Året på foto er halvveis. Som vanlig er fotogjengen en herlig, lærevillig blanding av nybegynnere, de som kan litt og de som kan mye. Alle har vi noe å lære av hverandre, og det er kanskje det beste med et år på fotolinja. 

Først digitalt, så analogt! 
Vi begynte med digitalt foto og etter jul skal vi jobbe med analogt foto og mørkerom. Oppgavene til nå har vært lagt opp slik at elevene har fått en omfattende grunnopplæring i den digitale delen av skoleåret. Det vil si både kamera, bildekomposisjon, redigering og studio.  

Den kreative strikken har alle
Men en ting er det tekniske. For å bli en god fotograf må man også kunne mestre de mer kunstneriske aspektene ved fotografering. Gjennom ulike oppgaver har elevene fått trening i å tøye sin kreative strikk i flere retninger. De har fått øve seg gjennom praktisk arbeid på å bli bedre fotografer, både ute i naturen og inne i studio. Og de som tror de ikke er kreative får seg ofte en overraskelse eller flere i løpet av skoleåret. Det kommer ikke av seg selv, men den klarer ikke å gjemme seg et helt skoleår på Skjeberg Folkehøyskole. 

Alle fotosjangere 
Så langt har vi vært innom en herlig bukett med fotosjangere. Vi begynte med naturfoto da vi var på bli-kjent tur til Oppsjø og Børtevann. Det er lett å øve seg med kamerainnstillinger når man har god tid og har det fint sammen med andre. Får man ikke det til, får man hjelp og kan prøve på nytt. Vi var også heldige med været og hadde det helt knall. 

Fretexfashion 
Etter naturfoto begynte vi sånn smått med studio. Det er heldigvis lett å lære seg så vi hoppet (nesten) rett i fashionfoto. Siden vi har et tradisjonsrikt samarbeide med Fretex i Halden så fikk vi låne massevis av kule klær der. Til gjengjeld får de bruke bildene våre til Instagram og annen markedsføring.
Les mer Fretex fashion-prosjektet HER!

Kunsthistorie 
Vi har også vært innom kunsthistorien et lite øyeblikk og lært litt om barokken og lyssetting. Da kopierte vi gamle malerier av Caravaggio, og oppdaterte innholdet til vår tid. Det var nemlig det Caravaggio selv gjorde da han malte bibelske scener på 1600-tallet. 

Siden vi måtte i karantene på skolen, gjorde vi et eget prosjekt om karantenetiden. Den kalte vi “Karantenekunst”. Her gjorde elevene utrolig mange forskjellige ting, alt fra dokumentar til kunst. God stemning og et rørende fellesskap preget dagene. 

Lilli Storrønningen som er elev på Foto, skrev dette nydelige innlegget om «Karantenekunst»

Respekt
Et av de prosjektene vi er mest stolte av er Respekt. Det er et stort prosjekt som elevene på foto gjør hvert år. Her fotograferer vi elevene på skolen og løfter hver og en av de frem på en fin og positiv måte. Bildene ble ordnet linjevis og printet opp i stort format. Disse henger nå i spisesalen på skolen.
Lilli Storrønningen ble så inspirert av å jobbe med resektprosjektet at hun skrev et BLOGGINNLEGG.

I tillegg til alle prosjektene og oppgavene har elevene fått opplæring i Photoshop og Lightroom. Her lærer elevene det grunnleggende i tillegg til mer kreative og morsomme ting. Vi har også vært på hyggelige dagsturer. Før jul var vi på koselige turer til bl a Hvaler og gamlebyen i Fredrikstad. Elevene har også hatt muligheten til å være med og drifte fotoklassens SoMe-kontoer, med både TikTok og Instagram (begge to er @fotoskjebergfhs).

Analogt foto og mørkerom
Nå etter jul blir det først og fremst analogt foto som gjelder. Alle gleder seg til å lære analogt foto og mørkerom. Det er veldig artig og er heldigvis ikke vanskelig heller. Skolen har alt utstyret man trenger, og både film og papir er inkludert i skolepengene. Elevene får også låne analogt kamera. Dette blir gøy!

Vi skal også lage utstilling, og da er de beste bildene fra hele skoleåret som skal printes opp i stort format. Det vil si at bildene blir ca 100x 70cm store. Vi er så heldige å få lov til å stille ut i foajeen til Fredrikstad Kino, så det gleder vi oss veldig til. Så hvis du er i Fredrikstad i ukene etter vinterferien kan en tur innom der anbefales.

