Africa On The Ball er en skotsk veldedighets-organisasjon stiftet i 2011. Gjennom sport jobber de for å fremme viktigheten av utdanning, helse og hygiene og å utvikle og inspirere berørte samfunn i Afrika, med hovedfokus på Zambia.
Tekst: Joakim Opphus
Foto: Audun Frantzen /Web

Africa on the Ball bruker sport, hovedsakelig fotball, til å utvikle samfunn i Zambia som er ekstremt fattige og som ikke har de rette forutsetningene for å komme seg videre i livet. Det er det Africa on the Ball jobber for, å gi unge mennesker hjelp til å overkomme utfordringer de står overfor. Gi de muligheten til komme seg vekk fra det livet de er født inn i, og skape en bedre fremtid for dem selv og en bedre fremtid for samfunnet de kommer fra.

 

Idrett og veldedighet går hånd i hånd
Organisasjonen mener også at lagidretter som nettopp fotball kan være med på å lære essensielle livsegenskaper som kommunikasjon, lederskap, motivasjon og disiplin. De gir unge mennesker et fokus og et mål, og holder dem vekk fra fristelsen av alkohol og narkotika som er et stort problem i Afrika. Noe av det organisasjonen har oppnådd allerede, er å stifte et Community-eid og ledet fotballag, som har vært veldig suksessfullt. Laget har rykket opp to ganger og spiller nå i zambisk 4. divisjon. Kalingalinga On the Ball heter laget som kommer fra bydelen i Lusaka med samme navn, og er på samme måte som Africa on the Ball støttet fullt og holdent av sponsorer og donasjoner. Et lederskapsprogram hvor spillerne lærer om å være gode rollemodeller og setter viktigheten av målsetting, utdannelse og å hjelpe sitt lokale samfunn i fokus. Andre programmer og prosjekter som Africa on the Ball har, er mat- og hygieneprosjekter, studentsponsings-program, førstehjelpstrening, Girls Empowerment Program, søppelplukkings-prosjekt og Community Outreach Program.
Matprogrammet som er startet er ment til spillerne før fotballkamper. Noen av guttene kommer fra fattige familier og har ikke har råd til et måltid før kampene.
– Det gir spillerne energi og næring før kampene, og så er det viktig i forhold til å knytte sterkere bånd mellom spillerne, og det fremmer samarbeid, samhold og kommunikasjon. Som da til sammen skal legge til rette at laget blir bedre, sier prosjektleder Kelvin Chasauaka.
Hjelp til utsideliggende strøk
Africa on the Ball sitt Community Outreach Program er et av organisasjonens viktigste da den når ut til områder som trenger hjelp også i områdene utenfor byene. I en landsby utenfor Lusaka, i Chongwe, har Africa on the Ball bidratt med flere sanitetsverktøy som vannbeholdere og håndsåpe og andre ting for å bedre helse og hygienevanene i landsbyen. I tillegg har de sportsøkter med både barn og voksne i landsbyen. Landsbyen heter Fathers House og er en landsby hvor flere enker bor sammen med foreldreløse barn, og fungerer som mødre for dem. Barna får gå på skole, og ved hjelp fra organisasjoner som Africa on the Ball og deres Outreach program, så kan barna engasjere seg i sport. Helse og hygiene prosjektet lærer mødrene der om viktigheten av god hygiene i matlaging og om å ha et rent miljø rundt seg, og da få bukt med sykdommer som kolera og ikke minst HIV og aids.

 
 
 
 
 
 
 
Sanitet: Vannbeholdere og såpe er viktig for å bedre hygienevanene til mange. Kelvin Chasauka helt til venstre i bildet.
 

Da var den kanskje mest spennende dagen på turen ankommet, i dag skulle vil nemlig på safari i Chobe Nasjonalpark i Botswana. På Jollyboys (i Livingstone) måtte alle opp i 7-tiden hvor vi ble hentet av en buss. Turen til Botswana var på cirka en time, hvor det meste av utsikten var bush på begge sider av veien.
Da vi omsider kom frem til grenseovergangen stod det kilometervis med trailere som ventet på å ta den lille fergen over til safariparadiset. Vi fikk heldigvis kjørt forbi dem, og ble hentet av safaribilene på andre siden av Zambesielven. Zambesi utgjør her grensen mellom Zambia, Zimbabwe og Botswana.

I Botswana satt vi oss i safaribilene, hilste på den veldig greie sjåføren og guiden vår Innocent, og kjørte til safarilodgeen litt inn i landet. Her fikk vi litt briefing rundt safarien før det bar ut på en tre timer lang båtsafari hvor vi fikk se mange dyr på veldig nær avstand. Høydepunktene for oss fra Skjeberg var nok å få se både flodhester, krokodiller og elefanter langs elvebredden. Veldig fin tur med veldig gode guider!

Etter båtsafarien fikk vi en kjapp lunsj ved lodgen før vi ble eskortert til bilene og startet landsafarien i Chobe Nasjonalpark. Vi ble delt inn i to grupper på ni og ti personer i hver bil, og vi var delt resten av turen. Denne nasjonalparken er mest kjent for verdens høyeste konsentrerte område med elefanter, hvor guiden fortalte at hele parken rommet rundt 22000 elefanter. Dette kom til å bli bra! I starten var det veldig rolig, men vi fikk se mange typer antiloper som impala, kudu og sabel og, masse elefanter og et yrende fugleliv.

Etter et par timer kjørte vi inn på en savanne hvor det var veldig mange elefanter og giraffer som gikk veldig nære bilen vi satt i. Litt bortenfor stod det også sebraer, som er ganske sjeldent her. Villsvin, bøfler og sjakaler ble også sett like etter dette.

Utpå kvelden begynte vi å bli litt urolig fordi vi ikke hadde sett hverken løver, leoparder eller hyener. På vei til campen hvor vi skulle sove, fikk vår guide, Innocent, en melding på øret om at det var sett løver nærme campen vår! I en forferdelig fart kjørte han på og vi nådde en løveflokk på 11 (!) stykk. Løvene gikk langs veien hvor bilen vår stod så de livsfarlige dyrene stod rundt to meter unna oss.

Etter litt fikk vi også se løveflokken jakte på en flokk antiloper, uten hell. Dette var veldig sjeldent å se ifølge vår guide. Og mens løvene angrep gikk solen ned rett foran oss og vi måtte kjøre til campen før det ble bekmørkt.

Rundt 18:30 ankom vi campene, der det var satt opp tomannstelt, et bål med stoler rundt, et bord der det ble servert middag og et toalett, eller rettere sagt et hull i bakken med en do-ring over. Vi fikk en del informasjon der om hvordan vi skulle oppføre oss. Blant annet om at om vi måte på do i løpet av natta måtte vi lyse rundt hele campen før vi gikk ut av teltet og se etter øyne – siden det kunne være rovdyr der ute! Heldigvis ble ikke dette noe problem, og det ble ikke noe problem å sove.
Klokka 05:45 sto vi opp igjen og fikk servert en enkel frokost før vi satte oss i bilen igjen for å ta en liten morgensafari på vei ut av nasjonalparken tilbake til Zambia. På turen fikk vi nok en gang se løver, nå fra en annen flokk en den vi så kvelden før, og denne gangen sju stykk. Det så lenge ut til at vi ikke kom til å se noen dyr vi ikke hadde sett tidligere, men like før vi kjørte ut av safariområdet fikk vi øye på en leopard som jaktet på fugler.

Dermed fikk vi se fire av «the big five» i løpet av turen, nemlig løver, bøffel, leopard og elefant. Det eneste som manglet var nesehorn som ikke finnes i parken, så da kunne vi si oss godt fornøyd med det vi fikk med oss.
I 08:30-tiden ankom vi grensa, og var tilbake på Jollyboys hvor vi bor klokka 10. Fra da av fikk vi turens eneste fridag Så da ble det mye soling og bading, mens noen dro på krokodilleparken og noen dro på marked litt ned i gata. Vi avsluttet dagen med felles middag på restauranten Olga’s. Tirsdag drar vi hjem til Norge!
Stefan Fosse
Erlend Magnus Haga

---

Den fjerde dagen i Zambia startet tidlig. Rett etter frokosten klokken 7.00 dro vi til Bauleni. Hvor det var dukket for d BUSA Skjeberg annual football tournament. Over hundre barn møtte oss da vi kom til banen, og vi ble fort omringet da vi gikk ut av bussen.

Før kampene begynte var det åpningsmarsj med trommer og sang gjennom Bauleni. Her ble stemningen satt for resten av dagen. Vi hadde fordelt oss innen flere områder under turneringen. Noen var trenere for lag fra forskjellige communities, noen var dommere, andre jobbet med media og tok flere bilder og gjorde intervjuer med personer som hadde ansvar for turneringen. Det var åtte årsklasser med i turneringen. Fra U-6 lag til U-14 lag.
Det var ikke noe å si på humøret. Fotballgleden kunne kjennes, og ikke minst høres på lang avstand, slik det jo blir med flere hundre barn samlet på ett område. Men turneringsansvarlig Tobi og de andre peerlederene (lokale ungdomsledere) hadde likevel god kontroll, kontrollert kaos kan man si. Det var en dag med mye latter, flertalige high fives, fist-pumps og handshakes og mye bra fotball på ett underlag som var langt ifra optimalt, i hvert fall i forhold til norsk standard.

Til slutt ble vinnerne kåret. Mange av finalene gikk til straffer. Og de andre var tette oppgjør som kunne vippe begge veier. Men til slutt kunne vinnerlagene heve pokalene. Hele tre av de åtte vinnerlagene var trent av en Skjeberg-elev.

Etter turneringen dro vi videre til Heroes stadion hvor det var fotballkamp mellom Zanaco og Raja fra Marokko i en kvalikkamp for det som er Afrikas Champions League. Det gikk ikke hjemmepublikummets vei da marokkanerne stakk av med seieren. Men stemningen var på topp kampen gjennom, med et zambisk korps med trommer og blåseinstrumenter som sørget for skikkelig afrikansk stemning på tribunen.
Etter en kjapp tur tilbake på Four Pillars Lodge så dro vi ut for å få oss et godt måltid og se City mot United.
AV JOAKIM OPPHUS og BENJAMIN GULBRANDSEN (tekst) og AUDUN FRANTZEN (foto)
 
 

Nok en innholdsrik dag i Zambia, med masse inntrykk. I dag gikk turen til Bauleni, som ligger femten minutter fra Kalingalinga, hvor vi besøkte Bauleni United Sports Academy, som er skolen Skjeberg har vært med på bygge opp. Da vi ankom hilste vi på de ansatte og deretter tok vi en community walk.

Det  ga oss virkelig perspektiv på hvordan folk lever her nede.
En community er en fattig bydel. Her lever de under trange kår på lite ressurser og hvor hele ti personer kan leve inne i et bittelite hus på noen få kvadratmeter. Som vanlig får vi mye oppmerksomhet av menneskene rundt oss, på både godt og vondt. Heldigvis er flesteparten av menneskene vi møter veldig imøtekommende og hyggelige.

 
Etter dagens community walk var det tid for forberedelser til morgendagens turnering, Skjeberg Annual Tournement.
Alle fikk utdelt arbeidsoppgaver der valgene var enten dommer, media, førstehjelp, informasjonsansvarlig eller trener for et av morgendagens lag.
Deretter spiste vi lunsj før turen gikk tilbake til Bauleni for å ha en treningsøkt med barna.
Etter treningsøkten skulle vi selv spille kamp mot både ansatte og unge lovende fra området. Før kampen var det ikke forventinger om et godt resultat for vår del, da vi fikk høre at vi skulle spille mot ungdomslandslagsspillere fra Zambia.
Kampen var jevnspilt og vi gikk fornøyde til pause med kun 1-0 til BUSA.
I andre omgang ble det definitivt morsommere, da vi fikk se Brøttums Berbatov (Fredrik Gjeldaker) utfolde seg. Skjeberg skåret hele tre ganger, to av Gjeldaker og ett av vår innlånte zambier, Kelvin Chasauka.

Det holdt ikke til seier mot utholdende zambiere, som viste at de kunne spille ballbesittende fotball på en humpete bane.
Kampen endte til slutt 3-3, og en sliten gjeng fra Skjeberg sa seg godt fornøyd etter kamp i varmen.
Så gikk turen hjem til Kalingalinga hvor en sliten gjeng fikk en god middag på tradisjonelt zambisk vis, bestående av nshima, som er den lokale maisgrøten.
Av Audun Smevik og Pontus Egelandsdal

 

 
 
Dagen i dag startet med frokost 08:30, deretter gikk vi til Kalingalinga og møtte dem som skulle være med oss som guider på community walken vi skulle ha.
Vi ble litt kjent med de, og så begynte vi å gå gjennom området i nærheten. Vi ble delt inn i grupper og fikk med oss et par guider hver. Jeg snakket med den ene guiden og praten gikk om hvordan skolen og hverdagen hans er og jeg fortalte litt om min hverdag.

Tydelig er det at sport og idrett er veldig viktig i hverdagen her. Og de tok seg fri ifra skoledagen for å møte oss og snakke med oss, så det er tydelig at de synes det er morsomt å være i kontakt med oss. Alle guidene er veldig imøtekommende og hyggelige.

Første stopp ble skolen Mama Stellas som var for de litt yngre barna.
Der gjorde vi mange aktiviteter og lekte med dem. Musikk, dans og rytme er de skikkelig gode på, til og med de minste barna.
Det var veldig morsomt med alle barna som holdt oss i hendene, smilte til oss og tok oss med på aktiviteten som vi gjorde. Mye latter og glede, og da vi på slutten tok frem kameraene for å ta bilder ble de skikkelig ivrige og poserte som bare det. Det var et veldig fint besøk.

Etter lunsj gikk vi tilbake til Kalingalinga  der vi skulle trene barn og ungdom i alderen 8-14 år. Først spilte vi fotball med noen av barna som var der, fordi vi kom litt tidlig.
Også hadde vi en triksekonkurranse lek med den ene guiden som vi kaller for Coach. Han er en av lederne for Africa on the ball og er veldig aktiv som trener i alle aldersgrupper.

Han er en veldig trivelig fyr som virkelig brenner for fotball og idrett.
Jeg (Audun), Joakim, Erlend Magnus, Øyvind og Daniel D trente g10 og det var veldig morsomt. Vi startet rett på med ballspill i en ring med to i midten, dette holdt vi på med i 10 minutter.
Vi var med litt i begynnelsen men så lot vi de spille alene. Siste perioden av treningen spilte de mot hverandre, vi delte inn i to lag og en av oss var på hvert av lagene.

Det er vilt hvor teknisk gode de er, hvilken forståelse, samarbeid og dyktighet de har i forhold til oss.
Mange av dem er bedre enn oss og da vi var like gamle som dem, hadde ikke så mange av oss alt det de har inne.
Og de fleste spiller barbeint på en bane med sand, steiner og glasskår på.

Det er også utrolig med tanke på at de fleste kanskje ikke har hatt noe annet enn et måltid i løpet av hele dagen, de har en utrolig utholdenhet. Det var veldig morsomt å ha treningen.
AV AUDUN FRANTZEN

Nyåpning av Studio 1

Endelig er vi ferdige!
Før jul fikk vi pålegg om endring i lydstudioet vårt i hovedbygget – Studio 1. Det skulle bygges ny branndør. Endringene ble såpass store at vi fant ut at vi like greit kunne ta en pause og gjøre en ordentlig oppussing i samme slengen.
Østfold Fylkeskommune hjalp oss med ny studiopult mens musikkelevene brettet opp armene, vasket ned lydstudioet og kjørte på med maling og siste rest av snekring. Vi har fått på plass akustikkmateriale på vegger og i tak og etter litt mekking, låter nå studioet behagelig og balansert.

Nytt album

Elevene på linjen Musikkproduksjon er godt i gang med årets album – nyoppusset studio gjør innspurten langt morsommere. «Å kunne jobbe og mikse i et balansert lydstudio er faktisk natt og dag og gjør hverdagen langt lettere for oss» sier musikkelev Aksel Tandberg Rindsem.
Albumet vårt lanseres 9 mai og legges ut bl a på Spotify, iTunes og Soundcloud.

Verktøyene du trenger

Skjeberg folkehøyskole har nå fire moderne lydstudioer som elevene diponerer til musikkproduksjon. Her finner du alle verktøyene du trenger for å skape dagens lydbilder. I to av lydstudioene jobber elevene med FL Studio og i de to andre jobbes det med Ableton Live og Pro Tools – verdens ledende musikkprogram.
Ikke glem å følge oss på Instagram og Facebook!r

Drømmer du om å bli fotograf, men vet ikke helt hvor du skal begynne? Har du lyst til å lære deg å ta bedre bilder samtidig som du har et hyggelig, sosialt og lærerikt år på folkehøyskole? Da er fotolinja (Foto-New York) på Skjeberg Folkehøyskole linja for deg.
 

Drømmer og mål
For å nå mål må man først drømme seg litt bort. Man må ha noe å strekke seg etter. Noe som først kan virke utenkelig, men så finner man verktøyene, og sakte, men plutselig finner man veien til å nå målene. Vi har det også morsomt på veien. Vi lærer jo mye bedre da og når vi har det hyggelig sammen. Vi drar på turer og vi har utstillinger, og så har vi et enestående felleskap der det er plass til alle.
 

Dette lærer du
Mange blir forvirret av det tekniske når de får et nytt kamera i hendene. Derfor må man først lære litt om disse hemmelighetene, så finner man andre utfordringer: bildekomposisjon, fotostudio, streetphoto eller analogt foto. Alt dette er ting du lærer hos oss.
 

Linjetur
På fotolinja står vi nå klare for et av årets store høydepunkt: vi skal til New York i 2 uker. Vi skal høyt og lavt i både New York City i tillegg til at vi skal en snartur innom Canada og Niagara Falls. Vi skal også ha utstilling og det blir en veldig kul erfaring. Ikke alle som kan si de har hatt utstilling i New York! Gjett om vi gleder oss!
 

Hele skoleåret har vi forberedt oss til dette. Vi har hatt oppgaver som hele tiden søker å gjøre hver elev tryggere på alle situasjoner, både som fotograf og som menneske. Nå er vi klare for streetphoto, den overveldende arkitekturen i New York, og alle de gode minnene vi skal ha med oss videre i livet.
 

Hvis du har spørsmål om Foto-New York kan du sjekke hjemmesiden vår eller ta direkte kontakt med hovedlærer Jan Tore (Tlf: 915 76 984). Da får du garantert noen svar og kanskje en hyggelig prat på kjøpet.
 
Sjekk også ut fotolinja sin Instagram og Facebookside!

Valgfaget Kamishibai og Grafisk Design linjen, tok turen til Nordiske aquarellmuseet som ligger i Skärhamn,  en time fra Gøteborg. Skjeberg Folkehøyskole ligger nært det Gøteborg og omegn har å tilby, og det er mye mer som lokker i Sverige en billig brus og snus:) Det var moro og lærerikt å dra avgårde ut i Bohuslänlandskapet, der museet ligger å speiler seg i sjøen.
Denne gangen var det en Japanutstilling med kjente samtidskunstnere som lokket. Vi ble overrasket over en storslått utstilling med film, animasjon, installasjoner og bilder. I motsetning til vestens kunst bygger japansk kunst videre på gamle mestre.

1.februar er en magisk dato på Skjeberg Folkehøyskole – og alle andre folkehøyskoler i landet. Da starter vi opptak for neste skoleår, og det er en spennende tid både for søkere og skolen. I går sendte vi ut tilbud om skoleplass til våre søkere, og allerede er det mange som har takket ja til skoleplassen de fikk tilbud om i går!
Nå er det mange som har søkt folkehøyskole og skal unne seg et annerledes år med læring og minner for livet. Om det er deg kan du bare begynne å glede deg.
Kanskje er du en av de som ikke enda vet hva du skal gjøre neste år? Årets flotte elever har laget noen filmer som kanskje kan inspirere deg til å ville teste ut Skjeberg Folkehøyskole.
Sjekk dem ut da vel!
SØK SKJEBERG FOLKEHØYSKOLE
Hva er bra med folkehøyskole, vennskap og det å være menneske?
 

For en dag, for en uke det har vært. Det har vært en virvelvind av opplevelser i det siste. Vi har hengt opp utstilling og vi er stolte, slitne og utrolig glade. Nå skal den henge i en uke i Fredrikstad kino, mens vi gjør andre ting.

Løfter i lag
Å henge opp en utstilling, gjøre klart til folk kommer, og dele de hyggelige opplevelsene med sine skolekamerater er stas. Vi løfter i lag og vi opplever det som større enn bare det vi selv har gjort. Alle 19 elever på Fotolinja har bidratt med sin bit av puslespillet. Nå er bildet helt, og det er fabelaktig.

Takk!
Vi på fotolinja vil gjerne takke alle som kom til åpningen, til alle som sa noe hyggelig til oss i løpet av dagen, til alle som var med på å gjøre dette til en fin fellesopplevelse for hele skolen. En særlig takk går likevel til Elisabeth på kontoret, som denne uka nok ikke har vært så mye på kontoret som hun pleier. Hun har nemlig hjulpet oss masse. Det setter vi veldig pris på. Dere gjorde det til en dag vi ikke kommer til å glemme. Det var forøvrig ikke feil at vi gikk på Peppes etterpå og proppet oss med deilig pizza.

Åpen dag
Nå håper vi at mange av dere som kommer til «Åpen dag» enten på besøk eller for å sjekke ut skolen, tar dere turen til Fredrikstad for å se utstillingen. Det vil dere ikke angre på.
Og tenk.. neste gang vi stiller ut er i New York!
Følg oss på Instagram og Facebook!