Lusaka Intercity Busstation er et travelt sted fra kl. 0500 om morgenen. Her har gjengen fra Skjeberg stabla bagasjen i påvente av bussen til Livingstone.

Av: Nikolai Engeset

Etter den vanlige frokosten ble det avreise litt før klokken seks. Destinasjonen var Lusaka busstasjon. Buss fra Lusaka til Livingstone tar syv timer. Denne busstasjonen er ikke som en vanlig busstasjon. Det er ivrige voksne menn som prøver iherdig å få hjelpe deg med alt mellom himmel og jord i håp om å få noen kwacha til gjengjeld. Det er spesielt kaos når det kommer en minibuss med hvite ungdommer. Da vet de at her fins det mye penger.

Busser i mange utgaver og farger. Her er intercitybussen til Harare (Zimbabwe) klar til avgang.

Etter vi parkerte bussen, stakk en lokal hodet inn den åpne døren og spurte “Are you guys nazi germans?” Det er bare plasser som dette du opplever slik. Dette ble tatt imot med latter og hoder som ristet på seg. På denne syv timer lange bussturen var det kun ett stopp. Da var det viktig å ha med seg kalorier og vann på bussen, samtidig som man holder magen i sjakk. Dette er lettere sagt enn gjort når flere av elevene har kjent litt på “afrikamage”.

Et fargerikt marked møtte oss der bussen tok en 15 minutters rast. Bananene var helt fantastiske!

Det var mange støle bein og sultne mager når vi ankom bosted nummer to; Jollyboys Backpacker. Her ble vi i motsetning til Four Pillars, plassert i sovesaler med seks personer på hvert rom. Det ble selvfølgelig Spin-the-wheel for mest mulig rettferdighet. Det neste på agendaen var et evalueringsmøte av oppholdet i Lusaka og hva som skjer videre i Livingstone. Det var flere utålmodige og sultne elever som ville fullføre møtet, for det neste på agendaen var en italiensk restaurant som het Olga. Her ble det spist både pizza og pasta. Flere prøvde seg også både på krokodille pizza- og pasta. “Smaker litt som kylling” var dommen. Etter maten ble det tidlig til sengs på de fleste. Folk hadde sovet lite natten før og folk ville være ordentlig uthvilt til den store dagen som var i vente.

Victoria Falls

Det var en ivrig gjeng som våknet på fredag. Det var først og fremst for hva som sto på dagens plan, altså Victoria Falls, men i tillegg fikk folk velge egen frokost fra en frokostmeny. Det var til stor ekstase. Det var både toast, omelett, wraps, pannekaker og smoothie som fant veien til frokostbordet til de sultne og spente Skjeberg-elevene.

Dagens mål er et av verdens største fossefall. Victoria Falls oppstår der Afrikas tredje største elv Zambesi knekker ca 100 meter ned i juvet, over 1,4 km i bredden.

Det var avreise fra hostellet klokken 10. Det var viktig å møte opp minst ti minutter før slik alle fikk plass på bussen. Det var helt full last når vi satt stødig kurs mot Victoria Falls som også kalles Mosi-oa-Tunya på lokalspråket. Noe som oversatt betyr «røyken som tordner». Vi ble fortalt at det var mulig å se elefanter fra veien om vi var heldige. Dessverre var det nærmeste vi kom noen dårlige elefantlyder som kom fra innsiden av bussen. Det fins mange forskjellige dyr ved Victoria Falls, men et dyr vi hadde blitt lovt at vi garantert fikk se var bavianer. Dette ble raskt innfridd når det sto flere bavianer noen få meter fra billettkontrollen.

Bavianene er ganske store, og de er frekke! De stjeler lett ting du bærer i hånden i jakten på noe å spise. Ikke bare bare å passere disse i en smal trapp eller på stien.

Det har vært mye regn i Zambia det siste året. Dette betydde to ting: Fossen var ekstremt stor, og vi kom til å bli ekstremt våte. Det sistnevnte hadde vi blitt advart om på forhånd, men jeg tror likevel at samtlige ikke helt innså hvor våte vi faktisk kom til å bli.

Når vi gikk langs siden tvers ovenfor fossen ble alt vannet fra fossen presset ned mot oss. Pøsende regn fra en blå himmel ga en underlig følelse.

På de verste stedene føltes det ut som vi dusjet. Heldigvis hadde alle med seg dry/wetpacks slik at verdisaker holdt seg tørre, til tross for at naturens krefter prøvde å få oss til å drukne.

Vannet som skyter opp fra kløften under fossen kan gå hundre meter opp i luften over oss, og kommer ned som regn. Kliss klass fra innerst til ytterst etter noen minutter her erfarte Ruben, Nikolai og Iver.

Etter den vakre og våte turen var det duket for et rask stopp innom en kiosk og toalettet. Det neste på aktivitetsplanen var en tur ned i skogen mot “Boiling Pot”. Det var bygd fine steintrapper den første delen av stien ned mot vannet. Her var også bavianenes hjemmebane. Her var det flere bavianer enn man kunne telle. Både store og små. Det lå en stor hann-bavian i en av steintrappene. Da måtte man bare være ydmyk og gå rundt. Selv om de er søte, med et unikt fjes og stor rumpe kan de drepe deg før du rekker å reagere.

På grunn av det fuktige klimaet fra fossen, blir området rundt et eget økosystem, nærmest regnskogaktig. Her rusler Vetle på stien ned mot Boiling Pot.

Det var “Boiling Pot” som var hovedmålet med denne turstien, men likevel ble det flere bildepauser på veien. Naturen rundt oss var for vakker og unik til å ikke ha med i bildekatalogen. Hoved destinasjonen falt også i smak. Å sitte helt nede med vannet å se opp mot Victoria Falls-bridge var magisk. Den populære broen som ble bygd for 120 år siden var fortsatt i overraskende god stand. Spesielt om du tar til betraktning at den ble bygget på 14 måneder.