Siden vi ikke får lov til å reise utenlands i år har fotoelevene selv bestemt hvor de ønsker at vi skal reise. Og de har bestemt at de ønsker en reise rundt i Norge. Det blir en fantastisk opplevelse sammen med denne positive og herlige gjengen! Vi gleder oss!
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

 Det har vært et underlig fantastisk skoleår så langt. I en tid der vi må tenke oss godt om uansett hva vi skal gjøre, der restriksjonene er mange og invaderende, så opplever vi at vi faktisk har det helt fantastisk på Skjeberg folkehøyskole. Vi har nemlig et helt nydelig folkehøyskoleår. 

Helt siden før elevene kom kunne man merke at dette kom til å bli et godt kull. Siden jeg er hovedlærer på Fotolinja var det mest de elevene jeg hadde kontakt med. De gledet seg til å begynne, de gledet seg til det sosiale, de gledet seg til alt de skulle lære. Det var lite fokus på hva de ikke kunne få. 

Utfordringer og løsninger
Da elevene kom til skolen hadde vi mange nye rutiner vi måtte få satt i system. Mat, undervisning, elevrom, og fritid, alt dette måtte vi finne gode løsninger på, og det gjorde vi. I ti dager gikk vi på eggeskall og håpet at vi skulle klare å komme oss gjennom det uten katastrofe og nedstenging. Endelig kunne vi åpne litt mer innad i skolen, men være nedstengt mot verden.  

Dette kunne så veldig fort endt i et skoleår der alt gikk rett vest, der ingenting gikk bra. I stedet ble det motsatt. Det ble en høst der smilene satt løst og løsningene ble funnet uten sure miner. Vi løftet sammen, og vi visste det. 

En stor glede
Som fotolærer så er en del av jobben min å fotografere aktiviteter og skolens elever. Dette gir meg en unik og herlig inngang til dem. Jeg får se dem gjennom kamera og jeg har alltid noe å snakke med dem om, fordi jeg er tilstede når de gjør noe. Enten det er konsert, radiosending, utstilling, elevkveld, fotballkamp eller fellesopplegg. Jeg får se dem utfolde seg på skolen og fange det i et bilde. Og det er en stor glede å gjøre det. 

Uforglemmelige minner
Det er rørende å se tilbake på en høst der elevene har vært så nydelig tilstede, så fantastisk positive til det vi har å gi dem. De har vært sitt ansvar bevisst og de har løftet skoleåret til noe helt uforglemmelig. Minnene er mange fra høsten. Uforglemmelige kleine fotoshoot i studio. Trivelige samtaler rundt middagsbordet. Bingokvelder på tilsyn. Herlige parodier på underholdningskveldene. Ellevill halloween i regi av elevrådet. 

Ifølge EPSI sin kundetilfredshetsanalyser har vi de mest fornøyde elevene. Jeg tror vi også har de mest fornøyde ansatte.
Heldigvis er vi ikke ferdige med skoleåret på Skjeberg folkehøyskole. Vi er bare halvveis. 
 
Les mer om linjetilbudet på Skjeberg folkehøyskole HER!
Følg oss på Instagram HER!
 

Hvert år får foto-elevene på Skjeberg folkehøyskole oppgaven ”Respekt”. Dette er en oppgave som er mye mer enn bare å øve oss på å bli flinke til å ta bilder. Den handler om å kunne se hver enkelt person på skolen som de er. Det er en mulighet for oss på foto å kunne jobbe med de andre linjene, og ikke minst en måte for resten av skolen å bli kjent med hver person, og kunne se den gode siden til alle. 

Vi ser hverandre 
I løpet av uka har vi jobbet sammen om dette prosjektet. Vi har tatt bilde av hver enkelt elev, mens resten av klassen har kommet på en setning om personen. Hver linje har kommet inn i fotoklasserommet og sittet i sofaen, og snakket om hva klassekameratene sine bidrar med, og hva som gjør de til seg selv. 

Samarbeid
Det var en annerledes uke for alle på foto. Vi måtte jobbe sammen, og samarbeide for å få det til. Det er ikke alltid like lett, når 11 elever med forskjellige meninger skal klare å komme til en enighet. Det var en lang uke, med mye arbeid, og vi var alle slitne.
Det var ikke før tirsdag ettermiddag, tre uker etter vi ferdigstilte oppgaven, da vi så på bildene som stod inne i spisesalen klare til å bli hengt opp, at vi skjønte hvorfor vi gjorde oppgaven.
For første gang i løpet av de fire månedene vi har gått her, så vi alle akkurat sånn som de er. Det var ikke noe å skjule seg bak. Kun et enkelt bilde og setning, som viste fram det fine i oss alle.

