– Den store interessen viser at vi treffer søkerne. De fleste unge i 19-årsalderen er interessert i musikk og film, og leser om disse tingene i aviser og blader. Vi kommer til å få en fin gruppe elever som kobler sine interesser opp mot skriving og fotografering, sier hun, og kan fortelle av forberedelsene til neste skoleår pågår for fullt.

– Akkurat nå knytter jeg kontakter med det lokale kulturlivet, og forbereder turer til Sverige og den avsluttende utenlandsturen. Jeg arbeider også med årsplanen.

Kulturlivet lokalt
Både Sarpsborg og Fredrikstad er byer med et pulserende kulturliv, og elevene på Kulturjournalistikk skal få med seg de fleste førpremierer på Sarpsborg kino, musikkvelder på Glenghuset og kulturhappenings på EPAhuset. De skal dessuten ut i praksis i en avis, og levere stoff til lokalaviser.

Midler fra Folkehøgskolerådet
I oppstartsfasen har skolen fått pedagogiske utviklingsmidler fra Folkehøgskolerådet.

– Vi har fått penger så jeg kan reise rundt for å snakke med potensielle forelesere og forberede studieturer, og være best mulig rustet til oppstarten i august, avslutter en spent hovedlærer som allerede nå gleder seg til neste år.

Mandag ble redaksjonen satt. Karoline Andreassen ble valgt til redaktør og Andreas Berge til vaktsjef.

– Godt med variasjon
Som redaktør må Karoline og Andreas ha oversikt over hva alle skriver om, og de må lese korrektur.

– Det er litt rart å skulle rette på alle andre, og jeg føler jeg må være litt forsiktig så ikke noen føler seg helt slakta, forteller Karoline og legger til:

– Også har jo alle sin egen stil og måte og skrive på, og det er litt vanskelig å være objektiv og ikke bare tenke på hvordan jeg ville gjort det selv.

Jobben som redaktør synes hun er spennende, og foreløpig sier hun at hun har alt under kontroll, selv om det er litt uvant å skulle være «sjef» over de andre i på fagfeltet. Men hun tror nok ting blir litt mer hektisk når siste deadline nærmer seg.

– Når vi skal begynne å brekke sider, blir det nok en god del mer stress tenker jeg. Men samtidig er det jo godt å få litt variasjon her også.

Spennende og nyttig
Jobben med å lage sidene i avisa har Steffen Eivik og Morten Ask tatt på seg. Deres oppgave er å bruke programmet Quark Xpress til å sette sammen bilde og tekst, slik at sidene blir som i en vanlig avis. De har begge også skrevet hver sin sak til weekendavisa, så de har hatt nok å drive med den siste uka.

– Jeg tviler på at vi blir ferdige før søndag kveld. Det tar jo litt tid å skulle få til plassering på alle bilder og sånn, sier Morten. Han meldte seg som brekker fordi han synes det er spennende å prøve forskjellige sider av en avisproduksjon.

– Også kan det jo være nyttig og kunne bruke Quark til senere, legger Steffen til.
Så blir det spennende å se om SPORT rekker deadline – følg med..

SPORTgruppa reiser i mars på sin treukers studietur til Zambia. Der skal de blant annet få ta del i hvordan lokale idrettsorganisasjoner bruker idretten som redskap for undervisning, håp og framtidstro.

Trenerne for barna i disse idrettsorganisasjonene er gjerne ungdommer som selv har funnet håp og glede gjennom idretten i den samme organisasjonen. Det er ungdommer som jobber frivillig innen idretten, men som er avhengig av videre skolegang for igjen å kunne få seg en jobb de kan leve av. En fullført skolegang er et stort håp for mange av disse ungdommene.

Her kan du høre hva Christoffer Anstensen på fagfeltet Grafisk design, Haakon Thon på Sportsjournalistikk og idrett og Ingeborg Kjærstad på Radio og tv-journalistikk synes om SPORTs flaskesamling og hva den går til.

Radioreporter: Alexander Bernås

Hør reportasjen her..

