De fleste elevene humret seg lett gjennom første gjennomtitt av elevårboka 09/10. Det ble også satt av plass til egne hilsner slik at alle kan få sine private beskjeder påskrevet før elevene forsvinner til alle kanter.
Det er en kjennsgjerning at skoleåret nærmer seg slutten når årboka endelig foreligger. Mimrefaktoren ble med andre ord stor da boken ble utdelt til skyhøye forventninger blant elever og lærere.

Dagene flyr av gårde her i Afrika, og det er vemodig å tenke på at det bare er uke igjen av denne fantastiske reisen som vi har sett frem til siden vi begynte på Skjeberg. Siden vi kom til Zambia for halvannen uke siden har vi blitt mange opplevelser rikere. Og vi føler oss veldig privilegerte som får lov til å dra til Zambia og oppleve Afrika, men også for å kunne hjelpe barn som ikke har hatt det samme utgangspunktet i livet som det vi har hatt. Her i Zambia er kontrastene store mellom fattig og rik. Fattige lever i trange kår i communityene, mens de rike kjører store fine biler og har store flotte hus. På grunn av sikkerhet er nesten alle hus inngjerdet med høye murer med strømledninger på toppen.

Krokodiller drept
Vi har besøkt Kalimba reptilfarm. Vi fikk stifte nærmere bekjentskap med krokodiller, slanger og skilpadder. Det første vi fikk se var slangene, i alle mulige farger og fasonger. Slangen som kanskje skapte mest oppsikt var Svart Mamba, som er en av verdens farligste slanger. Blir du bitt dør du i løpet av 5-10 timer, det er også den eneste slangerasen som angriper uten grunn, dette fascinerte mange. Så gikk turen til krokodillene, de var overraskende slappe, og det var så vidt de rørt på seg, til manges store frustrasjon. Overraskende nok var skilpaddene mer aktive.

– Det var veldig interessant å se hvordan krokodillene levde. Jeg har faktisk aldri sett en påskekylling bli spist så fort og brutalt før. Jeg var litt skuffet over krokodillene, de var så sykt sløve, det var utrolig nok mer fart i skilpaddene, forteller Gilsvik og smiler.

Etter å ha sett oss litt rundt var det tid for mating, da ble det atskillig mer action, og kampen om maten ble en kamp på liv og død. Det var ikke alle som klarte den like bra, to av krokodillene måtte dessverre bøte med livet i kjeften på sine artsfrender. Etter alle de sterke inntrykkene var det mange sultne mager. Naturlig nok var det krokodilleburger som sto på menyen. Vi spurte Stian Drake om hva han syntes om burgeren:

– Den var veldig god, den smakte nesten kylling. Det er veldig gøy å kunne si at jeg har spist krokodilleburger, smiler Drake.

Etter å ha fordøyd krokodilleburgeren vendte vi fornøyd nesen hjem til gjestehuset.

Resten av ettermiddagen gikk til avslapping og soling. På kvelden var det fri, og mange valgte å dra ut på restaurant og kose seg, mens andre sparte penger ved å bli hjemme på gjestehuset og spise middag der.

Avreise til Livingstone
I dag gikk det meste av dagen til reising. Vi dro til Livingstone, en by helt sør i Zambia. Bussturen tok 6-7 timer, til manges store overraskelse holdt bussen veldig høy standard, setene var himmelske. Og vi fikk til og med, hold deg fast, aviser, brus og kake inkludert i bussreisen. Der har virkelig Norge noe å lære av Zambia!

– Jeg synes det var en ganske underholdende busstur, med mange underholdende sovestillinger og vesker som datt ned i hodet på uskyldige ofre. Stian var blant de som var morsomme å følge med på, forteller Simen Skuseth.

Etter en lang busstur ankom vi Livingstone, hvor det var mange innpåslitne taxisjåfører og tiggere, men vi lot oss ikke affisere, og kom oss trygt til Jollyboys hvor vi bor de nærmeste dagene. Mange var veldig fornøyd med fasilitetene på hotellet, bassenget var det spesielt populært. Ikke lenge etter innkvartering var det mange som hadde kommet seg ut i bassenget. Etter litt soling og lek i bassenget gikk solen ned, og det var mange som var klare for middag. Middagen spiste vi hos Olga, som reklamerer med å ha Afrikas beste pizza. Vi spurte Peter Hekne om han kunne bekrefte dette:
– Klart at det var Afrikas beste pizza, sier Peter Hekne som spiste tidenes calzone.

Hjemreise
Når det gjelder hjemreise til Norge forholder vi oss til at flyet vårt er satt opp som planlagt fra Lusaka torsdag morgen. Vi følger imidlertid utviklingen både på British Airways sine nettsider og andre aktuelle sider på nettet. Men i skrivende stund ser det ut til at hjemreisen går som planlagt.

Det var egentlig planlagt å starte dagen med tur til Victoriafallene, men Sveinung bestemte seg for at vi trengte mer tid der. Dermed startet dagen med SOS barnebyer i Livingstone. Det var ikke så flotte fasiliteter som i barnebyen i Lusaka, men barna så ut til å ha det bra. Alle barna var svært høflige da de neiet og bukket når de hilste på oss.

Vi snakket med en svært hyggelig «mor» i det ene huset. Hun hadde ansvaret for 10 barn. Det minste barnet var 5 dager gammelt, moren døde under fødselen, noe som dessverre ikke er så skjeldent her i Zambia. Det var selvfølgelig ikke til å unngå de klassiske lekene til Peer lederne, vi begynner å bli dyktige på de nå. AI PEPETA…

Det ble et kort mellomstopp på JollyBoys for og blant annet hente Eirin som hadde stått over dagens første økt på grunn av hodepine.

– Senga knakk, så jeg fikk ikke sove i natt, var grunnen til Stjørdaljenta. Men endelig skulle vi reise til Victoria Falls, en av de forventede høydepunktene før Afrika-turen. Og et høydepunkt ble det definitivt!

Victoria Falls
Før turen til fossefallet fikk vi gode råd av vår rutinerte lærer Sveinung om å pakke inn alt i plastikkposer. Så var det inn igjen i den trange og skranglete minibussen for en 15 minutters tur til de berømte fossefallene.

– De tutene på disse bussene høres ut som cruiseskiphavnen i Bergen på sommeren, sa vår kjære bergenser ”Bergen” fra Bergen.

Sjåføren mente også dette, og brukte derfor tuten flittig hele veien.

Så snart vi tråkker ut av taxien begynner det vanlige maset fra selgere om alt fra zimbabwiske dollar til trefigurer av forskjellige afrikanske dyr. Etter at vi hadde gått gjennom inngangen møtte vi bavianen Fred, som var travelt opptatt med å grave i søppelbøtten. Deretter var det bare å følge det voldsomme brølet fra fossen. Det var et utrolig syn som møtte oss ved det første utsiktspunktet, noe som imponerte Skjeberg-elevene.

– Bildene strekker ikke til for å beskrive den fantastiske opplevelsen som møtte oss, sa en forbøffet Håkon, som ble helt moe i knærne av synet.
 
Det tok ikke lange tiden før Sveinungs tips om å pakke kameraer grundig inn for å hindre at vannet skulle ødelegge de skjøre speilrefleksene ble virkelighet. Og VÅTE ble vi.

Det var ikke akkurat et lite regnskyll som møtte oss, som bildene viser ble hvert eneste klesplagg og kroppsdel våt. Men det gjorde ingenting i den stekende sola som sto høyt på himmelen.

Alle var enige om at fossen var fantastisk, mens bavianene gjorde besøket ekstra morsomt.

– Fossen var stilig nok den, men jeg likte bavianene best. De var gode lekekamerater, sier Thomas.

For de som tok turen ned til «boiling pot», helt i bunnen av Victoriafallene ble det en unik opplevelse. Der krydde det nemlig av bavianer i tillegg til fantastisk natur som gav oss en følelse av å være med i «King Kong».

For å oppsummere dagen kan vi trygt si at dette har vært den kuleste dagen så langt i vårt innholdsrike opphold i Afrika. Victoriafallene bør virkelig oppleves for bildene gir deg ikke en deilig vannsprut i ansiktet når du blir stekt i den hete afrikanske solen. Nå gleder vi oss til i morgen når vi nok en gang må fram med passene og turen går til Botswana for å dra på en todagers Safari, DET BLIR MORO DET!

Onsdag 21. kl. 10.30 – foreløpig informasjon fra reiseselskapene går ut på at hjemkomst skjer etter oppsatt plan på Gardermoen: BILDE – 23.04. kl. 09.35, SPORT – 22.04. kl. 22.25, MUS og ROT 23.04. kl. 14.50.
Torsdag 22. kl.10.30 – SPORT -elevene har reist fra Lusaka til oppsatt tid og regner med at alt går greit videre.

– Afrika er varmt og fuktig. Her er mye folk og jeg ser fram til å lære mer om kulturen og landet. Det skal bli spennende å jobbe sammen med mennesker med en helt annen bakgrunn. Jeg ser veldig fram til alt vi skal jobbe med, og selvfølgelig også safarien i Botswana på slutten av oppholdet sier Andreas Larsen, elev ved fagfeltet Sportsjournalistikk og idrett.

Gruppa skal oppholde seg nesten tre uker i Zambia. Her skal elevene studere hvordan idretten brukes for å gi fattige barn og ungdommer håp og tro på framtiden. Elevene skal trene unger, arrangere turneringer, spille fotballkamper og holde kurs i dømming og håndball. Første dagen ble vi invitert med på fotballkamp i FAZ-ligaen (eliteserien i Zambia) mellom Red Arrows og City of Lusaka FC.

– Kampen var helt grei, ikke alt var like imponerende, sier Haakon Moe. Men det var greit å se hvordan nivået er her. Stemningen blant tilskuerne var annerledes enn hjemme og jeg fikk god kontakt med afrikanerne på tribunen. Jeg følte veldig at jeg var i Afrika… Resultatet ble for øvrig 1-0 til City of Lusaka.

Vi har også brukt dagen til å dele ut alt utstyret vi hadde med. I slutten av uke er det mange unger som får sine første fotballsko og flotte fotballdrakter før lørdagens turnering. Lusaka ligger på 1277 moh og etter en lang vinter er det å unngå solbrenthet en ting vi har fokus på. I morgen venter offisielle besøk hos EduSport, Sport in Action og Bauleni United Sport Academy. Vi skal også på vår første community-walk – en spasertur gjennom slumområdene for å se hvordan barna vi skal jobbe med egentlig bor. Det kan bli en sterk opplevelse for mange. I morgen tirsdag starter også det journalistiske arbeidet for fullt.

Melding til hjemmesitterne: Alle er friske og sunne, et par av romma er litt trange, men maten og stemningen i leiren er god. Vi gleder oss til fortsettelsen.

Husmor Berit disket opp med matservering, selvfølgelig var det mat av økologisk og kortreiste råvarer. Dommen var klar og tydelig -dette var nydelig mat!
Etter obligatorisk mingling, så var miljøkonkurransen i gang. Her kan kunnskap om resirkulering, kreative snøskulpturer, skigåing med fire bein på hver ski og fakta spørsmål om miljøutfordringer nevnes. Utfordringene kom tett, men det var ingen sure miner. Premien til til vinnergruppa var tre tonn CO2-kvote og litt bedre samvittighet på studieturene til våren.

Regiansvarlig Stephanie Amundsen og skript Anette Lundsvoll på fagfeltet Radio og TV-journalistikk ønsker velkommen til sending i kveld klokka 1830. Da går Radio Skjeberg på lufta for første gang som radiosendt TV på vår hjemmeside. Alle de 16 elevene på gruppa er involvert i produksjonen. I tre dager har de jobbet intenst, og fruktene av innsatsen kan du se i kveld. Redaksjonen lover friske intervjuer og live-musikk i studio.