Det fantastiske folkehøyskoleåret
For at en folkehøyskole skal kunne være som den er, så er samholdet vi har viktig. Det er ikke alle som blir like gode venner, men alle er alltid velkommen med på alt. Det er en likhet mellom alle, og ingen skal bli utelatt. For at vi skal kunne ha det fantastiske året alle ønsker, så handler det om å klare å se hverandre som den vi er, og respektere alle for det vi er og det vi har å gi.

En vakker utstilling
Vi avsluttet hele prosjektet med å lage store linjevise plansjer, som vi har hengt opp i spisesalen, så alle kan se de. Resultatet har blitt rørende vakkert. Der skal de henge resten av skoleåret, og minne oss på hvorfor respekt er viktig.

Artikkelforfatteren er Lilli Storrønningen. Hun er elev på Fotolinja og er andre generasjons skjebergelev. Hennes far gikk på Skjeberg folkehøyskole på 70-tallet.

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Torsdag 5. november fikk elvene på Skjeberg folkehøyskole en uforventet beskjed. Alle lå på hvert sitt rom og fortsatte å slumre alarmen, da beskjeden kom over høyttaleren. En ansatt på skolen hadde blitt smittet av covid-19. Det var mange tanker som gikk rundt i hodet på alle. Blir vi sendt hjem? Havner vi i karantene? Får vi sett de andre? Alt var usikkert.

Plutselig gikk vi fra å være sammen hver dag, og kunne klemme og sitte tett inntil hverandre, til å ikke få lov til å være i samme rom. Alle planene og forventingene til helgen ble snudd på hodet, og det var en skuffelse som lå over skolen. 

Torsdag kveld skjedde det noe mellom elevene, som føltes som et vendepunkt i karantene. Det hadde vært en lang og dyster dag for alle, men da ”Stand By Me” av Ben E. King begynte å spille høyt, sto alle samlet ute og sang med. Det var da det gikk opp for oss, at til tross for at vi måtte holde oss fra hverandre, så sto vi sammen om det.

Dagene i karantene ble fylt med mye forskjellig. På foto fortsatte vi å spise lunsj sammen, enten i gangen med dørene på rommet vårt åpent, eller ute. «Skal vi danse»- lørdagen fortsatte, bare flyttet til fotogangen med prosjektor. Lærerene hadde radiosending som alle elevene var ivrig med på gjennom telefon. Vi satte opp en utekino, og så på ”The Breakfastclub”. Det var digitale quizer, og mye facetime. Det ble mange turer på alle, og snakking med hverandre gjennom vinduene. 

Hele skolen ble preget av pandemien, inkludert skoleoppgavene vi jobbet med. På foto satte vi i gang med et karantenekunst prosjekt, hvor vi skulle få fram følelsene vi hadde inne på rommet. Vi valgte selv hvordan vi ville vise det fram. Det ble laget tiktoker og tatt bilder som dokumenterte hva vi gjorde og følte. Det ble vist de koselige stundene med romkameraten, ensomheten uten de andre, friheten av å kunne gå ut en tur og kjenne på den friske luften. 

Selv om den to meters avstanden var lang, og det ikke var lett, var det ingen sure ansikter å se på skolen. Vi visste at uansett hvor vanskelig det var, så kom vi oss gjennom det sammen, og støttet hverandre, akkurat som Ben E. King sang om. 

Artikkelforfatteren er Lilli Storrønningen. Hun er elev på Fotolinja og er andre generasjons skjebergelev. Hennes far gikk også på Skjeberg folkehøyskole på 70-tallet.
(Alle elever og ansatte ble testet i karanteneperioden, og heldigvis hadde ingen blitt smittet.)

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Det har rukket å bli en tradisjon allerede at Fotolinja samarbeider med Fretex i Halden. I år er det faktisk tredje gangen vi får låne klær av dem og gjør en fashionoppgave der Fretex får bruke bildene våre i deres arbeid. Det må vi innrømme er en veldig hyggelig og god tradisjon. 

Tradisjonen tro
Det er flere ting som gjør denne tradisjonen hyggelig. Ikke bare er det veldig gøy å besøke Fretex i Halden. De har jo så utrolig mange kule og annerledes klær. Masse vintage greier som en fotograf bare elsker. Men vi blir også tatt imot med åpne armer, og det er tydelig at det betyr mye for elevene på fotolinja. Elevene føler seg velkommen og frie. Det hører man på lang avstand. 