Da Willie kom til New York som 17-åring, hadde han et helt klart mål, han skulle spille trommer for verdens dyktigste jazz-musiker, saksofonisten John Coltrane. Willie fikk riktignok høre Mr. Coltrane live på Birdland i NYC, men karrieren som trommeslager tok en annen og uventet retning – i stedet for å erstatte Elvin Jones i John Coltrane Quartet, ble han den neste trommeslageren i The Buckaroos, backingbandet til selveste Buck Owens. Dermed var det country-musikken som skulle gjøre ham berømt, ikke jazzen.

Etter mange år med The Buckaroos, vendte han tilbake til jazz og har spilt med storheter som Bobby McFerrin og Paul Shafer (fra bandet til David Letterman).

På workshopen gikk han gjennom trommespillets utvikling – fra marsj til dagens pop og rock. De rytmene og spilleteknikkene som brukes i dag stammer fra marsj-musikken, og bak marsjens virvler ligger impulser som har blitt videreutviklet til mange av dagens rytmiske stilarter. Willie tok oss med på en musikalsk reise over flere kontinenter, fra europeisk marsj til afrikansk seks åttendeler som gjennom slaveskipene og bomullsmarkene ble omgjort til shuffle og swing og dermed til det vi kjenner som amerikansk blues, jazz og r&b og country. Willie demonstrerte trommespill med stikker, visper og kombinasjon av visp og stikke.

Den siste delen av workshopen var viet trommeslagere fra MUSIKK og både Ben og Fredrik fikk prøve seg på trommesettet med Willie. De lærte at det viktigste er å opprettholde fokuset på primærfunksjonen til trommeslageren, nemlig det å holde en stødig og jevn rytme. I følge Willie er det ikke noe vits å lage breaks og fills og bevege seg ut i det sekundære, i alle fall ikke før man har det primære på plass.

Til slutt noen visdomsord fra en musikalsk ringrev: «learn the basics», «keep it simple» og «learn to play the piano».

Snart fikk unge Tor låne en kjeller i et uthus på Apenesfjellet i Fredrikstad der han vokste opp. Det første hjemmesnekrede mørkerommet var et faktum.

16 år og pressefotograf
Noen år senere, var Tor å regne som en erfaren fotograf. En dag satt han hjemme på gutterommet og furtet. Moren hadde sagt ifra at hun ikke synes noe særlig om Tors ide om å reise til sjøs. Furtingen ble avbrutt av en henvendelse fra Fredrikstad Avisa, Demokraten. De ville gjerne knytte til seg Tor som frilanser.

Tor jobbet i Demokraten i 21 år. Jobben som pressefotograf ga mange prestisjetunge priser og reiser i Norge og til utlandet. De beste bildene fra denne perioden samlet Tor til en større utstilling for et par år siden.

Norsk Pressefotografskole
Den dagen Tor fikk i oppdrag å fotografere Menighetspleiens julebasar for 21 gang, forsto han at det var på tide å skifte beite.
I 1984 ble Tor hovedlærer på Norsk Pressefotografskole ved Gamlebyen i Fredrikstad. Skolen var det eneste utdanningstilbudet i sitt slag i Norge, og mange kjente fotografer har blitt utdannet av Tor.

Institutt for journalistikk
Siden 1995 har Tor undervist på Institutt for journalistikk, både i digital kamerabruk og i photoshop.
Han er en ettertraktet foredragsholder og han får stadig nye fotojobber fra nye og gamle oppdragsgivere. Og ideene til egne fotoprosjekter, de slutter aldri å komme.

En koselig og flink lærer
-Jeg har lært mange nye triks og knep av Tor Andersen, sier Bok-elev Zeid Alsaaty.

Det var gøy a jobbe med panoramabilder. Jeg synes også at Tors blitz – workshop var veldig nyttig. Når jeg kommer hjem skal jeg lære broren min de knepene Tor lærte meg, avslutter Zeid.

Lene Pedersen er enig.
-Jeg lærte å jobbe i layers, så nå kan jeg redigere uten å være redd for å ødelegge originalbildene mine. Videre lærte jeg enkle teknikker som kan bedre bildekvaliteten mye avslutter Lene.

Elevene på Bok ga Tor en kjempeapplaus etter siste time.

-For en flink og koselig fyr, sa alle i kor da Tor hadde reist.

Produksjonen av turnékonsertene blir fordelt på ulike grupper elever, som ansvarer for en konsert hver. Dette arbeidet innebærer å ta ansvar for ulike sider av konsertplanleggingen som: øving, finne egnede låter, ta kontakt med spillested, get in, konserttidspunkt, mat, transport, settliste (rekkefølge på låtene) og teknisk rider (behov for musikk-utstyr).

Elevene har jobbet med å sette sammen et passende knippe låter som de har tro på skal fungere bra for det unge – og krevende publikummet, som 14 – 16-åringer kan være.

Turnéen startet på Grålum ungdomsskole, det ble et spennende møte for elever og lærere. Skolen er helt ny og med en scene som ikke var «inn-rocka» ennå, var vi var mildt sagt spente på akustikk og lydforhold. Spenningen ble forløst da de første gitartonene lød utover PA-anlegget og forsterkerne. Lyden var upåklagelig og en hel del spente musiker-skuldre sank ned til utgangsposisjonen.

Konserten gikk aldeles utmerket, og vi vil kun gjøre små justeringer på settlista i forhold til neste stopp på turnéen, Kvernhuset ungdomsskole i Fredrikstad.

.

Jonas Ekeberg og Harald Østgaard Lund har samlet norske fotografier fra tidsepoken 1855 – 2005. Bildene er hentet fra diverse institusjoner som Statsarkivet i Oslo, Norsk Polarinstitutt, Norsk Jazzarkiv og Norsk Folkemuseum. Anslagsvis finnes over 80 millioner fotografier i norske arkiv og samlinger, offentlige og private.

Preus Museum viser bilder fra 1906 – 2005. Fotografier fra årene 1855 – 1905 vises på Nationalbiblioteket i Oslo.

Utstillingen er allsidig og utfordrende. Anders Beer Wilse (f.1865 d.1949) er et kjent navn innen norsk fotohistorie. Wilse var blant de første til å dokumentere virkeligheten rundt forrige århundreskifte.

I en tid da mange fotografer så ut til å fotografere kun gravalvorlige mennesker, fotograferte Wilse glade menn som danset nakne i sneen på Hardangervidda. Bildene av den nakne vennegjengen limte Wilse inn i et visningsalbum som var tilgjengelig for kunder i hans studio. Det over hundrede år gamle albumet vises på Preus Museum.

På 1930-tallet fikk norske jøder et J stempel i passene sine. Slik skulle denne delen av befolkningen bli lettere å kontrollere. I et monter på utstillingen får vi se flere av disse spesielle passene.

Mot slutten av utstillingen vises fotografier tatt av «Se og hør». Carl I. Hagen og kona Eli er kledd i kjøkkenforklær og holder frem en stekepanne med en stor rød biff i.
En fotballproff viser frem sin familie i en penthouseleilighet i London. Det er lett å tenke at man har sett disse bildene før.

På 1970-tallet kom Ahmad Faiz fra Pakistan til Norge som arbeidsinnvandrer. I løpet av de første årene i landet fikk han seg fotografert i ulike situasjoner og forran forskjellige monumenter her I Norge. Faiz fikk alle filmruller kopiert i tre sett. Et til seg selv, og to som han sendte hjem til Pakistan.
Idag er hans bilder en vestentlig del av utstillingen «80 millioner bilder», og en del av norsk kulturhistorie.

Boken «80 millioner bilder, Norsk kulturhistorisk fotografi 1855-2005» er laget i forbindelse med utstillingen. Ahmad Faiz poserer i 70-tallsdress med sleng i buksene, på omslaget av boken.

På et av bildene poserer Faiz forran Holmenkollbakken. På samme dag som det nasjonale monumentet i Holmenkollen rives, åpner Faiz utstillingen «80 millioner bilder» på Nationalbiblioteket i Oslo.

Utstillingen er åpen til 31 januar 2009.
Se også www.preusmuseum.no