At oppstartsuka på Skjeberg folkehøyskole er annerledes i år er ikke å ta for hardt i. Men den var også etterlengtet, både fra elevene sin side og oss på skolen. Det var utrolig deilig å komme i gang igjen, og det var fint å endelig møte årets kull. 
Nye utfordringer og muligheter
For at vi skulle få skoleåret på beina har vi vært nødt til å tenke nytt. Og det har man jo ikke vondt av, selv om man gjerne skulle gitt og fått noen klemmer i ny og ne. Men klemmingen får vente. I år har linjene reist på separate linjeturer, og vi har holdt mer avstand til hverandre enn vi liker å gjøre til vanlig. Fellesturen vi vanligvis drar på til Sverige eller til Hvaler har i år fått vike for linjeturer i nærmiljøet, og det har gitt oss noen utrolig fine opplevelser. Den store fellesturen tar vi igjen når vi drar på skoletur til Gjendesheim i «høstferien». 
 
Her følger et kort referat fra de ulike turene…

Tradisjonen tro dro Grafisk Design-elevene med Mona i spissen til Fjeld Gård ved vakre Isesjø. Gjengen dro med tomannstelt til en hytte ved innsjøen, for å brenne bål, fiske gjedde, bade, ta vedfyrt badstu og spille brettspill, leve livet og «prate skit». De spiste og koste seg, men særlig til soving ble det visstnok ikke. De var våkne til soloppgang, og etter et morgenbad og frokost reiste en fornøyd Graf-gjeng tilbake til skolen. Solnedgangen glemmer de nok aldri!

Linjen Filmproduksjon var på “bli-kjent-tur» til Speiderborgen i Øvre Tune. Dette var 15 året på rad, så et lite jubileum der. Der fikk elevene en utfordring i å lage en film på en time ut fra et ord som lærer Tore ga dem. Filmene vises i Filmproduksjon sin YouTube kanal. Kvelden ble avsluttet med quiz og gode historier rundt bålet. 

I år reiste Sportsjournalistikk og idrett på tur til Kvernmoen Leirsted i Aremark. Det var en vellykket tur, selv om noen fikk et ufrivillig bad på kanotur.
Elevene fikk oppgaver som å sette opp lavvo og bake sine egne pizzaer, i den flotte stenovnen på stedet. 
– Wow denne pizzaen er det jo restaurantkvalitet på, meldte en positivt overrasket elev blant annet. Etter en natt i lavvo hadde de en runde med enkel fotballgolf før de returnerte til skolen.

Foto reiste på tredagers hyttetur til Oppsjø. Jan Tore hadde visst misforstått oppgaven, så de var borte lengst mulig. Fotogjengen hadde det helt knall, ble godt kjent og fikk gjort mye. Elisabeth var selvsagt med. Det ble fisket, grillet, sunget og de spilte bingo ute. Og det var bare første kvelden. Dagen etterpå gikk turen til Børtevann og en fantastisk fin kanotur. Det var helt vindstille og sola varmet godt. Her ble det grillings og så var det noen tøffinger som badet. Tilbake i hytta laget elevene middag sammen og så ble det grillet marshmellows og litt sang til kvelds. Dagen etter ble det en deilig langsom frokost før retur til skolen. På turen ble det også tatt masse fine bilder som elevene nå er i gang med å lage utstilling av. 

Media var på tur til Isesjø. Mediaelevene inntok Fjeld gård i strålende høstvær. De koste seg med grillmat og bålkos til langt på natt. Det var mange som syntes at overnatting i natur er en ting vi må gjøre mer av i løpet av skoleåret!

Musikkproduksjon var på dagstur til Høysand. De badet, stupte, spilte volleyball og avsluttet med is på ISi bar. Etterpå begynte de å gjøre klar til elevkvelden, der Mikkel og musikkelevene hadde ansvar for lys og lyd.
 

På skolen har det også blitt noen forandringer denne høsten. I spisesalen sitter vi sammen linjevis til måltidene og det er utrolig hyggelig. I tillegg er det nå bordservering til middag. Det gjør at vi har det veldig koselig sammen og har blitt en veldig sammensveiset gjeng på kort tid. 
 Oppstartsuka ble avsluttet med underholdningskveld der alle linjene presenterte seg fra scena. Vi lyver ikke når vi sier at det vi fikk se og høre varma oss helt inn i hjerterota. Her var det egne låter fra Musikkproduksjon, det var sketsj med Filmgjengen, karaoke med Foto, allsang med Grafisk design og Sport og heseblesende lip sync (med konfetti) med Media.

Vi ansatte på Skjeberg folkehøyskole er utrolig takknemmelige for å ha fått en så herlig gjeng til oss i år. Dette blir legendarisk! 
 
Les mer om linjetilbudet på Skjeberg folkehøyskole HER!
Følg oss på Instagram HER!

Er du spent på hva som venter deg hos oss? Et år på Skjeberg folkehøyskole er lærerikt, gøy, intenst, spennende og ikke minst sosialt. Man får mye, men man må også gi noe. Det er nemlig da man får åpnet alle dørene inn til et fantastisk skoleår og personlig vekst. Hva skal du bidra med? 