Lykken er et kakestykke fra Polly’s
I tillegg så pleier vi å gå på Polly’s tearoom og spise kake når vi er i Halden. I år måtte vi gjøre det på en litt annen måte på grunn av smittevernstiltak, så da bestilte vi kake som vi spiste i cafeen hos Fretex. Der fikk vi spre oss utover, og så fikk vi dele kaken med de ansatte og det var nok populært. Bedre gulrotkake skal man lete lenge etter. Og den kremen da. Den drømmer vi enda om. Veldig søte drømmer da. 

Lage sin egen oppgave
Etter at klærne er plukket ut og fraktet hjem fortsetter arbeidet med fashionoppgaven. Antrekk og detaljer legges ut og sorteres. Ting tar form og elevene finner ut hvordan de skal gjøre sin første fashionshoot. Elevene har fått opplæring i studio, men nå skal de klare det på egenhånd. De hjelper hverandre og får hjelp av JT om de trenger det. Men det er viktig at man får prøve selv først. Å lære er å oppdage, og da må man ha litt å oppdage selv. 

Resultatene er på vei inn
Etter at bildene er tatt skal de redigeres. Og så har vi gjennomgang. Denne gangen har elevene og JT blitt enige om at vi skal ha en delgjennomgang. Det betyr at vi har en rask gjennomgang for å se om det er noen ting vi bør eller kan gjøre annerledes. Deretter får elevene en mulighet til for å få bildet helt slik de ønsker. Når vi gjør det slik får elevene en perfekt mulighet til å sammenligne før og etter, og ser selv hvordan de kan utvikle seg som fotograf. Slik lærer de til neste gang og kan dermed luke ut “feil” i første runde. 

Det er en talentfull fotogjeng hos oss på Skjeberg folkehøyskole i år også. De ønsker å lære mest mulig dette skoleåret og vi er allerede godt i gang med det. Vi gleder oss til fortsettelsen. 

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Det er en fantastisk fin gjeng som har funnet frem til fotolinja i år (også). 10 jenter og en gutt.  Til tross for smittevernregler, avstand og generell engstelse for et lite virus som kan gjøre stor skade, har de kommet til oss. Det er vi takknemlige for. Sammen skal vi skape et fantastisk år med gode minner! 

Nye rutiner
Vi begynte skoleåret nokså rett på med å ha en gjennomgang av smittevernregler slik at alle kunne føle seg trygge. Det er deilig å ha trygge rammer på plass. I år bor fotojentene i tidligere gutte–/jentegangen, og fotogutten bor i Kårstua. I tillegg spiser vi samlet og har derfor blitt en veldig sammensveiset gjeng på rekordtid. 

Vi har begynt oppskriftsmessig med å finne frem til hverandre. Hvem er du, hvem er jeg? Hvordan vil vi ha det?  Hva vil vi ha av JT? Hva trenger han fra oss? Det går seg egentlig fort til når man har fokus på det som er viktig; trivsel og foto. 
Så, hva har vi gjort så langt? 
Vi har blitt godt kjent med hverandre. Elevene har fått høre rommet dirre av JT snorking på hyttetur. Nå var ikke akkurat det høydepunktet av turen, men det betyr i alle fall at vi har blitt godt kjent og har vært på tur sammen. Det var en strålende tredagers tur til Oppsjø og Børtevann, med alt det innebærer. Kano, godteri, utebingo, allsang, gruppebilder og grilling for å nevne noe.

Elevene har stått på scenen sammen og fått hele skolen til å le høyt. Ikke verst for en fotogjeng som egentlig aldri har higet etter å stå på scenen. Men de satte fyr på rommet med sin “Tequila!” 

Vi har også kommet i gang med foto, om noen skulle lure på det. Alle har fått installert Adobe-pakken. Men når vi tenker på alle elevene i Viken som skulle gjennom det samme nåløyet så synes vi at det var greit. Og elevene slipper å betale noe for det. Vi har også kommet i gang med ukentlige miniforedrag om fotografer og fotohistorie. Kort og godt!
Vi har allerede rukket å lage utstilling. Det beste fra hytteturen vår. Den er ikke så stor men passelig for oss. Det er jo hyggelig med egne bilder på veggene. Vi har begynt skoleåret med naturfoto og kamerainnstillinger. Så nå er elevene klare for nye utfordringer.

Vi har bare rukket en oppgave så langt. Etter litt opplæring i grunnleggende teknikk og komposisjon har vi hatt oppgaven “Kropp i rom”. For en gjennomgang det ble. Det er utrolig hva som bor i denne gjengen. Både utenpå og inni.  

De har også sånn smått begynt å lage innhold til Instagramkontoen vår og muligens også Tik-Tok, men der vet ikke jeg hva som er opp/ned enda. 