Victoria Falls Bridge (ferdig 1905) binder sammen Zambia og Zimbabwe over Zambesifloden. Under koker «The Boiling Pot» der eleven gjør en kraftig sving. Drivet fra fossen sees tydelig 200 meter fra fossefallet.

Det siste vi skulle gjøre på den obligatoriske timeplanen var en sti lengre unna fossen. Dette var for å få andre vinkler å ta bilder av. Her fikk man se flere av fossene samtidig, samt den vakre naturen rundt. Her var det flere utkikkspunkt å ta bilder av. Vår engasjerte gjeng ville selvfølgelig stoppe på hver eneste en av dem. Det er slik det skal være når man er turist i en annen verdensdel.

Det var etter denne turen at det var mulig, om ønsket for folk å dra tilbake til hostellet. Det var heldigvis en ivrig og engasjert gjeng som snudde ryggen til den muligheten relativt raskt. Det neste for gjengen var nå en park hvor det var mulig å se flere kule og unike dyr. De to som var øverst på ønskelisten var sjiraff og sebra. Det tok ikke lang tid før vi så en stor, rolig og majestetisk sjiraff mellom trærne.

For å være et så stort dyr var den vanskelig å få øye på. Alle måtte naturligvis ta bilder foran motivet, mens den sto helt i ro og tygde på blader fra et tre.

Vi ble fortalt at det var flere sjiraffer rundt om. Kort tid etter fant vi to til. En enda større en og en som var ganske liten. Det var nok en tenåring om forelderen. Dessverre kan jeg ikke nok om sjiraffer til å vite om det var moren eller faren.

Inne på området til luksushotellet «Royal Livingstone» kan man finne sebraer gående rundt. Her er Camila i gang med å dokumentere opplevelsen.

Vi fikk et nytt tips om det andre dyret på lista. Sebraen. Derfor ble det raske skritt på samtlige i gjengen mot en parkeringsplass hvor de stripete dyrene hadde blitt sett. Det er noe helt annet å få oppleve de eksotiske dyrene med egne øyner, istedenfor gjennom en skjerm på TV-en i stua. Vi gikk videre over mot et hotell. Her gikk det flere sebraer rolig rundt og spiste gress på eiendommen. De var bare noen få meter unna hotellets basseng. Vi ble fortalt at dagen før hadde ei dame blitt sparket av en av sebraene. Derfor holdt vi en fornuftig distanse når vi tok bilder og tok inn dette sjeldne øyeblikket.

Fra Victoria Falls Bridge kan man se regnbuen i nesten 360 grader på dager der yret fra fossen når helt ned hit. Skyggen av brua sees i yret.

Etter vi gikk tilbake gjennom parken hadde vi bare en siste ting på agendaen. Vi skulle gå til Victoria Falls-bridge. Dette er en unik opplevelse, for når du er på broen kan du stå i både Zambia og Zimbabwe. Du kjente skjelvinger og rystinger i broen når en lastebil kjørte over broen. Noen syns dette var en kul følelse og andre ble mer engstelig. På denne populære broen er det mulig å se en regnbue som går 360° rundt broen. Vi var heldig nok til å se dette. Det var et once-in-a-lifetime syn. Det er et minne som er brent inn i hjernebarken for alltid.

Det er også et tilbud på denne broen som absolutt er mer fristende for en unik og gal gruppe. Du kan få muligheten til å enten hoppe i strikk eller sitte i en sling som er 80 meter fritt fall. Årets gruppe hadde to modige idioter som ville prøve sistnevnte. De viste lite tegn til frykt, og det kan faktisk hende at publikum som skulle se på dette var mer nervøse. De kastet seg ut i det såpass raskt at ikke alle engang rakk å filme. Det krever ordentlig guts. Heldigvis gikk alt som det skulle og jeg tror det var flere lettede sjeler på den broen når de ble heiset opp til trygg grunn.

Det har vært en lang, men minneverdig og fantastisk dag for gruppen. Selv om folk er slitne og trøtte er det ingen som angrer på at de ble med hele veien.

Å oppleve det vi har opplevd i dag er noe de fleste bare drømmer om. Denne dagen vil for alltid bli husket. Tusen takk Victoria Falls!

Av: Bendik Skille Medbøen

«I have the ball», smeller det fra en av Peer-lederne. «Apepeta, I give the ball to you», og før man rekker å tenke, står man der med ballen i klyvene midt i sirkelen pakket inn med entusiastiske barn. Ja, for sånn kunne det altså være å komme ned til ukjente Zambia, fra trygge omgivelser på Skjeberg folkehøgskole. Det tok omtrent 30 minutter fra innsjekk på lugne Four Pillars Lodge, til vi sto på fotballbanen i Kalingalinga. De som tittet seg ekstra godt rundt, la merke til Skjeberg-logoen på vannkiosken rett ved grusbanen. Det var trygt å kunne se Skjebergs veldedighetsarbeid i samarbeid med Africa On The Ball med egne øyne.

Å opptre foran eller helst sammen med 100 entusiastiske unger ble vi vant med fra første dag. Her fra Mama Stellas Community School i Kalingalinga.

Barna spilte fotball med ett par sko, en sko eller barbent på det vi i Norge kaller en potetåker. Det vi ikke visste var at Kalingalingas fotballbane var i særklasse. Etter en del fotballkamper spilt på ujevnt underlag fylt med grus, sand og gress, tok landsbyen Chipapa førsteplass for dårligst føre. Regnværet gjorde banen om til gjørme og vanndammer på kort tid. Regntiden i år har vært svært våt, med tanke på de to forrige årene med tørketid og problematikk for lokalbefolkningen.

