I april 2010 reiser fagfeltet Sportsjournalistikk og idrett (SPORT) på en treukers studietur til Zambia. Som en del av forberedelsene til turen skal elevene samle inn penger til ulike formål. En stor inntektskilde er flaskepanten. Gruppa har derfor ansvaret for at all pant ved Skjeberg Folkehøyskole blir samlet inn.

Skolestipend
I Zambia koster en skoleplass om lag 700,- kroner fra du går i 8. klasse. Dette er så mye penger at mange familier ikke klarer å dekke dette. Flaskepanten fra Skjeberg skal blant annet dekke skolestipend for ungdommer som engasjerer og tar ansvar for sine jevnaldrende brødre og søstrer.
– I forrige skoleår pantet SPORTs-gruppa for omlag 7000,- kroner. Det vil ga ti ungdommer i Zambia skoleplass i inneværende skoleår. Og det må vi kunne si er en fornuftig bivirkning av bruskonsumet ved skolen, sier hovedlærer Sveinung Finden i en kommentar.

Miljøfyrtårn og kildesortering
En annen konsekvens er at mange av flaskene og boksene som normalt vil gå i søpla, nå blir sortert ut og resirkulert. Som også gir en betydelig miljøgevinst i form av gjenbruk og mindre volum og vekt på restavfallet.
Ansvarlig for skolens Miljøfyrtårnengasjement Tore Bjerketvedt legger også vekt på at forbruket blir både synliggjort og at avfallet faktisk kommer til nytte.

– Det er et veldig viktig bidrag i skolehverdagen som SPORTs-gruppa her gjør, særlig at inntektene fra det mange regner som avfall kommer til nytte for et veldig godt formål. I tillegg kan vi også måle forbruket på dette området. Pant regner dessverre mange som søppel og kaster det fra seg. SPORTs-gruppa viser jo at dette faktisk er en viktig ressurs på flere måter.

-Jeg gleder meg som en unge til utstyret kommer på plass, sier hovedlæreren som mener elevene på fagfeltet nå vil få et enda bedre undervisningstilbud. Vi har bra søkning i dag. Men når dette blir kjent, kommer det nok til å bli enda større pågang av nye elever, sier han entusiastisk.

Direkte TV-sendinger
Skjeberg folkehøyskole får i disse dager installert fibernett som vil føre skolen inn på den digitale motorveien med fri fart. Dette åpner også for at det kan satses enda mer på multimedial nettpublisering. På fagfeltet Radio og TV-journalistikk blir det nå kjøpt inn utstyr for å kunne direkteoverføre TV-sendinger på skolens hjemmeside.

I første omgang blir det satset på å lage trekamera-produksjoner i forbindelse med nettradiosendingene som elevene skal ha på nyåret etter modell av Dagsnytt 18 som går på NRK2. Senere vil det også bli snakk om at elevene kan direktesende konserter slik at fagfeltet Musikk og musikkproduksjon kan vise seg fram for et mye større publikum.
-Direktesendt radio på TV er store produksjoner som krever kollektivt samarbeid fra alle elevene på fagfeltet, sier hovedlæreren. Det er mange roller som skal fylles. Her er det snakk om alt fra programledere, bildeprodusenter, lydteknikere, kamerafolk til sminke og script.

Modernisering av radiostudioet
Skjeberg folkehøyskole har egen radiokonsesjon i tillegg til at elevene produserer web-radio. I forbindelse med bevilgningen fra Østfold fylkeskommune blir det også kjøpt inn et nytt digitalt system som heter Dalett som finnes i de fleste moderne radiostudioer i dag. Som en forlengelse av innkjøpene skal skolen også pusse opp radiostudioet og kontrollrommet.

-Dette har jeg ventet lenge på, sier Willy-André Martinsen. Endelig har vi fått anledning til å justere opp teknikken. Nå blir det opp til oss som jobber på fagfeltet å tilrettelegge det faglige og pedagogiske opplegget slik at elevene kan fylle produksjonene med fornuftig innhold. Vi gleder oss til å komme skikkelig i gang, sier han.

Opp i eliteserien
-I disse tider faller det naturlig å ty til fotballmetaforikk. FFK ble sparket ned i Adeccoligaen fordi de ikke gjorde hjemmeleksa si. De samarbeidet dårlig og var elendige på kollektiv samhandling. Spillere, ledere og eiere snakket forbi hverandre. Vi har gått motsatt vei. Vi har visjoner, men er samtidig realistiske. Og ikke minst, du må blø for laget ditt. Derfor rykker vi opp i eliteserien, sier hovedlæreren.

-Etter det jeg vet er det ingen andre folkehøyskoler som ligger så langt framme som oss når det gjelder nettbasert publisering. Selv om det er fagfeltet Radio- og TV-journalistikk som i første rekke skal benytte utstyret, er dette en sak som kommer hele skolen til gode. Nå er det opp til oss å bevise at vi hører hjemme i eliteserien på dette området. Likevel er det viktig å presisere at vi ikke er en fagskole. Vi er en frilynt folkehøyskole som består av en inkarnasjon av fag og et godt sosialt, skapende og kreativt fellesskap, sier han.

Da sendingene gikk på lufta, hadde de radiolyttere i Østfold, Vestfold og deler av Akershus og Telemark. Nå er de tre sendingene tilgjengelige her på våre nettsider.

Det var Runa Kristina Hareide og Stephanie Amundsen som var programledere under den siste sendingen onsdag 18. november. Med seg i redaksjonen hadde de nyhetsanker Anette Lundsvoll, tekniker Tuva Amalie Solheim Storrø og produsent Joachim Kjeldal.

Selv om Radio Skjeberg ikke har flere sendinger før årsskiftet, kommer elevene sterkere igjen på nyåret. De vil da ha flere direkte nettradiosendinger. Disse vil bli annonsert i god tid. Imens kan du lytte til høstens radioprosjekt her.

Radio Skjeberg onsdag 4. november
Radio Skjeberg onsdag 11. november
Radio Skjeberg onsdag 18. november

Richard Avedon (f. 1923 d. 2004) er en av vår tids største fotografer. Avedon jobbet for de største motemagasinene og med de mest etterspurte fotomodellene i verden i over femti år. Han er også kjent for sine utradisjonelle portretter av mennesker, både fra de fattigste og de rikeste lagene i det amerikanske samfunn

Foto make-up
Christne jobber freelance som make-upartsit i sitt eget firma CSJ-styling. Hun lærte oss hvordan vi skal påføre foundation i hele ansiktet og hvordan vi får til såkalte sotete øyne.
-Det er viktig å tenke på om modellen skal fotograferes fra flere vinkler eller bare en. Lyset spiller også en stor rolle. I blizlyset forsvinner ofte pigmenter og det kan være lurt å påføre en god del mer make-up til fotografering enn det vi ellers ville gjøre, instruerte Christine.

Råtøffe punkere
Lars-Erik, Tomas og Morten hadde liten erfaring med make-up fra tidligere og de var en tanke skeptiske. Likevel tok det ikke lang tid før de sto modeller for resten av gruppen. Christine syntes avslutningsvis at Morten var den som hadde utmerket seg mest på make-upkurset.

Intens fotoshoot
Etter fem raske pizzaer gikk fotografmodellene til skolens fotostudio. Alle som en fikk stå både foran og bak kameraet, og blitzregnet varte helt ut i de små timer.

Se fler bilder fra fotoshooten her..

Klikk deg inn på linkene for å høre sendingene i sin helhet
Sendingen som gikk onsdag 4/11 09
Sendingen som gikk onsdag 11/11 09
Sendingen som gikk onsdag 18/11 09

De to programlederne Christina Juelsen og Idunn Marie Karlsen skal lede lytterne gjennom den to timer lange sendingen på FM 97,3 mellom klokka 1800 og 2000. I dagene før den store ilddåpen er spenningsnivået høyt. Det er mange detaljer å holde styr på. Men programlederne er ikke alene om å snekre sammen sendingen. Med på laget har de produsent Simen Tufte, tekniker Runar Bjørgum Vikesland og nyhetsanker Katinka Refsnæs. I tillegg produserer de øvrige elevene på fagfeltet innslag til sendingen.

Knut Nærum og Donald
Ett av de mange innslagene i sendingen blir et lengre intervju med Arild Midtun som er landets eneste Donald-tegner. Han forteller om sitt fascinerende arbeid. I forlengelsen av innslaget forteller Nytt-på-nytt-komikeren Knut Nærum om sitt forhold til den berømte tegneserien og ikke minst om hvordan det er å skrive historier for bladet. I innslaget vil han også avsløre hvilken Donald-figur han identifiserer seg med, og vi kan love et overraskende svar.

Gjester i studio
På sendeplanen står det en rekke gode innslag med svært varierende tema som østfold-dialekten, litteraturuka i Sarpsborg, svenskehandel og nyheter fra distriktet. Det kommer musikalske gjester i studio, direkteintervjuer og besøk av Jørgen Johansen som blant annet har en viktig rolle som konfliktløser under den store klimakonferansen som blir arrangert i København senere i høst. I tillegg blir det selvfølgelig også mye bra musikk.

Avvikling fra Råde
Årets sending blir avviklet fra studioet til Radio Øst i Råde, og ikke fra Sarpsborg som tidligere år. Årsaken er endringer i de nye konsesjonsvilkårene for nærradio. Da Medietilsynet tildelte Skjeberg Folkehøyskole ny konsesjon i fjor, ble vi plassert i kategorien nisjeradio. Det innebærer at vi deler frekvens med Radio Øst, men Radio Skjeberg drives redaksjonelt uavhengig av Radio Øst.

Les mer om Radio Skjeberg her …

– Hva var formålet med stykket?

Per-Olav Sørensen, regissøren bak stykket, følte seg provosert av hvordan slike mordere ble framstilt i media. Han viste for eksempel til da Veronika Orderud var gjest på NRKs «Grosvold».

– Det var en provoserende avstand mellom hvordan hun ble framstilt og hva hun hadde gjort, sier Sørensen. Et slikt emne, det gjør vondt, og det skal gjøre vondt, kom de fram til på Scenen i plenum etter at stykket var avsluttet.

For å sette seg inn i en såpass vanskelig rolle, har alle skuespillerene og produsenten satt seg godt inn i saken, gjennom ekte dokumentarer fra den faktiske rettsaken , utskrifter fra de siktedes psykologer og fra forfatteren av stykket satt opp i Belgia, der rettsaken også tok sted.

Det var nærmere et dokumentarteater, hvor Aksel Hennie og Ane Dahl Torp ønsket å vise reelle menneskeportretter, og ikke gjøre dem til noe annet enn det de er. Hennie forteller at han ønsket å skape en fyr som var ganske lik seg selv, personlighetsmessig. Da Hennie leste manuset til stykket fikk han med en gang et bilde for seg av disse menneskene, men det var noe helt annerledes å se de ekte klippene fra retten i Belgia. Han forteller at Kathy var en del større enn hva han hadde sett for seg, og mer aktiv i retten. I motsetning hadde vi Kurt, en liten mann, og den stille part i retten. – Jeg så for meg en fyr kapabel til å slå, forteller Hennie.

Stykket viser en enormt kompleks situasjon, hvor Sørensens ambisjon var å få oss til å tenke. Stykket skal ikke komme med noen konklusjon for oss, men vi skal tenke selv. Stykket spiller en troverdig rettsak rett foran oss, som gjør oss i publikum til en jury. – Jeg fordømmer ikke disse menneskene, men jeg fordømmer handlingene, forteller Hennie. Det skulle absolutt mye mer til for at jeg skulle drept mine barn!

Til tross for at det kun er to mennesker på scenen, spiller også tredjepersonen en viktig rolle i stykket. Dennis Storhøi spiller advokaten, og gjennom stemmen spør han spørsmål uten å sette en fot på scenen. Aksel Hennie tok raskt ordet og skrøt av Storhøi og hans ro i stemmen uansett hva morderne på scenen skulle si. – følelsene skal ligge hos dere i publikum, ikke kun på scenen. Bedre at dere skjønner hva vi tenker, enn at vi føler alle følelsene for dere, sier en ivrig Aksel Hennie. Da Storhøi forberedte seg til denne rollen, ønsket han å holde stemmen kort, konkret og formell, noe han klarte med glans.

– Det har hendt at voksne har reist seg i salen og gått med sterke reaksjoner til stykket, sa Ane Dahl Torp da vi spurte om ulike reaksjoner fra publikum. Hun fortalte om å spille stykket for et yngre publikum, som de hadde gjort for ulike videregående skoler. – De har et annet syn på stykket, og vi har fått en del interessante kommentarer etter visningen av stykket. Stykket blir ikke helt ferdig når lyset slukkes, men det skapes noe, gjennom samtale og tankegang. Hennie hadde lagt merke til hvordan ungdommen ofte reagerte under stykket. Noen kommentarer sagt med humor i begynnelsen hadde fått høy latter, men de samme menneskene som lo høyset, var også de som reagerte sterkest da stykket hardt og brutalt slo tilbake i rettsalen. – Vi spiller for at barna skal bli oppreist, ikke hovedpersonene fra rettsaken. Vi er på en måte barnas stemme, sier Storhøi.