Jeg er veldig stolt av gjengen “min” så langt. De er hjelpsomme, morsomme, kreative og har mye interessant de bringer til bordet. Dette blir utvilsomt et år for minnebøkene. Og i morgen begynner vi i fotostudio! YAY! 

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Sommeren 2018, etter vgs, var jeg ganske usikker på hvilken vei jeg skulle ta videre. En dag tipset en venn meg om muligheten for å ta et folkehøyskole år, til slutt tok jeg et litt spontant valg, og endte opp med å gå på Foto på Skjeberg fhs.  

Første skoledag
Jeg møtte opp de første dagen veldig nervøs og uvitende om hva året kom til å bringe. Jeg hadde hørt at det å gå på folkehøgskole er noe av det beste valget man kunne ta, men jeg trodde aldri det kom til å bli et så fantastisk år som det ble. 

Møte likesinnede
I begynnelsen av året blir man møtt av mange andre likesinnede mennesker som alle ønsker det samme; å ha et sosialt og minnerikt år. Dette gjør det så lett og raskt å knytte sterke vennskap. Man blir alle sammen dyttet inn i boble, hvor man alle opplever nye ting og skaper fantastiske minner i et felleskap.

Du er ikke alene på Folkehøyskole. For meg, kjente jeg virkelig på en varme rundt meg 24/7, det var alltid noen å snakke med, og alltid et eller annet gøy som skjedde. 

Lange søvnløse netter, er kanskje noe av det eneste negative som var, men igjen, så kom alltid de dypeste samtalene etter midnatt.  

Kunnskap og venner
Et år på folkehøyskole har gitt meg så mye mer enn hva ord kan beskrive. Ikke bare sitter jeg igjen med masse kunnskap rundt det faget jeg tok, men jeg sitter også igjen med utrolige venner som jeg har gått gjennom tykt og tynt med.

Veien videre
Etter året mitt, er jeg blitt til en modigere person. Jeg tør å ta sjanser, og mitt fokus på å gjøre hva jeg selv elsker har blitt større. Før fhs turte jeg ikke å gå en kreativ retning når det gjaldt videre studier, sånn er det ikke nå lengre; etter sommeren skal jeg studere Film og Tv, og det er nok mye å takke for hjelpen fra Skjeberg. 

Jeg kan ikke anbefale et år med folkehøyskole godt nok. Det er et år preget av frihet, vennskap, muligheter, kreativitet og personlig utvikling, og du vil skape minner som varer livet ut.

Tekst: Tonje Rønvik
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Da årets elever måtte sendes hjem på grunn av koronaviruset, så var det nok mange av dem som ble litt lange i maska. Vi på foto skulle jo forberede oss til New York, ha utstilling, og sammen skulle vi skape minner for livet.
Slik ble det ikke. Det ble hjem og i karantene. Usikkerheten fikk gode vilkår og mange syntes nok det føles tomt og uvirkelig. Derfor var det viktig å kunne jobbe med noe som man fikk en god følelse av, slik som «Identitet».

Universal lockdown
For mange er det nok ikke bare landet og verden som gikk i lock down, det ble plutselig vanskeligere å gjøre oppgaver når man ikke er tilstede og opplever folkehøyskolelivet. Det ble en brå omstilling. Noen hadde imidlertid andre planer. De fleste fotoelevene har jobbet flittig siden hjemsendelsen. De har blandt annet jobbet med en spennende oppgave om identitet. 

Opptaksprøve og selvutvikling
Jeg har snakket med to av de absolutt mest arbeidssomme fotoelevene de siste ukene, Michelle Sophie Schulze og Hans Martin Nygård. Her har det vært flittige samtaler og veiledninger i de siste par ukene. Michelle holder på med opptaksprøver til videre fotostudier, mens Hans Martin (foreløpig) «bare» vil utvikle seg og bli så god fotograf som mulig dette skoleåret. 

#fhshjemme
Derfor er det naturlig å snakke med akkurat dem hvordan det har vært å være hjemme og bare jobbe med denne ene tingen. Og svarene, ja de er like fine som elevene!

 
Hvordan er det å ha dette fokuset, og jobbe så målrettet når man er alene og uten de vanlige faste rammene (og forstyrrelsene)? 
–Når jeg først kommer i gang med noe som skal gjøres, så vil jeg at det skal gjøres bra. Jeg syns det går veldig fint å arbeide alene med ting og deretter spørre om tilbakemeldinger fra andre om hva de syns, så de faste rammene er fortsatt der, mens derimot forstyrrelsene, de er ikke like mye til stede, så det kan også hende at det er derfor man havner litt mer i en boble når man jobber med oppgaver nå for tiden, svarer Hans Martin.
 

