Rendølingen, Ingrid Simensen  var elev på Radio- og TV-journalistikk linja tilbake i 2013. I dag heter denne linjen MEDIA og innholdmessig er det kun justeringer mot dagens mediasituasjon som er endret.
Etter sitt år på Skjeberg Folkehøyskole gikk veien etterhvert til radioutdanning i høgskulen i Volda, for deretter å få fast jobb i NRK P3 redaksjonen. Folkehogskolen.no har skrevet en artikkel om Ingrid hvor hun blant annet forteller hvor glad hun er for at hun valgte Skjeberg, og det må vi jammen si oss enige i ( selvskryt-alert ) Vi er så imponert over deg Ingrid og ønsker deg lykke til med karrieren i NRK!! Her kan du lese artikkelen!   

Da årets elever måtte sendes hjem på grunn av koronaviruset, så var det nok mange av dem som ble litt lange i maska. Vi på foto skulle jo forberede oss til New York, ha utstilling, og sammen skulle vi skape minner for livet.
Slik ble det ikke. Det ble hjem og i karantene. Usikkerheten fikk gode vilkår og mange syntes nok det føles tomt og uvirkelig. Derfor var det viktig å kunne jobbe med noe som man fikk en god følelse av, slik som «Identitet».

Universal lockdown
For mange er det nok ikke bare landet og verden som gikk i lock down, det ble plutselig vanskeligere å gjøre oppgaver når man ikke er tilstede og opplever folkehøyskolelivet. Det ble en brå omstilling. Noen hadde imidlertid andre planer. De fleste fotoelevene har jobbet flittig siden hjemsendelsen. De har blandt annet jobbet med en spennende oppgave om identitet. 

Opptaksprøve og selvutvikling
Jeg har snakket med to av de absolutt mest arbeidssomme fotoelevene de siste ukene, Michelle Sophie Schulze og Hans Martin Nygård. Her har det vært flittige samtaler og veiledninger i de siste par ukene. Michelle holder på med opptaksprøver til videre fotostudier, mens Hans Martin (foreløpig) «bare» vil utvikle seg og bli så god fotograf som mulig dette skoleåret. 

#fhshjemme
Derfor er det naturlig å snakke med akkurat dem hvordan det har vært å være hjemme og bare jobbe med denne ene tingen. Og svarene, ja de er like fine som elevene!

 
Hvordan er det å ha dette fokuset, og jobbe så målrettet når man er alene og uten de vanlige faste rammene (og forstyrrelsene)? 
–Når jeg først kommer i gang med noe som skal gjøres, så vil jeg at det skal gjøres bra. Jeg syns det går veldig fint å arbeide alene med ting og deretter spørre om tilbakemeldinger fra andre om hva de syns, så de faste rammene er fortsatt der, mens derimot forstyrrelsene, de er ikke like mye til stede, så det kan også hende at det er derfor man havner litt mer i en boble når man jobber med oppgaver nå for tiden, svarer Hans Martin.
 

 
Hvordan er det å være hjemme og hvordan er opplever du coronakarantenen? 
–Jeg syns det er godt å være hjemme, men samtidig merker man at det blir litt kjedelig å ikke kunne møte menneskene man vanligvis går til timene med, de man spiser måltider med og de man bruker mest tid med, siden vi nå er spredd utover stort sett nesten hele Norge.
Jeg syns det er et kjempetiltak, det er jo tross alt med på å hindre at alle sykehus sprenger all kapasitet, både med tanke på helsepersonell og oppfølgning av de som er smittet, og/eller andre som trenger legehjelp av andre grunner. Hans Martin
– Det å være hjemme er nok mer kjedelig enn gøy, spesielt når du bor i en liten bygd i Nord Norge. Det er jo fint her, men det blir kjedelig med tiden når du ikke får lov å møte venner og når vennene dine bor på tvers av landet. I tillegg blir det enda mer kjipere når du så vidt får lov å forlate huset ditt generelt. Det eneste man kan gjøre er å gjøre det beste ut av det og tenke på at det vil gå over en gang. Michelle

 
Hva fordriver du tiden?
–Mens jeg er hjemme så går det en del i å se på serie/filmer, og spille playstation, men også prøver jeg å hjelpe til hjemme med småting rundt i huset. Og selvfølgelig bruker jeg litt tid på å ta bilder også, har vært ute i skogen bak huset et par ganger på kveldstid for å prøve meg litt frem på stjernefotografering, som man kan si har blitt en liten hobby, både før og etter skolen ble «stengt». Mamma og pappa har også vært hjelpsomme når det kommer til å kjøre meg steder så jeg kan prøve å ta noen bilder også. Hans Martin
–Bortsett fra å sove lenge, så bruker jeg tiden min på å fortsette å lære meg å spille gitar, se på serier og finne ut av hvilke typer bilder jeg vil ta til opptaksprøven. I tillegg skal jeg muligens lage et album cover til noen, men akkurat det er litt vanskeligere fordi det er en litt mer konkret oppgave der jeg må gå ut ifra hva noen andre ønsker seg. Dette blir litt mer utfordrende når man kanskje ikke har så mange ressurser tilgjengelig. Ellers gjør jeg ikke så mye annet enn å facetime med venner innimellom. Michelle

 
Hvordan har du opplevd å jobbe med oppgavene i det siste? 
-Jeg hadde en litt treg oppstart med oppgavene vi fikk, men med mye hjelp og veiledning av Jan Tore så klarte jeg endelig å komme meg inn på riktig retning, og deretter gikk det bedre og bedre, og til slutt fikk jeg et bilde jeg ble rimelig fornøyd med. Hans Martin
–Alt i alt synes jeg det har gått ganske bra. Jeg har for eksempel tatt bilder jeg aldri trudde jegskulle ta og utfordret meg selv med dette. Det er selvfølgelig noen nedturer der du for eksempel ikke kommer på ideer, ikke klarer å utføre ideene som ønsket eller mådroppe en ide fordi du ikke har alle ressursene til stedet. Det jeg gjorde med disse utfordringene var å tilpasse meg med det jeg hadde rundt meg og utvikle nye ideer ut ifra de originale. Det som kan skje da er at jeg noen ganger kan få ideer når jeg har lagt meg, og siden jeg ikke klarer å vente til neste dag, så ender det opp med at jeg tar bilder om nettene og fortsetter med å utvikle dem neste dag. Michelle

 
Hvordan er det å jobbe så fokusert med en ting? 
-Det er egentlig noe som faller meg ganske naturlig, jeg liker å ha ting jeg kan pusle med over litt lengere tid, slik at ting blir så bra som jeg kan. Som jeg sa tidligere så fikk jeg en litt treg oppstart med oppgavene, men det fikk Jan Tore meg til å innse var fordi jeg prøvde å gjøre oppgaven baklengs, noe som viste seg å være rimelig vanskelig. Men med veiledning og gjentatte samtaler med Jan Tore så løsnet oppgavene mer. Hans Martin
–I min situasjon synes jeg det å jobbe så fokusert med en ting ikke er så ille, siden jeg har en del frihet når det kommer til hvilke typer bilder jeg vil ta. Det eneste som kan være utfordrende her er at jeg vil at bildene skal være så bra som mulig fordi det er til en opptaksprøve. Det som skjer da er at jeg tar et bilde, er kanskje ikke så fornøyd og må vente til jeg får nye ideer til hva jeg kan gjøre annerledes. Her bruker jeg egentlig bare å prøve meg fram til jeg får det til. Hvis ikke, så fortsetter jeg bare med en ny ide og kommer tilbake til den forrige etter hvert. Det jeg også la merke til er at det ble ganske slitsomt å tenke så intensivt på ideer i en viss periode, og da fant jeg ut av at det er viktig med pauser, selv om det kanskje er vanskelig å starte igjen etterpå. Michelle

 
Hvordan opplever du å få fjernundervisning, veiledning og oppfølging? 
– Jeg syns det har fungert ganske bra, veldig godt å se ansiktene til de andre i klassen på videosamtale, men det kan ikke sammenlignes med å sitte i klasserommet med klassekameratene. Både veiledning og oppfølgning, syns jeg Jan Tore  har vært flink på, til tross for at det kan være vanskeligere å måtte forklare hva han ville endret på, istedenfor å ha muligheten til å kunne vise det på pc-skjermen når vi sitter i klasserommet ved siden av hverandre. Hans Martin
–Med tanken på at læreren vår gir oss beskjed om at vi skal spørre om veiledning når vi treng det, og jeg er en av dem som tar imot denne hjelpen, så synes jeg at veiledningen går ganske bra. Når jeg sender inn bildene jeg har tatt til læreren min, så synes jeg at jeg får god tilbakemelding slik at jeg ikke trenger å føle meg usikker på bildene jeg har tatt. I tillegg har vi hatt noen videochatter med klassen der vi har gått gjennom oppgavene våre og fortalt hvordan det går, så fjernundervisningen går vel ganske greit det også med tanken på forholdene vi befinner oss i.Michelle

 
Hva savner du mest på Skjeberg fhs?
-Det jeg savner aller mest må være det å ikke se ansiktene til alle sammen, under måltider, i timene, i pausene vi har, eller etter skoletid. Man kan ikke sammenligne å spille scrabble eller lignende over nett, med å faktisk sitte med folk å spille. Hans Martin
-Det jeg savner mest på folkehøyskolen er egentlig vennene mine og det å være sosial generelt. Når man er isolert på denne måten kjenner man virkelig på følelsen av hvordan det er å ikke ha folk rundt seg. Heldigvis har vi sosiale medier der man kan snakke med hverandre, men det er nok ikke det samme som å være til stede i samme rom. Michelle

 
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Hver vår har Fotolinja fotoutstilling når vi er i New York. Det er noe vi alltid gleder oss til og som betyr mye for fotoelevene. Vi stiller ut naturbilder fra ulike steder i Norge, som elevene har tatt enten når de er hjemme eller på de ulike turene vi er på med linja.  

– Det var en veldig koselig tur til Hvaler, og fine fotomuligheter for oss som liker å ta bilder i nærheten av havet, sier Margreta Skjelbred. På spørsmål om hun gleder seg til utstillingen i New York, sier hun med et herlig smil; Ja, det gjør jeg!

Samarbeid 
Fotolinja har et veldig fint samarbeid med Sjømannskirka i New York. Selv om vi ikke er en kristen skole så deler vi mange av verdiene med dem og da er det helt uproblematisk med et samarbeid. Vi samler inn penger til dem med kalendersalg og så får vi stille ut bildene våre i galleriet deres; Trygve Lie Gallery. 

En opplevelse for livet 
Det er ingen tvil om at det er stas for fotoelevene å ha utstilling i New York. Det er ikke så mange 19 åringer som har det på CV’en sin. Men vi arbeider for det også. Vi jobber med naturbilder gjennom året for å få de best mulige bildene til å stille ut. Vernissage er på Sjømannskirken i New York, søndag 19 April. Klokkeslett er ikke helt bestemt enda, men antageligvis ca kl 12.
Hvaler 
Nå sist var vi på en nydelig tur til Hvaler for å ta bilder. Der fikk vi oppleve hvor omskiftelig naturen og været kan være. Vi hadde nemlig en intens tåke mesteparten av tiden vi var der, men så kom solen ut i full styrke. Vi fikk, med andre ord, både i pose og sekk.

– Tidligere har jeg prøvd lange eksponeringer innen bildene mine, men alltid møtt på problemet at bildene blir kritt hvite, men dette filteret som ble brukt her fjernet hele dette problemet, sier fotoelev Hans Martin Nygård etter at han testet ut ett av gråfilterne vi har på Fotolinja. Gråfilter gjør at man kan ta lange ekponeringer i dagslys, derav den stilige effekten på bildet hans.

Vi fikk med oss tre ulike steder på Hvaler denne dagen.  Først dro vi til Storesand, deretter til Rødshue og så avsluttet vi ved Utgårdskilen. Vi fikk dermed med oss tre helt unike steder som kunne inspirere oss på hvert sitt vis. Det er veldig fascinerende å oppleve hvor mangfoldig og visuelt spennende Hvaler er. Mange valgte nok å ta med bilder herfra til utstillingen i New York. 
Neste post på programmet nå er å skrive ut bildene, og lage navn- og tittel-lapper som skal henge ved siden av bildene på utstillingen. Vi er i rute. 

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Et år på Skjeberg folkehøyskole inneholder mye. Det er et faglig sterkt opplegg på linja, et herlig sosialt liv på skolen, og det er morsomme og interessante aktiviteter på kveldstid og i helgene. Man har alle muligheter for et fantastisk år, men det kommer ikke alltid og banker på døren din. Du må være med å skape det selv. Men vi har alt du trenger for å få det til! 
Noen ganger er dagen over på et øyeblikk, noen ganger er den veeeldig lang. En god blanding er godt for oss. Uten kjedsommelighet dør gjerne kreativiteten litt. Uten artige og interessante aktiviteter som inspirerer oss, blir vi kanskje litt dorske. Men det skal kanskje ikke så mye til, for «av og til, av og til er en millimeter nok.»

Spor
Hverdager er det som kjent flest av, og hos oss skjer det noe hver dag. Og med hver ting som skjer er det også muligheter for elever (og ansatte) til å få mer ut av det, vokse og utvikle seg. Det er ikke alltid de store hendelsene som setter dypest spor, noen ganger er det bare noen ord i en samtale som gjør inntrykk.

Så hva er disse mulighetene og hvordan griper man de? 
På linja får man hele tiden muligheter. Enten man jobber mot en konsert, dekorerer en vegg, planlegger en fotoutstilling, lager en radio-eller tvsending, samarbeider om en film eller drar ut for å dekke en fotballkamp. Det er der og da har man muligheten til å bli enda flinkere, lære noe av noen andre og, ikke minst, de andre kan lære av deg.  

Linjetid og fritid
Det skjer også noe i fellesskapet utenfor linjetiden, der vi er helt avhengige av alle de forskjellige menneskene som har valgt et år på Skjeberg folkehøyskole. For uansett hvilken linje du har valgt så har du flere sider og du har mye å lære og lære bort i et fellesskap med andre. Er man åpen for begge disse mulighetene garanterer vi et fantastisk skoleår. 
Man griper mulighetene ved å være tilstede og delta. Være med i diskusjonen, dele tanker og lytte til andre. Det er denne levende vekselvirkningen vi er så stolte av på Skjeberg folkehøyskole.

En variert hverdag
Vi på Skjeberg folkehøyskole legger opp til at du skal få en så variert hverdag som mulig. Derfor satser vi på ulike valgfag og fellesfag slik at du som elev skal få muligheten til å boltre deg og delta på så mange fronter som mulig. Noen ganger utenfor komfortsona, noen ganger innafor, noen ganger kreativ, andre ganger bare lek. Enten det er å plante løk og busker for å gjøre det fint på uteområdene våre i «Grønt» fellesfag, eller om du er med å gjør en «Innsats for andre» så får du stadig muligheten til å delta, vokse og skinne. Og trenger du å blåse ut litt energi har vi både treningsrom og gymsal.

Det handler nok mye om innstillingen vi har. Hvis vi, når vi er på jobb eller skole, bare gleder oss til arbeidsdagen er over, så vil man jo ikke se mulighetene. Man må ville være der og man må ville ha muligheter. Man må ville utvikle seg for å vokse. Det skjer ikke av seg selv. 

Når det skjer noe i livet så er det alltid en mulighet, alltid en sjanse for oss. Enten det er å rase litt i gymsalen, spille bingo eller et valgfag. Felles for alt som skjer på skolen er at vi har valgt å få disse sjansene, vi har valgt å få disse mulighetene. Da er det lurt å benytte seg av de.
Den som intet våger, intet vinner!
Les mer om linjetilbudet på Skjeberg folkehøyskole HER!
Følg oss på Instagram HER!

Grafisk Design elevene har hatt plakat-workshop med grafisk designer Lotte Thori Løvstad. Elevene er på et høyt nivå. Vi er imponerte over arbeidsinnsats og utførelse, og vi vet det er lagt ned mye tid i skisser og foran skjermen i denne perioden. Grafisk Design spirene har hatt Art Noevau og De Stijl som ramme og inspirasjon.  Det som kjennetegner Graf elevene hvert år er evnen til å jobbe selvstendig med tydelig integritet. Uttrykkene er så forskjellige, og fantastisk fint utført. Det er bare å la seg imponerer, og følge med dem i fremtiden. Dette er plakatkunst utført av arbeidsomme og deltagende elever. Tusen takk for innsatsen Graf 19/20!
 
[envira-gallery id=»12562″]

Som elev på Skjeberg Folkehøyskole og elev på medialinjen må du forberede deg på et år som kommer til å fyke av gårde pga. alt det faglige og sosiale dere skal igjennom.
Faglig vil du lære enormt mye. Vi legger opp til prosjekter, som ikke bare er ukjent terreng for de fleste men også relevant i forbindelse med hverdagen som venter etter folkehøyskoleåret. Se skolens hjemmesiden for gode eksempler på prosjekt vi skal igjennom.
En annen ting som er viktig å tenke på er at innholdet på medialinjen er overførbart til de fleste andre arenaer både privat og i jobb-sammenheng. La oss ta utgangspunkt i at du velger en annen yrkesvei enn mediabransjen, f.eks læreryrket. Det du har lært på medialinjen vil du komme til å få bruk for i de fleste sammenhenger f.eks det å sette opp mediaproduksjoner (lyd, lys og bilde), skrive artikler, lage magasin, trene deg på redaksjonsarbeid og skaffe frem redaksjonelle saker, lage podkast, lære seg å ta bilder, intervjue folk, ta initiativ og ikke minst bli mer kreativ.
Dette er noe enhver arbeidsgiver setter svært høyt i forbindelse med et jobbintervju, om det er læreryrket, kontorarbeid, mediebransjen eller hva du måtte finne på senere i livet. Så med andre ord.. Medialinjen passer for alle som har lyst til å lære noe i trygge rammer sammen med andre, uavhengig om du skal fortsette som journalist eller i mediabransjen. Vi legger opp til å hente inn kvalifisert og relevante foredragsholdere som er oppdatert på det siste innen de prosjektene vi jobber med.
Mye som skjer etter middag
Et annet viktig element med folkehøyskoleåret er det som kalles den sosialpedagogiske arenaen, eller internatlivet, eller fritiden om du vil..
En del av det å gå på folkehøyskole er å bli litt mer voksen. Hovedarenaen for denne veksten er internatet. Hvis du synes dette høres litt gresk ut.. , her følger  det et eksempler fra internatlivet:
Du må vaske klærne dine, alle maskinene er opptatt av ferdigvasket tøy og må tas ut for at du kan vaske, men ingen å se.. Hva gjør du?
a. Du tar ut vått tøy, legger det oppå maskinen og regner med at eieren kommer snart og henter.
b. Du snur i døra og lar det gå en uke til og tenker, litt svettelukt har ingen vondt av..
c. Ringer mamma/pappa og ber de komme og henge opp tøyet slik at du får vasket ditt.
d. Åpner døra på vaskemaskinen og putter ditt eget inn sammen med det nyvaskede og kjører alt i en ny runde..
e. Venter litt og ser om eieren kommer, eventuelt sender en melding i felleschatten om at folk må komme og hente tøyet sitt..

Noen av svarene overfor er selvfølgelig bare tull, men det viser seg at de fleste som velger å gå på folkehøyskole får med seg et og annet verktøy videre i livet som gjør at man kanskje reflekterer litt og tar klokere avgjørelser i mellommenneskelige utfordringer senere i livet. Jeg tør å påstå at det er fordi dere har gått på folkehøyskole, og kjent litt på konsekvensen av å ikke tenke seg om når men er nødt til å samhandle for at man skal trives med dem rundt seg.
Her opererer Skjeberg Folkehøyskole med absolutt læring- og erfarings-garanti.

Så til dere som har takket ja til plassen på Medialinjen 20-21. Gratulerer med godt valg!! Og til deg som fortsatt sitter på gjerdet…
Dette året vil du ikke gå glipp av.. «I`ve got your back»
Jeg glemte noen viktige ting.. Året skal være preget av glimt i øyet, prosjektene skal være artige og virke meningsfylte, vi skal ha det gøy og ikke minst .. vi skal bli gode sammen!!!! Håper vi sees!!

Søk her….
Hør Podkast om hvorfor du bør søke Medialinjen her..
[wonderplugin_audio id=»4″]
Hilsen Snorre Walther
– Hovedlæreren din!!

Hvert år gleder elevene (og lærere) på Fotolinja seg like mye til New York. Og grunnen er enkel: Fordi det er verdens feteste by og så har vi et helt fantastisk og unikt program for turen. For det er ikke bare en tur, det er også en dannelsesreise. 

12 Fantastiske dager på Upper West Side
På foto reiser vi kun med fly en gang i løpet av skoleåret. Så da gjør vi det skikkelig den ene gangen vi flyr. Det er ikke tilfeldig at vi kaller oss Foto-New York. For gjennom hele skoleåret jobber vi mot New York. Slik at når vi kommer frem så vet vi hva vi skal gjøre. Vi bor midt i smørøyet på Manhattan. Vi vet vi skal til Brooklyn og se enestående streetart, på MoMA for å se klassisk kunst og på Broadway for å se musikal.  

Streetphoto
Vi skal saumfare gatene på Lower East Side, Chinatown og Harlem etter kule uttrykk og mennesker når vi gjør streetphoto. Vi går i Central Park for å nyte finværet og se på våren som er i ferd med å bli pakket ut av vinterdvalen. Vi skal finne «Friends»-huset også.

God mat hører også til.
Vi skal spise på Hard Rock Cafe og tenker det blir kult. Men årets juvel er nok Ellen’s Stardust Diner, der servitørene synger og ballerer mens de gir oss og andre maten. Det kommer til å bli en opplevelse for livet. Vi skal også oppleve vegansk, kinesisk og italiensk mat. Det blir en kulinarisk opplevelse!

Vi skal også på sykkeltur. I New York er det en drøm å sykle om man bare husker på å smøre seg med solkrem. Klok av skade, sies det. Sist vi syklet glemte vi solkremen og vi ble godt svidde hele gjengen. Hvis været smiler blir det sykkeltur helt til Coney Island. Hvis ikke blir det nok bare en tur i Central Park.  

Utstilling i New York
Noe av det som gjør reisen vår unik er samarbeidet Fotolinja har med Sjømannskirken i New York. For selv om vi er en frilynt skole, kan vi veldig godt ha et samarbeid med en kirke. Vi har solgt kalendere til inntekt for dem og fikk inn 12 000kr. Og vi får ha utstilling i galleriet deres som henger en uke. Er ikke det fantastisk? Det synes vi også. Så hvis du er i New York i slutten av April er det bare å titte innom. 

Dannelsesreisen
Vi på Skjeberg folkehøyskole synes det er viktig at reisene våre har mål og mening. Så når vi kaller oss Foto-New York er det en grunn for det. Gjennom skoleåret og reisen vår er vi på en dannelsesreise. Gjennom året lærer vi oss det vi trenger innen foto for å beherske kamera i en hvilken som helst kontekst. Vi gjør alt fra streetphoto, studiofoto, kunst og naturfoto. Vi lærer hvilke kamerainnstillinger vi skal bruke. Vi lærer bildekomposisjon og å gi og få tilbakemelding på bildene våre. Vi samarbeider og har det hyggelig. Vi har mye sosialt sammen og setter stor pris på fotogjengen vår. I New York får vi god bruk for alt dette. Nå skal vi ikke i studio der, men erfaringene kommer godt med.

Verdens kulturelle navle
Vi lærer om hvor vi kommer fra, og hvor kulturen kommer fra. Vi lærer også en del om det vi kommer til. Og hvorfor så mye spennende kommer fra New York. Gatekunst, rap og hip hop for eksempel. Hvorfor kunst og integritet er viktig. Hva det vil si å være et moderne menneske i verden. Vi lærer hva det vil si å være åpne til noe nytt, noe man kanskje ikke trodde man ville like. Om ikke å være så skråsikre før man har sett en sak fra flere sider. Det gir oss gode perspektiver videre.

Vi gjør oss klare. Vi øver oss i fellesskap på ulike turer gjennom året. Så når vi da endelig er i New York vet vi hva vi kan og hvordan vi skal få de bildene vi ønsker.  Vi er en sammensveiset gjeng som drar på tur.

Vi er oppe i skyskraperne, vi er nede på sjøen og elva. Får med oss historien om Brooklyn Bridge. Vi ser på kartet hvor lang Broadway er. Vi går i forfedrene våre sine fotspor på Statue of Liberty og Ellis Island. Vi snakker om hva det betydde for 100 år siden å reise fra alt og alle hjemme for å komme hit. Hva det vil si å være flyktning. Og å kunne reise til et bedre sted.  

Vi besøker FN og får en forståelse av hvorfor vi fremdeles trenger verdens kanskje viktigste møteplass for politikk og kultur. Vi får en omvisning, og er vi heldige så får vi tatt noen morsomme bilder, slik vi fikk sist vi var der.

Vi har en suveren balanse mellom opplevelser, tyngde og moro på tur. Vi har mye opplegg, men også mye sosialt og fritid. Til sammen utgjør det en uforglemmelig opplevelse. Og så kommer vi hjem med en opplevelse og minner vi alltid vil ha med oss videre i livet. Og vi kommer hjem litt klokere enn det vi var da vi reiste. 

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 
 
 

Noen går på Fotolinja på Skjeberg folkehøyskole for å finne ut mer om foto, andre for å se om det er fotograf de ønsker å bli. Noen er helt nybegynnere og andre er ganske erfarne. Det er en blanding vi liker godt å ha på fotolinja. Det skaper en god grobunn for dialog og samarbeid, og gir oss en herlig levende skolehverdag.  

Etter et år på Foto så er elevene på mange måter fortsatt våre. Vi har opplevd så mye sammen at det er helt naturlig at vi følger dem videre på veien og ønsker dem en god og spennende vei videre i livet.
Dette går heldigvis begge veier, så nå som jeg er nysgjerrig på hvordan to tidligere elever som har gått videre med fotografi har opplevd året på Foto, så får jeg fine svar tilbake. Jeg har spurt elever fra de to siste kullene. De er nå elever på Bilder Nordic School of Photography i Oslo og Norsk Fotofagskole i Trondheim.  
Fikk de en smak for hva fotolivet gir?
Lærte de det de trengte før de begynte på sine fotoskoler?
Hvordan var oppgavene.
Hvordan opplevde de turen til New York? 

Vegard Mostraum Hovind går på Bilder Nordic i Oslo. Han hadde et eventyrlig år på Skjeberg folkehøyskole. Hver oppgave han leverte inn var kvalitet og han vokste frem gjennom skoleåret som en kvalitetsfotograf med spennende konsepter og fine tanker omkring det han gjorde. Alltid nøye og alltid gjennomtenkt. Vegard klarte forøvrig å selge et bilde da vi stilte ut i New York. Ikke verst!

Her er det Vegard skriver:Da jeg begynte på Skjeberg Folkehøyskole så planla jeg ikke å fortsette med det etterpå. Jeg hadde lyst til å prøve noe kreativt og gøy, så da tenkte jeg folkehøgskole hadde vært fint. Det var et moro og lærerikt år, og det fikk meg til å se at foto var noe jeg kunne tenke meg å fortsette med videre.

Lærerikt på Foto
Jeg syns vi lærte mye nyttig på Skjeberg. Vi hadde mange oppgaver som var veldig moro. Og jeg gledet meg alltid til mandag for da gikk vi gjennom hva alle hadde gjort. Når vi fikk oppgaver så hjalp vi hverandre hele tiden, og vi lærte mye fra hverandre også. Det jeg lærte på Skjeberg Folkehøyskole var en smakebit av hva fotoverden har å tilby. Det er veldig mye å lære innen foto og jeg er kjempefornøyd med det jeg lærte på Skjeberg.
Å starte på Bilder Nordic med kunnskapen jeg allerede hadde fått gjorde det lettere å få ideer og å lære nye ting.

New York
Å reise til New York var utrolig gøy og spennende. Jeg hadde aldri vært i USA før så jeg var veldig glad for at vi kunne dra dit. Foto har en tendens til å bli mye mer spennende etter hva som er foran deg, og å reise til et annet land gjorde det enda morsommere å ta bilder. Tusen takk for et spennende, lærerikt, og morsomt år! 

Andreas Svestad Utseth går på Fotofagskolen i Trondheim. Han var den første i sitt kull som fikk sitt bilde reposta av folkehøgskolen sin Instagramkonto.  Det klarte han første uka på skolen. Han er en gutt som er veldig god på å fange en stemning og har alltid en positiv innstilling til det vi bedrev med på Fotolinja. 

Her er det Andreas skriver: Da jeg gikk på Skjeberg fikk jeg veldig bra start på fotografiens verden. Alt jeg kunne for å komme inn på fotofagskolen lærte jeg på Skjeberg og hadde det ikke vært for året på Fotolinja hadde jeg aldri kommet inn.

Fretex og fashion
Det jeg likte best på Skjeberg med tanke på oppgaver, må være da vi fikk låne klær hos Fretex Halden for å lage en Instagramkampanje for dem. Selv om jeg syntes at det var vanskelig med fashionfoto, så nektet jeg å gi opp før jeg kom i mål. Bildene ble kule og Fretex Halden ble veldig glad for bildene, så de la mange av dem ut på sin Instagramkonto.

Times Square, baby!
New York turen var virkelig en reise jeg aldri glemmer da hver eneste dag var spennende og moro. Vi fikk oppleve utrolig mange ting og det å komme til Times Square å se New York skikkelig for første gang var stort! Det var en drøm som gikk i oppfyllelse.

Det begge to er enige om er at det var fint å få prøve ut så mye forskjellig innen foto. Det har også mye å si å ha en dedikert lærer som gir individuell hjelp, opplæring og veiledning til elevene. Året på Skjeberg folkehøyskole var variert, lærerikt og spennende. 
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 
 
 

Man blir veldig tilknyttet hverandre etter et år på Grafisk design på Skjeberg folkehøyskole. Det er et år preget av kreativitet, frihet og muligheter. Tid til å finne frem sitt eget uttrykk, tenne sin egen flamme. Uendelige mulighet til å dyrke egne interesser, og kanskje få noen nye? Vennskap og samarbeid blomstrer. Fag og folkehøyskole. Det er litt av en dynamitt. 

Mange spørsmål
Vi blir liksom ikke ferdige med hverandre etter et så innholdsrikt folkehøyskoleår med alt det innebærer. Vi går videre sammen, selv om vi går på forskjellige stier. Det er veldig hyggelig å følge elevene på deres sti, og så ønsker vi jo å høre om de fikk det de trengte fra oss. Nådde vi frem? 

• Fikk de mulighetene (tid, hjelp og oppgaver) som førte til at de fikk utvikle seg kreativt? 
• Ga turen til Japan nøkler til veien videre som designere eller kunstnere eller begge deler? 
• Hjalp folkehøyskoleåret dem på veien til å bli den de er? Savner de vennene sine fra folkehøyskoleåret? 

Vi har spurt to tidligere Graf-elever som nå har begynt på sin videre reise i livet. Og her er deres svar: 

Siri Karlsen: 

Året på Skjeberg har hjulpet meg masse faglig. Jeg fikk lære mye jeg ikke kunne, fikk hjelp til det jeg ikke forstod og jeg ble utfordret til å strekke med videre faglig.  
Studier
Ikke minst sørget folkehøyskolen for at jeg fikk tid til å senke skuldrene og virkelig glede meg over skolearbeidet.
I dag studerer jeg Visuell kommunikasjon (grafisk design og illustrasjon) ved fakultet for Kunst, musikk, design ved Universitetet i Bergen. Her trenger man (blant annet) å levere en Portfolio og en hjemmeoppgave for å komme inn.  

Portfolio
På Skjeberg fikk jeg erfaring og arbeider å putte på portfolioen, i tillegg til tid og overskudd til å sette meg ned og gjøre hjemmeoppgaven grundig, samt få nyttige tips og tilbakemeldinger fra Mona og medelever. Mona er en fantastisk lærer. Hennes uendelige tålmodighet, optimisme, kunnskap og nysgjerrighet er ikke noe annet enn dypt imponerende og inspirerende. 

Inspirerende Japan
Japanturen var veldig gøy og spennende. Det var veldig gøy å få oppleve den japanske kulturen og historien. Vi besøkte flere spennende museer og historiske steder som ga inspirasjon faglig og personlig. Blant disse står spesielt oppholdet på Mt. Koya og besøket på Ghibli-museet frem som minneverdige.

Emilia Hanseth: 

Jeg valgte å gå på grafisk design linjen på Skjeberg Folkehøyskole etter at jeg bestemte meg for at jeg trengte er lærerikt friår istedenfor å hoppe rett i studier. Det var det beste valget jeg har tatt.

Ta bort presset
Som designere eller kunstnere legger en ofte press på seg selv på å være god nok, men Mona var alltid der for oss å minnet oss på at dette var folkehøyskole og ikke «skole». Vi kunne slappe av og ha det gøy med det vi gjorde samtidig som vi fikk utfordret oss selv i nye teknikker og arbeidsmetoder. Det er også noe jeg mener å ha med seg videre i livet, Det er noe det viktigste jeg lærte på Skjeberg.

Vennskap
Folkehøyskolen var en mulighet for å åpne meg selv sosialt, og de vennene jeg ble kjent med er mennesker jeg kommer til å elske hele livet. Jeg savner dem utrolig mye, spesielt nå som vi er alle flyttet tilbake til våre hjemsteder og/eller har begynt i studier. Alle de koselige kveldene med film or moro eller dype samtaler til langt på natt om alt og ingenting. Jeg fikk møte masse nye mennesker, som ikke bare gikk på Grafisk design, men også Musikk, Foto og Sport.

Japan
Jeg fikk dra til Japan, oppleve en helt ny kultur. Det er en opplevelse som jeg aldri kommer til å oppleve igjen, og det gjør at jeg kommer til å huske året mitt på Skjeberg for alltid.
Nå går jeg på Fakultet for Kunst, Musikk og Design (KMD) i Bergen og tar en bachelor i visuell kommunikasjon. 

Les mer om Grafisk design her.
Følg Grafisk design på Instagram her.

Hvert år gjør Fotolinja på Skjeberg folkehøyskole sitt “Respektprosjekt”. Dette er et prosjekt der vi fotograferer alle elevene på skolen og ber medelevene på linja om å dele noe av det fine de tenker om sin medelev. Det er enkelt, men også litt magisk.

Respekt?
Hva er i grunnen respekt egentlig? Ifølge ordbøkene betyr det å se seg tilbake, se en gang til, ta hensyn til. Og ser vi det gjennom disse brillene blir oppgaven med å fotografere sine medelever, så blir hele prosjektet enkelt: vi skal se hverandre en gang til, ikke bare stole på det vi tenkte første gang. Åpne øynene for at alle fortjener respekt. Man trenger ikke like alle, men man kan godt respektere dem.
Easy peasy, eller? 

Kampen man bærer med seg
Det er ikke så lett å få til alltid, men kanskje vi kan få det til et lite øyeblikk om gangen, kanskje bare noen dager og ikke alle. Det hjelper kanskje å skrelle bort alle de store ordene. Vi bør alle prøve å huske på at vi aldri vet hele historien til de vi møter. Vi vet ikke alltid om den kampen andre har med seg i sekken. Derfor bør vi kanskje vise mer storsinn både mot andre og seg selv. For vi skal jo respektere oss selv også.

Velkommen til oss
Målet vårt på Skjeberg folkehøyskole er å få til en dialog med alle elevene våre og det skjer når begge parter møtes i respekt. Så får vi huske på at ingen får det til alltid, men vi har alltid lov til å feile hos oss. Og så kan vi forsøke en gang til. Vi ønsker alle velkommen hit uavhengig av hva du tenker definerer deg som person. Hos oss er du definert som et medmenneske. Og som medmenneske skal du møtes med respekt.

Prosjektet er Fotolinja sitt bidrag til skolens store bærekraftprosjekt, der vi på Fotolinja har fokusert mest på mental helse. Alle bildene her er tatt av fotoelevene. Under kan du se hele presentasjonen.

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram