Den Norske Opera er like vakker inne som ute. De mange enkle detaljene i det enorme byggverket, bidrar til at det er så gøy å fotogrfere der. Utsikten fra Operataket er også upåklagelig, derfra kan man se over hele Oslo.

Norsk Design og Arkitektursenter ligger idyllisk til like ved Akerselva. Institusjonen viser utstillinger, arrangerer ulike kurs og har butikk og restaurant. Vi tok en rask tur innom før vi satt kursen mot Vika og Stenersen Museet.

Paris Hilton og Sør Afrika
Den New York baserte kunstneren Ike Ude viser utstillingen Paris Hilton: Fantasy and Simulacrum på Stenersen Museet. Gjennom en collage av fragmenter fra moteblader, kjendisblogger, papparazzifotografier og andre populærkulturelle uttrykk, undersøker Ude konstruksjonen av mediefenomenet Paris Hilton.

Stenersen viser også Beauty and Pleasure in South African Contemporary Art. Utstillingen kretser rundt det sanselige i kraft av begrepene skjønnhet og nytelse.

Kunstnernes Hus
Bak Slottet ligger Kunstnernes Hus og restaurant Arcimboldo. Vi ble tatt imot av eieren av resturanten som hadde dekket to nydelige langbord for oss. God mat og gode samtaler ble avsluttningen på vår speed-date med Olso.

Andreas Berge tilbrakte dagen med peerleader Kelvin Chafauka for å skrive sak om han og hans historie. Ellen Schwencke, Maiken Skovly, Kristine Krane og Helene Teigen ble med lærer Mona Bromander til den norske ambassaden for å snakke med kilder til sakene sine. Resten av fagfeltet var i Kalingalinga og hadde workshop med peerleadere der. Det ble blant annet navneleker og en slags sexundervisning, hvor de erfarte at jenter i Zambia har et mer negativt syn på guttene der enn jenter fra Norge har på norske gutter.

Healing og urter
Etter lunsj sto Bauleni for tur. Der ble det fotball med barn fra skolen og BUSA. Samtidig dro undertegnede med lærer Mona ut til Makeni for å snakke med THPAZ-leder (Traditional Healer Practitioneers Association of Zambia) og den tradisjonelle helsedoktoren Dr. Vongo som er rikskjendis i Zambia. Det var han som opprettet denne organisasjonen som er en slags offisiell fagforening for tradisjonelle healere i Zambia. Dette besøket ble en meget spesiell opplevelse. Han fortalte oss at det at vi var norske var en viktig årsak til at han så raskt sa seg villig til å ta oss imot. Norad støttet nemlig organisasjonen hans i 14 år. De fleste zambiere har nemlig større tiltro til disse healerne enn til universitetsutdannede leger og spiller dermed en viktig rolle i samfunnet. Vi fikk omvisning på farmen hans og så på urtehagen der han dyrker urtene som brukes til helbredelse. Han bruker kun naturlige planter og urter, og ingenting fra moderne medisin. Vi fikk også møte noen damer som også er med i THPAZ. De var «diviners», det vil si at de bruker spesielle medium for å se hva som feiler folk og hva som kan kurere det.

– Livingstone, here we come!
Fagfeltet troppet opp 06.30 ved porten til Kalundu Guesthouse dagen etter og ventet på bussen. På tide å parkere regnværet og søke mer solfylte strøk. Alle ble positivt overrasket da en flott buss som lignet TimeEkspressen hjemme kom for å plukke oss opp. Skuffelsen ble derfor stor da vi skjønte at den bare skulle kjøre oss til bussterminalen i Lusaka sentrum der en annen, og litt mindre komfortabel buss ventet. Det ble en lang trang og humpete busstur på sju timer med underholdning i form av filmer og musikk på høyttalerne. Men det var herlig å komme fram til Jollyboys Backpackers som skulle bli vårt nye hjem de neste dagene. Her ventet badebasseng, bar, en liten suvenirbutikk og strålende sol.

SOS barneby
Første stopp på onsdagens program var SOS barneby i Livingstone. Vi ble tatt imot av en gjestfri og engasjert rektor ved skolen der og fikk en fin omvisning i landsbyen. Vi fikk blant annet komme på besøk i et av hjemmene, der det nettopp hadde flyttet inn noen små tvillinger som mistet moren under fødselen. Flere av SPORTelevene ble glade i de søte små barna. I barnelandsbyen får de sin egen «mor» i et eget hus som lever med barna på full tid. Flere av mødrene har egne biologiske barn hjemme i byen eller landsbyen som de får besøke fire dager i måneden. I barnelandsbyen kan «moren» ha opptil åtte barn i huset sitt, og hun har «tanter» som hjelper henne med barnepass, leksehjelp og annet. Landsbyen og den tilhørende skolen er helt ny, med flotte bygninger for hjemmene, skolen og administrasjonen, og var ren og pen og veldig godt organisert.

Victoria Falls
Etter besøket ventet Victoriafallene. Det ble en veldig våt tur, men de fleste SPORTelevene hadde forberedt seg ved å ta på badetøy. Fossen er flere kilometer lang og kalles «the smoke that thunders». «Røyken» kan sees helt til Jollyboys her vi bor – dette er vann som spruter opp igjen fra bunnen av fossen. Vi vandret rundt og så fossen fra forskjellige vinkler, men noen steder var det nesten umulig å se noe på grunn av alt «regnet» som skyllet over oss fra fossen. Vi gikk også ned til «The boiling pot» under fossen der det er malstrøm og vi fikk oppleve ekte regnskog. Noen av oss fikk også oppleve bavianene på veldig nært hold. Nicklas Bjørnøy Nilsen tok bilde av noen bavianunger, og fikk dermed en sint bavianmor på nakken. Helene ble frastjålet plastposen med snacks og lommebok av en nysgjerrig bavian. Snacksen ble spist, men heldigvis kom noen lokale mennesker til unnsetning og jagde bort bavianen før lommeboka ble helt tømt.

Animasjonsfilmen «Grå ballong»,  produsert under vinterens animasjonsprosjekt, er gått videre til finalen i UKMs fylkesmønstring i Trondheim. Dette er fantastisk for elevene, og flott for skolen som satser på å utvide animasjonsprosjekter på GRAF og Kulturjournalistikk.

Eivind Reibo Jentoft og Karoline Stabell Holvik er ansvarlig for filmen, med musikalsk hjelp fra ROTs Kim Hamang Raphaug.
De finaleklare filmmakerne får dekket fly og opphold til Trondheim under mønstringen i sommer.
Og det stopper ikke med det. Filmen er også tatt ut til visning på sommerens Månefestival i Fredrikstad.
Så nå går vi rundt å nynner: «Vi vil ha en grå ballong.»

Fagfeltsrommet og gangene i nærheten fylles opp med foto, skissert til magasin og illustrasjoner. Alle har laget magasinlayoutskisser, som en hyllest til noe de ble inspirert av i Catalonia. Skissene fra den siste studieturen er blitt bearbeidet, og er blitt til vakre trykk og malerier.

Årboken ble superfin, og er den store «happeningen» 14 mai. Resten av skolen har ikke sett den og kan bare glede seg. Her blir det mye latter, men også tåre… Skoleåret nærer seg slutten.

Museene og severdighetene ble en flott opplevelse, mens hotellene i Barcelona med fordel kunne vært bedre. Men vi var jo for det meste ute for å oppleve byen.

Det som toppet alle opplevelsene, var den fantastiske båtturen til Cap Creus, en tur som ble til ved en tilfeldighet. Vi satt lett henslengt ved stranden i Port Lligat, og ventet på å slippe inn i Salvador Dalí museet, da vi så noen fiskere som gjorde opp garnene etter dagens fangst.

Sponanidèen om å spørre dem om å ta oss med på en tur til Cap Creus, retning Frankrike, endte med en fantastisk tur til sjøs. Den salte sjølukten og synet av de karrige områdene som nå stod i full blomst etter en regnfull vår, kommer vi aldri til å glemme.

Øyvind, som er billedkunstner bosatt på Hvaler, malte et av sine båtbilder for oss. Vi fikk se hvordan han ganske enkelt bygger opp et maleri.

-Det som er så befriende med kunsten er at man slipper å tenke, sier Øyvind. Vi skal male de bildene som dukker opp i hodet vårt. Det skal være en lek og vi kan ikke gjøre feil.

Med kjortel og palett på fotballbanen
Det var litt av et syn når 90 kunstnere satte kursen mot dagens atelie, nemlig skolens fotballbane. Alle fikk hver sin kjortel med en kjent kunstners navn på, og utstyr til å male med og på.

Dagens oppgave var å male noe fra et eventyr. En detalj, en hendelse eller en metafor. Det så ut til at alle gikk til oppgaven med stor iver, og det var ikke mangel på ideer. Snart så vi både Bukkene Bruse, Rapuntzel og Askeladden dukke opp både her og der på fotballbanen.

Fargesprakende mosikk
Under strålende sol fra blå himmel, kunne Øyvind og Eimund montere alle maleriene på et av fotballmålene. Kunstverkene utgjorde det man kan kalle en kjempemosaikk. Og selv om noen strøk var langt mer rutinerte enn andre, var de fleste enige om at resultatet ble et interessant syn.

Tyve tolkninger av rødhette og ulven
Ingen kunstutstilling uten en skikkelig vernisasje. Eimund lot ingen gå i glemmeboken. Alle maleriene fikk hver sin detaljerte tolkning av Eimund, og etterfølgende applaus fra kunstnerne. Vi fikk se den stygge andungen fra fiskeperspektiv og nye utgaver av prinsessen på erten.
Men aldri har vi sett så mange ulike tolkninger av Rødhette og ulven. I et av maleriene ser ulven ut som er litt redd for Rødhette, og i et annet ser vi bestemor mellom ulvens spisse tenner. Rødhette og ulven-variasjonene ville ingen ende ta, selv om vår dag som malende kunstnere gikk mot slutten.

Øyvind og Eimund inviterte oss inn i sitt univers, og det ble en fabelaktig opplevelse.

Etter studieturen til New York i april, har elevene på Bok jobbet intenst for å få alt klart til åpningen.

-Det var ganske nerveprrende i begynnelsen, forteller Lene Pedersen. Vi hadde flere tusen bilder å velge fra, og skulle plukke ut 30-60 bilder hver til fotobøkene. Selv synes jeg det var viktig å få til en god begynnelse og tematisk sammenheng i min boken. Samtidig jobbet jeg mye med sammenstning av sider og collage. Jeg er fornøyd med resultatet og synes boken var gøy å jobbe med, avslutter Lene.

Tidspress
Alle elevene gjorde ferdig fotobøkene på under en uke. Dertetter valgte de tyve fotografier hver til selve utstillingen. Samtidig jobbet en gruppe med en utstillingsplakat hvor alle har bidratt med ett bilde hver, og en annen gruppe laget en bildepresentasjon med et utvalg bilder fra New York.

-Det har gått i ett, sier Oda Borg Sortland. Jeg liker å jobbe mye og ser klart sammenhengen mellom hvor mye arbeid man velger å legge ned og resultatet. Vi på gruppen har gjennomført mange ulike prosjekter sammen dette skoleåret. New York utstillingen viser at selv om vi fotograferer veldig ulikt, har vi klart å arbeide frem en samstemt presentasjon.

Collage
Utstillingen viser fire hundrede fotografier fra New York. Halvparten av dem henger i uroer fra taket, og den andre halvparten er stiftet på veggene som collage.
-Dette er det vi kaller system i rotet, sier Camila Munoz. Det skal se litt tilfeldig og rotet ut, men sannheten er at hvert foto er plassert med tanke på farger og sammenheng.

New York skyline rett på veggen
Inspirasjon og ideer til utformingen utstillingen fikk elever og lærere i New York.
Fotolæreren kjøpte ti uroer som rommer tyve bilder hver på Guggenheim.
Læreren i grafisk design tok initiativ til å male hele mellomgangen på avdelingen hvit, for deretter lage sjablong og spraye stedsnavn og skyline fra New York rett på veggen.

Helt rå utstilling
– Avdelingen var fylt til randen på åpningsdagen. Foreldre, søsken og venner ga rosende kommentarer om utstillingen, men fotobøkene vekket mest oppmerksomhet blant gjestene.

-Jeg er så fornøyd, sier Anders Tveit. Vi har fått positiv respons fra mange hold og det er selvsagt morsomt. Men det beste er at vi på fagfeltet er fornøyd selv. Bøkene, plakaten og selve utstillingen er helt rå. Avsluttningen på skoleåret kunne ikke vært bedre, avslutter Anders.

Planleggingen av sendingen har pågått i lang tid. Tore er tilknyttet fagfeltet Radio- og TV-journalistikk, og tre-kameraproduksjonen er en del av et større pedagogisk utviklingsarbeid.

-Dette er et prøveprosjekt. På sikt ønsker vi å tilby framtidige elever flerkamera-produksjon som en del av fagfeltsopplegget på Radio- og TV-journalistikk, sier Tore. Sammen med systemansvarlig Snorre Walther er han i ferd med å gjøre de siste forberedelsene framfor kveldens sending.

Samarbeid med FFK
Det er et stort apparat i sving. Samtlige elever på fagfeltet er involvert i den tekniske avviklingen. For å kunne sende produksjonen har Skjeberg Folkehøyskole inngått en avtale med FFK. Producer Kristoffer Iversen i FFK TV er på plass for å hjelpe til.

TV-signalene blir sendt fra Skjeberg via Østfold fylkeskommunes IT-avdeling, til en server som drives av FFK TV og videre tilbake til skolens hjemmeside der du kan se sendingen live i kveld.

Studio i gymnastikksalen
I forgangen til gymnastikksalen er det rigget opp kontrollrom. I selve gymnastikksalen er det etablert studio der programlederne Kristoffer Heitmann og Heidi Langberg skal lose oss gjennom sendingen som består av seks reportasjer fra Cuba. Som en avslutning skal fagfeltet Musikk- og musikkproduksjon ha en live-konsert. De skal spille egenproduserte låter og smakebiter fra CD-en som de har laget i vår. Produsent er Eirik Andresen.

Podcast
For de av dere som ikke har anledning til å se sendingen direkte, så vil den bli lagt ut som podcast på Skjeberg Folkehøyskoles hjemmeside.

Hvaler er det stedet i Norge som har flest soldager, intet unntak denne mai-dagen. Solen stekte på bleke mager, samtidig som grill- lukten spredte seg over friluftsområdet.

Grilling på svaberget
Vi hadde med nok pølser og hamburgere for flere overnattinger, men kun to bittesmå engangsgriller. Oda Sortland og Jenny Trondsdatter var sammen med fotolærer Rolf Sørensen, ansvarlige for grillingen. Hvert femte minutt måtte Rolf blåse liv i den døende kullen. Til alles forundring ble det faktisk flere varme pølser på hver. De som var mest tålmodige fikk til og med en hamburger !

Gode venner, gode fotografer
Det har blitt mange fine turer og oplevelser med skolåret. Ingen av elevene på Bok kjente hverandre før de kom til skolen, og få hadde fotografert med et speilreflekskamera tidligere. Ni måneder seinere kjenner alle hverandre og mange har blitt gode venner. Og ikke minst, alle har blitt flinke fotografer.

I løpet av året har elevene produsert flere fotoutstillinger og bildepresentasjoner, samt to fotobøker. De har laget tre kortfilmer og hvert sitt bilde i den alternative fotoprosessen gummitrykk. I tillegg har de løst tyve foto-oppgaver og laget to utstillingsplakater. For fire uker siden kom vi hjem fra studietur til New York.

På årets siste fagfeltstur ble det ikke tatt så mange bilder. Alle ville kose sammen seg og slappe av i solen på svaberget.

Love Harts
Årets siste tur avsluttet med at Anders Tveit, Zeid Alsaaty og Marius Ruud delte ut Love Harts til alle. Gumlende på de meget sukkerholdige candyene, mimret vi over året som gikk så alt for fort, men som vi alltid vil huske.