 
Hvordan er det å være hjemme og hvordan er opplever du coronakarantenen? 
–Jeg syns det er godt å være hjemme, men samtidig merker man at det blir litt kjedelig å ikke kunne møte menneskene man vanligvis går til timene med, de man spiser måltider med og de man bruker mest tid med, siden vi nå er spredd utover stort sett nesten hele Norge.
Jeg syns det er et kjempetiltak, det er jo tross alt med på å hindre at alle sykehus sprenger all kapasitet, både med tanke på helsepersonell og oppfølgning av de som er smittet, og/eller andre som trenger legehjelp av andre grunner. Hans Martin
– Det å være hjemme er nok mer kjedelig enn gøy, spesielt når du bor i en liten bygd i Nord Norge. Det er jo fint her, men det blir kjedelig med tiden når du ikke får lov å møte venner og når vennene dine bor på tvers av landet. I tillegg blir det enda mer kjipere når du så vidt får lov å forlate huset ditt generelt. Det eneste man kan gjøre er å gjøre det beste ut av det og tenke på at det vil gå over en gang. Michelle

 
Hva fordriver du tiden?
–Mens jeg er hjemme så går det en del i å se på serie/filmer, og spille playstation, men også prøver jeg å hjelpe til hjemme med småting rundt i huset. Og selvfølgelig bruker jeg litt tid på å ta bilder også, har vært ute i skogen bak huset et par ganger på kveldstid for å prøve meg litt frem på stjernefotografering, som man kan si har blitt en liten hobby, både før og etter skolen ble «stengt». Mamma og pappa har også vært hjelpsomme når det kommer til å kjøre meg steder så jeg kan prøve å ta noen bilder også. Hans Martin
–Bortsett fra å sove lenge, så bruker jeg tiden min på å fortsette å lære meg å spille gitar, se på serier og finne ut av hvilke typer bilder jeg vil ta til opptaksprøven. I tillegg skal jeg muligens lage et album cover til noen, men akkurat det er litt vanskeligere fordi det er en litt mer konkret oppgave der jeg må gå ut ifra hva noen andre ønsker seg. Dette blir litt mer utfordrende når man kanskje ikke har så mange ressurser tilgjengelig. Ellers gjør jeg ikke så mye annet enn å facetime med venner innimellom. Michelle

 
Hvordan har du opplevd å jobbe med oppgavene i det siste? 
-Jeg hadde en litt treg oppstart med oppgavene vi fikk, men med mye hjelp og veiledning av Jan Tore så klarte jeg endelig å komme meg inn på riktig retning, og deretter gikk det bedre og bedre, og til slutt fikk jeg et bilde jeg ble rimelig fornøyd med. Hans Martin
–Alt i alt synes jeg det har gått ganske bra. Jeg har for eksempel tatt bilder jeg aldri trudde jegskulle ta og utfordret meg selv med dette. Det er selvfølgelig noen nedturer der du for eksempel ikke kommer på ideer, ikke klarer å utføre ideene som ønsket eller mådroppe en ide fordi du ikke har alle ressursene til stedet. Det jeg gjorde med disse utfordringene var å tilpasse meg med det jeg hadde rundt meg og utvikle nye ideer ut ifra de originale. Det som kan skje da er at jeg noen ganger kan få ideer når jeg har lagt meg, og siden jeg ikke klarer å vente til neste dag, så ender det opp med at jeg tar bilder om nettene og fortsetter med å utvikle dem neste dag. Michelle

 
Hvordan er det å jobbe så fokusert med en ting? 
-Det er egentlig noe som faller meg ganske naturlig, jeg liker å ha ting jeg kan pusle med over litt lengere tid, slik at ting blir så bra som jeg kan. Som jeg sa tidligere så fikk jeg en litt treg oppstart med oppgavene, men det fikk Jan Tore meg til å innse var fordi jeg prøvde å gjøre oppgaven baklengs, noe som viste seg å være rimelig vanskelig. Men med veiledning og gjentatte samtaler med Jan Tore så løsnet oppgavene mer. Hans Martin
–I min situasjon synes jeg det å jobbe så fokusert med en ting ikke er så ille, siden jeg har en del frihet når det kommer til hvilke typer bilder jeg vil ta. Det eneste som kan være utfordrende her er at jeg vil at bildene skal være så bra som mulig fordi det er til en opptaksprøve. Det som skjer da er at jeg tar et bilde, er kanskje ikke så fornøyd og må vente til jeg får nye ideer til hva jeg kan gjøre annerledes. Her bruker jeg egentlig bare å prøve meg fram til jeg får det til. Hvis ikke, så fortsetter jeg bare med en ny ide og kommer tilbake til den forrige etter hvert. Det jeg også la merke til er at det ble ganske slitsomt å tenke så intensivt på ideer i en viss periode, og da fant jeg ut av at det er viktig med pauser, selv om det kanskje er vanskelig å starte igjen etterpå. Michelle

 
Hvordan opplever du å få fjernundervisning, veiledning og oppfølging? 
– Jeg syns det har fungert ganske bra, veldig godt å se ansiktene til de andre i klassen på videosamtale, men det kan ikke sammenlignes med å sitte i klasserommet med klassekameratene. Både veiledning og oppfølgning, syns jeg Jan Tore  har vært flink på, til tross for at det kan være vanskeligere å måtte forklare hva han ville endret på, istedenfor å ha muligheten til å kunne vise det på pc-skjermen når vi sitter i klasserommet ved siden av hverandre. Hans Martin
–Med tanken på at læreren vår gir oss beskjed om at vi skal spørre om veiledning når vi treng det, og jeg er en av dem som tar imot denne hjelpen, så synes jeg at veiledningen går ganske bra. Når jeg sender inn bildene jeg har tatt til læreren min, så synes jeg at jeg får god tilbakemelding slik at jeg ikke trenger å føle meg usikker på bildene jeg har tatt. I tillegg har vi hatt noen videochatter med klassen der vi har gått gjennom oppgavene våre og fortalt hvordan det går, så fjernundervisningen går vel ganske greit det også med tanken på forholdene vi befinner oss i.Michelle

 
Hva savner du mest på Skjeberg fhs?
-Det jeg savner aller mest må være det å ikke se ansiktene til alle sammen, under måltider, i timene, i pausene vi har, eller etter skoletid. Man kan ikke sammenligne å spille scrabble eller lignende over nett, med å faktisk sitte med folk å spille. Hans Martin
-Det jeg savner mest på folkehøyskolen er egentlig vennene mine og det å være sosial generelt. Når man er isolert på denne måten kjenner man virkelig på følelsen av hvordan det er å ikke ha folk rundt seg. Heldigvis har vi sosiale medier der man kan snakke med hverandre, men det er nok ikke det samme som å være til stede i samme rom. Michelle

 
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Hver vår har Fotolinja fotoutstilling når vi er i New York. Det er noe vi alltid gleder oss til og som betyr mye for fotoelevene. Vi stiller ut naturbilder fra ulike steder i Norge, som elevene har tatt enten når de er hjemme eller på de ulike turene vi er på med linja.  

– Det var en veldig koselig tur til Hvaler, og fine fotomuligheter for oss som liker å ta bilder i nærheten av havet, sier Margreta Skjelbred. På spørsmål om hun gleder seg til utstillingen i New York, sier hun med et herlig smil; Ja, det gjør jeg!

Samarbeid 
Fotolinja har et veldig fint samarbeid med Sjømannskirka i New York. Selv om vi ikke er en kristen skole så deler vi mange av verdiene med dem og da er det helt uproblematisk med et samarbeid. Vi samler inn penger til dem med kalendersalg og så får vi stille ut bildene våre i galleriet deres; Trygve Lie Gallery. 

En opplevelse for livet 
Det er ingen tvil om at det er stas for fotoelevene å ha utstilling i New York. Det er ikke så mange 19 åringer som har det på CV’en sin. Men vi arbeider for det også. Vi jobber med naturbilder gjennom året for å få de best mulige bildene til å stille ut. Vernissage er på Sjømannskirken i New York, søndag 19 April. Klokkeslett er ikke helt bestemt enda, men antageligvis ca kl 12.
Hvaler 
Nå sist var vi på en nydelig tur til Hvaler for å ta bilder. Der fikk vi oppleve hvor omskiftelig naturen og været kan være. Vi hadde nemlig en intens tåke mesteparten av tiden vi var der, men så kom solen ut i full styrke. Vi fikk, med andre ord, både i pose og sekk.

– Tidligere har jeg prøvd lange eksponeringer innen bildene mine, men alltid møtt på problemet at bildene blir kritt hvite, men dette filteret som ble brukt her fjernet hele dette problemet, sier fotoelev Hans Martin Nygård etter at han testet ut ett av gråfilterne vi har på Fotolinja. Gråfilter gjør at man kan ta lange ekponeringer i dagslys, derav den stilige effekten på bildet hans.

