I løpet av skoleåret skal sportselevene ikke bare lære seg journalistikk, de skal også få innblikk i andre sporter. Med den norske fotballsesongen godt i havn setter de nå fokus på is-idretter og nå spesielt ishockey. Spartatrener, landslagets assistenttrener og stolt Særping, Sjur Robert Nilsen gjestet fredag formiddag sportslinja for en prat om hans hockeyliv som spiller og trener i norske og utenlandske klubber samt Norges ishockeylandslag.
Skjebergelevene fikk også anledning til å stille Sjur Robert spørsmål de lurte på.
– Det viktigste rådet jeg kan gi dere på veien til å bli journalister er å stille godt forberedt i alt dere foretar dere, gjør hjemmeleksen deres før dere kommer på kamp, sa Sjur Robert.
Et av temaene som gledet et lærerhjerte var trenerens syn på spillernes rolle overfor treneren og klubben, noe som også er overførbart til det å være elev i skolen.
– Jeg som trener kan ikke tvinge spillerne til å trene eller gi full innsats, den motoren må de starte selv. Min oppgave som trener er å tilrettelegge for at denne motoren skal gå, under best mulige forhold slik at de presterer.
Men til syvende og sist er det spillerne som må ta ansvar for å tilegne seg trening og utvikling i det han holder på med, sa Sjur Robert.
Avslutningsvis snakket spartatreneren om trendene i norsk idrett, hans syn på treningsmentalitet og veien til å bli best i det man driver med.
Sportselev Birk Winge Liverud fra Drammen, syntes det var kjempespennende å høre spartatrenerens foredrag fra innsiden av hockeyhverdagen.
– Jeg gleder meg ekstra mye til å få akkreditert meg inn på neste ishockeykamp for å begynne og jobbe, sa Birk entusiastisk etter foredraget.. Få det på!

Noe av det aller viktigste vi gjør på linjen sportsjournalistikk og idrett på Skjeberg Folkehøyskole er å legge til rette for at våre elever får prøve seg som akkrediterte journalister på ulike begivenheter.
Nylig har vi for eksempel hatt fem elever som har vært og dekket kampen mellom Sarpsborg 08 og Besiktas i Europa league.
Det ble en thriller av en fotballkamp, og en stor opplevelse, selv om hjemmelaget til slutt tapte 3-2.
Under bildet kan du lese hva en av elevene, Kristel Gustu Mølvig, skriver etter kampen. Kristel har også opprettet en egen instagramkonto med sportsbilder fra skoleåret her på Skjeberg.  Disse bildene finner du ved å søke på kristelsportphoto.

Store sjanser i Europa League

Det er bare å plukke mulighetene når man får dem og her på Sportsjournalistikk og idrett, så kommer mulighetene bare man er frempå.

Tekst: Kristel Gustu Mølvig

Vi har helt klart opplevd mye til nå på sportsjournalistikk. Vi har vært med på langtur til Hamar med Sarpsborg 08 G19, vi har hatt akkreditering på flere Sarpsborg 08 kamper, samt andre eliteseriekamper.
Men i forrige uke ventet den største opplevelsen til nå, vi fikk fotoakkreditering til Europa League kamp. Det er en utrolig stor mulighet, som noen av oss tok når vi fikk sjansen.
Vi var fem elever som var på Sarpsborg stadion og fikk med oss Sarpsborg 08 mot Beşiktaş JK. Der fikk vi se den tyske keeperen Loris Karius i mål, selv om de fleste av oss bare hadde det morsomt med å se tabbene hans i begynnelsen av kampen.

«Dette er en skole som gir oss mulighetene til de store opplevelsene og når vi får dem, så må vi gripe dem.»
Kristel Gustu Mølvig

Utrolig nok, så klarte han å holde vekk resten av skuddene. Samt at Patrick Mortensen hadde fire gode sjanser, som han ikke satt i mål.

Dette var også en av de største mulighetene vi har fått så langt, vi hadde aldri opplevd dette i en så ung alder hvis vi ikke hadde gått på Skjeberg folkehøgskole.
Dette er en skole som gir oss mulighetene til de store opplevelsene og når vi får dem, så må vi gripe dem.

Elevene på sportsjournalistikk og idrett har hatt en begivenhetsrik tur til London.
Thomas Lilleby (tekst og foto)
Opplevelsene sto i kø under sportsjournalistikk og idrett sin studietur til London.
Høydepunktet var Premier League-kampen mellom Fulham og Southampton på Craven Cottage.
Her fikk vi se en gnistrende fotballkamp som endte 3-2 til hjemmelaget i Claudio Ranieris debut som manager. Det fikk klassens Fulham-supporter, Hallvard, til å juble av glede.

Craven Cottage er en historisk stadion, hvor man virkelig får føle på den engelske fotballkulturen.
Etter kampen fikk vi et møte med de to landslagsspillerne Stefan Johansen og Moi Elynoussi, som begge ble byttet inn for sine respektrive lag.
Begge de to nordmennene tok seg tid til et intervju med de håpefulle journalistelevene fra Norge. Den ikoniske manageren Claudio Ranieri, som ledet sin første kamp med Fulham, dukket også opp på gata utenfor stadion og stilte opp på selfies. Disse stjernemøtene satte nok en ekstra spiss på opplevelsen for våre elever.

Fotballkampen var nok høydepunktet, men det var også andre spennende ting å oppleve.
Rugby er en relativt ukjent idrett for de fleste nordmenn, og da vi tok turen til Richmond Athletic Ground var det første gang gjengen fra Skjeberg fikk se en rugbykamp live.
London Scottish møtte Ealing Trailfinders til lokalderby.

Her fikk vi se store, sterke karer kjempe hardt for poengene. Det var gjestene fra Ealing som trakk det lengste strået og vant kampen. Med sekkepipemusikk og litt over 1.000 engasjerte tilskuere var det en herlig, og kanskje litt uvant, stemning som møtte de norske ungdommene.

Mange la også merke til at til tross for at det gikk hardt for seg, så var det ikke antydning til filming og syting. Ingen klaget på dommerne og Fair Play var fremtredende hos begge lag. Mange mente at fotballspillerne har mye å lære av rugbyspillerne på dette området.
Mens Craven Cottage er en gammel og historisk arena, er Arsenals hjemmebane, Emirates, en helt ny og moderne arena.
For å oppleve kontrasten mellom gammelt og nytt fikk også med oss en omvisning på Emirates. Noe særlig Arsenal-supporterne Erik og Jakob var svært fornøyde med.

Innimellom alle opplevelsene ble det også jobbet med journalistikk, som skal resultere i et magasin og en tv-sending.
Etter noen svært hektiske dager var det en sammensveiset og sliten gjeng som reiste hjem til Norge igjen.
Se flere bilder fra turen under:

Det ble satt ny runderekord onsdag under skolens tradisjonsrike «Zambialøp» da elever fra Skjeberg Folkehøyskole og Hornnes Skole løp veldedighetsløp for Zambia . Naoki Nygaard Azuma løp hele 108 runder på 1 klokketime, og knuste med det rekorden fra i fjor med 18 runder. Innsamlingen gikk også veldig bra, vi nærmer oss fantastiske 70000,- i skrivende stund!

Zambialøpet er et løp som blir arrangert årlig for å samle inn penger til et skoleprosjekt i Lusaka i Zambia. Før løpet har elevene skaffet seg personlige sponsorer som betaler eleven «startpenger» for å delta og / eller et fast beløp for hver runde som blir løpt. På den måten skaffer hver elev inntekter til skoleprosjektet i Zambia fra 30 til 6-7000 kroner. Om lag 55 av skolens elever hadde skaffet seg sponsorer, og mange nedla en imponerende innsats den timen løpet varte.

Været var grått og noe vått, men det la ingen dårlig stemning på humør eller innsats!
«The BUSA Youth Development Center» er bygget med midler i hovedsak fra Lions Club Skjeberg, men der Skjeberg Folkehøyskole og Hornnes Skole har støttet og bidratt til drift og enklere oppgraderinger siden oppstart i 2010. Der var derfor veldig hyggelig at elever fra sjuende klasse på Hornnes Skole deltok på løpet, og at Lions Club Skjeberg (LCS) var tilstede. LCS overrakte også en gave på 10000 kroner som skal legges til inntektene fra årets Zambialøp.

Vi takker på det varmeste alle deltakere og sponsorer som har bidratt denne gangen, på vegne av alle små jentene og guttene som blir mottakere i Zambia.
Linjen Sportsjournalistikk og idrett reiser på sin studietur til Zambia i mars-april 2019. Under reisen vår vil dere kunne lese daglige reisebrev og artikler (www.skjeberg.fhs.no) om hvilket arbeid som blir gjort lokalt på skolen og idrettsorganisasjonene vi samarbeider med i Zambia.

 

Torsdag er det klart for reportasjetur for seks sportselever. De skal følge Sarpsborg 08 G19  på bortekamp mot Hamkam G 19. Elevene blir med  spillerbussen til Hamar hvor de skal dekke kampen og gjøre intervjuer både før og etter kamp. Kampen spilles på Briskeby stadion.  I år skal de også prøve seg på LIVE oppdatering via programmet  «Coveritlive». Der du kan følge kamputviklingen på nettet. Så du er herved invitert på kamp!! Kampbildet kan du følge LIVE under i LIVE-streamen som starter allerede kl 18.00. Kampstart er kl 19.00.

Å leke sammen er en fantastisk måte å bli bedre kjent på. Når vi i tillegg må samarbeide, planlegge og konkurrere som et lag, gjør det sitt til at den gode følelsen får sette seg i nye elever og gamle lærere.
 

Hvert år gjør vi dette og hvert år er det annerledes. Ikke bare fordi det er nye elever, men også fordi det skjer så mye i et folkehøyskoleår at vi lærere glemmer hvordan det var fra et år til det neste.
 

Spaghetti og teip
Det  vi ikke glemmer er å se hvor mange fine elever vi har fått. Hvor mange som er med og gir jernet, smiler og deltar. Det er slikt som varmer og inspirerer oss. At hvert lag som konkurrerte om premiene fant hvert sitt uttrykk, og sin form for å bygge et tårn eller noe annet med spaghetti og teip.
 

Det ble også noen fine bilder av dette. Mange konsentrerte og smilende fjes i ivrig aktivitet rundt dammen vår. Som fotograf kan man ikke få flottere motiver enn dette.
 

Folkeskolehygge
Vi skal ikke glemme å leke sammen. For vi har det ikke travelt. Vi skal ikke rekke så mye. Vi kan ta oss tid til å kjenne på at vi er sammen, har det hyggelig og at det vi gjør er meningsfylt, selv om vi tilsynelatende bare leker. For vi bygger jo ikke bare tårn i spaghetti. Vi bygger også vennskap, trygghet og glede. Dette var heldigvis ikke siste gangen vi skal gjøre hyggelige og artige ting sammen. Det kommer mye mer. Dette blir et år vi skal huske!
 

Takk for strålende innsats, alle sammen.!
 
Se flere bilder på Instagram.

Vi som jobber på Skjeberg Folkehøyskole har gledet oss til denne dagen en god stund nå. Endelig kan skoleåret, og det vi elsker å arbeide med, begynne. Vi er klare som et brett med egg for alt som vi skal oppleve sammen i de neste ni månedene.

Dagen alt begynner
Det hyggeligste med dagen i dag var å endelig få se dere. Ta dere i hånda og åpne døra for alt det som står for tur. Vi har så vidt famlet oss i gang. Snakket litt sammen, hørt rektor Lene tale om det vi har i vente, og fått noen fine musikalske drops av hovedlærer på Musikkproduksjon Jon Torsteinsen sammen med Jose Leguina. Noen av dere kom alene, andre hadde nære og kjære med. Nå kan vi begynne. Bli kjent, ha det moro og sammen møte utfordringene. Vi gleder oss til det.

Vi skal ikke glemme at det er stas med denne dagen. For noen er det nok overveldende, men det går heldigvis over. Alle forventningene som dirrer og alt er nytt. Dere har fått smake på den gode maten vi har på Skjeberg Folkehøyskole, og dere har fått rommet deres, og sannsynligvis en hyggelig romkamerat.

90 blir 1
Når vi er så mange sammen under ett tak, så får vi felles minner. Vi skal jobbe hardt sammen med dere for at de skal bli mange og gode. Vi skal tilrettelegge for at miljøet blir bra og at fellesskapet skal få gode levevilkår. Sammen med dere skal vi få et år vi aldri vil kunne glemme.

Et år på folkehøyskole er så mye mer enn bare det du skal lære av faglig innhold, og vi tror at det er nettopp derfor alle dere har kommet til oss. Vi regner med at dere er åpne for det vi har å tilby dere av fellesskap, samhold, opplevelser og lærdom. Vi håper også at dere vil gi av dere selv både menneskelig og faglig. At dere er med oss og drar sammen. Da blir det uten tvil et legendarisk skoleår for oss alle.

Ikke glem å følge oss på Instagram!

Thomas Lilleby er vår nye hovedlærer på linjen Sportsjournalistikk og idrett. Han har jobbet som sportsjournalist i Halden Arbeiderblad, og er lidenskapelig opptatt av fotball generelt og idrett generelt. 
Var nye hovedlærer ønskes hjertelig velkommen, og elevene på linjen Sportsjournalistikk og idrett kommer til å bli kjent med en lærer som har et stort hjerte for både fag og mennesker. Thomas kjenner litt til Skjeberg Folkehøyskole fra før. Han har vært vikar på linjen tidligere og vært med på skolens reise til Zambia flere ganger tidligere. Noen mener at han har en svakhet, og det er at han er «ihugga» Liverpool supporter. Andre på sin side mener at det er hans største styrke. De lærde får strides – og krangle om mål, spillere og dommersituasjoner.
Hans interesse for sportsjournalistikk er stor, og han kjenner bransjen godt. Han vet hvilket tempo dagens journalister jobber i, og noe av hans mål er at elevene skal få smake litt på den spennende og varierte hverdagen man kan ha som sportsjournalist. Han ønsker at elevene får smake på ulike sider av bransjen – alt fra å lage video, til å holde sportssending med flerkameraproduksjon, lage avis og være på radio. Elevene får reise på kamper (fotball, ishockey, håndball osv.) og blir akkreditert som journalister – Thomas ser frem til å gi elevene disse utfordringene og veilede dem gjennom alle prosjektene de skal gjennom.
I god kombinasjon med det journalistiske, får elevene bryne seg på ulike idretter, foto og programvare. Med seg på laget har Thomas idrettslærer og assisterende rektor, Sveinung Finden, fotolærer Mikkel Schille og IT-lærer Snorre Walter.
Vi vet at elevene på skolen kommer til å få mange hyggelige stunder sammen med Thomas – både på kvelder, helger, seminarer og under valgfag han skal ha. Han er en stor strategispiller – tør du utfordre han på Risk??
Vi gleder oss over vår nye kollega, og ønsker Thomas hjertelig velkommen.
 

Hvert skoleår lever sitt eget liv. Mange liv egentlig. Hvert år har noe eget som gjør at vi alltid vil huske det som skjedde med et smil, litt latter og varme tanker. Vi lærere vet heldigvis ikke om ALT som skjer, men vi får med oss et år med noen helt nydelige unge mennesker som har vært i livene våre hver dag i ni måneder.

Når man først skal mimre tilbake så er det greit å begynne med begynnelsen. Da dere kom til skolen, forsiktige og litt flaue, og kanskje sammen med mor og far. Vi var nok alle sammen spente og forventningsfulle. Vi som tok imot dere var i alle fall sjarmert ved første møte. For en flott gjeng vi hadde fått låne!
Vi dro på tur sammen hele skolen, ble kjent, fant venner og samtalepartnere. Vi lærere var imponerte. Vi syntes vi var heldige.

Liv på hele skolen
Mye skjedde i løpet av året. Vi bygde med spaghetti sammen, plantet hekk, satte blomsterløk og gjorde dugnad på utearealet. Det ble mange fotballkamper i tv-stua. Mye Paradise hotel og Netflix på Fotorommet. Alias, bingo og sjakk. Bordtennis og biljard. Gymsalen. Treningsrommet. Det skjedde noe overalt.

Fellesskapet
Sport hadde fotballoppvisning der vi ENDELIG vant mot Jeløy Fhs. Musikk hadde en herlig konsert for oss på St Croix, Film kunne vise oss både rørende, dype og morsomme filmer de hadde laget. Grafisk Design hadde en nydelig pop-up utstilling ved badedammen. Radio hadde sendinger som var noen ekte energiboostere i vintermørket. Foto hadde en fantastisk inspirerende utstilling i Fredrikstad. Dette var jo bare litt av det som sveiset oss sammen i året som gikk.

Linjeprosjekt som ble fellesopplevelser er noe av det vi tar med oss videre. Humoren, latteren og vi blir imponert over hvor dyktige og trygge elevene blir når de får den støtten og hjelpen de trenger fra gode lærere. Det er stas med en gjeng som så selvfølgelig tok imot det vi hadde å tilby. Gjensynsgleden etter ferier og linjereiser. Derfor ser vi tilbake på året med glede.
Så dette skoleåret hadde sitt eget liv. Sine egne liv. Dere fant gjengen deres. Dere lærte mye. Dere hadde noe på hjertet. Dere fikk det til. Vi fikk det til sammen.

Det viktigste med å se tilbake er kanskje ikke hva som skjedde, men følelsen vi hadde. Den var helt nydelig.
Nå kan vi se frem til når vi skal på reunion og tenke litt på hva vi vil huske best fra dette året om noen år. Det får komme som det kommer. Nå vil vi bare takke for et nydelig år sammen med dere. Vi sees snart igjen!
Ikke glem å følge oss på Instagram da!

Zambia har i mange år vært preget av stor fattigdom, og sjansen for å komme seg opp og frem er svært dårlig. Moses Malama (27) er en av de få som har klart å snu skuta rundt og kommet seg ut av fattigdommen.
Tekst: Pontus William Ek Egelandsdal
Foto: Audun Frantzen / Sveinung Finden
Moses Malama (27) er født i Copperbelt, nord i Zambia, men vokste opp i Kalingalinga i Zambias hovedstad, Lusaka. Der gikk han på skole og spilte fotball på det lokale fotballaget. For Moses var barndommen en vanskelig tid, både for hans ti søsken og foreldre. Faren jobbet for å brødfø familien, men med hele elleve barn å forsørge kom problemene på løpende bånd. Lite penger utgjorde lite mat og problemer med å fullføre skolen.

-Det var vanskelige tider, spesielt periodene faren min ikke hadde arbeid å gå til. Det gikk spesielt ut over skolen som fungerte på den måten at hvis du ikke betalte for skoleplassen ble du kastet ut av klasserommet. Heldigvis fungerer ikke skolesystemet på den måten lenger. Nå kan du gå på skolen og ta eksamen selv om du ikke har betalt skoleavdraget, men du vil ikke få resultatene dine før du har betalt skoleplassen. Så sånn sett var jeg uheldig med tanke på hvordan det fungerte på den tiden. Faren min hadde ikke råd til å betale skoleplass for verken meg eller søsknene mine.

Da det så mørkt ut for Moses fikk han heldigvis hjelp med å betale skolen da EduSport kom på banen. EduSport er en frivillig organisasjon som arbeider med mottoet «utdanning gjennom idrett», og er moderorganisasjonen til BUSA (Bauleni United Sport Academy), som er programmet Skjeberg er involvert i.
-Som sagt hadde ikke faren min råd til å sende meg på skolen. Det var faktisk et helt år hvor jeg ikke gikk på skolen, det var da EduSport kom inn og hjalp meg med å betale skolen, i tillegg var jeg veldig heldig og fikk en fosterfar som hjalp meg med å få ting til å gå rundt.
Selv om Moses fikk muligheten til å gå på skole, beskriver han ikke seg selv som noe englebarn, faktisk det motsatte.
-I klasserommet ville jeg beskrevet meg selv som en som ikke klarte å sitte stille. Jeg skulket til og med timer. Jeg tror det hadde noe å gjøre med hva vi lærte, og at jeg kunne mye fra før. Spesielt matematikk, kjemi og fysisk aktivitet tok jeg veldig lett, selv om jeg sjeldent var i timene. Jeg gjorde mye eget arbeid etter skoletid hvor jeg gikk igjennom pensum for meg selv i stedet for i klasserommet. Livet bak skolepulten var ikke noe for meg. I tillegg var jeg en bølle, og lærerne likte meg ikke. De lot meg ofte få gå fra timen både fordi de visste at jeg kunne hva vi lærte fra før av, og fordi det var enklere for dem uten å ha meg i klasserommet.

Da Moses var ferdig med den grunnleggende skolegangen i Zambia tok han to år hvor han ikke tok videre utdanning, på denne tiden hadde han blitt tjueto år. I stedet dro den unge zambieren til Norge som idrettsfrivillig ved Sund Folkehøyskole, som ligger på Inderøy i Nord-Trøndelag. Der ville han lære om kulturen i Norge og hvordan han kunne ta med seg det han så tilbake til Zambia.
-Tenkte nytt
EduSport som var organisasjonen som hjalp Moses, så noe i han. De så en ledertype som turte å tenke nytt. Så da Moses kom til EduSport med sine ideer fikk han mulighet til å realisere de.

– Jeg startet med sportsutvikling, og prøvde å introdusere andre sporter i Zambia enn kun fotball, som er to tredjedeler av idretten her i Zambia. Jeg så på de som ikke kunne spille fotball eller hadde talentet til det, og tenkte at det må være et tilbud til de også. Så jeg gikk til EduSport og spurte om jeg kunne begynne å inkludere nettball i programmet deres, og det fikk jeg lov til.  Så de siste årene har jeg vært trener i nettball, samtidig som jeg har frontet nettball i hele Zambia, og det er nå en av de største sportene i landet. Vi har til og med landslagsspillere i nettball fra Kalingalinga, den dag i dag. Så jeg føler selv at det er noe veldig bra vi holder på med.
Moses gjorde inntrykk på mange med sin kunnskap og lederegenskaper, og han ble kjapt et kjent navn i Lusaka. Han imponerte så mye at Lusaka International Community School, som er en veldig høyprofilert skole i Zambia, la merke til han og ville at han skulle komme inn og ha noen treninger med nettballaget deres.
-Skolen hadde et fag som het fysisk aktivitet, og de hadde fått med seg at jeg var aktiv innen nettball som trener på den tiden. Så de ringte meg og spurte om jeg kunne komme og trene de når de hadde nettball, for skolestyret ville ha et bra lag. Så tror jeg de egentlig bare så hvor forpliktet og seriøs jeg var, og jeg ble deretter spurt om jeg kunne ha fysisk aktivitet på skolen av og til, noe jeg også hadde drevet med i landsbyer tidligere. Det som gjorde det enkelt for meg var at jeg hadde erfaringen, og det allerede var tydelige rammer på skolen. Jeg jobbet som vikar i en måned før jeg ble tilbudt en fast stilling som lærer for den fysiske aktiviteten på skolen. Det som hjalp veldig var at jeg fikk en anbefaling fra en skole i Mosvik som jeg hadde hatt aktiviteter med da jeg var i Norge. Jeg har tenkt tilbake på om jeg faktisk hadde fått jobben om jeg ikke hadde fått den anbefalingen.
-Møtte vanskeligheter
For Moses, som hadde en annen bakgrunn enn barna og ungdommene som gikk på skolen, bø det på utfordringer. I tillegg til at han synes det var vanskelig å finne seg til rette, synes barna det var rart at en som hadde vokst opp i fattigdom skulle trene de.

-Du vet det vil alltid være utforinger på forskjellige måter. Jeg kan fortelle at i starten var det vanskelig for meg å tilpasse meg. Jeg var vant til at barna og ungdommene jeg trente hørte på meg, men på denne skolen var det annerledes. Grunnen til det var at disse barna kom fra rike hjem hvor barna allerede hadde alt. Av og til kunne de snakke tilbake til meg og spørre hvorfor jeg var her, at deres foreldre har mer penger enn du noen gang kommer til å tjene. Så jeg prøvde med all min erfaring fra Kalingalinga og ulike landsbyer å tilpasse meg, spørre meg selv hvordan jeg kan snu dette. Til slutt måtte jeg fortelle skolestyret om dette og det ble tatt grep. Skolen jeg jobber på har klare retningslinjer om hvordan de vil ha ting, og å vise respekt til lærerne er veldig viktig. Det ble heldigvis tatt grep, og etter hvert så fikk jeg respekt fra dem. I dag møter jeg sjeldent samme utfordring, på grunn av at jeg nå har tilpasset meg og vet hvordan jeg skal håndtere ting. Det er et flott sted å jobbe på.
-En farsrolle
Da Moses var 12 år gammel kom Sveinung Finden og Skjeberg Folkehøyskole inn i livet hans, som en del av et frivilligprosjekt Skjeberg startet i Zambia. Moses forteller om hvordan det endret livet hans og la grunnmuren for hvor han er i dag.
– Jeg ble inspirert. Da jeg først møtte Sveinung sa han til meg at jeg kan gjøre det bedre, både med utdanning og sport. På den tiden pleide jeg bare å si at jeg skal spille fotball og bli profesjonell, og når jeg hadde blitt det ville jeg ha alt jeg trengte. Jeg husker han sa til meg at det var vel og bra, men at det er andre veier å følge i livet, også. Da Skjeberg kom på banen begynte de å vise meg forskjellen på Zambias og Norges utdanningsløp. Da jeg så hvordan Norge hadde det innså jeg at det er sånn ting burde fungere, ikke sånn jeg hadde tenkt før. Så det var en oppkvikker for min del. Så Skjeberg har virkelig åpnet øynene våre i Zambia og vist oss hvor bra man kan ha det.

Moses forteller om en mann han beundrer.
-Sveinung har vært som en far for meg. Hver gang han kommer til Zambia sier han «Moses, jeg må møte deg og høre hva som foregår». Han har vært der for meg i mange år. Det har vært tider der jeg har hatt vanskeligheter, og Sveinung har alltid strukket ut en hjelpende hånd til både meg og andre. Enten det er økonomisk, mentalt eller bare livsglede, så har Sveinung vært der. Han sådde et frø i meg og inspirerte meg til å være den beste utgaven av meg selv.
Han trekker også frem Sveinungs samboer, Mona Bromander og Thomas Lilleby som har vært engasjerte i prosjektet Skjeberg har gående.
-Thomas har vært et friskt pust og oppfordrer oss alltid til å utvikle flere mennesker her i Zambia på samme måte som de har utviklet oss. Jeg må også nevne Mona. Hun har på samme måte som Thomas og Sveinung alltid vært der for oss og hjulpet oss både når hun har vært Zambia og Norge.
I dag har Moses det veldig bra og han trives med det han gjør. Han håper på lysere tider i Zambia og ønsker å ta del i det.