Hvert år drar fotolinja til Oslo for å leke seg med streetphoto og besøke Bilder Nordic Photography School. Dette er to veldig hyggelige og inspirerende punkter på programmet og gir oss alle en ekstra boost i vintermørket.

Streetphoto
Å gjøre streetphoto er et tveegget sverd. På en side er det enkelt, men på den andre siden krever det innsats og øvelse for å bli god på det. Men først og fremst er det veldig, veldig gøy når man bare har knekt bort redselen for å bare gi jernet.
Årets elever hadde tydeligvis knekt både koden og redselen bort, for de gikk på uten reservasjon og tilbakeholdenhet. Det ble en mengde meget gode bilder som vi er veldig stolte av.

Bilder Nordic
Fotolinja på Skjeberg Folkehøyskole har en samarbeidsavtale med Bilder Nordic. Det betyr bl a at vi drar på besøk til dem og får se hva de gjør, bli inspirerte og få oppleve hva som kreves for å gå på en proff fotoskole. Den alltid inspirerende Bjørn Opsahl gjorde besøket til en fest og viste elevene hvilke muligheter som ligger og venter på dem der. På vårparten kommer Bilder Nordic på besøk til oss for å ha veiledning med de elevene som ønsker det. Det er alltid stas for elevene på fotolinja.

Vi avsluttet dagen i Oslo med middag på Døgnvill og fikk oss noen helt fantastiske burgere. Og vegetarianeren var fornøyd med å få en fantastisk burger uten noe Dagros. Det var en så vellykket dag at vi straks begynte å tenke på at vi hadde lyst til å dra på enda en tur. Da står Göteborg på planen. Der har vi ikke vært før så det blir spennende. Dette lover godt for våre to uker i New York til våren.

Takk for turen, folkens!
 
Du finner fotolinja sin Instagram HER!

Elevene på sportsjournalistikk og idrett har hatt en begivenhetsrik tur til London.
Thomas Lilleby (tekst og foto)
Opplevelsene sto i kø under sportsjournalistikk og idrett sin studietur til London.
Høydepunktet var Premier League-kampen mellom Fulham og Southampton på Craven Cottage.
Her fikk vi se en gnistrende fotballkamp som endte 3-2 til hjemmelaget i Claudio Ranieris debut som manager. Det fikk klassens Fulham-supporter, Hallvard, til å juble av glede.

Craven Cottage er en historisk stadion, hvor man virkelig får føle på den engelske fotballkulturen.
Etter kampen fikk vi et møte med de to landslagsspillerne Stefan Johansen og Moi Elynoussi, som begge ble byttet inn for sine respektrive lag.
Begge de to nordmennene tok seg tid til et intervju med de håpefulle journalistelevene fra Norge. Den ikoniske manageren Claudio Ranieri, som ledet sin første kamp med Fulham, dukket også opp på gata utenfor stadion og stilte opp på selfies. Disse stjernemøtene satte nok en ekstra spiss på opplevelsen for våre elever.

Fotballkampen var nok høydepunktet, men det var også andre spennende ting å oppleve.
Rugby er en relativt ukjent idrett for de fleste nordmenn, og da vi tok turen til Richmond Athletic Ground var det første gang gjengen fra Skjeberg fikk se en rugbykamp live.
London Scottish møtte Ealing Trailfinders til lokalderby.

Her fikk vi se store, sterke karer kjempe hardt for poengene. Det var gjestene fra Ealing som trakk det lengste strået og vant kampen. Med sekkepipemusikk og litt over 1.000 engasjerte tilskuere var det en herlig, og kanskje litt uvant, stemning som møtte de norske ungdommene.

Mange la også merke til at til tross for at det gikk hardt for seg, så var det ikke antydning til filming og syting. Ingen klaget på dommerne og Fair Play var fremtredende hos begge lag. Mange mente at fotballspillerne har mye å lære av rugbyspillerne på dette området.
Mens Craven Cottage er en gammel og historisk arena, er Arsenals hjemmebane, Emirates, en helt ny og moderne arena.
For å oppleve kontrasten mellom gammelt og nytt fikk også med oss en omvisning på Emirates. Noe særlig Arsenal-supporterne Erik og Jakob var svært fornøyde med.

Innimellom alle opplevelsene ble det også jobbet med journalistikk, som skal resultere i et magasin og en tv-sending.
Etter noen svært hektiske dager var det en sammensveiset og sliten gjeng som reiste hjem til Norge igjen.
Se flere bilder fra turen under:

Elevene på musikkproduksjon har hatt noen alldeles fantastiske dager i Berlin. Torsdag var vi på sykkeltur gjennom byen i 24 deilige varmegrader. Med en morsom og kunnskapsrik guide fikk vi servert mange gode og interessante historier på turen gjennom storbyen.

Ikke for pyser

Sykkelturen er ikke for pyser – den tar bortimot 5 timer – og ja, det ble mye sykling. Men, for Skjebergelevene var dette selvfølgelig «peanuts».
Turen startet hos sykkelutleiespesialisten Fat Tire Tours ved Alexanderplatz og etter stopp på Bebelsplatz og Gendermenmarkt tok vi en nærmere titt på restene etter Berlinmuren ved SS-hovedkvarteret. Claudia hadde et par ordentlige spennende historier på lur fra den kalde krigens siste dager da vi kom hit. Den kanskje mest spennende historien går som følger –
«Etter å ha gjemt familien sin i toppetasjen i bygget på bildet under, klarte familiefaren ved midnatt å få dem opp på taket for så å kaste et tau. med en hammer i den ene enden, over muren. På den måten fikk han spent en line hvor han klarte kunststykket å fire familien med kone og to barn over muren til Vest-Berlin i sikkerhet. Vaktene i tårnet ved siden av så det hele, men oppfattet operasjonen som så spektakulær at dette bare måtte være noe som ble utført av deres egne – så de unnlot å skyte.»

Checkpoint Charlie og Førerbunkeren

Checkpoint Charlie var en grenseovergang mellom den amerikanske sektoren av Vest-Berlin og den sovjetiske sektoren Øst-Berlin. Den var én av to grenseoverganger forbeholdt ikke-tyskere og diplomater.
Checkpoint Charlie har blitt brukt i utallige spionfilmer og den besto mellom 1945 og 1990. I dag har den blitt voldsomt turistifisert med tyskere utkledd som amerikanske soldater og du må se opp for for småkjeltringer og lommetyver.

Førerbunkeren

På sykkelturen er vi også innom Førerbunkeren som ligger ved Potzdamer Platz. Det var her Hitler tilbrakte sine siste dager sammen med Eva Braun Den ble til slutt sprengt i filler av de russiske styrkene. Det er sterkt å stå her, men det er en enda sterkere opplevelse på stedet vi besøker rett etter på – Minnesmerket over Europas myrdete Jøder. En vanvittig kontrast. Minnesmerket består av 2711 enorme betongklosser og det skal mye til å ikke bli beveget her.

Lunsj i Tiergarten

Da var det var deilig og komme seg videre inn i frodige Tiergarten – et stort parkområdet midt i byen. Her inntok vi en bedre lunsj ute i det fri på den fine «slusekroa» – Schleusenkrug.

Museums Insel

Mette og blide gjensto det nå to stopp på turen – Reichstag – eller Riksdagen, med kontorbygget til Angela Merkel rett ved. Før det bar videre gjennom kjente Brandenburger Tor og til slutt Museums Insel hvor vi fikk med oss historien om den prangende Berliner Domen.
Etter det syklet vi ut på paradegaten Unter den Linden og tilbake til utgangspunktet –  Alexanderplatz.

Historie

Berlin er full av historie er det liten tvil om. Denne sykkelturen med Fat Tire Tours gjør disse historiene levende og selv om det ble mye sykling, er tilbakemeldingene fra elevene utelukkende positive.

Video fra turen

I videoen under kan du bli med oss på turen gjenom Berlin. Enjoy:)

I dag – 9 oktober – er det avreise for spente musikkelever som reiser på årets første studietur. Vi skal til Berlin – metropolen hvor kulturopplevelsene nærmest står i kø.

Sykkeltur gjennom storbyen

Tradisjonen tro skal vi ut på sykkeltur, og vi besøker alle de kjente historiske stedene denne byen kan by på. På bildet over ser du Marita, tidligere musikkelev hos oss, ved Brandenburger Tor. Sykkelturen varer i nesten 4 timer og vi besøker Potsdamer Platz, Tv-tårnet på Alexanderplatz, Holocaust-minnesmerket, Bebelplatz, Gendarmenmarkt, Unter den Linden, Riksdagsbygningen, berømte Checkpoint Charlie og mot slutten besøker vi stedet der hvor bunkeren til Hitler lå. På turen har vi med en utrolig dyktig guide, som forteller oss historiene til alle disse betydningsfulle stedene. Lunsjen inntar vi i vakre Tiergarten.

Lysfestival

I år er vi så heldige å besøke storbyen midt under lysfestivelen «Festival of Lights». Mange av byens mest kjente bygninger er opplyste og det hele er ganske så spektakulert. Ta en titt på videoen under.

Konsert i Berliner-filharmonien

Berlin er en by full av liv og den har en helt spesiell atmosfære. Musikkopplevelsene er mange og hvert år besøker vi Berliner-filharmonien. Å få oppleve verdens beste klassiske orkester i et av de beste konserthusene er kraftig kost selv for den mest hardbarka musikkentusiast. I år skal vi på tsjekkisk aften med bl a Dvorak på programmet
Berlin Filharmonien finner du rett ved Potsdamer Platz. Konsertsalen er viden kjent for sin gode akustikk. Det var den fargerike dirigenten Herbert von Karajan som hadde ideen bak dette praktbygget og det har senere stått modell for andre kjente konsertsaler som Sydney Operahaus  og Walt Disney Concert Hall i Los Angeles.

Vi som jobber på Skjeberg Folkehøyskole har gledet oss til denne dagen en god stund nå. Endelig kan skoleåret, og det vi elsker å arbeide med, begynne. Vi er klare som et brett med egg for alt som vi skal oppleve sammen i de neste ni månedene.

Dagen alt begynner
Det hyggeligste med dagen i dag var å endelig få se dere. Ta dere i hånda og åpne døra for alt det som står for tur. Vi har så vidt famlet oss i gang. Snakket litt sammen, hørt rektor Lene tale om det vi har i vente, og fått noen fine musikalske drops av hovedlærer på Musikkproduksjon Jon Torsteinsen sammen med Jose Leguina. Noen av dere kom alene, andre hadde nære og kjære med. Nå kan vi begynne. Bli kjent, ha det moro og sammen møte utfordringene. Vi gleder oss til det.

Vi skal ikke glemme at det er stas med denne dagen. For noen er det nok overveldende, men det går heldigvis over. Alle forventningene som dirrer og alt er nytt. Dere har fått smake på den gode maten vi har på Skjeberg Folkehøyskole, og dere har fått rommet deres, og sannsynligvis en hyggelig romkamerat.

90 blir 1
Når vi er så mange sammen under ett tak, så får vi felles minner. Vi skal jobbe hardt sammen med dere for at de skal bli mange og gode. Vi skal tilrettelegge for at miljøet blir bra og at fellesskapet skal få gode levevilkår. Sammen med dere skal vi få et år vi aldri vil kunne glemme.

Et år på folkehøyskole er så mye mer enn bare det du skal lære av faglig innhold, og vi tror at det er nettopp derfor alle dere har kommet til oss. Vi regner med at dere er åpne for det vi har å tilby dere av fellesskap, samhold, opplevelser og lærdom. Vi håper også at dere vil gi av dere selv både menneskelig og faglig. At dere er med oss og drar sammen. Da blir det uten tvil et legendarisk skoleår for oss alle.

Ikke glem å følge oss på Instagram!

Moses Mwanza bor i den fattige bydelen Bauleni utenfor Lusaka, og spiller for U20-landslaget til Zambia. Nå er han plukket ut til å prøvespille på nivå 2 i Portugal.
 Tekst: Sindre W. Haavik og Audun Smevik
Foto: Sindre W.  Haavik

Moses er en 16 år gammel gutt som trener hardt hver dag og bruker nesten hele dagen på fotball, med en organisert treningsøkt hver kveld på en og en halv time. Han spiller både spiss og kant og har draktnummer 10 for BUSA (BAULENI UNITED SPORTS ACADEMY).
– Mine beste kvaliteter er fart og dribling, og jeg gleder meg enormt mye, forteller Moses.
En fighter
Samtidig er han også veldig nervøs for å mislykkes. Men han ser positivt på det og han skal jobbe hardt for å nå drømmen sin. Moses mener at det kommer til å bli en stor utfordring med underlaget som de har i Portugal kontra det han spiller på i hverdagen. Her han nå bor, er det harde jordbaner som underlag, og helt andre fasiliteter kommer til å møte han i Portugal. Der kommer han til å spille på gode gressbaner og det blir et mye høyere nivå. De nye banene kommer til å bli en ulempe for Moses, men han beskriver seg selv som en fighter som liker utfordringer.
– Jeg håper jeg kan klare å passe inn i dette fotballmiljøet, sier han.

Han håper å lykkes i Portugal, og klare å utvikle seg videre som fotballspiller. Han skal prøve seg på nivå 2 i Portugals divisjonssystem, så dette blir et veldig stort steg for han. Moses reiser i løpet av april, og skal være i Portugal noen uker hvor han skal vise seg fra sin beste side for å kunne flytte hit og satse fullt på proffdrømmen.
 Et godt forbilde
Broren til Moses forteller at lillebroren hans er en god fotballspiller som jobber hardt og vil utvikle seg videre, samt at han er god teknisk for sin alder, og dermed er han veldig glad på brorens vegne at han skal til Portugal for å prøve lykken der. Han vil følge med broren, som han mener er et godt forbildet.
– Han har et godt hjerte som han kan komme langt med, mener broren, som for øvrig også heter Moses.

Africa On The Ball er en skotsk veldedighets-organisasjon stiftet i 2011. Gjennom sport jobber de for å fremme viktigheten av utdanning, helse og hygiene og å utvikle og inspirere berørte samfunn i Afrika, med hovedfokus på Zambia.
Tekst: Joakim Opphus
Foto: Audun Frantzen /Web

Africa on the Ball bruker sport, hovedsakelig fotball, til å utvikle samfunn i Zambia som er ekstremt fattige og som ikke har de rette forutsetningene for å komme seg videre i livet. Det er det Africa on the Ball jobber for, å gi unge mennesker hjelp til å overkomme utfordringer de står overfor. Gi de muligheten til komme seg vekk fra det livet de er født inn i, og skape en bedre fremtid for dem selv og en bedre fremtid for samfunnet de kommer fra.

 

Idrett og veldedighet går hånd i hånd
Organisasjonen mener også at lagidretter som nettopp fotball kan være med på å lære essensielle livsegenskaper som kommunikasjon, lederskap, motivasjon og disiplin. De gir unge mennesker et fokus og et mål, og holder dem vekk fra fristelsen av alkohol og narkotika som er et stort problem i Afrika. Noe av det organisasjonen har oppnådd allerede, er å stifte et Community-eid og ledet fotballag, som har vært veldig suksessfullt. Laget har rykket opp to ganger og spiller nå i zambisk 4. divisjon. Kalingalinga On the Ball heter laget som kommer fra bydelen i Lusaka med samme navn, og er på samme måte som Africa on the Ball støttet fullt og holdent av sponsorer og donasjoner. Et lederskapsprogram hvor spillerne lærer om å være gode rollemodeller og setter viktigheten av målsetting, utdannelse og å hjelpe sitt lokale samfunn i fokus. Andre programmer og prosjekter som Africa on the Ball har, er mat- og hygieneprosjekter, studentsponsings-program, førstehjelpstrening, Girls Empowerment Program, søppelplukkings-prosjekt og Community Outreach Program.
Matprogrammet som er startet er ment til spillerne før fotballkamper. Noen av guttene kommer fra fattige familier og har ikke har råd til et måltid før kampene.
– Det gir spillerne energi og næring før kampene, og så er det viktig i forhold til å knytte sterkere bånd mellom spillerne, og det fremmer samarbeid, samhold og kommunikasjon. Som da til sammen skal legge til rette at laget blir bedre, sier prosjektleder Kelvin Chasauaka.
Hjelp til utsideliggende strøk
Africa on the Ball sitt Community Outreach Program er et av organisasjonens viktigste da den når ut til områder som trenger hjelp også i områdene utenfor byene. I en landsby utenfor Lusaka, i Chongwe, har Africa on the Ball bidratt med flere sanitetsverktøy som vannbeholdere og håndsåpe og andre ting for å bedre helse og hygienevanene i landsbyen. I tillegg har de sportsøkter med både barn og voksne i landsbyen. Landsbyen heter Fathers House og er en landsby hvor flere enker bor sammen med foreldreløse barn, og fungerer som mødre for dem. Barna får gå på skole, og ved hjelp fra organisasjoner som Africa on the Ball og deres Outreach program, så kan barna engasjere seg i sport. Helse og hygiene prosjektet lærer mødrene der om viktigheten av god hygiene i matlaging og om å ha et rent miljø rundt seg, og da få bukt med sykdommer som kolera og ikke minst HIV og aids.

 
 
 
 
 
 
 
Sanitet: Vannbeholdere og såpe er viktig for å bedre hygienevanene til mange. Kelvin Chasauka helt til venstre i bildet.
 

De to siste dagene i New York ble det ikke bare fantastisk vær, men også noen fantastiske opplevelser i hver sin ende av byen. På fredagen leide vi sykler og dro til Coney Island. Lørdagen møtte vi Helge Østtveiten som arbeider i FN for en omvisning på hans arbeidsplass.

Sykkeltur i New York
Det  var elevene selv som ønsket sykkeltur på programmet i New York. Dette var en god ide synes vi. Vi fant en fin sykkelrute gjennom Manhattan, via Brooklyn Bridge og ut til Coney Island. Ifølge Google aps skulle turen ta under to timer. Vi brukte fem. Vi hadde det jo ikke travelt, så vi nøt det nydelige vårværet i fulle drag. Vi var veldig heldige med været og alle glemte å smøre seg inn med solkrem, så vi ble godt solbrente alle sammen.
Vi tok t-banen tilbake til Manhattan og syklet en liten svipptur innom Central Park. Så da kan vi krysse av det også på vår bucket list.

Omvisning FN
For andre år på rad fikk vi omvisning i FN av Helge Østtveiten som selv arbeider der. Vi var litt uheldige med dagen. På grunn av situasjonen og utviklingen i Syria fikk vi ikke komme inn i Sikkerhetsrådet. Der var det nemlig hektisk møtevirksomhet.

Vi fikk høre mye om hva FN gjør og hvorfor, vi fikk ta bilder og avsluttet med en kjapp tur innom suvenirbutikken. Som i fjor var dette besøket noe som vi synes er viktig og som vi opplever som stort for oss.  Å være i disse rommene vi så ofte har sett på tv er nesten litt uvirkelig. Da er det ekstra gøy med bilder av oss på talerstolen.

Dette ble også siste punkt på programmet for årets New York-tur. Vi fikk jammen gjort mye på disse to ukene, og var nå veldig klare for å dra hjem igjen.
Takk for turen, folkens!
Flere bilder finner du på Instagram og Facebook.

Paris – City of Light

For første gang reiser musikkelevene til Paris – eller City of Light som den også kalles. Vi ankom søndag og har allerede syklet byen rundt, fått omvisning av en norsk-amerikaner med 40 års fartstid her og i går ble vi filleristet langt inn i sjela på konsert med Roy Hargrove Quintet. Her kan du lese hva denne byen har gitt oss så langt!

Mandag – omvisning og konsert

Vi bor sentralt – rett ved jernbanestasjonen Gar de l’est – hvor dagen starter med en Metro nedover i byen. Mandag møtte vi norskamerikaneren Peter Knudson – som har bodd i byen i 40 år. Lokalkjent og med masse kunnskap, fortalte han historie etter historie etterhvert som vi beveget oss gjennom millionbyen.

Vi startet ved Place St. Michel – i magiske Latinerkvarteret. Her så vi også de romerske badene og deretter gikk vi innom den fantastiske Notre Dame katedralen. Dessverre kom vi ikke opp til toppen denne gang, men atmosfæren inne i kirken er magisk. Se bilder under –


Turen gjennom byen gikk med Metro opp til Montmartre og kunstnerdistriktet. Her oppe ligger den vakre basilikaen Sacré-Cœur. Den ligger på det høyeste platået i Paris og det er en fantastisk utsikt utover byen herfra som du kan se i timelapsen under.

Magisk konsert

Dagen ble avsluttet med en helt fantastisk konsert på klubben New Morning med Roy Hargrove Quintet. Sammen med 450 andre fikk vi en real musikalsk filleristing. «Kanskje det aller beste jeg har hørt noen gang» uttalte musikklærer Jon Thorstensen. Men kveldens beste utsagn kom fra andreårselev Alf Inge Bjerketvedt – «Jeg dropper å ta lappen i år. Tror jeg kjøper meg kontrabass i stedet!

 

Tirsdag

Tirsdag var vi på guidet sykkeltur gjennom Paris. På forhånd var vi musikklærerne svært skeptiske, men vi kom igjennom uten problemer overhodet. Vi syklet langs Seinens bredder og fikk se mange av Paris’ mest kjente steder. Alt sammen i deilig vårvær med 17 grader i luften.

I dag – onsdag – går turen videre til Frankfurt og Musikmesse med tog fra Gare de l’est klokken 13:00. Livet er herlig 🙂
Her kan du se flere bilder fra turen.

 

 
 
Dagen i dag startet med frokost 08:30, deretter gikk vi til Kalingalinga og møtte dem som skulle være med oss som guider på community walken vi skulle ha.
Vi ble litt kjent med de, og så begynte vi å gå gjennom området i nærheten. Vi ble delt inn i grupper og fikk med oss et par guider hver. Jeg snakket med den ene guiden og praten gikk om hvordan skolen og hverdagen hans er og jeg fortalte litt om min hverdag.

Tydelig er det at sport og idrett er veldig viktig i hverdagen her. Og de tok seg fri ifra skoledagen for å møte oss og snakke med oss, så det er tydelig at de synes det er morsomt å være i kontakt med oss. Alle guidene er veldig imøtekommende og hyggelige.

Første stopp ble skolen Mama Stellas som var for de litt yngre barna.
Der gjorde vi mange aktiviteter og lekte med dem. Musikk, dans og rytme er de skikkelig gode på, til og med de minste barna.
Det var veldig morsomt med alle barna som holdt oss i hendene, smilte til oss og tok oss med på aktiviteten som vi gjorde. Mye latter og glede, og da vi på slutten tok frem kameraene for å ta bilder ble de skikkelig ivrige og poserte som bare det. Det var et veldig fint besøk.

Etter lunsj gikk vi tilbake til Kalingalinga  der vi skulle trene barn og ungdom i alderen 8-14 år. Først spilte vi fotball med noen av barna som var der, fordi vi kom litt tidlig.
Også hadde vi en triksekonkurranse lek med den ene guiden som vi kaller for Coach. Han er en av lederne for Africa on the ball og er veldig aktiv som trener i alle aldersgrupper.

Han er en veldig trivelig fyr som virkelig brenner for fotball og idrett.
Jeg (Audun), Joakim, Erlend Magnus, Øyvind og Daniel D trente g10 og det var veldig morsomt. Vi startet rett på med ballspill i en ring med to i midten, dette holdt vi på med i 10 minutter.
Vi var med litt i begynnelsen men så lot vi de spille alene. Siste perioden av treningen spilte de mot hverandre, vi delte inn i to lag og en av oss var på hvert av lagene.

Det er vilt hvor teknisk gode de er, hvilken forståelse, samarbeid og dyktighet de har i forhold til oss.
Mange av dem er bedre enn oss og da vi var like gamle som dem, hadde ikke så mange av oss alt det de har inne.
Og de fleste spiller barbeint på en bane med sand, steiner og glasskår på.

Det er også utrolig med tanke på at de fleste kanskje ikke har hatt noe annet enn et måltid i løpet av hele dagen, de har en utrolig utholdenhet. Det var veldig morsomt å ha treningen.
AV AUDUN FRANTZEN