Vi fikk med oss tre ulike steder på Hvaler denne dagen.  Først dro vi til Storesand, deretter til Rødshue og så avsluttet vi ved Utgårdskilen. Vi fikk dermed med oss tre helt unike steder som kunne inspirere oss på hvert sitt vis. Det er veldig fascinerende å oppleve hvor mangfoldig og visuelt spennende Hvaler er. Mange valgte nok å ta med bilder herfra til utstillingen i New York. 
Neste post på programmet nå er å skrive ut bildene, og lage navn- og tittel-lapper som skal henge ved siden av bildene på utstillingen. Vi er i rute. 

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Som elev på Skjeberg Folkehøyskole og elev på medialinjen må du forberede deg på et år som kommer til å fyke av gårde pga. alt det faglige og sosiale dere skal igjennom.
Faglig vil du lære enormt mye. Vi legger opp til prosjekter, som ikke bare er ukjent terreng for de fleste men også relevant i forbindelse med hverdagen som venter etter folkehøyskoleåret. Se skolens hjemmesiden for gode eksempler på prosjekt vi skal igjennom.
En annen ting som er viktig å tenke på er at innholdet på medialinjen er overførbart til de fleste andre arenaer både privat og i jobb-sammenheng. La oss ta utgangspunkt i at du velger en annen yrkesvei enn mediabransjen, f.eks læreryrket. Det du har lært på medialinjen vil du komme til å få bruk for i de fleste sammenhenger f.eks det å sette opp mediaproduksjoner (lyd, lys og bilde), skrive artikler, lage magasin, trene deg på redaksjonsarbeid og skaffe frem redaksjonelle saker, lage podkast, lære seg å ta bilder, intervjue folk, ta initiativ og ikke minst bli mer kreativ.
Dette er noe enhver arbeidsgiver setter svært høyt i forbindelse med et jobbintervju, om det er læreryrket, kontorarbeid, mediebransjen eller hva du måtte finne på senere i livet. Så med andre ord.. Medialinjen passer for alle som har lyst til å lære noe i trygge rammer sammen med andre, uavhengig om du skal fortsette som journalist eller i mediabransjen. Vi legger opp til å hente inn kvalifisert og relevante foredragsholdere som er oppdatert på det siste innen de prosjektene vi jobber med.
Mye som skjer etter middag
Et annet viktig element med folkehøyskoleåret er det som kalles den sosialpedagogiske arenaen, eller internatlivet, eller fritiden om du vil..
En del av det å gå på folkehøyskole er å bli litt mer voksen. Hovedarenaen for denne veksten er internatet. Hvis du synes dette høres litt gresk ut.. , her følger  det et eksempler fra internatlivet:
Du må vaske klærne dine, alle maskinene er opptatt av ferdigvasket tøy og må tas ut for at du kan vaske, men ingen å se.. Hva gjør du?
a. Du tar ut vått tøy, legger det oppå maskinen og regner med at eieren kommer snart og henter.
b. Du snur i døra og lar det gå en uke til og tenker, litt svettelukt har ingen vondt av..
c. Ringer mamma/pappa og ber de komme og henge opp tøyet slik at du får vasket ditt.
d. Åpner døra på vaskemaskinen og putter ditt eget inn sammen med det nyvaskede og kjører alt i en ny runde..
e. Venter litt og ser om eieren kommer, eventuelt sender en melding i felleschatten om at folk må komme og hente tøyet sitt..

Noen av svarene overfor er selvfølgelig bare tull, men det viser seg at de fleste som velger å gå på folkehøyskole får med seg et og annet verktøy videre i livet som gjør at man kanskje reflekterer litt og tar klokere avgjørelser i mellommenneskelige utfordringer senere i livet. Jeg tør å påstå at det er fordi dere har gått på folkehøyskole, og kjent litt på konsekvensen av å ikke tenke seg om når men er nødt til å samhandle for at man skal trives med dem rundt seg.
Her opererer Skjeberg Folkehøyskole med absolutt læring- og erfarings-garanti.

Så til dere som har takket ja til plassen på Medialinjen 20-21. Gratulerer med godt valg!! Og til deg som fortsatt sitter på gjerdet…
Dette året vil du ikke gå glipp av.. «I`ve got your back»
Jeg glemte noen viktige ting.. Året skal være preget av glimt i øyet, prosjektene skal være artige og virke meningsfylte, vi skal ha det gøy og ikke minst .. vi skal bli gode sammen!!!! Håper vi sees!!

Søk her….
Hør Podkast om hvorfor du bør søke Medialinjen her..
[wonderplugin_audio id=»4″]
Hilsen Snorre Walther
– Hovedlæreren din!!