Uvant for oss, men helt naturlig. Geitene har lagt sin egen, men litt uorganiserte 4’er rett foran mål. Gresset frister nok, så får det heller være at det spilles fotballkamp der samtidig.

Omgivelsene var grønne og fine, tross en utfordrende gressmatte, om du vil. Så fine omgivelser, at å løfte blikket opp for å slå en pasning oppover i banen, var en fryd for både det trente og det utrente øyet. Ballen skulle oppover og blikket stilles inn mot ledige Skjebergelever. Pasningen avleveres, men fokuset havner et annet sted, for inn kommer det geiter og høns i femmeteren. Spillet gikk videre, men vanskeligere ble det å drible. Da måtte man nemlig forbi både motstandere, geiter og høns.

Den afrikanske landsbygda byr på mye vakkert landskap. Slik lever de fleste zambiere, i veldig små boenheter omkranset åkere med mais, bønner, solsikker, søtpoteter, tomater osv.

Chipapa var bare ett av flere landsbybesøk. Gjengangeren i besøkene var en hyggelig velkomst med gjestfrie og interesserte mennesker som syntes det var stas å få besøk. Landsbyene var enkle og kan assosieres med typisk afrikansk med mursteinshus og stråtak. Det var gjerne kjøkken, bålplass, tørkerom og soverom i forskjellige småhus på en enkel tomt. Soya, mais og solsikkeblomster kunne være noe av hva som ble dyrket hos enkelte. Det vi forbinder med før den industrielle revolusjon var litt slik de lever nå, men eksisterer i samtiden med moderne løsninger som solcellepanel for elektrisitet.

Vi var på to landsbybesøk under oppholdet. I begge lagde vi saker med landsbyvinkling. Her er Vetle i gang med å intervjue guiden vår Kapapi.

Skoleveien for elevene kunne være veldig lang, spesielt i Kapapi i Chongwe-distriktet, hvor nærmeste skole var flere kilometer unna. For andre var skolen sentralt, eller til og med hvor de bor, altså en «boarding school». På denne kostskolen «(Adrian Mung´nanga)» ble vi møtt med en uforventet gudstjeneste og tok turen opp på et zambisk fjell, eller en liten ås som vi ville ha kalt det. Elevene der var mer privilegert sammenlignet med de andre skolene vi besøkte med elever med en fattigere bakgrunn i en av byens fattigste bydeler som Kalingalinga.

Elever fra Skjeberg på vandring i Kalingalinga. Her bor de fleste av barna som møter igjen på treninger og turneringer.

Der opplevde vi mer at elevene hadde større glede av det små, var mer leken og energiske, mens på kostskolen var de mer faglige kompetente med bedre engelskkunnskaper. Det var interessant å opplevde litt av begge deler, barn med fattig bakgrunn og klasserom med begrensede ressurser, og elever på kostskole med helt andre rutiner med hovedfokus på katolisisme.

Religionen er alltid til stede når vi er sammen med zambierne. Møter, turneringer og andre samlinger innledes gjerne med bønn.

Kristendom og katolisisme er noe vi har sett på nært hold, både i søndagsgudstjeneste med sang, avlat og en snakkesalig prest, men også med lokalbefolkningen. Peer-lederne hadde som andre i Zambia, kristne verdier og kunne utføre forskjellige bønnritualer om regn eller andre i nær familie. Dette var noe jeg tok opp med noen av dem med tanke på alt regnet som har dryppet ned i årets regnsesong. Med såpass lang tørketid kan man finne håp i religion når naturen skaper vansker for levekårene.

Skal det spilles kamp, må det trenes! Her er Sander og Kristoffer i gang med sitt lag før turneringen i Bauleni.

Peer-lederne (ungdomsledere) var lette å snakke med og var våres mellomledd når det gjaldt oss og barna i «communitiene». Vi skulle nemlig ta del i to fotballturneringer som trenere for ulike lag i ulike aldersgrupper. Første turnering ble arrangert i Bauleni med 84 påmeldte lag. En lang dag sto i vente, men såpass lang hadde vi kanskje ikke sett for oss. Med innmarsj og hele pakken var det rundt tolv timer med stort sett coaching, som ble en påkjenning, men en erfaring vi fikk godt av. En så lang dag med energifulle unger ble håndtert på en fin måte, og «African Time» var det plenty av. Etter solen hadde gått ned var det tid for premieutdeling. Da måtte det tys til med lyskastere for å i det hele tatt se noe som helst. Turneringen ga oss en erfaring som gjorde oss herdet og tryggere på turneringen i Kalingalinga, som var betraktelig kortere og mer oversiktlig.

Straffespark i solnedgang. Barna spiller ikke i noe seriesystem slik vi er vant med hjemme i Norge. De er derfor prisgitt at det blir arrangert turneringer for å få kamper. Vi sponset to slike under oppholdet vårt med penger fra Folkehøyskolenes solidaritetsfond.

Med såpass innholdsrike og fyldige dager, har vi fått gjort veldig mye på de ti dagene vi har hatt i Lusaka. Med tradisjonell zambisk mat, svømming med aper, beinharde fotballkamper i varmen, leking med unger og sosiale hyggelige kvelder på Four Pillers og mye mer, har vi storkost oss sammen i lag. Når reisen våres stopper her i Lusaka, ser vi spent framover mot eksotiske Livingstone med spektakulær natur og vilt dyreliv. Nå gjenstår det å reflektere mer rundt opplevelsene våres her i Lusaka, noe vi startet på i fellesskap ved ankomst Livingstone. Vi tar med oss all erfaring og gleder oss stort til neste kapittel på reisen.

Kule, flotte, aktive og smilende barn møtte vi overalt. Det er kanskje det største og viktigste minnet fra hele oppholdet vårt i Lusaka.

Av: Stipendiat Emil Iversen

Opplevelsene har stått i kø i år og her i Lusaka. Vi startet turen som vanlig med å spasere opp til den lokale fotballbanen i Kalingalinga for å hilse på barna og bli kjent med peer-leaderne (lokale ungdomsledere) etter en lang reise fra Norge. Det er her man får første inntrykk av Zambia. Jeg visste hva som møte oss, men jeg kunne se på de andre som ikke hadde vært her før at dette var en helt ny opplevelse for dem. Jeg så gleden i ansiktet til både de lokale barna og elevene fra Skjeberg.

De neste dagene dro vi til de ulike samarbeidsorganisasjonene vi har her i Lusaka. Der ble årets elever kjent med personer som Kelvin, Keke, Fred, James, Obster, Beauty, Scarlett og Agnes som jobber i organisasjonene African on the ball og BUSA (Bauleni United Sport Academy) som er noen av de organisasjonen vi samarbeider med her i Lusaka. Var veldig stas å få møte disse igjen fra i fjor og noen av de husket meg igjen, så det var stas. Vi fikk en guidet tur i communityene (bydel). Vi var innom skolene «Mama Stellas» og «Kalingalinga Community School». Her fikk vi en enorm velkomst og de hadde virkelig satt sammen et veldig bra program. Både taler, dans, sang og rap. Jeg ble igjen imponert over hva de kan få til her.

I Bauleni var litt det samme opplegg som i Kalingalinga. Som enhver afrikansk introduksjon startet vi med leker med barna eller såkalte «energizers» for å bli kjent med hverandre. Her kom vi fort ut av komfortsonen når du må alene inn i ringen å danse! Vi trente også barna før de skulle spille turnering dagen etter på. Vi spilte også en kamp mot de lokale peer-leaderene hvor vi vant 5-3 etter 4 mål av Philip. Dette var nok et sjokk for mange. Både med tanke på varmen og banen vi spilte på.

Fotballturneringen i Bauleni er alltid den lengste dagen. Jeg husket denne dagen fra i fjor og husker at den var tung. I år gikk det overraskende greit. De fleste av oss var trenere. Her ble det knyttet tette bånd med spillerne og det ble skapt ekte idrettsglede. Man ser også at ferdighetsnivået er mye høyere når det kommer til fotball fra norske barn. Disse ungene lever og ånder for sporten. De spiller i ekstremt krevende forhold med humpete baner. Solen som steker og ofte uten sko og sokker. De er på mange måte mye bedre å spille fotball med mye mindre utstyr sammenlignet med Norge.

Tror alle hadde en strålende dag i varmen og tok med seg en fin opplevelse hvordan en fotballturnering kan gjøres i Afrika. Vi var også med på Africa on the ball sin turnering i Kalingalinga hvor fokuset har vært rettet mot jenter, men i år kjørte de en mix-turnering hvor gutter også kunne være med. Jeg blir virkelig imponert over hvordan de klarer å arrangere disse turneringene. Det er kanskje ikke norsk standard på presisjon, men mye bedre på stemning, innsats, og ikke minst målfeiringer.

Vi har også vært på landsbygden for å se hvordan de har det. Forskjellen fra i fjor til i år er at Zambia sliter med tørke og dette går utover folkene på landsbygden. Vi møtte Stanley, en bonde som elever på Skjeberg har møtt siden 2010, og familien hans i Chipapa. Det var vondt å høre på hvordan tørken påvirket de, og han hadde solgt masse geiter for at døtrene skulle gå på skole. Maten strakk ikke til og de var redd for å sulte i hjel. Var veldig underernærte dyr også. Du får en liten realitetssjekk når du ser det.

Før turen til Chipapa var vi også på en gudstjeneste for å oppleve hvordan zambisk kirke funker. Jeg hadde naturlignok vært med på det i fjor også, men fikk enda mer inntrykk av hvordan de gjorde det. De har et kor som synger store deler av gudstjenesten. Noe som er ulikt fra Norge.

Vi spilte kamp i begge landsbyene vi besøkte, Chipapa og Chongwe. Forskjellen fra i fjor er at resultatene gikk mer vår vei denne gangen. Vi vant 1-0 i Chipapa og tap på straffekonkurranse i Chongwe. Den Zambiske landsbygden byr også på utfordrende veier som kjør at bussen ikke alltid kommer helt fram. I Chongwe gikk vi en liten kilometer for å komme fram. Noen steder skal det bare ikke være mulig å kjøre tenker man. Men dette er Zambia. Det er også veldig kult å se hvordan de lever på landsbygden. De lever i stråhus og opererer også med høvdinger og «headman» i de ulike landsbygdene. Det er en veldig kontrast fra Norge kan man si.

Det var det faglige, men vi har også dratt ut og spist og på mandagen dro vi for å spise lokal zambisk mat. I den anledning ble meg og Alex feiret siden vi har bursdag i løpet av turen. Noe jeg også hadde i fjor i Zambia. Jeg visste hva som kom og hadde sagt at billene vi fikk smakte fortreffelig! Men det beste med middagen var uten tvil underholdningen, vi fikk servert av to stk Michael Jackson etterlignere. De danset som om de hadde gjort det hele livet, men de hadde bare danset i 5 år ble det sagt.

Vi har også dratt ut og spist på ulike kjøpesentre i Lusaka. Det er kanskje lett og tro at når man skal til Afrika så fins ikke kjøpesentre og sånne ting man forbinder med rikdom. Det er bare at skille mellom rik og fattig er enormt her.

En annen jeg vil trekke frem som virkelig har satt spor i gruppen er vår fantastiske bussjåfør Kelvin som jeg tror hele gruppen har satt stor pris på. Han har kjørt oss rundt overalt og som vi sier «Det er ikke et problem Kelvin ikke kan fikse»

Alt i alt en strålende tur så langt hvor ting har gått på skinner. Tror alle her kan skrive under på at sånne opplevelser får man ikke hvor som helst. Vi gleder oss til fortsettelsen i Livingstone.

