Zambia har i mange år vært preget av stor fattigdom, og sjansen for å komme seg opp og frem er svært dårlig. Moses Malama (27) er en av de få som har klart å snu skuta rundt og kommet seg ut av fattigdommen.
Tekst: Pontus William Ek Egelandsdal
Foto: Audun Frantzen / Sveinung Finden
Moses Malama (27) er født i Copperbelt, nord i Zambia, men vokste opp i Kalingalinga i Zambias hovedstad, Lusaka. Der gikk han på skole og spilte fotball på det lokale fotballaget. For Moses var barndommen en vanskelig tid, både for hans ti søsken og foreldre. Faren jobbet for å brødfø familien, men med hele elleve barn å forsørge kom problemene på løpende bånd. Lite penger utgjorde lite mat og problemer med å fullføre skolen.

-Det var vanskelige tider, spesielt periodene faren min ikke hadde arbeid å gå til. Det gikk spesielt ut over skolen som fungerte på den måten at hvis du ikke betalte for skoleplassen ble du kastet ut av klasserommet. Heldigvis fungerer ikke skolesystemet på den måten lenger. Nå kan du gå på skolen og ta eksamen selv om du ikke har betalt skoleavdraget, men du vil ikke få resultatene dine før du har betalt skoleplassen. Så sånn sett var jeg uheldig med tanke på hvordan det fungerte på den tiden. Faren min hadde ikke råd til å betale skoleplass for verken meg eller søsknene mine.

Da det så mørkt ut for Moses fikk han heldigvis hjelp med å betale skolen da EduSport kom på banen. EduSport er en frivillig organisasjon som arbeider med mottoet «utdanning gjennom idrett», og er moderorganisasjonen til BUSA (Bauleni United Sport Academy), som er programmet Skjeberg er involvert i.
-Som sagt hadde ikke faren min råd til å sende meg på skolen. Det var faktisk et helt år hvor jeg ikke gikk på skolen, det var da EduSport kom inn og hjalp meg med å betale skolen, i tillegg var jeg veldig heldig og fikk en fosterfar som hjalp meg med å få ting til å gå rundt.
Selv om Moses fikk muligheten til å gå på skole, beskriver han ikke seg selv som noe englebarn, faktisk det motsatte.
-I klasserommet ville jeg beskrevet meg selv som en som ikke klarte å sitte stille. Jeg skulket til og med timer. Jeg tror det hadde noe å gjøre med hva vi lærte, og at jeg kunne mye fra før. Spesielt matematikk, kjemi og fysisk aktivitet tok jeg veldig lett, selv om jeg sjeldent var i timene. Jeg gjorde mye eget arbeid etter skoletid hvor jeg gikk igjennom pensum for meg selv i stedet for i klasserommet. Livet bak skolepulten var ikke noe for meg. I tillegg var jeg en bølle, og lærerne likte meg ikke. De lot meg ofte få gå fra timen både fordi de visste at jeg kunne hva vi lærte fra før av, og fordi det var enklere for dem uten å ha meg i klasserommet.

Da Moses var ferdig med den grunnleggende skolegangen i Zambia tok han to år hvor han ikke tok videre utdanning, på denne tiden hadde han blitt tjueto år. I stedet dro den unge zambieren til Norge som idrettsfrivillig ved Sund Folkehøyskole, som ligger på Inderøy i Nord-Trøndelag. Der ville han lære om kulturen i Norge og hvordan han kunne ta med seg det han så tilbake til Zambia.
-Tenkte nytt
EduSport som var organisasjonen som hjalp Moses, så noe i han. De så en ledertype som turte å tenke nytt. Så da Moses kom til EduSport med sine ideer fikk han mulighet til å realisere de.

– Jeg startet med sportsutvikling, og prøvde å introdusere andre sporter i Zambia enn kun fotball, som er to tredjedeler av idretten her i Zambia. Jeg så på de som ikke kunne spille fotball eller hadde talentet til det, og tenkte at det må være et tilbud til de også. Så jeg gikk til EduSport og spurte om jeg kunne begynne å inkludere nettball i programmet deres, og det fikk jeg lov til.  Så de siste årene har jeg vært trener i nettball, samtidig som jeg har frontet nettball i hele Zambia, og det er nå en av de største sportene i landet. Vi har til og med landslagsspillere i nettball fra Kalingalinga, den dag i dag. Så jeg føler selv at det er noe veldig bra vi holder på med.
Moses gjorde inntrykk på mange med sin kunnskap og lederegenskaper, og han ble kjapt et kjent navn i Lusaka. Han imponerte så mye at Lusaka International Community School, som er en veldig høyprofilert skole i Zambia, la merke til han og ville at han skulle komme inn og ha noen treninger med nettballaget deres.
-Skolen hadde et fag som het fysisk aktivitet, og de hadde fått med seg at jeg var aktiv innen nettball som trener på den tiden. Så de ringte meg og spurte om jeg kunne komme og trene de når de hadde nettball, for skolestyret ville ha et bra lag. Så tror jeg de egentlig bare så hvor forpliktet og seriøs jeg var, og jeg ble deretter spurt om jeg kunne ha fysisk aktivitet på skolen av og til, noe jeg også hadde drevet med i landsbyer tidligere. Det som gjorde det enkelt for meg var at jeg hadde erfaringen, og det allerede var tydelige rammer på skolen. Jeg jobbet som vikar i en måned før jeg ble tilbudt en fast stilling som lærer for den fysiske aktiviteten på skolen. Det som hjalp veldig var at jeg fikk en anbefaling fra en skole i Mosvik som jeg hadde hatt aktiviteter med da jeg var i Norge. Jeg har tenkt tilbake på om jeg faktisk hadde fått jobben om jeg ikke hadde fått den anbefalingen.
-Møtte vanskeligheter
For Moses, som hadde en annen bakgrunn enn barna og ungdommene som gikk på skolen, bø det på utfordringer. I tillegg til at han synes det var vanskelig å finne seg til rette, synes barna det var rart at en som hadde vokst opp i fattigdom skulle trene de.

-Du vet det vil alltid være utforinger på forskjellige måter. Jeg kan fortelle at i starten var det vanskelig for meg å tilpasse meg. Jeg var vant til at barna og ungdommene jeg trente hørte på meg, men på denne skolen var det annerledes. Grunnen til det var at disse barna kom fra rike hjem hvor barna allerede hadde alt. Av og til kunne de snakke tilbake til meg og spørre hvorfor jeg var her, at deres foreldre har mer penger enn du noen gang kommer til å tjene. Så jeg prøvde med all min erfaring fra Kalingalinga og ulike landsbyer å tilpasse meg, spørre meg selv hvordan jeg kan snu dette. Til slutt måtte jeg fortelle skolestyret om dette og det ble tatt grep. Skolen jeg jobber på har klare retningslinjer om hvordan de vil ha ting, og å vise respekt til lærerne er veldig viktig. Det ble heldigvis tatt grep, og etter hvert så fikk jeg respekt fra dem. I dag møter jeg sjeldent samme utfordring, på grunn av at jeg nå har tilpasset meg og vet hvordan jeg skal håndtere ting. Det er et flott sted å jobbe på.
-En farsrolle
Da Moses var 12 år gammel kom Sveinung Finden og Skjeberg Folkehøyskole inn i livet hans, som en del av et frivilligprosjekt Skjeberg startet i Zambia. Moses forteller om hvordan det endret livet hans og la grunnmuren for hvor han er i dag.
– Jeg ble inspirert. Da jeg først møtte Sveinung sa han til meg at jeg kan gjøre det bedre, både med utdanning og sport. På den tiden pleide jeg bare å si at jeg skal spille fotball og bli profesjonell, og når jeg hadde blitt det ville jeg ha alt jeg trengte. Jeg husker han sa til meg at det var vel og bra, men at det er andre veier å følge i livet, også. Da Skjeberg kom på banen begynte de å vise meg forskjellen på Zambias og Norges utdanningsløp. Da jeg så hvordan Norge hadde det innså jeg at det er sånn ting burde fungere, ikke sånn jeg hadde tenkt før. Så det var en oppkvikker for min del. Så Skjeberg har virkelig åpnet øynene våre i Zambia og vist oss hvor bra man kan ha det.

Moses forteller om en mann han beundrer.
-Sveinung har vært som en far for meg. Hver gang han kommer til Zambia sier han «Moses, jeg må møte deg og høre hva som foregår». Han har vært der for meg i mange år. Det har vært tider der jeg har hatt vanskeligheter, og Sveinung har alltid strukket ut en hjelpende hånd til både meg og andre. Enten det er økonomisk, mentalt eller bare livsglede, så har Sveinung vært der. Han sådde et frø i meg og inspirerte meg til å være den beste utgaven av meg selv.
Han trekker også frem Sveinungs samboer, Mona Bromander og Thomas Lilleby som har vært engasjerte i prosjektet Skjeberg har gående.
-Thomas har vært et friskt pust og oppfordrer oss alltid til å utvikle flere mennesker her i Zambia på samme måte som de har utviklet oss. Jeg må også nevne Mona. Hun har på samme måte som Thomas og Sveinung alltid vært der for oss og hjulpet oss både når hun har vært Zambia og Norge.
I dag har Moses det veldig bra og han trives med det han gjør. Han håper på lysere tider i Zambia og ønsker å ta del i det.

Moses Mwanza bor i den fattige bydelen Bauleni utenfor Lusaka, og spiller for U20-landslaget til Zambia. Nå er han plukket ut til å prøvespille på nivå 2 i Portugal.
 Tekst: Sindre W. Haavik og Audun Smevik
Foto: Sindre W.  Haavik

Moses er en 16 år gammel gutt som trener hardt hver dag og bruker nesten hele dagen på fotball, med en organisert treningsøkt hver kveld på en og en halv time. Han spiller både spiss og kant og har draktnummer 10 for BUSA (BAULENI UNITED SPORTS ACADEMY).
– Mine beste kvaliteter er fart og dribling, og jeg gleder meg enormt mye, forteller Moses.
En fighter
Samtidig er han også veldig nervøs for å mislykkes. Men han ser positivt på det og han skal jobbe hardt for å nå drømmen sin. Moses mener at det kommer til å bli en stor utfordring med underlaget som de har i Portugal kontra det han spiller på i hverdagen. Her han nå bor, er det harde jordbaner som underlag, og helt andre fasiliteter kommer til å møte han i Portugal. Der kommer han til å spille på gode gressbaner og det blir et mye høyere nivå. De nye banene kommer til å bli en ulempe for Moses, men han beskriver seg selv som en fighter som liker utfordringer.
– Jeg håper jeg kan klare å passe inn i dette fotballmiljøet, sier han.

Han håper å lykkes i Portugal, og klare å utvikle seg videre som fotballspiller. Han skal prøve seg på nivå 2 i Portugals divisjonssystem, så dette blir et veldig stort steg for han. Moses reiser i løpet av april, og skal være i Portugal noen uker hvor han skal vise seg fra sin beste side for å kunne flytte hit og satse fullt på proffdrømmen.
 Et godt forbilde
Broren til Moses forteller at lillebroren hans er en god fotballspiller som jobber hardt og vil utvikle seg videre, samt at han er god teknisk for sin alder, og dermed er han veldig glad på brorens vegne at han skal til Portugal for å prøve lykken der. Han vil følge med broren, som han mener er et godt forbildet.
– Han har et godt hjerte som han kan komme langt med, mener broren, som for øvrig også heter Moses.

Africa On The Ball er en skotsk veldedighets-organisasjon stiftet i 2011. Gjennom sport jobber de for å fremme viktigheten av utdanning, helse og hygiene og å utvikle og inspirere berørte samfunn i Afrika, med hovedfokus på Zambia.
Tekst: Joakim Opphus
Foto: Audun Frantzen /Web

Africa on the Ball bruker sport, hovedsakelig fotball, til å utvikle samfunn i Zambia som er ekstremt fattige og som ikke har de rette forutsetningene for å komme seg videre i livet. Det er det Africa on the Ball jobber for, å gi unge mennesker hjelp til å overkomme utfordringer de står overfor. Gi de muligheten til komme seg vekk fra det livet de er født inn i, og skape en bedre fremtid for dem selv og en bedre fremtid for samfunnet de kommer fra.

 

Idrett og veldedighet går hånd i hånd
Organisasjonen mener også at lagidretter som nettopp fotball kan være med på å lære essensielle livsegenskaper som kommunikasjon, lederskap, motivasjon og disiplin. De gir unge mennesker et fokus og et mål, og holder dem vekk fra fristelsen av alkohol og narkotika som er et stort problem i Afrika. Noe av det organisasjonen har oppnådd allerede, er å stifte et Community-eid og ledet fotballag, som har vært veldig suksessfullt. Laget har rykket opp to ganger og spiller nå i zambisk 4. divisjon. Kalingalinga On the Ball heter laget som kommer fra bydelen i Lusaka med samme navn, og er på samme måte som Africa on the Ball støttet fullt og holdent av sponsorer og donasjoner. Et lederskapsprogram hvor spillerne lærer om å være gode rollemodeller og setter viktigheten av målsetting, utdannelse og å hjelpe sitt lokale samfunn i fokus. Andre programmer og prosjekter som Africa on the Ball har, er mat- og hygieneprosjekter, studentsponsings-program, førstehjelpstrening, Girls Empowerment Program, søppelplukkings-prosjekt og Community Outreach Program.
Matprogrammet som er startet er ment til spillerne før fotballkamper. Noen av guttene kommer fra fattige familier og har ikke har råd til et måltid før kampene.
– Det gir spillerne energi og næring før kampene, og så er det viktig i forhold til å knytte sterkere bånd mellom spillerne, og det fremmer samarbeid, samhold og kommunikasjon. Som da til sammen skal legge til rette at laget blir bedre, sier prosjektleder Kelvin Chasauaka.
Hjelp til utsideliggende strøk
Africa on the Ball sitt Community Outreach Program er et av organisasjonens viktigste da den når ut til områder som trenger hjelp også i områdene utenfor byene. I en landsby utenfor Lusaka, i Chongwe, har Africa on the Ball bidratt med flere sanitetsverktøy som vannbeholdere og håndsåpe og andre ting for å bedre helse og hygienevanene i landsbyen. I tillegg har de sportsøkter med både barn og voksne i landsbyen. Landsbyen heter Fathers House og er en landsby hvor flere enker bor sammen med foreldreløse barn, og fungerer som mødre for dem. Barna får gå på skole, og ved hjelp fra organisasjoner som Africa on the Ball og deres Outreach program, så kan barna engasjere seg i sport. Helse og hygiene prosjektet lærer mødrene der om viktigheten av god hygiene i matlaging og om å ha et rent miljø rundt seg, og da få bukt med sykdommer som kolera og ikke minst HIV og aids.

 
 
 
 
 
 
 
Sanitet: Vannbeholdere og såpe er viktig for å bedre hygienevanene til mange. Kelvin Chasauka helt til venstre i bildet.
 

Den sjette dagen i Zambia startet med frokost klokken 08.30. før turen gikk til det olympisk treningsenteret i Lusaka. The Youth Olympic Development Center, som senteret heter, ble reist med midler i hovedsak fra Den Internasjonale Olympiske komitè (IOC).
På senteret fikk vi en omvisning gjennom hele anlegget, der de trener i over 18 forskjellige idrettsgrener. Det olympiske senteret tilbyr gratis organiserte treningsmuligheter til barn og unge. Det er en sosial modell der en opererer med tre kategorier; frivillig «drop in» for alle som vil trene, vanlig konkurranseidrett og toppidrett på nasjonalt nivå.  Målet til senteret er å veilede og utvikle unge utøvere til å nå sitt fulle potensiale. En del av lagene i organisasjonen har vært med og skal være med i nasjonale og internasjonale mesterskap, der blant annet noen har vært med i toppen i enkelte idrettsgrener.

Sveinung og Thomas fikk se flere kjente fjes fra tidligere turer og møter, det var stort sett bare brede glis og latter blant utøvere og trenere vi møtte. Vår omviser Lyson Zulu, som er programsjef for all sportslig aktivitet, har gått gradene fra fotballgutt og peer leader i Kalingalinga, til å jobbe med som sportsansvarlig på kontoret i olympiasenteret.

Førsteinntrykket vårt var at disse lederne er seriøse og vil satse og skape zambiske toppidrettsutøvere. I tillegg virket alle anleggene til å være av høy standard. Alle idrettsgrenene hadde egne trenere med god erfaring, både innenfra og utenfra Afrika. Vi fikk også møte hard motstand i Kafue Celtics’ B-lag, som spiller til daglig i den nest øverste divisjonen i Zambia. Det endte med et surt nederlag for Skjeberg gutta.

Klokken 15.15 dro vi til Kalingalinga for å spille netball mot et ungt lokalt jentelag på det lokale treningsfeltet. Noen av spillerne på motstandernes lag har vært på landslagssamling hos Zambias U23 lag.

Dette var vår første offisielle kamp i netball, det endte naturligvis med tap, men vi holdt ganske høyt nivå til tider og klarte uavgjort en omgang. Det var en gøy opplevelse for oss, og noe helt nytt og utenom det vanlige for oss.
Under netballkampen hadde vi flere barn og enkelte voksne i publikum som jublet for oss og motiverte oss mer inn i kampen. Det var stort sett veldig god stemning som vanlig, blant barna.
 

Etter flere dager med sol og høy temperatur, opplevde vi en litt mer kjøligere dag enn vanlig. Noe som var deilig for oss som ikke er like kjent til Zambiavarmen som de lokale. Mye skyer og en del kalde briser var deilig for de solbrente i gruppa.
Etter en lang dag, var det godt å komme hjem til en middag med kylling og ris, før det ble en rolig kveld ved bassengområdet.

AV ØYVIND LUDVIGSEN OG DANIEL DUCROS,
FOTO: ØYVIND LUDVIGSEN OG AUDUN FRANTZEN.

---

Den fjerde dagen i Zambia startet tidlig. Rett etter frokosten klokken 7.00 dro vi til Bauleni. Hvor det var dukket for d BUSA Skjeberg annual football tournament. Over hundre barn møtte oss da vi kom til banen, og vi ble fort omringet da vi gikk ut av bussen.

Før kampene begynte var det åpningsmarsj med trommer og sang gjennom Bauleni. Her ble stemningen satt for resten av dagen. Vi hadde fordelt oss innen flere områder under turneringen. Noen var trenere for lag fra forskjellige communities, noen var dommere, andre jobbet med media og tok flere bilder og gjorde intervjuer med personer som hadde ansvar for turneringen. Det var åtte årsklasser med i turneringen. Fra U-6 lag til U-14 lag.
Det var ikke noe å si på humøret. Fotballgleden kunne kjennes, og ikke minst høres på lang avstand, slik det jo blir med flere hundre barn samlet på ett område. Men turneringsansvarlig Tobi og de andre peerlederene (lokale ungdomsledere) hadde likevel god kontroll, kontrollert kaos kan man si. Det var en dag med mye latter, flertalige high fives, fist-pumps og handshakes og mye bra fotball på ett underlag som var langt ifra optimalt, i hvert fall i forhold til norsk standard.

Til slutt ble vinnerne kåret. Mange av finalene gikk til straffer. Og de andre var tette oppgjør som kunne vippe begge veier. Men til slutt kunne vinnerlagene heve pokalene. Hele tre av de åtte vinnerlagene var trent av en Skjeberg-elev.

Etter turneringen dro vi videre til Heroes stadion hvor det var fotballkamp mellom Zanaco og Raja fra Marokko i en kvalikkamp for det som er Afrikas Champions League. Det gikk ikke hjemmepublikummets vei da marokkanerne stakk av med seieren. Men stemningen var på topp kampen gjennom, med et zambisk korps med trommer og blåseinstrumenter som sørget for skikkelig afrikansk stemning på tribunen.
Etter en kjapp tur tilbake på Four Pillars Lodge så dro vi ut for å få oss et godt måltid og se City mot United.
AV JOAKIM OPPHUS og BENJAMIN GULBRANDSEN (tekst) og AUDUN FRANTZEN (foto)
 
 

Nok en innholdsrik dag i Zambia, med masse inntrykk. I dag gikk turen til Bauleni, som ligger femten minutter fra Kalingalinga, hvor vi besøkte Bauleni United Sports Academy, som er skolen Skjeberg har vært med på bygge opp. Da vi ankom hilste vi på de ansatte og deretter tok vi en community walk.

Det  ga oss virkelig perspektiv på hvordan folk lever her nede.
En community er en fattig bydel. Her lever de under trange kår på lite ressurser og hvor hele ti personer kan leve inne i et bittelite hus på noen få kvadratmeter. Som vanlig får vi mye oppmerksomhet av menneskene rundt oss, på både godt og vondt. Heldigvis er flesteparten av menneskene vi møter veldig imøtekommende og hyggelige.

 
Etter dagens community walk var det tid for forberedelser til morgendagens turnering, Skjeberg Annual Tournement.
Alle fikk utdelt arbeidsoppgaver der valgene var enten dommer, media, førstehjelp, informasjonsansvarlig eller trener for et av morgendagens lag.
Deretter spiste vi lunsj før turen gikk tilbake til Bauleni for å ha en treningsøkt med barna.
Etter treningsøkten skulle vi selv spille kamp mot både ansatte og unge lovende fra området. Før kampen var det ikke forventinger om et godt resultat for vår del, da vi fikk høre at vi skulle spille mot ungdomslandslagsspillere fra Zambia.
Kampen var jevnspilt og vi gikk fornøyde til pause med kun 1-0 til BUSA.
I andre omgang ble det definitivt morsommere, da vi fikk se Brøttums Berbatov (Fredrik Gjeldaker) utfolde seg. Skjeberg skåret hele tre ganger, to av Gjeldaker og ett av vår innlånte zambier, Kelvin Chasauka.

Det holdt ikke til seier mot utholdende zambiere, som viste at de kunne spille ballbesittende fotball på en humpete bane.
Kampen endte til slutt 3-3, og en sliten gjeng fra Skjeberg sa seg godt fornøyd etter kamp i varmen.
Så gikk turen hjem til Kalingalinga hvor en sliten gjeng fikk en god middag på tradisjonelt zambisk vis, bestående av nshima, som er den lokale maisgrøten.
Av Audun Smevik og Pontus Egelandsdal

 

 
 
Dagen i dag startet med frokost 08:30, deretter gikk vi til Kalingalinga og møtte dem som skulle være med oss som guider på community walken vi skulle ha.
Vi ble litt kjent med de, og så begynte vi å gå gjennom området i nærheten. Vi ble delt inn i grupper og fikk med oss et par guider hver. Jeg snakket med den ene guiden og praten gikk om hvordan skolen og hverdagen hans er og jeg fortalte litt om min hverdag.

Tydelig er det at sport og idrett er veldig viktig i hverdagen her. Og de tok seg fri ifra skoledagen for å møte oss og snakke med oss, så det er tydelig at de synes det er morsomt å være i kontakt med oss. Alle guidene er veldig imøtekommende og hyggelige.

Første stopp ble skolen Mama Stellas som var for de litt yngre barna.
Der gjorde vi mange aktiviteter og lekte med dem. Musikk, dans og rytme er de skikkelig gode på, til og med de minste barna.
Det var veldig morsomt med alle barna som holdt oss i hendene, smilte til oss og tok oss med på aktiviteten som vi gjorde. Mye latter og glede, og da vi på slutten tok frem kameraene for å ta bilder ble de skikkelig ivrige og poserte som bare det. Det var et veldig fint besøk.

Etter lunsj gikk vi tilbake til Kalingalinga  der vi skulle trene barn og ungdom i alderen 8-14 år. Først spilte vi fotball med noen av barna som var der, fordi vi kom litt tidlig.
Også hadde vi en triksekonkurranse lek med den ene guiden som vi kaller for Coach. Han er en av lederne for Africa on the ball og er veldig aktiv som trener i alle aldersgrupper.

Han er en veldig trivelig fyr som virkelig brenner for fotball og idrett.
Jeg (Audun), Joakim, Erlend Magnus, Øyvind og Daniel D trente g10 og det var veldig morsomt. Vi startet rett på med ballspill i en ring med to i midten, dette holdt vi på med i 10 minutter.
Vi var med litt i begynnelsen men så lot vi de spille alene. Siste perioden av treningen spilte de mot hverandre, vi delte inn i to lag og en av oss var på hvert av lagene.

Det er vilt hvor teknisk gode de er, hvilken forståelse, samarbeid og dyktighet de har i forhold til oss.
Mange av dem er bedre enn oss og da vi var like gamle som dem, hadde ikke så mange av oss alt det de har inne.
Og de fleste spiller barbeint på en bane med sand, steiner og glasskår på.

Det er også utrolig med tanke på at de fleste kanskje ikke har hatt noe annet enn et måltid i løpet av hele dagen, de har en utrolig utholdenhet. Det var veldig morsomt å ha treningen.
AV AUDUN FRANTZEN

25 timer etter frammøte på Gardermoen og 10000 km lengre sør, er 17 elever fra linjen Sportsjournalistikk og idrett på plass i Lusaka, Zambia. Her venter to uker spekket med opplevelser, aktivitet og nye vennskap. 

Allerede tirsdag ettermiddag, bare fire timer etter at flyet fra Johannesburg landet, var elevene i gang med fotballaktivteter på Kalingalinga Football Ground. Her vrimlet det av fotballglade unger som gjerne inviterte de litt bleke og trøtte Skjeberg-elevene med på ballsjonglering, pasningsleker og kamp. Kalingalinga er en av bydelene elevene skal jobbe i de neste dagene, i morgen er det skolebesøk og fotballtrening her.
 

Turen ellers har gått smertefritt, fra Oslo via Frankfurt, nattflyvning til Johannesburg og videre opp til Lusaka i formiddag. Noen sov nok mindre enn andre på litt stive og trange flyseter, men gruppa preges av godt humør og lette forventninger på hva som skal komme. Været er topp! Sol i hele ettermiddag og 23 grader gjorde at de fleste trakk i shorts og t-skjorte.
I Lusaka ble vi møtt av våre lokale venner og samarbeidspartnere som flere har jobbet som idrettsfrivillig på Skjeberg Folkehøyskole tidligere. De tar vare på oss, følger oss rundt og gjør avtaler for transport, besøk eller intervjuobjekt for de journalistiske oppgavene elevene skal gjøre her. Uunnværlige!
 

Det var gøy å få dratt i gang fotballbeina på første dagen her, og innsatsen elevene la ned og den umiddelbare kontakten med de lokale ungene lover godt for fortsettelsen. Vi gleder oss!

Norge-Slovakia 6-1 (6-0) Etter et skuffende EM i sommer, og uten Ada Hegerberg, var det knyttet stor spenning til hvordan det norske kvinnelandslaget ville respondere. Svaret etter to spilte kamper er seks poeng og 10-2 i målforskjell.
Tekst: Jørgen Rensch Dommersnes
Foto: Daniel Fløan
Landslagstrener Martin Sjögren var klar på at Norge møtte et betydelig bedre lag enn Nord Irland som ble slått 4-1 fire dager tidligere. Men på Sarpsborg stadion gikk det norske laget knallhardt ut fra start og en fantastisk førsteomgang la grunnlaget for seieren.
– Godt samspill
Allerede etter fire minutters spill var det bursdagsbarnet Lisa-Marie Utland som fikk æren av å sette inn 1-0. 25-åringen mottok en lang ball fra midtstopper Stine Pettersen Reinsås som hun tok ned på brystet og la i lengste hjørnet.

Kun fire minutter senere var Elise Thorsnes frampå. Avaldsnes-spissen snek seg mellom passive forsvarere og satte inn 2-0.
3-0 kom etter 21 minutter da Guro Reiten la ballen til rette på ett touch før hun elegant la ballen i lengste hjørne, etter innlegg fra Caroline Graham Hansen.
Rollen var byttet om seks minutter senere da Graham Hansen spilte vegg med Reiten før hun elegant lobbet inn 4-0.

 
–Vi har et godt samspill. Alle spiller ballen til alle, og alle får være med på scoringslisten. Det er veldig, veldig gøy, sier Graham Hansen i følge TV2.
To straffespark til Norge før pause gjorde at det norske laget gikk i garderoben med en overlegen 6-0 ledelse. Maren Mjelde og Graham Hansen fikk æren av å score på hvert sitt.
Upresis andre omgang
I andre omgang tok Norge lettere på oppgaven og lot Slovakia ha ballen mer. Det gjorde at Klaudia Fabova enkelt kunne redusere til 6-1 på et innlegg etter 55 minutters spill.
Det norske laget fortsatte å skape sjanser, men uten den samme presisjonen som i første omgang. Graham Hansen var ikke fornøyd med omgangen, men mener også at det er noe å ta med seg.
–Det er kjipt, men kanskje vi trengte en slik vekker før vi møter Nederland. Vi får ta med oss at vi ikke har vært perfekte i noen av kampene så langt.
I det 78. minutt ble tomålsscoreren tatt av banen til stående applaus fra 912 tilskuerne som hadde tatt turen til Sarpsborg Stadion.

Det siste kvarteret roet Norge ned tempoet og kontrollerte inn en solid 6-1 seier.
Spillet til de norske jentene gledet landslagssjefen etter en sommer med mye kritikk.
–Vi gjør en fantastisk førsteomgang med seks scoringer og fine mål. Vi kunne ha scoret mer og viser frem et virkelig godt angrepsspill, sier landslagssjef Martin Sjögren til TV 2.
God stemning
De norske jentene har respondert på en solid måte etter mye oppstyr under sommerens EM. Først røk Norge ut i gruppespillet etter tre tap og null scorede mål. Få dager senere kom sjokkbeskjeden om at Lyon-stjernen Ada Hegerberg ga seg på landslaget. 22-åringen begrunnet beslutningen med manglende motivasjon, samtidig som hun var kritisk til Norges Fotballforbund.
Nå er stemningen en helt annen i følge Elise Thorsnes.
– Jeg vil si stemningen aldri har vært så bra som nå. Det har kanskje gjort oss godt det som har skjedd. Stemningen er fantastisk bra.

Det var nettopp fraværet til Hegerberg som gjorde at Thorsnes fikk sjansen på topp. Hun tok vare på sjansen og svarte med en nettkjenning.
Nå ser det norske laget framover, men landslagstrener Sjögren forventer tøffere motstand når Nederland står på motsatt halvdel i slutten av oktober.
– Det er stor forskjell på Nederland og Slovakia. De er europamestere og var det beste laget i EM. Det blir en tøff utfordring for oss.
 

I løpet av skoleåret skal fagfeltet Sportsjournalistikk og idrett dekke både innendørs og utendørs topp- og breddeidrett. Med Sarpsborg 08 i storform i Eliteserien, var det helt naturlig å være tilsted som pressefotografer i kampen mellom Sarpsborg 08 og Rosenborg.
Som akkrediterte fotojournalister fikk Skjeberg-elevene Daniel Fløan, Arnold Gulliksen Rosseland, Ola Redving Strugstad og Lars Magnus Igland Røys muligheten til å komme tett på dramatikken som utspilte seg på Sarpsborg Stadion, både før, under og etter kampen.
– Jeg synes det var kjekt å kjenne på livet som sportsfotograf. Det er veldig god trening for oss som vil ut i journalistbransjen, spesielt når det koker både på banen og på tribunen, sier Lars Magnus Igland Røys, som også har vært fotograf på Ullevaal, Marienlyst- og Brann Stadion i løpet av skoleåret.
Før kamp fikk Skjeberg-elevene oppholde seg i presserommet, hvor blant andre Bengt Eriksen i Eurosport Norge sa hei. Det samme fikk fotografene gjøre i pausen. Under kampen ble det tatt bilder bak begge mål, noe som førte til flotte bilder da lagene var i angrep. En liten bildeserie kan du se under.
Etter kamp fikk også fotografene fra Skjeberg oppholde seg i mix-zone, hvor spillere og trenere kommer ut etter kamp for presseintervjuer. Lars Magnus Igland Røys og Ola Redving Strugstad var så heldig at de fikk stille Rosenborg-trener Kåre Ingebrigtsen et par spørsmål etter kampslutt. Ingebrigtsen hadde også etter Sarpsborg 08-Rosenborg i 2016 blitt intervjuet av Lars Magnus Igland Røys, og det var et hyggelig gjensyn. Hør det ferskerste intervjuet nedenfor!
https://soundcloud.com/radioskjeberg/lars-magnus-intervjuer-kare-ingebrigtsen-rbk
Alt i alt var kampen på Sarpsborg Stadion en kjempeopplevelse for elevene på fagfeltet Sportsjournalistikk og idrett.

Sarpsborg 08 vs RBK

[envira-gallery id=»5132″]