Produksjonen av turnékonsertene blir fordelt på ulike grupper elever, som ansvarer for en konsert hver. Dette arbeidet innebærer å ta ansvar for ulike sider av konsertplanleggingen som: øving, finne egnede låter, ta kontakt med spillested, get in, konserttidspunkt, mat, transport, settliste (rekkefølge på låtene) og teknisk rider (behov for musikk-utstyr).

Elevene har jobbet med å sette sammen et passende knippe låter som de har tro på skal fungere bra for det unge – og krevende publikummet, som 14 – 16-åringer kan være.

Turnéen startet på Grålum ungdomsskole, det ble et spennende møte for elever og lærere. Skolen er helt ny og med en scene som ikke var «inn-rocka» ennå, var vi var mildt sagt spente på akustikk og lydforhold. Spenningen ble forløst da de første gitartonene lød utover PA-anlegget og forsterkerne. Lyden var upåklagelig og en hel del spente musiker-skuldre sank ned til utgangsposisjonen.

Konserten gikk aldeles utmerket, og vi vil kun gjøre små justeringer på settlista i forhold til neste stopp på turnéen, Kvernhuset ungdomsskole i Fredrikstad.

Da Willie kom til New York som 17-åring, hadde han et helt klart mål, han skulle spille trommer for verdens dyktigste jazz-musiker, saksofonisten John Coltrane. Willie fikk riktignok høre Mr. Coltrane live på Birdland i NYC, men karrieren som trommeslager tok en annen og uventet retning – i stedet for å erstatte Elvin Jones i John Coltrane Quartet, ble han den neste trommeslageren i The Buckaroos, backingbandet til selveste Buck Owens. Dermed var det country-musikken som skulle gjøre ham berømt, ikke jazzen.

Etter mange år med The Buckaroos, vendte han tilbake til jazz og har spilt med storheter som Bobby McFerrin og Paul Shafer (fra bandet til David Letterman).

På workshopen gikk han gjennom trommespillets utvikling – fra marsj til dagens pop og rock. De rytmene og spilleteknikkene som brukes i dag stammer fra marsj-musikken, og bak marsjens virvler ligger impulser som har blitt videreutviklet til mange av dagens rytmiske stilarter. Willie tok oss med på en musikalsk reise over flere kontinenter, fra europeisk marsj til afrikansk seks åttendeler som gjennom slaveskipene og bomullsmarkene ble omgjort til shuffle og swing og dermed til det vi kjenner som amerikansk blues, jazz og r&b og country. Willie demonstrerte trommespill med stikker, visper og kombinasjon av visp og stikke.

Den siste delen av workshopen var viet trommeslagere fra MUSIKK og både Ben og Fredrik fikk prøve seg på trommesettet med Willie. De lærte at det viktigste er å opprettholde fokuset på primærfunksjonen til trommeslageren, nemlig det å holde en stødig og jevn rytme. I følge Willie er det ikke noe vits å lage breaks og fills og bevege seg ut i det sekundære, i alle fall ikke før man har det primære på plass.

Til slutt noen visdomsord fra en musikalsk ringrev: «learn the basics», «keep it simple» og «learn to play the piano».

SPORTgruppa reiser i mars på sin treukers studietur til Zambia. Der skal de blant annet få ta del i hvordan lokale idrettsorganisasjoner bruker idretten som redskap for undervisning, håp og framtidstro.

Trenerne for barna i disse idrettsorganisasjonene er gjerne ungdommer som selv har funnet håp og glede gjennom idretten i den samme organisasjonen. Det er ungdommer som jobber frivillig innen idretten, men som er avhengig av videre skolegang for igjen å kunne få seg en jobb de kan leve av. En fullført skolegang er et stort håp for mange av disse ungdommene.

Her kan du høre hva Christoffer Anstensen på fagfeltet Grafisk design, Haakon Thon på Sportsjournalistikk og idrett og Ingeborg Kjærstad på Radio og tv-journalistikk synes om SPORTs flaskesamling og hva den går til.

Radioreporter: Alexander Bernås

Hør reportasjen her..

Mandag ble redaksjonen satt. Karoline Andreassen ble valgt til redaktør og Andreas Berge til vaktsjef.

– Godt med variasjon
Som redaktør må Karoline og Andreas ha oversikt over hva alle skriver om, og de må lese korrektur.

– Det er litt rart å skulle rette på alle andre, og jeg føler jeg må være litt forsiktig så ikke noen føler seg helt slakta, forteller Karoline og legger til:

– Også har jo alle sin egen stil og måte og skrive på, og det er litt vanskelig å være objektiv og ikke bare tenke på hvordan jeg ville gjort det selv.

Jobben som redaktør synes hun er spennende, og foreløpig sier hun at hun har alt under kontroll, selv om det er litt uvant å skulle være «sjef» over de andre i på fagfeltet. Men hun tror nok ting blir litt mer hektisk når siste deadline nærmer seg.

– Når vi skal begynne å brekke sider, blir det nok en god del mer stress tenker jeg. Men samtidig er det jo godt å få litt variasjon her også.

Spennende og nyttig
Jobben med å lage sidene i avisa har Steffen Eivik og Morten Ask tatt på seg. Deres oppgave er å bruke programmet Quark Xpress til å sette sammen bilde og tekst, slik at sidene blir som i en vanlig avis. De har begge også skrevet hver sin sak til weekendavisa, så de har hatt nok å drive med den siste uka.

– Jeg tviler på at vi blir ferdige før søndag kveld. Det tar jo litt tid å skulle få til plassering på alle bilder og sånn, sier Morten. Han meldte seg som brekker fordi han synes det er spennende å prøve forskjellige sider av en avisproduksjon.

– Også kan det jo være nyttig og kunne bruke Quark til senere, legger Steffen til.
Så blir det spennende å se om SPORT rekker deadline – følg med..

– Den store interessen viser at vi treffer søkerne. De fleste unge i 19-årsalderen er interessert i musikk og film, og leser om disse tingene i aviser og blader. Vi kommer til å få en fin gruppe elever som kobler sine interesser opp mot skriving og fotografering, sier hun, og kan fortelle av forberedelsene til neste skoleår pågår for fullt.

– Akkurat nå knytter jeg kontakter med det lokale kulturlivet, og forbereder turer til Sverige og den avsluttende utenlandsturen. Jeg arbeider også med årsplanen.

Kulturlivet lokalt
Både Sarpsborg og Fredrikstad er byer med et pulserende kulturliv, og elevene på Kulturjournalistikk skal få med seg de fleste førpremierer på Sarpsborg kino, musikkvelder på Glenghuset og kulturhappenings på EPAhuset. De skal dessuten ut i praksis i en avis, og levere stoff til lokalaviser.

Midler fra Folkehøgskolerådet
I oppstartsfasen har skolen fått pedagogiske utviklingsmidler fra Folkehøgskolerådet.

– Vi har fått penger så jeg kan reise rundt for å snakke med potensielle forelesere og forberede studieturer, og være best mulig rustet til oppstarten i august, avslutter en spent hovedlærer som allerede nå gleder seg til neste år.

– Alle som skal spille, kom ut på plassen!

Sveinung Finden, idrettslæreren på Sportsjournalistikk og idrett, kommer gående med en fotballbag slengt over skulderen. Vi følger etter. Vi er cirka tyve mennesker, to biler, men kun én sjåfør. Iherdige telefonsamtaler settes i gang for å finne ut hvor de resterende bilene er og når de er ventet på skolen.
 
– Skolebilen har nettopp sluppet av noen i Østfoldhallen, den er på vei tilbake til skolen nå, roper Anders Tveit, så blir vi sendt inn igjen. Etter en liten stund returnerer skolebussen, den fylles opp og hjulene ruller for andre gang mot Østfoldhallen.

– Jentelaget mangler!
Tre lag er valgt ut for å forsvare Skjeberg Folkehøyskole sin ære. To guttelag og ett jentelag. Skjeberg 1 består i hovedsak av elever fra SPORT. Skjeberg 2 består av elever fra hele skolen og er satt sammen for anledningen. Jentelaget er et skolelag som har spilt sammen en stund.

– Oi, her var det stort! Jeg trodde ikke bana var såå stor.
Heidi Langberg ser seg rundt, vi er nettopp kommet inn i den svære grå hallen. Foran oss troner den grønne elleverbanen. Vi blir stående og se oss rundt. På alle kanter vrimler det av mennesker i treningstøy. Svarte dresser med navn på haster forbi meg. Plutselig får jeg øye på noe rosa på andre siden av banen, jeg tar med meg Heidi og vandrer mot dem. Ved siden av banen finner vi oss en ledig tribune, dette blir Skjebergspotten Etter en liten stund er tribunen nesten fylt opp av gutter fra skolen, de fleste i rosa eller svarte overdeler.

– Hvor er jentelaget? spør jeg Heidi. Heidi ser bort på meg og heiser på skuldrene,
– Ingen anelse, svarer hun. Vi ser oss litt om, ingen fra jentelaget har kommet enda. Heidi sender melding til en av jentene for å finne ut hvor de er. «Vi er ikke blitt hentet enda,» får hun til svar. Vi ser på hverandre.

– Å, der er Christoffer Heitmann! Heidi peker ut på banen.
Han som har kjørt bussen frem og tilbake de to siste gangene jogger frem og tilbake på den grønne matta. Vi ser på hverandre igjen.

– Bernås! roper jeg, – vet du hvor Sveinung er?

– Han tok skolebilen og reiste tilbake for å hente jentene! svarer han, og Heidi og jeg kan puste lettet ut.

– Der ble jeg jævlig nervøs, utbryter Heidi.

Laglederen tar ansvar
Skjeberg 1 skal snart i ilden, men først samles alle til en liten peptalk, fra lagleder Alexander Bernås. 
– Hvis folk ikke løper blir de byttet ut, hører jeg han si til til gutta som sitter foran ham.
Det blir litt mumling angående strategi.

– Nicklas skal ta corner, hører jeg noen si.
Så går de ned på banen for å gjøre seg klare. I mellomtiden kommer Kristoffer fra MUSIKK opp på tribunen.

– Jeg har med Kvikklunsj, bananer og Solo til oss, Eivind, sier han smilende til Eivind. – Det ser vel egentlig litt mer ut som jeg skal på tur, ler han, og ser opp til oss andre.

– Skjeberg is the shit! Skjeberg is the shit! Anders har reist seg opp midt i mengden og roper ut til spillerne.

Best på tribunen
– Uff, bana er mye større enn jeg trodde, sier plutselig Heidi igjen, hun og noen MUSIKKelever sitter og spekulerer i hvor mange ganger de orker å løpe frem og tilbake før de dør.

– Jeg kommer ikke opp til midtbanen en gang, svarer Anders Skyrud.

– Au, au, au, au! Jeg skvetter i det noen brøler ved siden av meg. Det er Ola som kommer balanserende med en kopp kaffe i hånda, skjønt kaffen ikke lenger er i koppen, men utover hånda til Ola.

– Det var betryggende fra keeperen vår, smeller det tørt bak meg.

– Hands dommer! Bernås kaster seg rundt og glor illsint på dommeren. Resten av publikum stemmer også i.

– Skjeberg FHS – shalalalala! Skjeberg FHS, shalalalalalala! Kristoffer har reist seg, han synger og klapper i takt. Etter noen runder henger også andre seg på, og de gjør en kjempejobb for å backe opp laget.

Kaffe bedre enn oppvarming
Det er ikke Skjeberg 1 sin beste kamp. Men resultatet er mye penere enn de forrige kampene SPORT har spilt. Ting går riktig vei. Kampen er over og det er Skjeberg 2 som gjør seg klare til å entre banen. Motet er på topp og de går ned for å løpe litt, men det tar ikke lang tid før noen kommer tilbake og tar seg en kopp kaffe.

– Jeg tror vi skal varme opp minst mulig før kampen, sier Anders.

– Ja, vi sliter oss jo helt ut, svarer Ola.

Skjeberg 2 samler seg til strategimøte, de peker og tegner, her skal ingenting overlates til tilfeldighetene. Kapteinbindet blir levert fra Henrik til Christian – som smiler stolt opp mot publikum og gjør en fleks.

– Jeg tror vi skal ha som mål å score, sier Kristoffer.

Nattens keeper
Med to timer igjen til kampstart har jentene begynt å tegne på draktene side. De har hvite t-shorter med hvert sitt navn og nummer på ryggen. På magen har de begynt å lage morsomme tegninger. En kontrast til alle jentene med svarte treningsdresser og leggskinn.

– Hvis noen sparker meg i leggen, fy faen jeg klikker, freser det fra Cathrine Servold.
Så bryter jubelen igjen løs på tribunen, lengst til høyre i hallen. Skjeberg 2 entrer banen.
En vegg av ti rosa rygger dannes foran meg. Også i denne kampen er ballen mest på Skjeberg sin banehalvdel, men det er også jubelen. Gutta dyttes fremover av heiarop og det klappes hver gang keeper Ola er borti ballen. Det sitter folk over alt, og flere sivile fra andre skoler har kommet for å heie. Det ser ut til at heiagjengen fra Skjeberg også har satt fart i andre.

– Stikk å blø

Så er det endelig jentenes tur. De løper, takler, sentrer, triller ballen framover, men mål blir det ikke nok av. Tross tap er de fornøyde med kampen.

– Det er bare små feil vi gjør, sier Cathrine.

– Hvis vi dekker bak og ikke foran dem, og går på før de får ballen, stresser vi dem, og det blir mindre løping på oss.
De pene jenteknærne som gikk ut på banen er erstattet av oppskrapte og blødende knær.

– Kanskje litt dumt å skade seg, når det var de som skulle stikke og blø. Hildur viser frem de blodige knærne sine. Hun smiler likevel fra øre til øre.

Tilbake på tribuna vår er det igjen Skjeberg 1 sin tur. Og selv om klokka er godt over midnatt er det fortsatt jubel når gutta går på banen.
Det tar ikke lang tid før Haakon spilles fri og jubelen virkelig kan slippes løs – vi leder! Jeg øyner et lite lys i skumringen.
Jentene vandrer ned foran bana, de stiller seg opp og viser frem t-shortene sine til filmkameraene. På kameramannens kommando hopper de rundt og tar heiarop. Hurdal reduserer likevel, og før vi aner det står det 1-1. Dette ble dermed Skjeberg 1 sin siste kamp.

– Deilig å slippe morgensamling
Skjeberg 2 siste innledende kamp står for tur, de er de siste som kan gå videre. Henrik Hornnæss fra SPORT kommer inn på laget. Dette ser ut til å funke, for plutselig står det 2-0, nå ropes det for full hals og stemningen tas til et nytt nivå. Hver gang Ola redder ballen får han en kjempeapplaus. Gutta er flinke til å holde unna, men presset blir til slutt for stort og kampen ender 3-2 til Hurdal. Klokka er nå rundt halv to og det er på tide å dra hjem. Alle pakker sammen, noen smiler og noen gjesper. Vi kaster oss inn i skolebussen og vender nesa mot Skjeberg.

– Det deiligste med det hele må være at vi slipper å stå opp tidlig i morra, er konklusjonen i bussen.

.

Det som først møtte oss da sceneteppet gikk til side, var de kjære lærerne våre på lærerråd. Karsten i Kim sin skikkelse, ønsket alle velkommen på sin karakteristiske måte. Han satte standarden for det som ble et show utenom det vanlige. I tillegg til høydepunktet som eventyret om «Jakten på tomgodset», med Yvonne og Julie som eventyrfortellere, kunne ROT diske opp med gode gjesteopptredener.

Anders’ tolking av Usher ble godt mottatt og Mikael framførte igjen superhiten «Onkel Ivar». Eirik og Kristoffer ga oss en real dose med skikkelig trønderrock. Det ble en lattermild aften, og ROT-elevene har all grunn til å være strålende fornøyde. Nå gjenstår det å se om de andre fagfeltene kan leve opp til det ROT presterte når det blir deres tur til å lage kveldsunderholdning.

Rolleliste:
Fortellere: Yvonne og Julie
Snorre: Eirik
Sveinung: Kristoffer
Jon: Erik
Willy-André: Emmely
Mona A: Ingeborg
Mona B: Kenneth
Tore: Anders
Vaktmester Kjetil: Heidi
Annette: Marie
Anne Lise: Thale
Husmor Berit: Henriette

Jonas Ekeberg og Harald Østgaard Lund har samlet norske fotografier fra tidsepoken 1855 – 2005. Bildene er hentet fra diverse institusjoner som Statsarkivet i Oslo, Norsk Polarinstitutt, Norsk Jazzarkiv og Norsk Folkemuseum. Anslagsvis finnes over 80 millioner fotografier i norske arkiv og samlinger, offentlige og private.

Preus Museum viser bilder fra 1906 – 2005. Fotografier fra årene 1855 – 1905 vises på Nationalbiblioteket i Oslo.

Utstillingen er allsidig og utfordrende. Anders Beer Wilse (f.1865 d.1949) er et kjent navn innen norsk fotohistorie. Wilse var blant de første til å dokumentere virkeligheten rundt forrige århundreskifte.

I en tid da mange fotografer så ut til å fotografere kun gravalvorlige mennesker, fotograferte Wilse glade menn som danset nakne i sneen på Hardangervidda. Bildene av den nakne vennegjengen limte Wilse inn i et visningsalbum som var tilgjengelig for kunder i hans studio. Det over hundrede år gamle albumet vises på Preus Museum.

På 1930-tallet fikk norske jøder et J stempel i passene sine. Slik skulle denne delen av befolkningen bli lettere å kontrollere. I et monter på utstillingen får vi se flere av disse spesielle passene.

Mot slutten av utstillingen vises fotografier tatt av «Se og hør». Carl I. Hagen og kona Eli er kledd i kjøkkenforklær og holder frem en stekepanne med en stor rød biff i.
En fotballproff viser frem sin familie i en penthouseleilighet i London. Det er lett å tenke at man har sett disse bildene før.

På 1970-tallet kom Ahmad Faiz fra Pakistan til Norge som arbeidsinnvandrer. I løpet av de første årene i landet fikk han seg fotografert i ulike situasjoner og forran forskjellige monumenter her I Norge. Faiz fikk alle filmruller kopiert i tre sett. Et til seg selv, og to som han sendte hjem til Pakistan.
Idag er hans bilder en vestentlig del av utstillingen «80 millioner bilder», og en del av norsk kulturhistorie.

Boken «80 millioner bilder, Norsk kulturhistorisk fotografi 1855-2005» er laget i forbindelse med utstillingen. Ahmad Faiz poserer i 70-tallsdress med sleng i buksene, på omslaget av boken.

På et av bildene poserer Faiz forran Holmenkollbakken. På samme dag som det nasjonale monumentet i Holmenkollen rives, åpner Faiz utstillingen «80 millioner bilder» på Nationalbiblioteket i Oslo.

Utstillingen er åpen til 31 januar 2009.
Se også www.preusmuseum.no