Vi som arbeider på Skjeberg folkehøyskole gleder oss til DU kommer. Du har nemlig med deg noe unikt, uansett om du vil eller ikke, nemlig din personlighet. Det er denne vi gjerne vil at du skal gi av og la oss få oppleve. 

Litt om gangen 
Nå er det ikke alltid like lett å gi av seg selv sånn på kommando, men hos oss har du et helt skoleår på deg. Vi tar det litt etter litt. Hvis alle skal blåse ut alt første dagen blir det tøft for alle, så det er ikke det vi mener. Sett deg gjerne noen mål før du begynner. Da er det lettere å få resultatene du ønsker.

Hvem du er 
Vi ønsker at du skal føle deg verdifull, trygg og omkranset av venner når du er på Skjeberg folkehøyskole. Da kan du vise hvem du er, utfolde deg og bidra til at fantastisk skoleår hos oss. 

Gjøre en forskjell 
Å bidra betyr mye. Det betyr å ta ansvar for seg selv, at man f eks rydder etter seg, er vennlig med medelever og ansatte eller kommer til oss hvis det er noe du trenger hjelp til. Å bidra kan også bety at du hjelper noen som trenger det, overholder regler eller holder avtaler. Det er med andre ord så mye at vi vet at alle kan være med på det og føle at de gjør en forskjell. 

Når ting er vanskelig  
Vi har alltid noen på jobb som du kan snakke med. Enten det er små eller store ting. Vi har alltid en lærer på vakt, såkalt tilsyn, og i skoletiden har vi både lærere og miljøveileder som mer enn gjerne setter av tid til deg. Vi kan også brukes når du bare har lyst til å snakke med oss. Det MÅ ikke være noe vanskelig. 

Vi gleder oss til å bli kjent med alle dere som kommer til oss i august. Sammen skal vi gjøre dette til noe fantastisk! 
Les mer om linjetilbudet på Skjeberg folkehøyskole HER!
Følg oss på Instagram HER!

Sommeren 2018, etter vgs, var jeg ganske usikker på hvilken vei jeg skulle ta videre. En dag tipset en venn meg om muligheten for å ta et folkehøyskole år, til slutt tok jeg et litt spontant valg, og endte opp med å gå på Foto på Skjeberg fhs.  

Første skoledag
Jeg møtte opp de første dagen veldig nervøs og uvitende om hva året kom til å bringe. Jeg hadde hørt at det å gå på folkehøgskole er noe av det beste valget man kunne ta, men jeg trodde aldri det kom til å bli et så fantastisk år som det ble. 

Møte likesinnede
I begynnelsen av året blir man møtt av mange andre likesinnede mennesker som alle ønsker det samme; å ha et sosialt og minnerikt år. Dette gjør det så lett og raskt å knytte sterke vennskap. Man blir alle sammen dyttet inn i boble, hvor man alle opplever nye ting og skaper fantastiske minner i et felleskap.

Du er ikke alene på Folkehøyskole. For meg, kjente jeg virkelig på en varme rundt meg 24/7, det var alltid noen å snakke med, og alltid et eller annet gøy som skjedde. 

Lange søvnløse netter, er kanskje noe av det eneste negative som var, men igjen, så kom alltid de dypeste samtalene etter midnatt.  

Kunnskap og venner
Et år på folkehøyskole har gitt meg så mye mer enn hva ord kan beskrive. Ikke bare sitter jeg igjen med masse kunnskap rundt det faget jeg tok, men jeg sitter også igjen med utrolige venner som jeg har gått gjennom tykt og tynt med.

Veien videre
Etter året mitt, er jeg blitt til en modigere person. Jeg tør å ta sjanser, og mitt fokus på å gjøre hva jeg selv elsker har blitt større. Før fhs turte jeg ikke å gå en kreativ retning når det gjaldt videre studier, sånn er det ikke nå lengre; etter sommeren skal jeg studere Film og Tv, og det er nok mye å takke for hjelpen fra Skjeberg. 

Jeg kan ikke anbefale et år med folkehøyskole godt nok. Det er et år preget av frihet, vennskap, muligheter, kreativitet og personlig utvikling, og du vil skape minner som varer livet ut.

Tekst: Tonje Rønvik
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Hvert skoleår lever sitt eget liv. Det er mye som ligner på årene som har vært før, men mye som er helt ulikt også. Dette året har det mest spesielle vært hvor populært analogt foto og mørkerom har vært. Det har så definitivt tatt kaka dette skoleåret. 

Magi
Det gleder selvsagt en gammel fotograf at så mange er interessert i, og liker å fotografere “på gamlemåten”. Men det er også en stor glede å se at elevene blomstrer på en helt «ny» måte når de fotograferer analogt. Det er nemlig noe helt eget som opprstår når man arbeider analogt. Det er mørkerommets magi. 

Prosessen
Elevene har vært ivrige etter å lære om prosessen fra fotografering til ferdig bilde. De har lært seg å sette inn filmrullen i kamera, blande kjemien, fremkalle filmen og, ikke minst, fremkalle bildene. De har lært at analogt foto og mørkerom ikke er så vanskelig bare man er bitte litt tålmodig.

Spørsmål til fotoelevene
Så da er det fint å spørre elevene hva det er som tiltrekker dem med mørkerommet, hva som har gjort at det har fungert så bra og kanskje om det har overrasket dem hvordan mørkerommet fungerer. Jeg har stilt spørsmålet til noen av de ivrigste på mørkerommet dette året!
Julia Muggerud: Å jobbe i mørkerommet er noe jeg kommer til å huske best fra året på foto. Det er en utrolig spennende måte å få fram et fotografi på. Vi fikk god opplæring i det, som gjorde at man raskt fikk inn teknikken og da var det bare å gjøre det så mange ganger man ville. Det ble som en ny hobby og det er alltid gøy.

 
Ella Lundegaard Høiby: Det som tiltrekker meg til mørkerommet er at det er så uforutsigbart. Det gjør arbeidsprosessen veldig spennende. I motsetning til digitalt foto kan man ikke se bildene rett etter de er tatt, så man må jobbe mot et resultat man ikke vet utfallet av, noe jeg personlig synes er veldig motiverende.
Jeg synes det funket bra å jobbe i par. I og med at prosessen var helt ny for oss, og dermed ble ganske komplisert, var det fint å ha noen å samarbeide med. I arbeidet med selve fotograferingen passet det også veldig bra, fordi vi kunne idémyldringe og bruke hverandre som modell. Det som overrasket meg mest med abeidet med mørkerommet, var hvor lang prosessen er, men selv om jeg ble litt overrasket over varigheten og uforutsigbarheten rundt arbeidet synes jeg det er det som hovedsakelig gjør analogt foto og mørkerom unikt, spennende og gøy!

Thea Jenssen: Jeg synes det var veldig spennende å ta analoge bilder for jeg tar bare ett bilde av alt og må håpe på at det ble bra. Da må du virkelig prøve å få alt riktig på første forsøk!
Det er også sikkelig morsomt å fremkalle bildene i mørkerommet og se bildene komme fram på blankt papir. Veldig koselig å være der inne med en venninne og høre på musikk og kose oss.
Jeg tror grunnen til at jeg likte det så godt er at når du tar bildet kan det ta flere dager før du holder det i hånda. Da er det fint å se tilbake på hvordan du trodde bildet ble, og hvordan det faktisk endte opp.

Emine Iversen Løvåsmoen: Det jeg hadde gledet meg aller mest til det skoleåret var å drive med analogt kamera og mørkerom. Jeg har aldri gjort noe sånt før og var veldig nysgjerrig på hvordan det fungerte.
Med analogt kamera kan man ikke se hvordan bildet blir før man har fremkalt det i mørkerommet, og det er jo her all spenningen starter.
I mørkerommet må man bare sette av god nok tid og kose seg. Man må bare prøve forskjellige eksempler helt til man blir fornøyd. Enten om man er på mørkerommet alene eller med noen venner, er det koselig uansett. Jeg hadde ofte med musikk, og kunne stå der i flere timer fordi tiden bare løp avgårde.
Det beste er jo når alle bildene har blitt ferdig framkalt, og man slår på lyset for å se godt på dem – det er da man finner ut at hele prosessen har vært en suksess. Bildene får en slags gammeldags effekt og de blir utrolig kule! Analogt kamera og mørkerommet var som sagt helt nytt for meg, og det å kunne lære og prøve noe helt nytt var veldig morsomt og minnerikt. Anbefales!

Henriette S. Hurlen: Analogt foto var noe av det jeg så mest fram til å lære om på fotolinja. Det var utrolig spennende å jobbe på en annen måte enn vi var vant til. I tillegg fikk man testet kreativiteten på en annen måte.
Fremkallingen av bildene i mørkerommet krevde mye tålmodighet, men var også en positiv og lærerik opplevelse. Ella og jeg var et godt team og ble svært fornøyd med resultatene.

Takk for fine svar, folkens! Jeg er veldig stolt av det dere har fått til. Veldig artig at dere har tatt bilder av så mye forskjellig og så mye rart. Mange sjangere og mange ulike uttrykk. Året på Skjeberg folkehøyskole i mørkerommet.
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Da årets elever måtte sendes hjem på grunn av koronaviruset, så var det nok mange av dem som ble litt lange i maska. Vi på foto skulle jo forberede oss til New York, ha utstilling, og sammen skulle vi skape minner for livet.
Slik ble det ikke. Det ble hjem og i karantene. Usikkerheten fikk gode vilkår og mange syntes nok det føles tomt og uvirkelig. Derfor var det viktig å kunne jobbe med noe som man fikk en god følelse av, slik som «Identitet».

Universal lockdown
For mange er det nok ikke bare landet og verden som gikk i lock down, det ble plutselig vanskeligere å gjøre oppgaver når man ikke er tilstede og opplever folkehøyskolelivet. Det ble en brå omstilling. Noen hadde imidlertid andre planer. De fleste fotoelevene har jobbet flittig siden hjemsendelsen. De har blandt annet jobbet med en spennende oppgave om identitet. 

Opptaksprøve og selvutvikling
Jeg har snakket med to av de absolutt mest arbeidssomme fotoelevene de siste ukene, Michelle Sophie Schulze og Hans Martin Nygård. Her har det vært flittige samtaler og veiledninger i de siste par ukene. Michelle holder på med opptaksprøver til videre fotostudier, mens Hans Martin (foreløpig) «bare» vil utvikle seg og bli så god fotograf som mulig dette skoleåret. 

