Spooky kort

Elevene på Bok er delt i tre grupper i prosjektperioden, og hver gruppe skal i løpet av en uke produsere en kortfilm hver. På forhånd har elevene fått undervisning i å skrive manus og i filmatiske virkemidler. Filmlærer Tore Bjerketvet som selv har mange års erfaring innen norsk filmindustri, leder prosjektet.

Du skal bli redd
De atten elevene på Bok var ikke uenige da de skulle lage en ramme rundt kortfilmprosjektet. På forhånd var det enighet om at de tre filmene skulle tilhøre samme sjanger, og det ble enstemmig vedtatt at filmene skulle gjenspeile ulike grener innen skrekksjangeren.

Nøye planlegging
Anders Tveit jobber sammen med fem jenter. Han er skuespiller sammen med Helene Engen, Oda Sortland og Hildur Augustdottir. Pernille Bøe og Eveline Bjerknes er teknisk ansvarlige.
-Vi har planlagt prosjektet nøye, sier Oda. Helene og jeg har jobbet mye med å skaffe tidsriktige kostymer. Idag kom Pernille for sent på skolen fordi hun skulle skaffe en nystekt kylling til filmingen.

Diskusjon og løsninger
Vi har kranglet så busta fyker, og nesten blitt uvenner. Alle er veldig engasjert og vi har ulike ideer. For å få best mulig resultat, roer vi oss ned og hører på hverandre, forteller Pernille.
Det å lage film handler mye om å finne alternative løsninger, og det lærer vi mye av konkluderer Helene.

Helt herlig
Anders har på seg en hvit skjorte som er alt for liten. Løsningen blir å klippe den opp i ryggen slik at den ser fin ut foran. Likevel er armene alt for korte. Alle ler.
De fem jentene står rundt Anders og skrubber poteter på skjorta slik at den skal se autentisk skitten ut.
På spørsmål om hvordan Anders liker samarbeidet med jentene, svarer han smilende. -Helt herlig.

– Dette må være den beste St.Croix konserten jeg har sett av Skjeberg-elever, skryter Thorstensen.
En av grunnene til at dette var av de beste konsertene på noen år, var den gode variasjonen.

– Hele konserten gikk knakende bra, det var mye forskjellig musikk og mye bra. Vokalene var gode, men også sceneprestasjonene. I tillegg hadde vi et flott publikum, forteller Thorstensen.

– Alt i alt var dette en veldig bra konsert med en fin blanding av cover og egenproduserte låter. Men vi skal heller ikke glemme lyd og lys, sier Thorstensen og kaster ballen over til Schille.

– Alt gikk prikkfritt på det området også. Vi hadde ingen problemer, og nye folk fikk muligheten til å prøve seg. Det er moro at de gjør det så bra. Alle som kunne, deltok på konserten. Enten det var backstage eller på scenen, og det er veldig bra, sier Schille.

Flere konserter på gang
Det slutter ikke med denne konserten for Musikk, for det blir mye moro fremover med disse talentfulle musikerne.

– Vi skal slå oss sammen med Haugetun FHS som har egen sanglinje og lage konsert. Da får også musikerne prøve seg i litt andre roller. Det kan bli interessant.

ROT og Musikk skal lage en liten lunsj-konsert i sammen, også skal skolekoret ha konsert med band fra Musikk. I tillegg skal det også være en liten konsert under volleyballturneringen.

– I prosjektuka skal de få testet seg enda mer, for da skal vi spille inn de egenproduserte sangene. Derfor er det gledelig at de gjorde så mange egne låter nå. Dette kommer til å bli veldig gøy framover, avslutter Thorstensen.

Temafaget Arkitektur, Kunst og Foto er en arena for de som ønsker å jobbe kreativt innen ulike medier. Elevene har fotografert, laget fotogram av ulike objekter og produsert installasjoner.

Konseptkunst
-I begynnelsen av perioden så vi på arbeidene til kjente kunstnere som Marcel Duchamp og Claude Crhisto. Senere dro vi til Astrup Fearnley Museet i Oslo for å se utstillingen «Andy Warhol av Andy Warhol». Det er inspirerende å se hvordan store kunstnere jobber konseptisk med livslange prosjekt, sier Martin Ingebrigtsen.

Personlighet: Terrorist
Martin har sammen med Morten Tangvik Ask laget skuffen som tilhører den fiktive terroristen Ahmed Fashid.
-Vi kom relativt raskt frem til den personen vi ville skildre, sier Morten. I starten var det utfordrende å finne Ahmed Fashids personlige eiendeler til skuffen. Først laget vi en bombe, så et Al Qaida treningsprogram. Deretter fant vi både pistol, gammelt kebabpapir og et kart over Empire State Buliding. Slik tok personligheten form.

På den ene siden av skuffen på veggen henger historien om Ahmed Fashid. Den har Morten og Martin selv forfattet. På den andre siden henger et fotografi av Ahmed Fashid som guttene har fotografert i skolens fotostudio. Medelev , Zeid Alsaaty er modell på bildet.

Vanessa, Kimberly og Geir
De øvrige fiktive personligehetene som er representert på utstillingen er den sexavhengige advokaten Kimberly Williams, sprøytenarkomane Geir Pedersen, og legen Vanessa Haraldsen som blir forfulgt av fortiden.

Samtlige modeller på de tilhørende fotografiene er elever og ansatte ved Skjeberg Folkehøyskole.

-Dette er en overraskende og engasjerende kunstutstilling, sier lærer for temafaget Kulturjournalistikk, Annelise Knutsen. Sammen med rektor Karsten Schroeder skåler hun i blå brus for årets kunstnerspirer.

Heidi Kristin Langberg er produsent for kveldens direktesending som du kan høre på FM 106,5 eller ved å klikke deg inn på www.radiosarpsborg.no. Med på laget har hun tekniker Yvonne Vestad, nyhetsanker Kristoffer Heitmann og de to programlederne Axel Stentun og Henriette Iversen.

Under sendingen blir det innslag om Junior Idol som Hafslund Fritidsklubb har arrangert, det blir innslag fra den store HV-øvelsen som er avholdt på Borg Havn i Fredrikstad og intervju med unge legobyggere som har deltatt på First Lego Leage.

I forbindelse med Litteraturuka i Sarpsborg var komiker og forfatter Sigrid Bonde Tusvik på besøk. Hun forteller om boka «Noe med media» som hun nylig har debutert med.

Radio Skjeberg får også en gjest i studio. Det er Kjell Sigvart Heltorp som har gjort humor til levevei.

Heidi Kristin Langberg er produsent for kveldens direktesending som du kan høre på FM 106,5 eller ved å klikke deg inn på www.radiosarpsborg.no. Med på laget har hun tekniker Yvonne Vestad, nyhetsanker Kristoffer Heitmann og de to programlederne Axel Stentun og Henriette Iversen.

Under sendingen blir det innslag om Junior Idol som Hafslund Fritidsklubb har arrangert, det blir innslag fra den store HV-øvelsen som er avholdt på Borg Havn i Fredrikstad og intervju med unge legobyggere som har deltatt på First Lego Leage.

I forbindelse med Litteraturuka i Sarpsborg var komiker og forfatter Sigrid Bonde Tusvik på besøk. Hun forteller om boka «Noe med media» som hun nylig har debutert med.

Radio Skjeberg får også en gjest i studio. Det er Kjell Sigvart Heltorp som har gjort humor til levevei.

Deltakerne kom fra hele Østfold. De bygde og programmerte roboter av legoklosser som løste flere avanserte oppgaver på en robotbane. I tillegg ble kreativitet og samarbeid vektlagt sammen med framføringen av flere teoretiske oppgaver knyttet til klimaspørsmål og teknikk.

35 turneringer i First Lego League blir arrangert over hele Skandinavia der det deltar nærmere 700 lag. Det beste laget under helgens turnering går videre til den skandinaviske finalen.

Presseomtaler:

Sarpsborg Arbeiderblad
Moss Dagblad
Halden Arbeiderblad

Under aktivitetsdagen skulle elevene ved Hornnes barneskole gjennom fotball, innebandy, basketball, slåball og håndball. De hadde fått fri fra all annen undervisning denne dagen. Hver klasse var delt i tre grupper, og lagene flyttet seg rundt på skoleområdet og de forskjellige arenaene. Skjeberg Sportsklubbs flotte fotballanlegg var arena for fotballturneringen.

Ernest Sakala var greit fornøyd med arrangementet.
– Det var litt startvansker med å organisere lagene i starten. Men etter hvert som vi fikk orden på det, gikk det bedre. Jeg tror ungene her har hatt en fin dag med ulike idrettsaktiviteter, sier vår flittige idrettsvenn fra Zambia.

Og skal vi tro ungene som deltok har han helt rett.
– Jeg driver ikke med noe idrett ellers, men dette var gøy. Særlig likte jeg innebandy, sier Simen Gangestad i 7A ved Hornnes barneskole. Simen likte innebandy og basketball best. Men mest fornøyd var han med at det ble gjennomført en slik alternativ skoledag.

– Etter at jeg var ferdig på folkehøyskole reiste jeg til Guatemala der jeg bodde et halvt år, året etter dro jeg til Brasil. Til sammen har jeg vært i Latin Amerika i litt over et år.

– Da jeg gikk på Skjeberg Folkehøyskole hadde jeg en lærer som het Frede Dyrby Christensen. Han underviste i temafaget som het politikk og samfunn. Han var veldig inspirerende, jeg var på forhånd interessert i politikk og samfunnsliv, og denne interessen bare vokste i løpet av året. Jeg husker han viste oss en film fra latin Amerika, som handlet om et forsøk på statskupp i Venezuela i 2002. Han viste og fortalte oss ting som fikk meg til å tenke «Hæ, skjer slikt fortsatt i verden? Hvorfor har ikke folk hørt om det her?» Man fikk høre om ting som jeg tenkte kun skjedde under den kalde krigen på 70- tallet, det virket for utrolig til å være sant. Jeg trengte å se det med egne øyne.

Da Petter var i Brasil var han aktiv i en organisasjon som kaller seg De Jordløses Bevegelse. Det er en gruppe som protesterer mot urettferdig fordeling av Brasils landområder ved å okkupere landjord som står ubrukt, eller jord de mener er brukt på feil måte. I Brasil er godene fordelt svært skjevt, og en liten gruppe mennesker sitter på størsteparten av verdiene i landet. Flere millioner mennesker er fattige og uten utdanning. Deres eneste mulighet for å forsørge sin familie er å selge sin arbeidskraft til mektige landeiere for slavelønn, eller å skaffe seg litt jord så de kan drive selv. Jordokkupasjonen er ikke like populært hos alle selvsagt, og medlemmene Petter møtte kunne fortelle historier om tilstander fjernt fra hva vi opplever i Norge.

– Da jeg var i Brasil og jobbet med de jordløses bevegelse møtte jeg flere mennesker som har opplevd ting som i alle fall ikke jeg trodde kunne skje i et land i fredstid. For eksempel kunne noen fortelle om militærpoliti som tropper opp midt på natten, spiller nasjonalsangen på full guffe fra høytalere de har med seg og skyter med store maskingevær rett over teltene der bevegelsen har slått seg ned.

Trodde han var nazist.
– Når bevegelsen har demonstrasjoner så merker man på kroppen hva slags inntrykk folk rundt har av dem. En gang jeg gikk på gaten med symbolet til De Jordløses Bevegelse på brystet, ble jeg stoppet av en dame som spurte meg om jeg var klar over at jeg hadde på meg en nazistskjorte. Og jeg svarte at, nei, det visste jeg jo ikke og ba henne forklare. Det viste seg at hun var fra Israel, og de jordløse støtter palestinerene i okkupasjonen av vestbredden fordi de kjemper samme sak, de er bosted og eiendomsløse de også. Det er slike ting som gjør at folk reagerer.

På spørsmål om hva han føler den største forskjellen mellom livet i Latin Amerika og livet her hjemme svarer petter.

– Det blir kanskje litt generelt å skulle rangere nordmenns verdier mot verdiene folk har i Latin Amerika, men det er jo sånn at de der nede ikke krever så mye og er fornøyd med det de har. Vi i Norge lever litt sånn at vi sjelden blir materielt sett fornøyde, vi er alltid på jakt etter neste ting. Det blir fort veldig generaliserende og si slikt om så mange mennesker, men jeg tror at mange godt kunne vært tjent med å ta det litt med ro.

Stort utbytte av reisen
– Jeg har fått mange gode venner, som jeg fortsatt gjør så godt jeg kan for å holde kontakten med, og det i seg selv er verdt hele opplegget. Det har vært spennende og bli kjent med folk som har helt andre ting å komme med enn folk du møter hjemme. Flere av vennene mine i Brasil og Guatemala er voksne mennesker, folk som er oppe i 30 og 50 år, men aldersforskjellen tenker man ikke over i det hele tatt. Og det er noe som er stilig for begge parter, håper jeg.

Anbefaler en slik reise for alle
– Jeg kan anbefale det. Å oppsøke folk og bli kjent med dem, det er utrolig bra, og det forandrer deg selv som person også. Til sist ville petter dele sine tanker om det å ta et år på folkehøyskole, noe som var viktig for ham og var utslagsgivende for at han bestemte seg for å legge ut på latin amerika reisen.

– En folkehøyskole gir veldig trygge rammer for å utforske sider ved seg selv sammen med folk man er trygg på. Det gjør det lettere og teste ut nye ting, både faglig og personlig. Lærerne er og helt utrolige. De er her for å backe deg opp samme hva. Da jeg skulle søke på opplegget jeg var med på i Guatemala tenkte jeg «det er sikkert hundre andre som har søkt på det greiene her, og jeg kommer jo aldri med uansett». Og da sa Snorre (en av lærerne ved Skjeberg Folkehøyskole) at: nei det her fikser du Petter, det er ikke noe stress. Og så gikk det jo bra. Det er jo i slutten av ungdomstiden at det skjer viktige ting som er med på å forme deg som person, og det å ta et år på folkehøyskole eller å gjøre en slik reise som jeg har gjort tror jeg er bra.