Magazin med zett

Elevene var ute i felten, og dekket kulturelle begivenheter som Fredrikstad Animation Festival og Litteraturuken i Sarpsborg. Det ble også plass til film- og musikkanmeldelser, teater og standup. I magasinet kan man også lese om fagfeltet Musikks konsert i Fredrikstad, og Grafisk Design store street art-prosjekt «Speak out».

Vinteren er her, og med vinteren kommer det kjæreste vi nordmenn har; vintersport! Langrenn. Skiskyting. Hopp. Alpint. Idretter hvor lille Norge alltid kjemper i toppen. Ikke rart at Ola Nordmann ser på dette som en del av nasjonalarven. Men folkehøyskolelærere, liker de også vintersport? Vi tok en prat med et eksemplar av disse; Skjebergs egen Jarle Vegar Grønberg Brynhildsen.

Hør reportasjen her..

En kald desember morgen tok vi turen til Høysand for å teste ut isbading. Med to ivrige frivillige klare for å kjenne på den kalde sensasjonen ved isbading.
Temperaturen i luften var rundt 7-8 minusgrader og stemninga var spent før våre testpersoner Christian Vrenne Larsen og Simon Stjern skulle kaste seg uti det isbelagte vannet.

-Hva forventningene mine er? Jeg gleder meg faktisk, en viss form for gleding blanda med frykt, men jeg tror dette blir artig, røper Christian (bildet) før han tusler uti det kalde vannet.

Hør reportasjen her..

Reportere er :
Stian Andrè Dahl og Sindre Lindstrøm Andersen

Reporter Halvor Mortensen møtte Gift Kalulu fra Zambia i Stjernehallen i Fredrikstad for at han skulle få prøve seg på skøyter for første gang. Og Gift er spent på hvordan dette skal gå.

Hør reportasjen her..

Den lenge etterlengtede «bli-kjent-turen» til fagfeltet Kulturjournalistikk var endelig i gang noen gode uker etter at alle allerede hadde blitt kjent. Turen gikk innom søta bror, nærmere bestemt Skärhamn i Tjörn. Der besøkte de det «Nordiska akvarellmuseet». Her fikk elevene  se kunst av den nylig avdøde akvarellmaleren Louise Bourgeois. Etter en kort snutt fra en nylaget dokumentar om maleren, fikk vi se en utstilling kledd i rødt som omhandlet nærhet, fødsel, barn, bryster og litt penetrering. En utstilling som fikk oss til å reagere på veldig forskjellige måter.

En kunstner – flere kunstnere
Ved hjelp av en liten øvelse i assosiasjoner skulle vi skrive lapper med et ord som fortalte deres assosiasjon med et ord som guiden la frem, dette skapte til slutt noe hun kalte et «assosiasjons-tre». Det ble mye forskjellige assosiasjoner, en del latter og misforståelser. Etter en tur rundt i utstillingen for å plukke opp inspirasjon og se muligheter, fikk vi selv prøve hvordan det var å slippe løs kunstneren inni oss. Alle fikk et ark å male på og der skulle de skildre det orde fra «assosiasjons-treet» som de hadde valgt. Det ble funnet en del kunstnersjeler på fagfeltet, og også blant lærerne.
En flott og lærerik tur som også førte oss litt nærmere hverandre.

Det å våkne i skolebussen av medelevers skrik, for så å legge merke til en skikkelse ute på sletta, var rett og slett skremmende. Vi var fremme ved Pilane, en skulpturpark som kombinerer dyreliv, natur og skulpturer i en gammel setting. Klokka hadde så vidt passert fire, men tåken lå fremdeles tungt over stedet og ga oss alle frysninger. Stedet lå langt ute i ødemarka, i Kløvedal i Sverige, langt bort fra sivilisasjonen.

Pilane Grävfelt
Hvis du søker opp Pilane på Google, kommer Pilane Grävfelt opp. Det viser seg at plassen Pilane egentlig var en øy som ble dannet av innlandsisen for 10 000 år siden. Med reinflokker, fiskere og jegere ble Pilane brukt som en boplass, og arkeologiske funn viser at store grupper mennesker har bodd i dette området. Steinformasjonene i Pilane viser seg å være fra jernalderen, år 0-600 e. Kr.

Kube og igloo
I de senere år har dette området blitt en stor turistattraksjon, og det har vært hele 200 000 besøkende her etter 2007. Av skulpturene det var vanskelig å komme utenom, var en slags «igloo» fra New York, som mange visstnok har giftet seg i. Hvorfor den nå er plassert i Sverige, kan man jo spørre seg om. Noe annet vi fant var det vi kalte «Kvadratet», en klump som visstnok gjemmer på masse kunst. Dessverre var døra låst, så vi fikk ikke oppleve det.

Beinrester og mordersauer
Blant de svarte mordersauene som vandret rundt i området, kunne man også se skriften «When will you be happy». Et spørsmål uten spørsmålstegn, skrevet med falske beinrester, og dette alene viser det spesielle ved stedet. Men det som nok tok pusten fra de fleste, var skulpturene plassert rundt omkring i området. Små jenter i smerte, uvirkelig, men samtidig altfor virkelig. Mannsskikkelser spredd rundt i steinformasjonene, liggende på bakken eller stående oppreist som et virkelig menneske.
En noe spesiell, men også interessant opplevelse. Vi anbefaler ingen å besøke stedet etter mørkets frembrudd.