#fhshjemme
Derfor er det naturlig å snakke med akkurat dem hvordan det har vært å være hjemme og bare jobbe med denne ene tingen. Og svarene, ja de er like fine som elevene!

 
Hvordan er det å ha dette fokuset, og jobbe så målrettet når man er alene og uten de vanlige faste rammene (og forstyrrelsene)? 
–Når jeg først kommer i gang med noe som skal gjøres, så vil jeg at det skal gjøres bra. Jeg syns det går veldig fint å arbeide alene med ting og deretter spørre om tilbakemeldinger fra andre om hva de syns, så de faste rammene er fortsatt der, mens derimot forstyrrelsene, de er ikke like mye til stede, så det kan også hende at det er derfor man havner litt mer i en boble når man jobber med oppgaver nå for tiden, svarer Hans Martin.
 

 
Hvordan er det å være hjemme og hvordan er opplever du coronakarantenen? 
–Jeg syns det er godt å være hjemme, men samtidig merker man at det blir litt kjedelig å ikke kunne møte menneskene man vanligvis går til timene med, de man spiser måltider med og de man bruker mest tid med, siden vi nå er spredd utover stort sett nesten hele Norge.
Jeg syns det er et kjempetiltak, det er jo tross alt med på å hindre at alle sykehus sprenger all kapasitet, både med tanke på helsepersonell og oppfølgning av de som er smittet, og/eller andre som trenger legehjelp av andre grunner. Hans Martin
– Det å være hjemme er nok mer kjedelig enn gøy, spesielt når du bor i en liten bygd i Nord Norge. Det er jo fint her, men det blir kjedelig med tiden når du ikke får lov å møte venner og når vennene dine bor på tvers av landet. I tillegg blir det enda mer kjipere når du så vidt får lov å forlate huset ditt generelt. Det eneste man kan gjøre er å gjøre det beste ut av det og tenke på at det vil gå over en gang. Michelle

 
Hva fordriver du tiden?
–Mens jeg er hjemme så går det en del i å se på serie/filmer, og spille playstation, men også prøver jeg å hjelpe til hjemme med småting rundt i huset. Og selvfølgelig bruker jeg litt tid på å ta bilder også, har vært ute i skogen bak huset et par ganger på kveldstid for å prøve meg litt frem på stjernefotografering, som man kan si har blitt en liten hobby, både før og etter skolen ble «stengt». Mamma og pappa har også vært hjelpsomme når det kommer til å kjøre meg steder så jeg kan prøve å ta noen bilder også. Hans Martin
–Bortsett fra å sove lenge, så bruker jeg tiden min på å fortsette å lære meg å spille gitar, se på serier og finne ut av hvilke typer bilder jeg vil ta til opptaksprøven. I tillegg skal jeg muligens lage et album cover til noen, men akkurat det er litt vanskeligere fordi det er en litt mer konkret oppgave der jeg må gå ut ifra hva noen andre ønsker seg. Dette blir litt mer utfordrende når man kanskje ikke har så mange ressurser tilgjengelig. Ellers gjør jeg ikke så mye annet enn å facetime med venner innimellom. Michelle

 
Hvordan har du opplevd å jobbe med oppgavene i det siste? 
-Jeg hadde en litt treg oppstart med oppgavene vi fikk, men med mye hjelp og veiledning av Jan Tore så klarte jeg endelig å komme meg inn på riktig retning, og deretter gikk det bedre og bedre, og til slutt fikk jeg et bilde jeg ble rimelig fornøyd med. Hans Martin
–Alt i alt synes jeg det har gått ganske bra. Jeg har for eksempel tatt bilder jeg aldri trudde jegskulle ta og utfordret meg selv med dette. Det er selvfølgelig noen nedturer der du for eksempel ikke kommer på ideer, ikke klarer å utføre ideene som ønsket eller mådroppe en ide fordi du ikke har alle ressursene til stedet. Det jeg gjorde med disse utfordringene var å tilpasse meg med det jeg hadde rundt meg og utvikle nye ideer ut ifra de originale. Det som kan skje da er at jeg noen ganger kan få ideer når jeg har lagt meg, og siden jeg ikke klarer å vente til neste dag, så ender det opp med at jeg tar bilder om nettene og fortsetter med å utvikle dem neste dag. Michelle

 
Hvordan er det å jobbe så fokusert med en ting? 
-Det er egentlig noe som faller meg ganske naturlig, jeg liker å ha ting jeg kan pusle med over litt lengere tid, slik at ting blir så bra som jeg kan. Som jeg sa tidligere så fikk jeg en litt treg oppstart med oppgavene, men det fikk Jan Tore meg til å innse var fordi jeg prøvde å gjøre oppgaven baklengs, noe som viste seg å være rimelig vanskelig. Men med veiledning og gjentatte samtaler med Jan Tore så løsnet oppgavene mer. Hans Martin
–I min situasjon synes jeg det å jobbe så fokusert med en ting ikke er så ille, siden jeg har en del frihet når det kommer til hvilke typer bilder jeg vil ta. Det eneste som kan være utfordrende her er at jeg vil at bildene skal være så bra som mulig fordi det er til en opptaksprøve. Det som skjer da er at jeg tar et bilde, er kanskje ikke så fornøyd og må vente til jeg får nye ideer til hva jeg kan gjøre annerledes. Her bruker jeg egentlig bare å prøve meg fram til jeg får det til. Hvis ikke, så fortsetter jeg bare med en ny ide og kommer tilbake til den forrige etter hvert. Det jeg også la merke til er at det ble ganske slitsomt å tenke så intensivt på ideer i en viss periode, og da fant jeg ut av at det er viktig med pauser, selv om det kanskje er vanskelig å starte igjen etterpå. Michelle

 
Hvordan opplever du å få fjernundervisning, veiledning og oppfølging? 
– Jeg syns det har fungert ganske bra, veldig godt å se ansiktene til de andre i klassen på videosamtale, men det kan ikke sammenlignes med å sitte i klasserommet med klassekameratene. Både veiledning og oppfølgning, syns jeg Jan Tore  har vært flink på, til tross for at det kan være vanskeligere å måtte forklare hva han ville endret på, istedenfor å ha muligheten til å kunne vise det på pc-skjermen når vi sitter i klasserommet ved siden av hverandre. Hans Martin
–Med tanken på at læreren vår gir oss beskjed om at vi skal spørre om veiledning når vi treng det, og jeg er en av dem som tar imot denne hjelpen, så synes jeg at veiledningen går ganske bra. Når jeg sender inn bildene jeg har tatt til læreren min, så synes jeg at jeg får god tilbakemelding slik at jeg ikke trenger å føle meg usikker på bildene jeg har tatt. I tillegg har vi hatt noen videochatter med klassen der vi har gått gjennom oppgavene våre og fortalt hvordan det går, så fjernundervisningen går vel ganske greit det også med tanken på forholdene vi befinner oss i.Michelle

 
Hva savner du mest på Skjeberg fhs?
-Det jeg savner aller mest må være det å ikke se ansiktene til alle sammen, under måltider, i timene, i pausene vi har, eller etter skoletid. Man kan ikke sammenligne å spille scrabble eller lignende over nett, med å faktisk sitte med folk å spille. Hans Martin
-Det jeg savner mest på folkehøyskolen er egentlig vennene mine og det å være sosial generelt. Når man er isolert på denne måten kjenner man virkelig på følelsen av hvordan det er å ikke ha folk rundt seg. Heldigvis har vi sosiale medier der man kan snakke med hverandre, men det er nok ikke det samme som å være til stede i samme rom. Michelle

 
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Hver vår har Fotolinja fotoutstilling når vi er i New York. Det er noe vi alltid gleder oss til og som betyr mye for fotoelevene. Vi stiller ut naturbilder fra ulike steder i Norge, som elevene har tatt enten når de er hjemme eller på de ulike turene vi er på med linja.  

– Det var en veldig koselig tur til Hvaler, og fine fotomuligheter for oss som liker å ta bilder i nærheten av havet, sier Margreta Skjelbred. På spørsmål om hun gleder seg til utstillingen i New York, sier hun med et herlig smil; Ja, det gjør jeg!

Samarbeid 
Fotolinja har et veldig fint samarbeid med Sjømannskirka i New York. Selv om vi ikke er en kristen skole så deler vi mange av verdiene med dem og da er det helt uproblematisk med et samarbeid. Vi samler inn penger til dem med kalendersalg og så får vi stille ut bildene våre i galleriet deres; Trygve Lie Gallery. 

En opplevelse for livet 
Det er ingen tvil om at det er stas for fotoelevene å ha utstilling i New York. Det er ikke så mange 19 åringer som har det på CV’en sin. Men vi arbeider for det også. Vi jobber med naturbilder gjennom året for å få de best mulige bildene til å stille ut. Vernissage er på Sjømannskirken i New York, søndag 19 April. Klokkeslett er ikke helt bestemt enda, men antageligvis ca kl 12.
Hvaler 
Nå sist var vi på en nydelig tur til Hvaler for å ta bilder. Der fikk vi oppleve hvor omskiftelig naturen og været kan være. Vi hadde nemlig en intens tåke mesteparten av tiden vi var der, men så kom solen ut i full styrke. Vi fikk, med andre ord, både i pose og sekk.

– Tidligere har jeg prøvd lange eksponeringer innen bildene mine, men alltid møtt på problemet at bildene blir kritt hvite, men dette filteret som ble brukt her fjernet hele dette problemet, sier fotoelev Hans Martin Nygård etter at han testet ut ett av gråfilterne vi har på Fotolinja. Gråfilter gjør at man kan ta lange ekponeringer i dagslys, derav den stilige effekten på bildet hans.

Vi fikk med oss tre ulike steder på Hvaler denne dagen.  Først dro vi til Storesand, deretter til Rødshue og så avsluttet vi ved Utgårdskilen. Vi fikk dermed med oss tre helt unike steder som kunne inspirere oss på hvert sitt vis. Det er veldig fascinerende å oppleve hvor mangfoldig og visuelt spennende Hvaler er. Mange valgte nok å ta med bilder herfra til utstillingen i New York. 
Neste post på programmet nå er å skrive ut bildene, og lage navn- og tittel-lapper som skal henge ved siden av bildene på utstillingen. Vi er i rute. 

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Et år på Skjeberg folkehøyskole inneholder mye. Det er et faglig sterkt opplegg på linja, et herlig sosialt liv på skolen, og det er morsomme og interessante aktiviteter på kveldstid og i helgene. Man har alle muligheter for et fantastisk år, men det kommer ikke alltid og banker på døren din. Du må være med å skape det selv. Men vi har alt du trenger for å få det til! 
Noen ganger er dagen over på et øyeblikk, noen ganger er den veeeldig lang. En god blanding er godt for oss. Uten kjedsommelighet dør gjerne kreativiteten litt. Uten artige og interessante aktiviteter som inspirerer oss, blir vi kanskje litt dorske. Men det skal kanskje ikke så mye til, for «av og til, av og til er en millimeter nok.»

Spor
Hverdager er det som kjent flest av, og hos oss skjer det noe hver dag. Og med hver ting som skjer er det også muligheter for elever (og ansatte) til å få mer ut av det, vokse og utvikle seg. Det er ikke alltid de store hendelsene som setter dypest spor, noen ganger er det bare noen ord i en samtale som gjør inntrykk.

Så hva er disse mulighetene og hvordan griper man de? 
På linja får man hele tiden muligheter. Enten man jobber mot en konsert, dekorerer en vegg, planlegger en fotoutstilling, lager en radio-eller tvsending, samarbeider om en film eller drar ut for å dekke en fotballkamp. Det er der og da har man muligheten til å bli enda flinkere, lære noe av noen andre og, ikke minst, de andre kan lære av deg.  

Linjetid og fritid
Det skjer også noe i fellesskapet utenfor linjetiden, der vi er helt avhengige av alle de forskjellige menneskene som har valgt et år på Skjeberg folkehøyskole. For uansett hvilken linje du har valgt så har du flere sider og du har mye å lære og lære bort i et fellesskap med andre. Er man åpen for begge disse mulighetene garanterer vi et fantastisk skoleår. 
Man griper mulighetene ved å være tilstede og delta. Være med i diskusjonen, dele tanker og lytte til andre. Det er denne levende vekselvirkningen vi er så stolte av på Skjeberg folkehøyskole.

En variert hverdag
Vi på Skjeberg folkehøyskole legger opp til at du skal få en så variert hverdag som mulig. Derfor satser vi på ulike valgfag og fellesfag slik at du som elev skal få muligheten til å boltre deg og delta på så mange fronter som mulig. Noen ganger utenfor komfortsona, noen ganger innafor, noen ganger kreativ, andre ganger bare lek. Enten det er å plante løk og busker for å gjøre det fint på uteområdene våre i «Grønt» fellesfag, eller om du er med å gjør en «Innsats for andre» så får du stadig muligheten til å delta, vokse og skinne. Og trenger du å blåse ut litt energi har vi både treningsrom og gymsal.

Det handler nok mye om innstillingen vi har. Hvis vi, når vi er på jobb eller skole, bare gleder oss til arbeidsdagen er over, så vil man jo ikke se mulighetene. Man må ville være der og man må ville ha muligheter. Man må ville utvikle seg for å vokse. Det skjer ikke av seg selv. 

Når det skjer noe i livet så er det alltid en mulighet, alltid en sjanse for oss. Enten det er å rase litt i gymsalen, spille bingo eller et valgfag. Felles for alt som skjer på skolen er at vi har valgt å få disse sjansene, vi har valgt å få disse mulighetene. Da er det lurt å benytte seg av de.
Den som intet våger, intet vinner!
Les mer om linjetilbudet på Skjeberg folkehøyskole HER!
Følg oss på Instagram HER!

Hvert år gleder elevene (og lærere) på Fotolinja seg like mye til New York. Og grunnen er enkel: Fordi det er verdens feteste by og så har vi et helt fantastisk og unikt program for turen. For det er ikke bare en tur, det er også en dannelsesreise. 

12 Fantastiske dager på Upper West Side
På foto reiser vi kun med fly en gang i løpet av skoleåret. Så da gjør vi det skikkelig den ene gangen vi flyr. Det er ikke tilfeldig at vi kaller oss Foto-New York. For gjennom hele skoleåret jobber vi mot New York. Slik at når vi kommer frem så vet vi hva vi skal gjøre. Vi bor midt i smørøyet på Manhattan. Vi vet vi skal til Brooklyn og se enestående streetart, på MoMA for å se klassisk kunst og på Broadway for å se musikal.  

Streetphoto
Vi skal saumfare gatene på Lower East Side, Chinatown og Harlem etter kule uttrykk og mennesker når vi gjør streetphoto. Vi går i Central Park for å nyte finværet og se på våren som er i ferd med å bli pakket ut av vinterdvalen. Vi skal finne «Friends»-huset også.

God mat hører også til.
Vi skal spise på Hard Rock Cafe og tenker det blir kult. Men årets juvel er nok Ellen’s Stardust Diner, der servitørene synger og ballerer mens de gir oss og andre maten. Det kommer til å bli en opplevelse for livet. Vi skal også oppleve vegansk, kinesisk og italiensk mat. Det blir en kulinarisk opplevelse!

Vi skal også på sykkeltur. I New York er det en drøm å sykle om man bare husker på å smøre seg med solkrem. Klok av skade, sies det. Sist vi syklet glemte vi solkremen og vi ble godt svidde hele gjengen. Hvis været smiler blir det sykkeltur helt til Coney Island. Hvis ikke blir det nok bare en tur i Central Park.  

Utstilling i New York
Noe av det som gjør reisen vår unik er samarbeidet Fotolinja har med Sjømannskirken i New York. For selv om vi er en frilynt skole, kan vi veldig godt ha et samarbeid med en kirke. Vi har solgt kalendere til inntekt for dem og fikk inn 12 000kr. Og vi får ha utstilling i galleriet deres som henger en uke. Er ikke det fantastisk? Det synes vi også. Så hvis du er i New York i slutten av April er det bare å titte innom. 

Dannelsesreisen
Vi på Skjeberg folkehøyskole synes det er viktig at reisene våre har mål og mening. Så når vi kaller oss Foto-New York er det en grunn for det. Gjennom skoleåret og reisen vår er vi på en dannelsesreise. Gjennom året lærer vi oss det vi trenger innen foto for å beherske kamera i en hvilken som helst kontekst. Vi gjør alt fra streetphoto, studiofoto, kunst og naturfoto. Vi lærer hvilke kamerainnstillinger vi skal bruke. Vi lærer bildekomposisjon og å gi og få tilbakemelding på bildene våre. Vi samarbeider og har det hyggelig. Vi har mye sosialt sammen og setter stor pris på fotogjengen vår. I New York får vi god bruk for alt dette. Nå skal vi ikke i studio der, men erfaringene kommer godt med.

Verdens kulturelle navle
Vi lærer om hvor vi kommer fra, og hvor kulturen kommer fra. Vi lærer også en del om det vi kommer til. Og hvorfor så mye spennende kommer fra New York. Gatekunst, rap og hip hop for eksempel. Hvorfor kunst og integritet er viktig. Hva det vil si å være et moderne menneske i verden. Vi lærer hva det vil si å være åpne til noe nytt, noe man kanskje ikke trodde man ville like. Om ikke å være så skråsikre før man har sett en sak fra flere sider. Det gir oss gode perspektiver videre.

Vi gjør oss klare. Vi øver oss i fellesskap på ulike turer gjennom året. Så når vi da endelig er i New York vet vi hva vi kan og hvordan vi skal få de bildene vi ønsker.  Vi er en sammensveiset gjeng som drar på tur.

Vi er oppe i skyskraperne, vi er nede på sjøen og elva. Får med oss historien om Brooklyn Bridge. Vi ser på kartet hvor lang Broadway er. Vi går i forfedrene våre sine fotspor på Statue of Liberty og Ellis Island. Vi snakker om hva det betydde for 100 år siden å reise fra alt og alle hjemme for å komme hit. Hva det vil si å være flyktning. Og å kunne reise til et bedre sted.  

Vi besøker FN og får en forståelse av hvorfor vi fremdeles trenger verdens kanskje viktigste møteplass for politikk og kultur. Vi får en omvisning, og er vi heldige så får vi tatt noen morsomme bilder, slik vi fikk sist vi var der.

Vi har en suveren balanse mellom opplevelser, tyngde og moro på tur. Vi har mye opplegg, men også mye sosialt og fritid. Til sammen utgjør det en uforglemmelig opplevelse. Og så kommer vi hjem med en opplevelse og minner vi alltid vil ha med oss videre i livet. Og vi kommer hjem litt klokere enn det vi var da vi reiste. 

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 
 
 

Noen går på Fotolinja på Skjeberg folkehøyskole for å finne ut mer om foto, andre for å se om det er fotograf de ønsker å bli. Noen er helt nybegynnere og andre er ganske erfarne. Det er en blanding vi liker godt å ha på fotolinja. Det skaper en god grobunn for dialog og samarbeid, og gir oss en herlig levende skolehverdag.  

Etter et år på Foto så er elevene på mange måter fortsatt våre. Vi har opplevd så mye sammen at det er helt naturlig at vi følger dem videre på veien og ønsker dem en god og spennende vei videre i livet.
Dette går heldigvis begge veier, så nå som jeg er nysgjerrig på hvordan to tidligere elever som har gått videre med fotografi har opplevd året på Foto, så får jeg fine svar tilbake. Jeg har spurt elever fra de to siste kullene. De er nå elever på Bilder Nordic School of Photography i Oslo og Norsk Fotofagskole i Trondheim.  
Fikk de en smak for hva fotolivet gir?
Lærte de det de trengte før de begynte på sine fotoskoler?
Hvordan var oppgavene.
Hvordan opplevde de turen til New York? 

Vegard Mostraum Hovind går på Bilder Nordic i Oslo. Han hadde et eventyrlig år på Skjeberg folkehøyskole. Hver oppgave han leverte inn var kvalitet og han vokste frem gjennom skoleåret som en kvalitetsfotograf med spennende konsepter og fine tanker omkring det han gjorde. Alltid nøye og alltid gjennomtenkt. Vegard klarte forøvrig å selge et bilde da vi stilte ut i New York. Ikke verst!

Her er det Vegard skriver:Da jeg begynte på Skjeberg Folkehøyskole så planla jeg ikke å fortsette med det etterpå. Jeg hadde lyst til å prøve noe kreativt og gøy, så da tenkte jeg folkehøgskole hadde vært fint. Det var et moro og lærerikt år, og det fikk meg til å se at foto var noe jeg kunne tenke meg å fortsette med videre.

Lærerikt på Foto
Jeg syns vi lærte mye nyttig på Skjeberg. Vi hadde mange oppgaver som var veldig moro. Og jeg gledet meg alltid til mandag for da gikk vi gjennom hva alle hadde gjort. Når vi fikk oppgaver så hjalp vi hverandre hele tiden, og vi lærte mye fra hverandre også. Det jeg lærte på Skjeberg Folkehøyskole var en smakebit av hva fotoverden har å tilby. Det er veldig mye å lære innen foto og jeg er kjempefornøyd med det jeg lærte på Skjeberg.
Å starte på Bilder Nordic med kunnskapen jeg allerede hadde fått gjorde det lettere å få ideer og å lære nye ting.

New York
Å reise til New York var utrolig gøy og spennende. Jeg hadde aldri vært i USA før så jeg var veldig glad for at vi kunne dra dit. Foto har en tendens til å bli mye mer spennende etter hva som er foran deg, og å reise til et annet land gjorde det enda morsommere å ta bilder. Tusen takk for et spennende, lærerikt, og morsomt år! 

Andreas Svestad Utseth går på Fotofagskolen i Trondheim. Han var den første i sitt kull som fikk sitt bilde reposta av folkehøgskolen sin Instagramkonto.  Det klarte han første uka på skolen. Han er en gutt som er veldig god på å fange en stemning og har alltid en positiv innstilling til det vi bedrev med på Fotolinja. 

Her er det Andreas skriver: Da jeg gikk på Skjeberg fikk jeg veldig bra start på fotografiens verden. Alt jeg kunne for å komme inn på fotofagskolen lærte jeg på Skjeberg og hadde det ikke vært for året på Fotolinja hadde jeg aldri kommet inn.

Fretex og fashion
Det jeg likte best på Skjeberg med tanke på oppgaver, må være da vi fikk låne klær hos Fretex Halden for å lage en Instagramkampanje for dem. Selv om jeg syntes at det var vanskelig med fashionfoto, så nektet jeg å gi opp før jeg kom i mål. Bildene ble kule og Fretex Halden ble veldig glad for bildene, så de la mange av dem ut på sin Instagramkonto.

Times Square, baby!
New York turen var virkelig en reise jeg aldri glemmer da hver eneste dag var spennende og moro. Vi fikk oppleve utrolig mange ting og det å komme til Times Square å se New York skikkelig for første gang var stort! Det var en drøm som gikk i oppfyllelse.

Det begge to er enige om er at det var fint å få prøve ut så mye forskjellig innen foto. Det har også mye å si å ha en dedikert lærer som gir individuell hjelp, opplæring og veiledning til elevene. Året på Skjeberg folkehøyskole var variert, lærerikt og spennende. 
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 
 
 

Hvert år gjør Fotolinja på Skjeberg folkehøyskole sitt “Respektprosjekt”. Dette er et prosjekt der vi fotograferer alle elevene på skolen og ber medelevene på linja om å dele noe av det fine de tenker om sin medelev. Det er enkelt, men også litt magisk.

Respekt?
Hva er i grunnen respekt egentlig? Ifølge ordbøkene betyr det å se seg tilbake, se en gang til, ta hensyn til. Og ser vi det gjennom disse brillene blir oppgaven med å fotografere sine medelever, så blir hele prosjektet enkelt: vi skal se hverandre en gang til, ikke bare stole på det vi tenkte første gang. Åpne øynene for at alle fortjener respekt. Man trenger ikke like alle, men man kan godt respektere dem.
Easy peasy, eller? 

Kampen man bærer med seg
Det er ikke så lett å få til alltid, men kanskje vi kan få det til et lite øyeblikk om gangen, kanskje bare noen dager og ikke alle. Det hjelper kanskje å skrelle bort alle de store ordene. Vi bør alle prøve å huske på at vi aldri vet hele historien til de vi møter. Vi vet ikke alltid om den kampen andre har med seg i sekken. Derfor bør vi kanskje vise mer storsinn både mot andre og seg selv. For vi skal jo respektere oss selv også.

Velkommen til oss
Målet vårt på Skjeberg folkehøyskole er å få til en dialog med alle elevene våre og det skjer når begge parter møtes i respekt. Så får vi huske på at ingen får det til alltid, men vi har alltid lov til å feile hos oss. Og så kan vi forsøke en gang til. Vi ønsker alle velkommen hit uavhengig av hva du tenker definerer deg som person. Hos oss er du definert som et medmenneske. Og som medmenneske skal du møtes med respekt.

Prosjektet er Fotolinja sitt bidrag til skolens store bærekraftprosjekt, der vi på Fotolinja har fokusert mest på mental helse. Alle bildene her er tatt av fotoelevene. Under kan du se hele presentasjonen.

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram