne jobbe med de andre linjene, og ikke minst en måte for resten av skolen å bli kjent med hver person, og kunne se den gode siden til alle. 

Vi ser hverandre 
I løpet av uka har vi jobbet sammen om dette prosjektet. Vi har tatt bilde av hver enkelt elev, mens resten av klassen har kommet på en setning om personen. Hver linje har kommet inn i fotoklasserommet og sittet i sofaen, og snakket om hva klassekameratene sine bidrar med, og hva som gjør de til seg selv. 

Samarbeid
Det var en annerledes uke for alle på foto. Vi måtte jobbe sammen, og samarbeide for å få det til. Det er ikke alltid like lett, når 11 elever med forskjellige meninger skal klare å komme til en enighet. Det var en lang uke, med mye arbeid, og vi var alle slitne.
Det var ikke før tirsdag ettermiddag, tre uker etter vi ferdigstilte oppgaven, da vi så på bildene som stod inne i spisesalen klare til å bli hengt opp, at vi skjønte hvorfor vi gjorde oppgaven.
For første gang i løpet av de fire månedene vi har gått her, så vi alle akkurat sånn som de er. Det var ikke noe å skjule seg bak. Kun et enkelt bilde og setning, som viste fram det fine i oss alle.

Det fantastiske folkehøyskoleåret
For at en folkehøyskole skal kunne være som den er, så er samholdet vi har viktig. Det er ikke alle som blir like gode venner, men alle er alltid velkommen med på alt. Det er en likhet mellom alle, og ingen skal bli utelatt. For at vi skal kunne ha det fantastiske året alle ønsker, så handler det om å klare å se hverandre som den vi er, og respektere alle for det vi er og det vi har å gi.

En vakker utstilling
Vi avsluttet hele prosjektet med å lage store linjevise plansjer, som vi har hengt opp i spisesalen, så alle kan se de. Resultatet har blitt rørende vakkert. Der skal de henge resten av skoleåret, og minne oss på hvorfor respekt er viktig.

Artikkelforfatteren er Lilli Storrønningen. Hun er elev på Fotolinja og er andre generasjons skjebergelev. Hennes far gikk på Skjeberg folkehøyskole på 70-tallet.

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Torsdag 5. november fikk elvene på Skjeberg folkehøyskole en uforventet beskjed. Alle lå på hvert sitt rom og fortsatte å slumre alarmen, da beskjeden kom over høyttaleren. En ansatt på skolen hadde blitt smittet av covid-19. Det var mange tanker som gikk rundt i hodet på alle. Blir vi sendt hjem? Havner vi i karantene? Får vi sett de andre? Alt var usikkert.

Plutselig gikk vi fra å være sammen hver dag, og kunne klemme og sitte tett inntil hverandre, til å ikke få lov til å være i samme rom. Alle planene og forventingene til helgen ble snudd på hodet, og det var en skuffelse som lå over skolen. 

Torsdag kveld skjedde det noe mellom elevene, som føltes som et vendepunkt i karantene. Det hadde vært en lang og dyster dag for alle, men da ”Stand By Me” av Ben E. King begynte å spille høyt, sto alle samlet ute og sang med. Det var da det gikk opp for oss, at til tross for at vi måtte holde oss fra hverandre, så sto vi sammen om det.

Dagene i karantene ble fylt med mye forskjellig. På foto fortsatte vi å spise lunsj sammen, enten i gangen med dørene på rommet vårt åpent, eller ute. «Skal vi danse»- lørdagen fortsatte, bare flyttet til fotogangen med prosjektor. Lærerene hadde radiosending som alle elevene var ivrig med på gjennom telefon. Vi satte opp en utekino, og så på ”The Breakfastclub”. Det var digitale quizer, og mye facetime. Det ble mange turer på alle, og snakking med hverandre gjennom vinduene. 

Hele skolen ble preget av pandemien, inkludert skoleoppgavene vi jobbet med. På foto satte vi i gang med et karantenekunst prosjekt, hvor vi skulle få fram følelsene vi hadde inne på rommet. Vi valgte selv hvordan vi ville vise det fram. Det ble laget tiktoker og tatt bilder som dokumenterte hva vi gjorde og følte. Det ble vist de koselige stundene med romkameraten, ensomheten uten de andre, friheten av å kunne gå ut en tur og kjenne på den friske luften. 

Selv om den to meters avstanden var lang, og det ikke var lett, var det ingen sure ansikter å se på skolen. Vi visste at uansett hvor vanskelig det var, så kom vi oss gjennom det sammen, og støttet hverandre, akkurat som Ben E. King sang om. 

Artikkelforfatteren er Lilli Storrønningen. Hun er elev på Fotolinja og er andre generasjons skjebergelev. Hennes far gikk også på Skjeberg folkehøyskole på 70-tallet.
(Alle elever og ansatte ble testet i karanteneperioden, og heldigvis hadde ingen blitt smittet.)

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Det har rukket å bli en tradisjon allerede at Fotolinja samarbeider med Fretex i Halden. I år er det faktisk tredje gangen vi får låne klær av dem og gjør en fashionoppgave der Fretex får bruke bildene våre i deres arbeid. Det må vi innrømme er en veldig hyggelig og god tradisjon. 

Tradisjonen tro
Det er flere ting som gjør denne tradisjonen hyggelig. Ikke bare er det veldig gøy å besøke Fretex i Halden. De har jo så utrolig mange kule og annerledes klær. Masse vintage greier som en fotograf bare elsker. Men vi blir også tatt imot med åpne armer, og det er tydelig at det betyr mye for elevene på fotolinja. Elevene føler seg velkommen og frie. Det hører man på lang avstand. 

Lykken er et kakestykke fra Polly’s
I tillegg så pleier vi å gå på Polly’s tearoom og spise kake når vi er i Halden. I år måtte vi gjøre det på en litt annen måte på grunn av smittevernstiltak, så da bestilte vi kake som vi spiste i cafeen hos Fretex. Der fikk vi spre oss utover, og så fikk vi dele kaken med de ansatte og det var nok populært. Bedre gulrotkake skal man lete lenge etter. Og den kremen da. Den drømmer vi enda om. Veldig søte drømmer da. 

Lage sin egen oppgave
Etter at klærne er plukket ut og fraktet hjem fortsetter arbeidet med fashionoppgaven. Antrekk og detaljer legges ut og sorteres. Ting tar form og elevene finner ut hvordan de skal gjøre sin første fashionshoot. Elevene har fått opplæring i studio, men nå skal de klare det på egenhånd. De hjelper hverandre og får hjelp av JT om de trenger det. Men det er viktig at man får prøve selv først. Å lære er å oppdage, og da må man ha litt å oppdage selv. 

Resultatene er på vei inn
Etter at bildene er tatt skal de redigeres. Og så har vi gjennomgang. Denne gangen har elevene og JT blitt enige om at vi skal ha en delgjennomgang. Det betyr at vi har en rask gjennomgang for å se om det er noen ting vi bør eller kan gjøre annerledes. Deretter får elevene en mulighet til for å få bildet helt slik de ønsker. Når vi gjør det slik får elevene en perfekt mulighet til å sammenligne før og etter, og ser selv hvordan de kan utvikle seg som fotograf. Slik lærer de til neste gang og kan dermed luke ut “feil” i første runde. 

Det er en talentfull fotogjeng hos oss på Skjeberg folkehøyskole i år også. De ønsker å lære mest mulig dette skoleåret og vi er allerede godt i gang med det. Vi gleder oss til fortsettelsen. 

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Det er en fantastisk fin gjeng som har funnet frem til fotolinja i år (også). 10 jenter og en gutt.  Til tross for smittevernregler, avstand og generell engstelse for et lite virus som kan gjøre stor skade, har de kommet til oss. Det er vi takknemlige for. Sammen skal vi skape et fantastisk år med gode minner! 

Nye rutiner
Vi begynte skoleåret nokså rett på med å ha en gjennomgang av smittevernregler slik at alle kunne føle seg trygge. Det er deilig å ha trygge rammer på plass. I år bor fotojentene i tidligere gutte–/jentegangen, og fotogutten bor i Kårstua. I tillegg spiser vi samlet og har derfor blitt en veldig sammensveiset gjeng på rekordtid. 

Vi har begynt oppskriftsmessig med å finne frem til hverandre. Hvem er du, hvem er jeg? Hvordan vil vi ha det?  Hva vil vi ha av JT? Hva trenger han fra oss? Det går seg egentlig fort til når man har fokus på det som er viktig; trivsel og foto. 
Så, hva har vi gjort så langt? 
Vi har blitt godt kjent med hverandre. Elevene har fått høre rommet dirre av JT snorking på hyttetur. Nå var ikke akkurat det høydepunktet av turen, men det betyr i alle fall at vi har blitt godt kjent og har vært på tur sammen. Det var en strålende tredagers tur til Oppsjø og Børtevann, med alt det innebærer. Kano, godteri, utebingo, allsang, gruppebilder og grilling for å nevne noe.

Elevene har stått på scenen sammen og fått hele skolen til å le høyt. Ikke verst for en fotogjeng som egentlig aldri har higet etter å stå på scenen. Men de satte fyr på rommet med sin “Tequila!” 

Vi har også kommet i gang med foto, om noen skulle lure på det. Alle har fått installert Adobe-pakken. Men når vi tenker på alle elevene i Viken som skulle gjennom det samme nåløyet så synes vi at det var greit. Og elevene slipper å betale noe for det. Vi har også kommet i gang med ukentlige miniforedrag om fotografer og fotohistorie. Kort og godt!
Vi har allerede rukket å lage utstilling. Det beste fra hytteturen vår. Den er ikke så stor men passelig for oss. Det er jo hyggelig med egne bilder på veggene. Vi har begynt skoleåret med naturfoto og kamerainnstillinger. Så nå er elevene klare for nye utfordringer.

Vi har bare rukket en oppgave så langt. Etter litt opplæring i grunnleggende teknikk og komposisjon har vi hatt oppgaven “Kropp i rom”. For en gjennomgang det ble. Det er utrolig hva som bor i denne gjengen. Både utenpå og inni.  

De har også sånn smått begynt å lage innhold til Instagramkontoen vår og muligens også Tik-Tok, men der vet ikke jeg hva som er opp/ned enda. 

Jeg er veldig stolt av gjengen “min” så langt. De er hjelpsomme, morsomme, kreative og har mye interessant de bringer til bordet. Dette blir utvilsomt et år for minnebøkene. Og i morgen begynner vi i fotostudio! YAY! 

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Sommeren 2018, etter vgs, var jeg ganske usikker på hvilken vei jeg skulle ta videre. En dag tipset en venn meg om muligheten for å ta et folkehøyskole år, til slutt tok jeg et litt spontant valg, og endte opp med å gå på Foto på Skjeberg fhs.  

Første skoledag
Jeg møtte opp de første dagen veldig nervøs og uvitende om hva året kom til å bringe. Jeg hadde hørt at det å gå på folkehøgskole er noe av det beste valget man kunne ta, men jeg trodde aldri det kom til å bli et så fantastisk år som det ble. 

Møte likesinnede
I begynnelsen av året blir man møtt av mange andre likesinnede mennesker som alle ønsker det samme; å ha et sosialt og minnerikt år. Dette gjør det så lett og raskt å knytte sterke vennskap. Man blir alle sammen dyttet inn i boble, hvor man alle opplever nye ting og skaper fantastiske minner i et felleskap.

Du er ikke alene på Folkehøyskole. For meg, kjente jeg virkelig på en varme rundt meg 24/7, det var alltid noen å snakke med, og alltid et eller annet gøy som skjedde. 

Lange søvnløse netter, er kanskje noe av det eneste negative som var, men igjen, så kom alltid de dypeste samtalene etter midnatt.  

Kunnskap og venner
Et år på folkehøyskole har gitt meg så mye mer enn hva ord kan beskrive. Ikke bare sitter jeg igjen med masse kunnskap rundt det faget jeg tok, men jeg sitter også igjen med utrolige venner som jeg har gått gjennom tykt og tynt med.

Veien videre
Etter året mitt, er jeg blitt til en modigere person. Jeg tør å ta sjanser, og mitt fokus på å gjøre hva jeg selv elsker har blitt større. Før fhs turte jeg ikke å gå en kreativ retning når det gjaldt videre studier, sånn er det ikke nå lengre; etter sommeren skal jeg studere Film og Tv, og det er nok mye å takke for hjelpen fra Skjeberg. 

Jeg kan ikke anbefale et år med folkehøyskole godt nok. Det er et år preget av frihet, vennskap, muligheter, kreativitet og personlig utvikling, og du vil skape minner som varer livet ut.

Tekst: Tonje Rønvik
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Hvert skoleår lever sitt eget liv. Det er mye som ligner på årene som har vært før, men mye som er helt ulikt også. Dette året har det mest spesielle vært hvor populært analogt foto og mørkerom har vært. Det har så definitivt tatt kaka dette skoleåret. 

Magi
Det gleder selvsagt en gammel fotograf at så mange er interessert i, og liker å fotografere “på gamlemåten”. Men det er også en stor glede å se at elevene blomstrer på en helt «ny» måte når de fotograferer analogt. Det er nemlig noe helt eget som opprstår når man arbeider analogt. Det er mørkerommets magi. 

Prosessen
Elevene har vært ivrige etter å lære om prosessen fra fotografering til ferdig bilde. De har lært seg å sette inn filmrullen i kamera, blande kjemien, fremkalle filmen og, ikke minst, fremkalle bildene. De har lært at analogt foto og mørkerom ikke er så vanskelig bare man er bitte litt tålmodig.

Spørsmål til fotoelevene
Så da er det fint å spørre elevene hva det er som tiltrekker dem med mørkerommet, hva som har gjort at det har fungert så bra og kanskje om det har overrasket dem hvordan mørkerommet fungerer. Jeg har stilt spørsmålet til noen av de ivrigste på mørkerommet dette året!
Julia Muggerud: Å jobbe i mørkerommet er noe jeg kommer til å huske best fra året på foto. Det er en utrolig spennende måte å få fram et fotografi på. Vi fikk god opplæring i det, som gjorde at man raskt fikk inn teknikken og da var det bare å gjøre det så mange ganger man ville. Det ble som en ny hobby og det er alltid gøy.

 
Ella Lundegaard Høiby: Det som tiltrekker meg til mørkerommet er at det er så uforutsigbart. Det gjør arbeidsprosessen veldig spennende. I motsetning til digitalt foto kan man ikke se bildene rett etter de er tatt, så man må jobbe mot et resultat man ikke vet utfallet av, noe jeg personlig synes er veldig motiverende.
Jeg synes det funket bra å jobbe i par. I og med at prosessen var helt ny for oss, og dermed ble ganske komplisert, var det fint å ha noen å samarbeide med. I arbeidet med selve fotograferingen passet det også veldig bra, fordi vi kunne idémyldringe og bruke hverandre som modell. Det som overrasket meg mest med abeidet med mørkerommet, var hvor lang prosessen er, men selv om jeg ble litt overrasket over varigheten og uforutsigbarheten rundt arbeidet synes jeg det er det som hovedsakelig gjør analogt foto og mørkerom unikt, spennende og gøy!

Thea Jenssen: Jeg synes det var veldig spennende å ta analoge bilder for jeg tar bare ett bilde av alt og må håpe på at det ble bra. Da må du virkelig prøve å få alt riktig på første forsøk!
Det er også sikkelig morsomt å fremkalle bildene i mørkerommet og se bildene komme fram på blankt papir. Veldig koselig å være der inne med en venninne og høre på musikk og kose oss.
Jeg tror grunnen til at jeg likte det så godt er at når du tar bildet kan det ta flere dager før du holder det i hånda. Da er det fint å se tilbake på hvordan du trodde bildet ble, og hvordan det faktisk endte opp.

Emine Iversen Løvåsmoen: Det jeg hadde gledet meg aller mest til det skoleåret var å drive med analogt kamera og mørkerom. Jeg har aldri gjort noe sånt før og var veldig nysgjerrig på hvordan det fungerte.
Med analogt kamera kan man ikke se hvordan bildet blir før man har fremkalt det i mørkerommet, og det er jo her all spenningen starter.
I mørkerommet må man bare sette av god nok tid og kose seg. Man må bare prøve forskjellige eksempler helt til man blir fornøyd. Enten om man er på mørkerommet alene eller med noen venner, er det koselig uansett. Jeg hadde ofte med musikk, og kunne stå der i flere timer fordi tiden bare løp avgårde.
Det beste er jo når alle bildene har blitt ferdig framkalt, og man slår på lyset for å se godt på dem – det er da man finner ut at hele prosessen har vært en suksess. Bildene får en slags gammeldags effekt og de blir utrolig kule! Analogt kamera og mørkerommet var som sagt helt nytt for meg, og det å kunne lære og prøve noe helt nytt var veldig morsomt og minnerikt. Anbefales!

Henriette S. Hurlen: Analogt foto var noe av det jeg så mest fram til å lære om på fotolinja. Det var utrolig spennende å jobbe på en annen måte enn vi var vant til. I tillegg fikk man testet kreativiteten på en annen måte.
Fremkallingen av bildene i mørkerommet krevde mye tålmodighet, men var også en positiv og lærerik opplevelse. Ella og jeg var et godt team og ble svært fornøyd med resultatene.

Takk for fine svar, folkens! Jeg er veldig stolt av det dere har fått til. Veldig artig at dere har tatt bilder av så mye forskjellig og så mye rart. Mange sjangere og mange ulike uttrykk. Året på Skjeberg folkehøyskole i mørkerommet.
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Da årets elever måtte sendes hjem på grunn av koronaviruset, så var det nok mange av dem som ble litt lange i maska. Vi på foto skulle jo forberede oss til New York, ha utstilling, og sammen skulle vi skape minner for livet.
Slik ble det ikke. Det ble hjem og i karantene. Usikkerheten fikk gode vilkår og mange syntes nok det føles tomt og uvirkelig. Derfor var det viktig å kunne jobbe med noe som man fikk en god følelse av, slik som «Identitet».

Universal lockdown
For mange er det nok ikke bare landet og verden som gikk i lock down, det ble plutselig vanskeligere å gjøre oppgaver når man ikke er tilstede og opplever folkehøyskolelivet. Det ble en brå omstilling. Noen hadde imidlertid andre planer. De fleste fotoelevene har jobbet flittig siden hjemsendelsen. De har blandt annet jobbet med en spennende oppgave om identitet. 

Opptaksprøve og selvutvikling
Jeg har snakket med to av de absolutt mest arbeidssomme fotoelevene de siste ukene, Michelle Sophie Schulze og Hans Martin Nygård. Her har det vært flittige samtaler og veiledninger i de siste par ukene. Michelle holder på med opptaksprøver til videre fotostudier, mens Hans Martin (foreløpig) «bare» vil utvikle seg og bli så god fotograf som mulig dette skoleåret. 

#fhshjemme
Derfor er det naturlig å snakke med akkurat dem hvordan det har vært å være hjemme og bare jobbe med denne ene tingen. Og svarene, ja de er like fine som elevene!

 
Hvordan er det å ha dette fokuset, og jobbe så målrettet når man er alene og uten de vanlige faste rammene (og forstyrrelsene)? 
–Når jeg først kommer i gang med noe som skal gjøres, så vil jeg at det skal gjøres bra. Jeg syns det går veldig fint å arbeide alene med ting og deretter spørre om tilbakemeldinger fra andre om hva de syns, så de faste rammene er fortsatt der, mens derimot forstyrrelsene, de er ikke like mye til stede, så det kan også hende at det er derfor man havner litt mer i en boble når man jobber med oppgaver nå for tiden, svarer Hans Martin.
 

 
Hvordan er det å være hjemme og hvordan er opplever du coronakarantenen? 
–Jeg syns det er godt å være hjemme, men samtidig merker man at det blir litt kjedelig å ikke kunne møte menneskene man vanligvis går til timene med, de man spiser måltider med og de man bruker mest tid med, siden vi nå er spredd utover stort sett nesten hele Norge.
Jeg syns det er et kjempetiltak, det er jo tross alt med på å hindre at alle sykehus sprenger all kapasitet, både med tanke på helsepersonell og oppfølgning av de som er smittet, og/eller andre som trenger legehjelp av andre grunner. Hans Martin
– Det å være hjemme er nok mer kjedelig enn gøy, spesielt når du bor i en liten bygd i Nord Norge. Det er jo fint her, men det blir kjedelig med tiden når du ikke får lov å møte venner og når vennene dine bor på tvers av landet. I tillegg blir det enda mer kjipere når du så vidt får lov å forlate huset ditt generelt. Det eneste man kan gjøre er å gjøre det beste ut av det og tenke på at det vil gå over en gang. Michelle

 
Hva fordriver du tiden?
–Mens jeg er hjemme så går det en del i å se på serie/filmer, og spille playstation, men også prøver jeg å hjelpe til hjemme med småting rundt i huset. Og selvfølgelig bruker jeg litt tid på å ta bilder også, har vært ute i skogen bak huset et par ganger på kveldstid for å prøve meg litt frem på stjernefotografering, som man kan si har blitt en liten hobby, både før og etter skolen ble «stengt». Mamma og pappa har også vært hjelpsomme når det kommer til å kjøre meg steder så jeg kan prøve å ta noen bilder også. Hans Martin
–Bortsett fra å sove lenge, så bruker jeg tiden min på å fortsette å lære meg å spille gitar, se på serier og finne ut av hvilke typer bilder jeg vil ta til opptaksprøven. I tillegg skal jeg muligens lage et album cover til noen, men akkurat det er litt vanskeligere fordi det er en litt mer konkret oppgave der jeg må gå ut ifra hva noen andre ønsker seg. Dette blir litt mer utfordrende når man kanskje ikke har så mange ressurser tilgjengelig. Ellers gjør jeg ikke så mye annet enn å facetime med venner innimellom. Michelle

 
Hvordan har du opplevd å jobbe med oppgavene i det siste? 
-Jeg hadde en litt treg oppstart med oppgavene vi fikk, men med mye hjelp og veiledning av Jan Tore så klarte jeg endelig å komme meg inn på riktig retning, og deretter gikk det bedre og bedre, og til slutt fikk jeg et bilde jeg ble rimelig fornøyd med. Hans Martin
–Alt i alt synes jeg det har gått ganske bra. Jeg har for eksempel tatt bilder jeg aldri trudde jegskulle ta og utfordret meg selv med dette. Det er selvfølgelig noen nedturer der du for eksempel ikke kommer på ideer, ikke klarer å utføre ideene som ønsket eller mådroppe en ide fordi du ikke har alle ressursene til stedet. Det jeg gjorde med disse utfordringene var å tilpasse meg med det jeg hadde rundt meg og utvikle nye ideer ut ifra de originale. Det som kan skje da er at jeg noen ganger kan få ideer når jeg har lagt meg, og siden jeg ikke klarer å vente til neste dag, så ender det opp med at jeg tar bilder om nettene og fortsetter med å utvikle dem neste dag. Michelle

 
Hvordan er det å jobbe så fokusert med en ting? 
-Det er egentlig noe som faller meg ganske naturlig, jeg liker å ha ting jeg kan pusle med over litt lengere tid, slik at ting blir så bra som jeg kan. Som jeg sa tidligere så fikk jeg en litt treg oppstart med oppgavene, men det fikk Jan Tore meg til å innse var fordi jeg prøvde å gjøre oppgaven baklengs, noe som viste seg å være rimelig vanskelig. Men med veiledning og gjentatte samtaler med Jan Tore så løsnet oppgavene mer. Hans Martin
–I min situasjon synes jeg det å jobbe så fokusert med en ting ikke er så ille, siden jeg har en del frihet når det kommer til hvilke typer bilder jeg vil ta. Det eneste som kan være utfordrende her er at jeg vil at bildene skal være så bra som mulig fordi det er til en opptaksprøve. Det som skjer da er at jeg tar et bilde, er kanskje ikke så fornøyd og må vente til jeg får nye ideer til hva jeg kan gjøre annerledes. Her bruker jeg egentlig bare å prøve meg fram til jeg får det til. Hvis ikke, så fortsetter jeg bare med en ny ide og kommer tilbake til den forrige etter hvert. Det jeg også la merke til er at det ble ganske slitsomt å tenke så intensivt på ideer i en viss periode, og da fant jeg ut av at det er viktig med pauser, selv om det kanskje er vanskelig å starte igjen etterpå. Michelle

 
Hvordan opplever du å få fjernundervisning, veiledning og oppfølging? 
– Jeg syns det har fungert ganske bra, veldig godt å se ansiktene til de andre i klassen på videosamtale, men det kan ikke sammenlignes med å sitte i klasserommet med klassekameratene. Både veiledning og oppfølgning, syns jeg Jan Tore  har vært flink på, til tross for at det kan være vanskeligere å måtte forklare hva han ville endret på, istedenfor å ha muligheten til å kunne vise det på pc-skjermen når vi sitter i klasserommet ved siden av hverandre. Hans Martin
–Med tanken på at læreren vår gir oss beskjed om at vi skal spørre om veiledning når vi treng det, og jeg er en av dem som tar imot denne hjelpen, så synes jeg at veiledningen går ganske bra. Når jeg sender inn bildene jeg har tatt til læreren min, så synes jeg at jeg får god tilbakemelding slik at jeg ikke trenger å føle meg usikker på bildene jeg har tatt. I tillegg har vi hatt noen videochatter med klassen der vi har gått gjennom oppgavene våre og fortalt hvordan det går, så fjernundervisningen går vel ganske greit det også med tanken på forholdene vi befinner oss i.Michelle

 
Hva savner du mest på Skjeberg fhs?
-Det jeg savner aller mest må være det å ikke se ansiktene til alle sammen, under måltider, i timene, i pausene vi har, eller etter skoletid. Man kan ikke sammenligne å spille scrabble eller lignende over nett, med å faktisk sitte med folk å spille. Hans Martin
-Det jeg savner mest på folkehøyskolen er egentlig vennene mine og det å være sosial generelt. Når man er isolert på denne måten kjenner man virkelig på følelsen av hvordan det er å ikke ha folk rundt seg. Heldigvis har vi sosiale medier der man kan snakke med hverandre, men det er nok ikke det samme som å være til stede i samme rom. Michelle

 
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Hver vår har Fotolinja fotoutstilling når vi er i New York. Det er noe vi alltid gleder oss til og som betyr mye for fotoelevene. Vi stiller ut naturbilder fra ulike steder i Norge, som elevene har tatt enten når de er hjemme eller på de ulike turene vi er på med linja.  

– Det var en veldig koselig tur til Hvaler, og fine fotomuligheter for oss som liker å ta bilder i nærheten av havet, sier Margreta Skjelbred. På spørsmål om hun gleder seg til utstillingen i New York, sier hun med et herlig smil; Ja, det gjør jeg!

Samarbeid 
Fotolinja har et veldig fint samarbeid med Sjømannskirka i New York. Selv om vi ikke er en kristen skole så deler vi mange av verdiene med dem og da er det helt uproblematisk med et samarbeid. Vi samler inn penger til dem med kalendersalg og så får vi stille ut bildene våre i galleriet deres; Trygve Lie Gallery. 

En opplevelse for livet 
Det er ingen tvil om at det er stas for fotoelevene å ha utstilling i New York. Det er ikke så mange 19 åringer som har det på CV’en sin. Men vi arbeider for det også. Vi jobber med naturbilder gjennom året for å få de best mulige bildene til å stille ut. Vernissage er på Sjømannskirken i New York, søndag 19 April. Klokkeslett er ikke helt bestemt enda, men antageligvis ca kl 12.
Hvaler 
Nå sist var vi på en nydelig tur til Hvaler for å ta bilder. Der fikk vi oppleve hvor omskiftelig naturen og været kan være. Vi hadde nemlig en intens tåke mesteparten av tiden vi var der, men så kom solen ut i full styrke. Vi fikk, med andre ord, både i pose og sekk.

– Tidligere har jeg prøvd lange eksponeringer innen bildene mine, men alltid møtt på problemet at bildene blir kritt hvite, men dette filteret som ble brukt her fjernet hele dette problemet, sier fotoelev Hans Martin Nygård etter at han testet ut ett av gråfilterne vi har på Fotolinja. Gråfilter gjør at man kan ta lange ekponeringer i dagslys, derav den stilige effekten på bildet hans.

Vi fikk med oss tre ulike steder på Hvaler denne dagen.  Først dro vi til Storesand, deretter til Rødshue og så avsluttet vi ved Utgårdskilen. Vi fikk dermed med oss tre helt unike steder som kunne inspirere oss på hvert sitt vis. Det er veldig fascinerende å oppleve hvor mangfoldig og visuelt spennende Hvaler er. Mange valgte nok å ta med bilder herfra til utstillingen i New York. 
Neste post på programmet nå er å skrive ut bildene, og lage navn- og tittel-lapper som skal henge ved siden av bildene på utstillingen. Vi er i rute. 

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Hvert år gleder elevene (og lærere) på Fotolinja seg like mye til New York. Og grunnen er enkel: Fordi det er verdens feteste by og så har vi et helt fantastisk og unikt program for turen. For det er ikke bare en tur, det er også en dannelsesreise. 

12 Fantastiske dager på Upper West Side
På foto reiser vi kun med fly en gang i løpet av skoleåret. Så da gjør vi det skikkelig den ene gangen vi flyr. Det er ikke tilfeldig at vi kaller oss Foto-New York. For gjennom hele skoleåret jobber vi mot New York. Slik at når vi kommer frem så vet vi hva vi skal gjøre. Vi bor midt i smørøyet på Manhattan. Vi vet vi skal til Brooklyn og se enestående streetart, på MoMA for å se klassisk kunst og på Broadway for å se musikal.  

Streetphoto
Vi skal saumfare gatene på Lower East Side, Chinatown og Harlem etter kule uttrykk og mennesker når vi gjør streetphoto. Vi går i Central Park for å nyte finværet og se på våren som er i ferd med å bli pakket ut av vinterdvalen. Vi skal finne «Friends»-huset også.

God mat hører også til.
Vi skal spise på Hard Rock Cafe og tenker det blir kult. Men årets juvel er nok Ellen’s Stardust Diner, der servitørene synger og ballerer mens de gir oss og andre maten. Det kommer til å bli en opplevelse for livet. Vi skal også oppleve vegansk, kinesisk og italiensk mat. Det blir en kulinarisk opplevelse!

Vi skal også på sykkeltur. I New York er det en drøm å sykle om man bare husker på å smøre seg med solkrem. Klok av skade, sies det. Sist vi syklet glemte vi solkremen og vi ble godt svidde hele gjengen. Hvis været smiler blir det sykkeltur helt til Coney Island. Hvis ikke blir det nok bare en tur i Central Park.  

Utstilling i New York
Noe av det som gjør reisen vår unik er samarbeidet Fotolinja har med Sjømannskirken i New York. For selv om vi er en frilynt skole, kan vi veldig godt ha et samarbeid med en kirke. Vi har solgt kalendere til inntekt for dem og fikk inn 12 000kr. Og vi får ha utstilling i galleriet deres som henger en uke. Er ikke det fantastisk? Det synes vi også. Så hvis du er i New York i slutten av April er det bare å titte innom. 

Dannelsesreisen
Vi på Skjeberg folkehøyskole synes det er viktig at reisene våre har mål og mening. Så når vi kaller oss Foto-New York er det en grunn for det. Gjennom skoleåret og reisen vår er vi på en dannelsesreise. Gjennom året lærer vi oss det vi trenger innen foto for å beherske kamera i en hvilken som helst kontekst. Vi gjør alt fra streetphoto, studiofoto, kunst og naturfoto. Vi lærer hvilke kamerainnstillinger vi skal bruke. Vi lærer bildekomposisjon og å gi og få tilbakemelding på bildene våre. Vi samarbeider og har det hyggelig. Vi har mye sosialt sammen og setter stor pris på fotogjengen vår. I New York får vi god bruk for alt dette. Nå skal vi ikke i studio der, men erfaringene kommer godt med.

Verdens kulturelle navle
Vi lærer om hvor vi kommer fra, og hvor kulturen kommer fra. Vi lærer også en del om det vi kommer til. Og hvorfor så mye spennende kommer fra New York. Gatekunst, rap og hip hop for eksempel. Hvorfor kunst og integritet er viktig. Hva det vil si å være et moderne menneske i verden. Vi lærer hva det vil si å være åpne til noe nytt, noe man kanskje ikke trodde man ville like. Om ikke å være så skråsikre før man har sett en sak fra flere sider. Det gir oss gode perspektiver videre.

Vi gjør oss klare. Vi øver oss i fellesskap på ulike turer gjennom året. Så når vi da endelig er i New York vet vi hva vi kan og hvordan vi skal få de bildene vi ønsker.  Vi er en sammensveiset gjeng som drar på tur.

Vi er oppe i skyskraperne, vi er nede på sjøen og elva. Får med oss historien om Brooklyn Bridge. Vi ser på kartet hvor lang Broadway er. Vi går i forfedrene våre sine fotspor på Statue of Liberty og Ellis Island. Vi snakker om hva det betydde for 100 år siden å reise fra alt og alle hjemme for å komme hit. Hva det vil si å være flyktning. Og å kunne reise til et bedre sted.  

Vi besøker FN og får en forståelse av hvorfor vi fremdeles trenger verdens kanskje viktigste møteplass for politikk og kultur. Vi får en omvisning, og er vi heldige så får vi tatt noen morsomme bilder, slik vi fikk sist vi var der.

Vi har en suveren balanse mellom opplevelser, tyngde og moro på tur. Vi har mye opplegg, men også mye sosialt og fritid. Til sammen utgjør det en uforglemmelig opplevelse. Og så kommer vi hjem med en opplevelse og minner vi alltid vil ha med oss videre i livet. Og vi kommer hjem litt klokere enn det vi var da vi reiste. 

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 
 
 

Noen går på Fotolinja på Skjeberg folkehøyskole for å finne ut mer om foto, andre for å se om det er fotograf de ønsker å bli. Noen er helt nybegynnere og andre er ganske erfarne. Det er en blanding vi liker godt å ha på fotolinja. Det skaper en god grobunn for dialog og samarbeid, og gir oss en herlig levende skolehverdag.  

Etter et år på Foto så er elevene på mange måter fortsatt våre. Vi har opplevd så mye sammen at det er helt naturlig at vi følger dem videre på veien og ønsker dem en god og spennende vei videre i livet.
Dette går heldigvis begge veier, så nå som jeg er nysgjerrig på hvordan to tidligere elever som har gått videre med fotografi har opplevd året på Foto, så får jeg fine svar tilbake. Jeg har spurt elever fra de to siste kullene. De er nå elever på Bilder Nordic School of Photography i Oslo og Norsk Fotofagskole i Trondheim.  
Fikk de en smak for hva fotolivet gir?
Lærte de det de trengte før de begynte på sine fotoskoler?
Hvordan var oppgavene.
Hvordan opplevde de turen til New York? 

Vegard Mostraum Hovind går på Bilder Nordic i Oslo. Han hadde et eventyrlig år på Skjeberg folkehøyskole. Hver oppgave han leverte inn var kvalitet og han vokste frem gjennom skoleåret som en kvalitetsfotograf med spennende konsepter og fine tanker omkring det han gjorde. Alltid nøye og alltid gjennomtenkt. Vegard klarte forøvrig å selge et bilde da vi stilte ut i New York. Ikke verst!

Her er det Vegard skriver:Da jeg begynte på Skjeberg Folkehøyskole så planla jeg ikke å fortsette med det etterpå. Jeg hadde lyst til å prøve noe kreativt og gøy, så da tenkte jeg folkehøgskole hadde vært fint. Det var et moro og lærerikt år, og det fikk meg til å se at foto var noe jeg kunne tenke meg å fortsette med videre.

Lærerikt på Foto
Jeg syns vi lærte mye nyttig på Skjeberg. Vi hadde mange oppgaver som var veldig moro. Og jeg gledet meg alltid til mandag for da gikk vi gjennom hva alle hadde gjort. Når vi fikk oppgaver så hjalp vi hverandre hele tiden, og vi lærte mye fra hverandre også. Det jeg lærte på Skjeberg Folkehøyskole var en smakebit av hva fotoverden har å tilby. Det er veldig mye å lære innen foto og jeg er kjempefornøyd med det jeg lærte på Skjeberg.
Å starte på Bilder Nordic med kunnskapen jeg allerede hadde fått gjorde det lettere å få ideer og å lære nye ting.

New York
Å reise til New York var utrolig gøy og spennende. Jeg hadde aldri vært i USA før så jeg var veldig glad for at vi kunne dra dit. Foto har en tendens til å bli mye mer spennende etter hva som er foran deg, og å reise til et annet land gjorde det enda morsommere å ta bilder. Tusen takk for et spennende, lærerikt, og morsomt år! 

Andreas Svestad Utseth går på Fotofagskolen i Trondheim. Han var den første i sitt kull som fikk sitt bilde reposta av folkehøgskolen sin Instagramkonto.  Det klarte han første uka på skolen. Han er en gutt som er veldig god på å fange en stemning og har alltid en positiv innstilling til det vi bedrev med på Fotolinja. 

Her er det Andreas skriver: Da jeg gikk på Skjeberg fikk jeg veldig bra start på fotografiens verden. Alt jeg kunne for å komme inn på fotofagskolen lærte jeg på Skjeberg og hadde det ikke vært for året på Fotolinja hadde jeg aldri kommet inn.

Fretex og fashion
Det jeg likte best på Skjeberg med tanke på oppgaver, må være da vi fikk låne klær hos Fretex Halden for å lage en Instagramkampanje for dem. Selv om jeg syntes at det var vanskelig med fashionfoto, så nektet jeg å gi opp før jeg kom i mål. Bildene ble kule og Fretex Halden ble veldig glad for bildene, så de la mange av dem ut på sin Instagramkonto.

Times Square, baby!
New York turen var virkelig en reise jeg aldri glemmer da hver eneste dag var spennende og moro. Vi fikk oppleve utrolig mange ting og det å komme til Times Square å se New York skikkelig for første gang var stort! Det var en drøm som gikk i oppfyllelse.

Det begge to er enige om er at det var fint å få prøve ut så mye forskjellig innen foto. Det har også mye å si å ha en dedikert lærer som gir individuell hjelp, opplæring og veiledning til elevene. Året på Skjeberg folkehøyskole var variert, lærerikt og spennende. 
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram