Forfatter: digital@thepitch
SPORT har de siste fire åra lagt studieturen til Zambia for å studere hvordan idrett kan brukes i utviklingsarbeid i slummen rundt hovedstaden Lusaka. Elevene skal være her i nesten tre uker, og Gift er naturlige guiden i Lusakas gater og omegn.
– Jeg var veldig spent på dette gjensynet, har gledet meg veldig siste dagene. Skal bli fint å være sammen de neste ukene, sier Gift. Selv opplevde han det litt vanskelig å komme hjem til sine egne etter oppholdet i Norge.
– Folk her hjemme trodde jeg hadde lommene fulle av penger fordi jeg kom fra Norge. Jeg kunne ikke be om noen tjenester før de ba om penger.
– For meg betyr det mye personlig å treffe igjen Gift, sier SPORT-elev Halvor Mortensen.
– Vi ble veldig gode venner under tiden Gift var i Norge og det skal bli kult å være sammen med han her i hans hjemland denne gangen.
Turen fra Norge gikk smertefritt for SPORT-elevene. Piloten la kloklig kursen rundt Libya (over Algerie) noe som gav oss noe lengre flytid. Etter 25 timers reise var det en sliten, men like munter gjeng som inntok Zambia kl. 0645 om morgenen. Vi ble møtt av en stor velkomstkomitè av folk fra EduSport Foundation og Bauleni United Sport Academy som er våre to hovedsamarbeidspartnere her i Zambia. Regntiden er i ferd med å slippe taket, men et par skurer har det vært. Når sola får slippe til blir det fort uutholdelig varmt for vintervante nordmenn. Etter romfordeling var det lunch på Chita Lodge, kylling og nshima (zambiernes nasjonalrett; maismel kokt til en tykk grøt).
Ettermiddagen ble brukt til et besøk ved reptilfarmen Kalimba Farms. Her ble det nærkontakt med kyllingspisende slanger, krokodiller i alle størrelser, skilpadder og til slutt møte med en 5 meters pytonslange. Siden slangen var i litt dårlig humør frarådet guiden det klassiske pyton-rundt-nakken-bildet, så det ble med litt forsiktig klapping.
Tirsdag er det klart for det vi egentlig er kommet for, nemlig besøk og jobbing i communtien Bauleni. Her skal vi skal hilse på barna og ungdomslederne vi skal jobbe med, samt bli med på en vandring gjennom selve communitien for å se og føle litt på hvordan noen av verdens fattigste mennesker lever til daglig.
Det var litt av en opplevelse. Etter vi gikk av bussen, tok det ikke lange tid før vi var omringet av barn i alle aldre. De var ivrige etter ei hånd og holde i, og de var svært interesserte i å bli vennen din.
Det krydde av barn i communityen, og det var sjeldent du så et surt fjes.
Overveldene glede
Det er som om du er i en barnehage, bare at du ganger det med 20, forteller en ivirg Simon Stjern om hvordan dagen i Bauleni var.
Det er en tanke som slår meg, hvor utrolig glade alle sammen er. Det skal ikke mer til en et lite vink eller et lite smil, så stråler de opp.
Zambisk kultur
Vi ble svært godt mottatt av Bauleni United Sport Academy ( BUSA), peer-leaderne som fungerer som trenere for alle de små håpefulle, idet vi ankom Bauleni. De var svært opptatt av at vi måtte føle oss som hjemme, og var opptatt av at vi måtte benytte oss av mulighetene vi har når vi er her nede.
Vi sitter inne i et klasserom, som har benker rundt hele rommet. Vi presenterer oss selv med navn og hva vi liker best å gjøre. Gjengangere her er fotball, volleyball og dans, tross den ulike kulturen, ser det ut til at sporten binder oss sammen. Før vi forlater klasserommet vil enkelte av peer-leaderne danse for oss. Innen dansen kommer kulturforskjellene tydeligere frem. Bevegelsene er mer erotiske enn hva vi er vant til hjemme, men til stående applaus danser ungdomslederne fra BUSA glade og fornøyde.
Tøffe inntrykk
Det var utrolig mange søte unger og gleden over å se oss muzungos var stor. I starten var det stas å ha en flokk med unger rundt seg, og du ville så gjerne gjøre alle fornøyde. Hvis du tok frem kameraet, kunne du være 100 prosent sikker på at du ville minst få dobbelt så mange unger rundt deg.
Under nettball-kampen var banen omringet av publikum, og jubelen var enorm da Peter Botheim feiret Skjebergs første mål. Men det var ikke bare bare å være i communityen. Etter en stund kjente de fleste på at energien begynte og tappes, men det samme kunne ikke sies om ungene. Når du i tillegg fikk spørsmål om du kan være moren deres fordi de ikke har noen mor eller om du kan sponse skolegang for dem, siden de ikke har penger selv, slår realiteten inn. Også spørsmål om de kan få shortsen din eller capsen din gjorde inntrykk på oss elevene.
Edusport-kontoret og Kabwata Village
Tideligere på dagen hadde vi en god start med english- og continental breakfast, før dro vi avgarde til Eduport-kontoret. Michael Mwanga, direktør i Edusport Foundation tok oss i mot, etter vi hadde lekt et par leker sammen med peer-leaderne. Han fortalte kort om hva Edusport betydde for de unge, og benyttet anledningen til å takke oss og foreldrene våre for at vi kom til Zambia.
Dere gir håp til mange av de unge, og når dere kommer hjem kommer dere til å være en annen person. Dere kommer til å ha et positivt syn på Zambia, sa Edusport-direktøren.
Før vi tok turen videre til håndverksmarkedet i Kabwata Village, var flere enige om at dette ikke var den siste turen vi skulle til Afrika. På markedet fikk vi oppleve hva ordet innpåsliten virkelig betyr. Du kunne bare gå forbi en bod, og du kunne være sikker på at du hadde en selger med minst et smykke, matchende øredobber, samt et par armbånd til. Tror ingen av oss dro tomhendte derfra, selv om flere av oss ikke hadde penger idet vi kom!
Praktisk info til hjemmesittere:
Monas lokale mobilnummer: 0026 0979766995
Sveinungs lokale mobilnummer: 0026 0979992901
Ellers kan kontakt også skje på Sveinungs e-post;
sveinu-f@online.no – som leses daglig.
I Zambia skal elevene studere hvordan idrett blir brukt som metode for å bedre livsvilkårene og gi framtidstro til barn og unge. De skal jobbe som idrettsinstruktører og ha workshops med lokale ungdommer som jobber frivillig som trenere i sitt lokalmijø. I tillegg skal de jobbe som journalister.
En viktig del av forberedelsene til studieturen er innsamlingsaksjonen av penger til skolestipend for disse ungdomstrenerne som elevene vil møte, og det er også innsamling av brukte fotballsko og drakter som fotballagene får. Dette pakkes og fordeles i bagasjen til elevene.
Elevene har også på eget initiativ blant annet jobbet på lager, solgt lodd, vafler og samlet panteflasker fra hele skolen gjennom hele året til inntekt for skolestipend i Zambia.
Vi vil rette en STOR takk til foreldre, bedrifter, idrettsorganisasjoner og andre som har vært med å støtte vår kampanje.
Sportsjournalistikk og idrett er i Zambia 20.mars – 7.april, og du kan lese våre oppdaterte reisebrev her på hjemmesiden vår.
Programmet for SPORT i Zambia (klikk)
Reiseplan (klikk)
Kontaktinformasjon (klikk)
Vinteren er her, og med vinteren kommer det kjæreste vi nordmenn har; vintersport! Langrenn. Skiskyting. Hopp. Alpint. Idretter hvor lille Norge alltid kjemper i toppen. Ikke rart at Ola Nordmann ser på dette som en del av nasjonalarven. Men folkehøyskolelærere, liker de også vintersport? Vi tok en prat med et eksemplar av disse; Skjebergs egen Jarle Vegar Grønberg Brynhildsen.
En kald desember morgen tok vi turen til Høysand for å teste ut isbading. Med to ivrige frivillige klare for å kjenne på den kalde sensasjonen ved isbading.
Temperaturen i luften var rundt 7-8 minusgrader og stemninga var spent før våre testpersoner Christian Vrenne Larsen og Simon Stjern skulle kaste seg uti det isbelagte vannet.
-Hva forventningene mine er? Jeg gleder meg faktisk, en viss form for gleding blanda med frykt, men jeg tror dette blir artig, røper Christian (bildet) før han tusler uti det kalde vannet.
Reportere er :
Stian Andrè Dahl og Sindre Lindstrøm Andersen
Reporter Halvor Mortensen møtte Gift Kalulu fra Zambia i Stjernehallen i Fredrikstad for at han skulle få prøve seg på skøyter for første gang. Og Gift er spent på hvordan dette skal gå.