Alle turene er veldig godt forberedt. En god reise er trygg, rik på nye opplevelser og lærerrik for framtiden. «Alle som har vært på en reise skal ha en historie å fortelle» heter det. Og det skal ikke være vanskelig etter turene linjene ved Skjeberg Folkehøyskole har!

Elevene skal lære mer i forlengelsen av faget en har jobbet med på linjen gjennom hele året. I tillegg skal en lære om folk, kultur og historie. Japan med sin spektakulære historie, filosofi, teknologi, musikk, animasjoner og film, matkultur, flotte hager og kunstuttrykk er valgt som reisemål for linjene Media – digitalproduksjon, Filmproduksjon, Grafisk Design, Foto – kunst og fashion, samt Musikkproduksjon.

Linjen Sportsjournalistikk og idrett er den eneste som drar til Afrika, nærmere bestemt Zambia og Botswana. På sin tur skal elevene organisere fotballaktiviteter for barn i bydelene Bauleni, Garden og Kalingalinga i hovedstaden Lusaka. Det blir norske barneleker, treninger, turneringer og kamper. Hovedmålet med turen er å lære hvordan idretten blir brukt for å gi fattige barn mer håp og framtidstro, samt hjelpe dem videre med skolegang og «riktige» aktiviteter.

Les mer om Skjeberg Folkehøyskole på www. skjeberg.fhs.no. Her kan du også søke om skoleplass!

Pensum- og eksamensfri skole

En av folkehøgskolenes klare fordeler er at vi skal være pensum og eksamensfrie. Dette er ikke for at det skal være enkelt å gå her, men for å gi elever og lærere frihet til forme sin egen timeplan med sitt eget faglige innhold. Ønsker en å bruke mer tid på ett tema, kan en gjøre det, mens en annen elev på samme linje kan bruke mer tid på et annet tema. Slik tilpasser skolen undervisningen til hver enkelt elevs interesse, motivasjon og faglig ståsted.

Veldig mange av våre elever legger grunnlaget for videre studier eller jobb her. Og mange av våre tidligere elever forteller at praksisen de fikk på Skjeberg både var viktig, men også mye mer omfattende enn den de fikk på senere studier som fort blir teoritunge.

Et år for personlig utvikling og nye venner

For veldig mange er folkehøyskole først og fremst et år for å lande etter mange år med skolegang. Her får en tid til å bli mer kjent med seg selv, og hva en egentlig vil gjøre videre i livet. Nye venner og bekjentskaper gir inspirasjon og ny glød i hverdagen. Noen blir kjærester, og skolen legger opp til at skoledag og fritid skal være innholdsrik, morsom og være et trygt og godt sted for alle. Dukker det opp skjær i sjøen, vil ansatte ved skolen alltid være klar for hjelpe deg videre. Dette er noen mange trekker fram som det viktigste ved året på folkehøyskole.

Økt økonomisk støtte til elever på folkehøyskoler

Mange opplever at økonomien er usikker om dagen. Velger du folkehøyskole er dette en fix-price deal for hele skoleåret. Skjeberg Folkehøyskole koster 116.000 / 119.000 (SPORT) med alt inkludert (rom, mat, reiser, undervisning og utenlandstur).

Høsten 2023 vedtok Stortinget å øke studiestøtten for studenter og folkehøgskoleelever, og nå er summene for skoleåret 2023/2024 klare.

• Elever som skal begynne på folkehøgskole høsten 2023 kan til sammen låne 125 370 kroner.
• 40 prosent av lånet blir omgjort til stipend om eleven fullfører året med mindre enn 10 prosent fravær (regnes fra all undervisning, ikke enkeltfag).

Prisen man betaler for å gå på folkehøgskole dekker nemlig kostnader til mat, rom, strøm, internett og andre faste utgifter. I tillegg dekker pengene studieturer og andre aktiviteter knyttet til skoleåret.

Les mer om Skjeberg Folkehøyskole på www. skjeberg.fhs.no. Her kan du også søke om skoleplass!

Kjente gjester i sportspodcaster

Podcast er populært på sportsjournalistikk og idrett. Mange kjente personligheter har stilt opp som gjester de siste årene.

Litt lenger ned i denne saken kan du finne linker til flere av podcastene.

Å drive med podcast er noe av det desidert mest populære vi driver med på sportsjournalistikk og idrett. Elevene synes det er veldig gøy, og vi setter stor pris på at anerkjente gjester fra både media- og idrettsmiljøet stiller opp for våre elever. Nytt og moderne utstyr har gjort at vi har hatt muligheten til å spille inn med gjester, selv i disse koronatider.

Vi har eget podcaststudio i klasserommet. Det er derfor tilgjengelig for elevene hele dagen og brukes flittig. Både sent og tidlig.

I år var for eksempel hele Norges sports-orakel og TV-kommentator Arne Scheie en av gjestene. Elevene pakket rett og slett med seg utstyret og tok turen hjem til Scheie. Her spilte de inn podcasten i stua hans.

Podcasten med Arne Scheie kan du høre her:

 

 

Også en av Scheies tidligere kolleger har gjestet elevenes podcast.

Det er ingen hemmelighet at Norges mest kjente kvinnelige sportsjournalist, Karen-Marie Ellefsen, er tidligere elev på Skjeberg Folkehøyskole.

– Jeg utviklet meg både menneskelig og faglig på Skjeberg, forteller hun blant annet.

Ellefsen har blitt tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin innsats som sportsjournalist og ikke minst for at hun har vært en pioner for kvinner i sportsjournalistikken.

Podcasten med Karen-Marie Ellefsen kan du høre her:

 

 

Joacim Jonsson (Eurosport, nå Vålerenga), Kasper Wikestad (Viasat) og Asbjørn Myhre (Eurosport) har alle vært med i våre podcaster. Det samme har langrennsesset Sjur Røthe, og en rekke fotball- og hockeyspillere. Samt trenere og ledere.

Under finner du linker til noen av podcastene fra de siste kullene på Sport. Her er det mye god lytting, det er bare å velge og vrake:

 

 

 

 

 

Sjekk vårt London-magasin

Noe av det siste årets elever på sportsjournalistikk og idrett gjorde var å ferdigstille et magasin fra vår fantastiske tur til London. Her kan du lese om alt vi opplevde på turen.

Magasinet ble akkurat ferdig til skoleslutt. Du kan selvsagt lese om engelsk fotball, men også om mye annet.

Variasjon

Det er reportasjer om musikalen Løvenes Konge. Warner Bros sine studioer, hvor de spilte inn Harry Potter filmene og elevenes skildringer fra ulike ting de opplevde under turen.

Gjort alt selv

Magasinet kan selvsagt også leses digitalt, og elevene har gjort alt selv. Både tekst, bilder og layout er av og med elevene.

Den digitale utgaven av magasinet finner du ved å klikke på denne linken, noe vi selvsagt anbefaler at du gjør:

Skjeberg Deportivo – London Edition

 

Sportsjournalistikk og idrett reiser på tur til London hvert år. Men fordi koronaen satte en stopper for vår planlagte Zambaitur ble årets England-tur utvidet.

Mye gøy og hygge

10 dager sammen i London gjorde at vi fikk tid til mye mer enn vanlig. Det ble flere kamper og flere stadioner. Men også musikal, film og vår egen versjon av Amazing Race: Amazing Race London – Skjeberg Edition.

Selvsagt ble det også tid til hyggelige måltider sammen, shopping og litt fritid.

Les også:

Magiske opplevelser i London

Elektrisk stemning på Selhurst Park

Flotte TV sendinger fra Sportsjournalistikk og idrett

Sport og journalistikk også for jenter

Fra Skjeberg til Viaplay Sport

Elektrisk stemning

på Selhurst Park

Elevene på sportsjournalistikk og idrett fikk oppleve et enormt trøkk på tribunen da de så Crystal Palace mot Arsenal under sin London-tur.

Hovedmålet med studieturen til England er å få oppleve fotballkulturen på nært hold, og ikke noe sted får man oppleve det bedre enn på Selhurst Park. Crystal Palace sin hjemmebane er  nok den stadion med best stemning i hele Premier League. Seier 3-0 mot Arsenal løftet stemningen til uante høyder, og de fleste elevene fikk en ny forkjærlighet for klubben fra Sør-London etter denne elektriske opplevelsen.

Sjekk ut stemningen fra Selhurst Park i denne videoen.

En av de store

Mathis Banggren er klassens eneste Palace-supporter og hadde vel en av sine bedre skoledager på Selhurst Park.

 

– De som ikke har opplevd Selhurst Park, tror neppe på meg, men denne arenaen er virkelig en av de store, til tross for at kapasiteten ikke er større enn på Ullevaal stadion. Atmosfæren på Selhurst Park må oppleves, og er vanskelig å beskrive med ord. Det setter Wembley, London Stadium og andre store stadioner i skyggen, mener han.

Populær manager

Slik beskriver Mathis sin opplevelse:

– Mandag og kveld –  To lag i form. Vieira som er en av de største Arsenal-legendene, har virkelig formet Crystal Palace til et spillende og underholdene lag på kort tid.  Vieira er elsket i Sør-London.

«We’ve got Super Pat Vieira

He knows exactly what we need

Mitchell at the back, Olise in attack

Palace on the way to Wembley (or Palace boys are off to Wembley)«

– Kampplanen fungerer fra første spark på ball. Palace får kontroll umiddelbart, og det går kun et kvarter før Jean-Philippe Mateta header inn 1-0 Jordan Ayew vil ikke være noe dårligere og dobler åtte minutter senere.

Allsangen runget

Det koker som aldri før på Selhurst Park. Alle synger. Alle! Bortsett fra tre Arsenal-supportere fra klassen. Flere fikk nok et lite hjerte for denne klubben.  Zaha punkterer kampen på straffespark, og 3-0.Arsenal var sjanseløse, og det er neppe en kamp Gunners-fansen vil trekke frem som sitt beste minne, oppsummerer Mathis

Allsangen runget i samtlige 90 minutter og aller mest ble det sunget om Palace’ populære manager. Det var umulig å sitte, for alle på hele stadion sto fra start til slutt. På Selhurst Park får man oppleve stemningen slik den en gang var, dessverre har dette forsvunnet fra de fleste andre arenaer i Premier League.

– Det var helt sjukt. En magisk opplevelse Selhurst Park levde opp til forventningene, mente elevene.

Mange fotballopplevelser

Selv om kampen mellom Palace og Arsenal var det definitive høydepunktet (kanskje med unntak for klassens tre Arsenal-supportere…), var det også mange andre fotballopplevelser.

 

Allerede første kvelden startet vi med England-Elfenbenskysten på mektige Wembley stadium. Her var det kanskje de massive folkemengdene utenfor stadion som gjorde størst inntrykk. Med nesten 75.000 tilskuere som skal til og fra undergrunnen, så blir det et overveldende folkeliv. Selve kampen ble en rolig affære som England vant enkelt.

Minner for livet

Vi fikk også se oppgjøret mellom West ham og Everton på London Stadium. Her vant hjemmelaget fortjent 2-1.

Her kan du se en liten video fra West Ham-Everton.

Omvisning på en av Premier League-arenaene hører også med på en slik tur. Et lite plaster på såret for Arsenal-supporterne var at omvisningen var på Emirates. Her fikk vi se både garderober og alt annet som hører med. Noen kroner ble nok også svidd av i supporterbutikken.

Totalt ble det fotballopplevelser og minner for livet for en herlig gjeng med elever. Og lærere.

 

 

 

I januar har en rekke kjente sportspersonligheter vært gjester i podcastene til elevene på sportsjournalistikk og idrett ved Skjeberg folkehøyskole.
TV-profilene Karen-Marie Ellefsen (NRK), Joacim Jonsson (Eurosport) og Asbjørn Myhre (Eurosport) har alle vært med i våre podcaster. Det samme har langrennsesset Sjur Røthe.
Linker til podcastene finner du lenger ned i saken.

Moderne utstyr

Å drive med podcast er noe av det desidert mest populære vi driver med på sportsjournalistikk og idrett. Elevene synes det er veldig gøy, og vi setter stor pris på at anerkjente gjester fra både media- og idrettsmiljøet stiller opp for våre elever. Nytt og moderne utstyr har gjort at vi har hatt muligheten til å spille inn med gjester, selv i disse koronatider.
Vi har eget podcaststudio klasserommet. Det er derfor tilgjengelig for elevene hele dagen og brukes flittig. Både sent og tidlig.

 
Synes du dette høres spennende ut? Vi startet med opptak av elever 1. februar, men har fortsatt noen ledige plasser. Søk her.
Vi skal ikke røpe så mye av hva gjestene forteller om i podcastene, men oppfordrer deg til å lytte selv.

Startet på Skjeberg

Men det er ingen hemmelighet at Norges mest kjente kvinnelige sportsjournalist, Karen-Marie Ellefsen, er tidligere elev på Skjeberg Folkehøyskole.
– Jeg utviklet meg både menneskelig og faglig på Skjeberg, forteller hun blant annet.

 
Vi kan også røpe at hun så sin aller første tippekamp på Skjeberg Folkehøyskole. Hør mer om det i podden.
Karen-Marie Ellefsen ble en pioner blant kvinnelige sportsjournalister i Norge, og mottok i høst Kongens Fortjenstmedalje.

Her kan du høre podcastene

Dersom du også drømmer om å bli en kvinne som setter preg på norsk sportsjournalist, hvorfor ikke gjøre som Karen-Marie Ellefsen? Start drømmen på Skjeberg.
Podcasten med Karen-Marie Ellefsen hører du her.
Fra Eurosport har vi hatt besøk av både kommentator Asbjørn Myhre, som forteller litt om livet som kommentator og veien dit, i tillegg til å vurdere kommende sesongs tippeliga.
Podcasten med Asbjørn Myhre kan du høre her.

 
Langrennsstjernen Sjur Røthe forteller både om livet som langrennsløper og mottakelsen da han kom hjem til Voss etter en av sine største triumfer.
Podcasten med Sjur Røthe hører du her.

 
Joacim Jonsson har gjort seg bemerket med sine sterke meninger. Podcasten med Skjeberg-elevene er intet unntak. I denne spesialepisoden tar han for seg samtlige lag i kommende sesongs eliteserie. Gull for deg som er over snittet interessert i fotball.
Podcasten med Joacim Jonsson hører du her.

 
Dersom du drømmer om å bli sportsjournalist, gir disse podcastene deg et innblikk i hvilke muligheter du får og hva du kan lage som elev på Skjeberg Folkehøyskole.

Mange spennende gjester

Vi har også hatt mange andre kjente gjester fra både hockey, fotball og e-sport. Når du klikker deg inn på linkene over får du også tilgang til andre episoder som elevene har laget i år. Klikk og lytt.
Podcaster kommer i mange ulike former, og noen ganger lages også podcaster for moro skyld, mer beregnet på det interne skolemiljøet. Kanskje du vurderer å gå på Skjeberg i framtida og vil høre mer om det interne livet på skolen. Det kan du i denne podden.
Les mer om sportsjournalistikk og idrett ved å følge linkene under eller på våre hjemmesider.
Sjekk våre bilder fra eliteserien i fotball
Sportsjournalistikk passer for både jenter og gutter
Sport besøkte Spårtsklubben
Sport på cupfinalen

Elevene på sportsjournalistikk og idrett får unike muligheter til å ta bilder fra eliteseriekamper i fotball fra indre bane. Selv i en sesong preget av korona har våre elever vært i aksjon på en rekke eliteseriearenaer.
Se bildene i galleriet nederst i denne saken.
Skjeberg Folkehøyskole og linja sportsjournalistikk og idrett har et utmerket samarbeid med Sarpsborg 08, som er vår lokale eliteserieklubb, men også de andre klubbene i eliteserien slipper til elever fra sportsjournalistikk og idrett på sine stadioner.
Det gjør at du som elev hos oss for prøve deg som akkreditert journalist og fotograf på lik linje med profesjonelle journalister fra de store mediehusene.
Vi er den eneste skolen i Norge som har et eget tilbud for deg som drømmer om å jobbe med sport i media. Er det din drøm så søk på sportsjournalistikk og idrett nå for å sikre deg plass for neste skoleår. Opptaket starter 1. februar.
Søk plass for kommende skoleår her
Synes du dette høres spennende ut og vil vite mer? Sjekk ut disse innleggene:
Fra Skjeberg til Old Trafford
Sport på cupfinalen
Sport besøkte Spårtsklubben
Sportsjournalistikk passer for både jenter og gutter
– Hadde ikke klart dette uten Skjeberg
Dette skoleåret har vi hatt elever som vært ringside på hjemmebanene til Sarpsborg 08, Mjøndalen, Stabæk, Strømsgodset og Molde. Elevene søker akkreditering til de kampene de selv ønsker å dekke. I tillegg til tekst og bilder lages det også innslag som brukes til podcaster og TV-sendinger, fra skolens egne studioer, som vi er så heldige å ha i vårt eget klasserom.
Se bildene her:
Fotografer er: Einar Steien, Rasmus Steinsbø Knutsen, Adrian Auke Tangen, Johannes Nilsen, Jonas Halle Sandvik, Sindre Sæther Haltstrand, Eirik Solbakken og Trym Amundsen.
 

Sportsjournalistikk og idrett ved Skjeberg Folkehøyskole setter svært stor pris på vårt gode samarbeid med eliteserieklubben i ishockey, Sparta Sarpsborg. Samarbeidet har vært ekstra viktig dette skoleåret.

Tina Scott og Kristian Norvik er henholdsvis medieansvarlig i Sparta Sarpsborg og programleder for Sparta TV. De er i likhet med hovedlærer Thomas Lilleby på sportsjournalistikk og idrett svært fornøyde med samarbeidet så langt.

Det har vært en spesiell høst, og mye av det vi normalt driver med på sportsjournalistikk og idrett har ikke vært mulig å gjennomføre på grunna av pandemien.
Men når noen dører lukkes åpnes andre.
Sparta får ikke lov til å ta inn mer enn 200 tilskuere på sine kamper og har derfor gjort en ekstra satsing på Sparta TV. Det krever både folk og ressurser. Og siden Sparta trengte hjelp og vi flere arbeidsoppgaver utenfor skolen, fikk vi her en vinn-vinn-situasjon for begge parter.
Les også:
Sport besøkte Spårtsklubben
– Med et begrenset budsjett i en liten klubb er vi som så mange andre avhengig av frivilligheten. Vi har en fin gruppe frivillige som utgjør Sparta media, men vi er på langt nær mange nok til å gjennomføre alle oppgaver både før, under og etter kamp.

 
– Derfor har det vært helt avgjørende for oss å samarbeide med Skjeberg folkehøyskole. Dette samarbeidet stekker seg over flere år, men i år har vi kanskje hatt et tettere samarbeid enn noen gang, og vi gleder oss til resten av sesongen, sier medieansvarlig i Sparta Sport Tina Scott.
Programleder for Sparta-TV, Kristian Norvik er enig med Scott:
– Sparta har et godt samarbeid med folkehøyskolen. For Sparta TV sin del er samarbeidet veldig verdifullt. Vi har startet med livsendinger før, under og etter hver hjemmekamp. Elevene kjører teknikken og gjør intervjuer i pausene. Elevene virker positive og ivrige. Vi kunne rett og slett ikke gjort dette uten samarbeidet med Skjeberg Folkehøyskole. Tusen takk, sier programleder Kristian Norvik.
 

 
Les også: Passer både jenter og gutter
Våre elever styrer teknikken og hjelper til slik at Sparta får TV-bilder ut til sine mange og ivrige supportere, og våre elever får verdifull og relevant praksis.
Tina Scott sier dette om bakgrunnen for det utvidede samarbeidet:
– Med den pågående pandemien med påfølgende begrensninger i publikumskapasitet på våre kamper fant vi fort ut at vi måtte formidle både kamper, informasjon og opprettholde interessen til våre supportere på en annen måte enn tidligere. Vi ønsket derfor å satse bredere på digitale plattformer i form av Sparta TV, med både reportasjer og livesendinger, podcast, instagram og twitter blant annet.

Elevene har også grepet mulighetene og det er nesten så skolen må ha venteliste for dem som vil være med å bidra, til tross for at alt foregår utenom ordinær skoletid.
– Vi har opplevd interesse og engasjement siden vårt første møte med skolen, og har hatt hele klassen på besøk både under omvisning og på kamp. Vi har en håndfull flinke elever hver kamp som hjelper oss med oppgavene som må utføres, og vi håper at enda flere kommer og utfører oppgaver ettersom kampene kommer tett fremover, smiler Scott.
– Tidligere har elevene skrevet artikler og tatt bilder, mens vi i år også har fått hjelp med produksjon av direktesendt TV og instagram-oppdateringer. Vi håper også å kunne benytte oss av elevene til både twitter-oppdteringer og podcast-innspillinger, intervjuer og andre ting fremover. Dette er god erfaring elevene tar med seg videre i livet og utdanningsløpet, mens vi får hjelp til å levere produkter av høy kvalitet, fortsetter hun.

Når man kommer rett fra videregående og har null erfaring fra journalistisk arbeid, kan det kanskje være litt skummelt å hoppe rett inn i en jobb for en eliteserieklubb i Norges nest største publikumsidrett. Og læringskurven har nok vært bratt, men Scott synes elevene har taklet det fint.
– Hver kampdag har vi møtt uredde, læringsvillige elever, som tar oppgavene på strak arm, kaster seg inn i det vi har satt de til å gjøre og utfordrer seg selv. Resultatene har vært strålende og vårt samarbeid med folkehøyskolen har vært helt avgjørende i vårt arbeid med å få informasjonen ut til supportere, og vi setter utrolig pris på engasjementet til både elever og lærere.

Scott poengterer også at dette er verdifulle erfaringer å ta med seg for elevene videre i livet.
– Vi ønsker at Sparta skal være en plattform der elevene får reel arbeidserfaring innen sportsjournalistikk, og får et innblikk i hvordan det er å jobbe med idrett på det høyeste nivået i Norge. Her får de utfolde seg og skape ekte artikler, engasjement og erfaring.
– I Sparta har vi et slagord som lyder «en av oss», vi er avhengig av alle om vi skal lykkes, og Skjeberg folkehøyskole er i aller høyeste grad nettopp dette, og en stor bidragsyter for oss, avslutter mediesjef Scott.
Sparta-TV kan du se her:
Sparta-TV