Den energiske datalæreren sykler daglig forbi gravemaskinen som sakte men sikkert spiser seg oppover jordene i retning Skjeberg folkehøyskole. Hver dag kan han rapportere om framdrift og utvikling. Men det har tatt og tar tid. Arbeidet med den over 600 meter lange kabelgrøften blir stadig utsatt. Et hovedproblem har vært at kabelen må graves under jernbanelinjen. Den avtalen er fremdeles ikke i boks. I mellomtiden må elever og lærere utvise stor tålmodighet.

-Når over hundre datamaskiner er logget på nettet, går det tregt. Nå kan vi ikke annet enn å leve med det noen uker til. Når vi kobler oss på fiber vil vi få ti ganger høyere hastighet. Det blir greier det, sier Snorre Walther.

På skolen er alt det tekniske på plass for å bruke fibernett. Det er bare å føre kabelen rett inn i serveren, så er det full fart.

-Siden linjekapasiteten i dag er sprengt, har vi blant annet problemer med nettradioen og multimedia-biten på hjemmesiden. Med den nye kabelen kan vi endelig satse skikkelig på radio og TV-bilder igjen, sier Snorre Walther.

Sportselevene har den siste tiden jobbet med magasinet Sportsjournalen. Denne oppgaven er et forprosjekt til SIL-posten som blir denne høstens store utfordring.
For at SIL-posten skal gå så problemfritt som mulig får elevene øvd seg litt på redaksjonsarbeid, reportasjeskriving, bildebehandling og ikke minst deadline.

– Vi får luket unna de største problemene ved å gjennomføre et øvingsopplegg på forhånd, sier journalistikklærer Yvonne Ringnes Nilsen.

– Vi kommer også til å bruke en del tid på evaluering av prosjektet i ettertid for å belyse hva som blir viktig å fokusere på når SIL-posten skal produseres.

(Se tidligere utg. av SIL-posten her )

Pdf muligheter
Sportsjournalen er i utgangspunktet et internmagasin men er mulig for nedlasting som PDF på nettsiden.

Last ned Sportsjournalen 2009 her (579 KB)

– Hva var formålet med stykket?

Per-Olav Sørensen, regissøren bak stykket, følte seg provosert av hvordan slike mordere ble framstilt i media. Han viste for eksempel til da Veronika Orderud var gjest på NRKs «Grosvold».

– Det var en provoserende avstand mellom hvordan hun ble framstilt og hva hun hadde gjort, sier Sørensen. Et slikt emne, det gjør vondt, og det skal gjøre vondt, kom de fram til på Scenen i plenum etter at stykket var avsluttet.

For å sette seg inn i en såpass vanskelig rolle, har alle skuespillerene og produsenten satt seg godt inn i saken, gjennom ekte dokumentarer fra den faktiske rettsaken , utskrifter fra de siktedes psykologer og fra forfatteren av stykket satt opp i Belgia, der rettsaken også tok sted.

Det var nærmere et dokumentarteater, hvor Aksel Hennie og Ane Dahl Torp ønsket å vise reelle menneskeportretter, og ikke gjøre dem til noe annet enn det de er. Hennie forteller at han ønsket å skape en fyr som var ganske lik seg selv, personlighetsmessig. Da Hennie leste manuset til stykket fikk han med en gang et bilde for seg av disse menneskene, men det var noe helt annerledes å se de ekte klippene fra retten i Belgia. Han forteller at Kathy var en del større enn hva han hadde sett for seg, og mer aktiv i retten. I motsetning hadde vi Kurt, en liten mann, og den stille part i retten. – Jeg så for meg en fyr kapabel til å slå, forteller Hennie.

Stykket viser en enormt kompleks situasjon, hvor Sørensens ambisjon var å få oss til å tenke. Stykket skal ikke komme med noen konklusjon for oss, men vi skal tenke selv. Stykket spiller en troverdig rettsak rett foran oss, som gjør oss i publikum til en jury. – Jeg fordømmer ikke disse menneskene, men jeg fordømmer handlingene, forteller Hennie. Det skulle absolutt mye mer til for at jeg skulle drept mine barn!

Til tross for at det kun er to mennesker på scenen, spiller også tredjepersonen en viktig rolle i stykket. Dennis Storhøi spiller advokaten, og gjennom stemmen spør han spørsmål uten å sette en fot på scenen. Aksel Hennie tok raskt ordet og skrøt av Storhøi og hans ro i stemmen uansett hva morderne på scenen skulle si. – følelsene skal ligge hos dere i publikum, ikke kun på scenen. Bedre at dere skjønner hva vi tenker, enn at vi føler alle følelsene for dere, sier en ivrig Aksel Hennie. Da Storhøi forberedte seg til denne rollen, ønsket han å holde stemmen kort, konkret og formell, noe han klarte med glans.

– Det har hendt at voksne har reist seg i salen og gått med sterke reaksjoner til stykket, sa Ane Dahl Torp da vi spurte om ulike reaksjoner fra publikum. Hun fortalte om å spille stykket for et yngre publikum, som de hadde gjort for ulike videregående skoler. – De har et annet syn på stykket, og vi har fått en del interessante kommentarer etter visningen av stykket. Stykket blir ikke helt ferdig når lyset slukkes, men det skapes noe, gjennom samtale og tankegang. Hennie hadde lagt merke til hvordan ungdommen ofte reagerte under stykket. Noen kommentarer sagt med humor i begynnelsen hadde fått høy latter, men de samme menneskene som lo høyset, var også de som reagerte sterkest da stykket hardt og brutalt slo tilbake i rettsalen. – Vi spiller for at barna skal bli oppreist, ikke hovedpersonene fra rettsaken. Vi er på en måte barnas stemme, sier Storhøi.

Kulturjournalistikk er et helt nytt fagfelt på Skjeberg Folkehøyskole. -Vi skal få et innblikk journalistikkyrke og med fokus på kultur, sier kulturjournalistikk-elev Annbjørg Dalland.

Med dette utgangspunktet dekkes det lokale kulturtilbudet i nærområdet, Sarpsborg og Fredrikstad. En del av kulturlivet i Norge og Østfold tar sted på kinolerretet, og i den anledning blir elevene sendt på slike oppdrag.

– Vi har fått invitasjon til det som kalles pressevisninger på Sarpsborg kino, og fått sett filmene Knerten, Fame og Jenta son lekte med ilden, før premierekveldene, legger Annbjørg til.

Kalde morgener starter turen mot Sarpsborg, og noen småtrøtte ansikter dukker opp i gågaten allerede før halv ni.

– Det er spennende å få oppleve så mye, og få muligheten til å anmelde filmene før de kommer inn i kinoprogrammet, sier Annbjørg før hun løper inn i den røde salen på Sarpsborg kino.

– Vi er i læringsprosessen og prøver så godt vi kan å være kritiske til filmene vi ser, men mye blir ofte veldig bra på kino, innrømmer Annbjørg.

Likevel merker hun at gjennom slik praktisk arbeid lærer vi fort kunsten å anmelde, og det er blitt mye lettere å se filmer med et mer kritisk øye etter litt trening.

– Det skal bli gøy å se hva annet vi får muligheten til å oppleve dette året på Kulturjournalistikk, avslutter Annbjørg før lyset slukkes og filmen starter.

Klikk deg inn på linkene for å høre sendingene i sin helhet
Sendingen som gikk onsdag 4/11 09
Sendingen som gikk onsdag 11/11 09
Sendingen som gikk onsdag 18/11 09

Richard Avedon (f. 1923 d. 2004) er en av vår tids største fotografer. Avedon jobbet for de største motemagasinene og med de mest etterspurte fotomodellene i verden i over femti år. Han er også kjent for sine utradisjonelle portretter av mennesker, både fra de fattigste og de rikeste lagene i det amerikanske samfunn

Foto make-up
Christne jobber freelance som make-upartsit i sitt eget firma CSJ-styling. Hun lærte oss hvordan vi skal påføre foundation i hele ansiktet og hvordan vi får til såkalte sotete øyne.
-Det er viktig å tenke på om modellen skal fotograferes fra flere vinkler eller bare en. Lyset spiller også en stor rolle. I blizlyset forsvinner ofte pigmenter og det kan være lurt å påføre en god del mer make-up til fotografering enn det vi ellers ville gjøre, instruerte Christine.

Råtøffe punkere
Lars-Erik, Tomas og Morten hadde liten erfaring med make-up fra tidligere og de var en tanke skeptiske. Likevel tok det ikke lang tid før de sto modeller for resten av gruppen. Christine syntes avslutningsvis at Morten var den som hadde utmerket seg mest på make-upkurset.

Intens fotoshoot
Etter fem raske pizzaer gikk fotografmodellene til skolens fotostudio. Alle som en fikk stå både foran og bak kameraet, og blitzregnet varte helt ut i de små timer.

Se fler bilder fra fotoshooten her..

Maiken beskriver Adrian som en talentfull, men jordnær gutt. Han er en tøffing, men har også en mer pysete side. – Broren min er glad i Star Wars og lego, men er samtidig redd for fluer, sier Maiken, med et flir om munnen.

Lillebror i Verdensrommet.
Adrian ble tidlig oppdaget. Allerede i barnehagen fikk han være med i Jubalong som sendes på barne-TV på NRK. Kanalen var så fornøyd med Adrian at han omsider ble programleder i Jubalong, og fikk spille inn en egen musikkvideo kalt «Verdensrommet». Som åtteåring spiller han nå sin første hovedrolle i filmen om Lillebror og Knerten. Skuespillertalentet ligger i familien. Adrian og Maikens søster har hatt roller i både Les Miserables og Annie, og Maiken selv har vært aktiv i barneteateret, og hatt en statistrolle i den norske filmen «De gales hus».

Det er ingen tvil om at det er skuespill Adrian vil fortsette med. Neste punkt på agendaen er innspillingen av film nummer to om Lillebror og Knerten, «Knerten gifter seg». Han gleder seg til å fortsette å samarbeide med de andre skuespillerne i filmen, som han har kommet svært godt overens med.

Morsomt å pante flasker.
– Det var utrolig gøy å spille Lillebror, sier Adrian med entusiasme i stemmen, da vi ringer han for et lite intervju. – Det jeg synes var morsomst i hele filmen var å pante flasker, mens det skumleste var stuntsene jeg måtte utføre, ler lillebror Smith.

Adrian likte å ha en storebror i filmen, men favoritten er allikevel storesøster Maiken.

– Hun er verdens beste søster, men hun sover alt for mye.

Maiken hevder selv å ha bidratt med mye lærdom som Adrian har kunnet dra nytte av, blant annet å gråte på kommando. – I filmen spiller Adrian en scene der han gråter svært troverdig,

– dette er det jeg som har lært han, sier hun.

Som Maiken er også Adrian glad i å fortelle skrøner, noe som var en medvirkende faktor da han fikk rollen. Han er litt rampete, akkurat som Lillebror. Flere likhetstrekk mellom de to er at begge er kreative, og liker å holde på med ting på egenhånd. Allikevel påstår Maiken at Adrian ikke er fullt så tålmodig som det Lillebror er.

Hjemme hos Adrian og Maiken har Pippi og resten av Astrid Lindgrens figurer vært favorittene, så Anne Cath Vestlys Knerten har ikke fått like mye oppmerksomhet. Som forberedelse til innspillingen av filmen kjøpte de derfor inn flere bøker fra Vestlys forfatterskap. Adrian har blitt svært glad i fortellingene om «Knerten» og kan nesten ikke vente til film nummer to kommer. «Knerten gifter seg» er ventet å komme til norske kinosaler i løpet av neste høst, og det blir spennende å følge Adrian videre.

De to programlederne Christina Juelsen og Idunn Marie Karlsen skal lede lytterne gjennom den to timer lange sendingen på FM 97,3 mellom klokka 1800 og 2000. I dagene før den store ilddåpen er spenningsnivået høyt. Det er mange detaljer å holde styr på. Men programlederne er ikke alene om å snekre sammen sendingen. Med på laget har de produsent Simen Tufte, tekniker Runar Bjørgum Vikesland og nyhetsanker Katinka Refsnæs. I tillegg produserer de øvrige elevene på fagfeltet innslag til sendingen.

Knut Nærum og Donald
Ett av de mange innslagene i sendingen blir et lengre intervju med Arild Midtun som er landets eneste Donald-tegner. Han forteller om sitt fascinerende arbeid. I forlengelsen av innslaget forteller Nytt-på-nytt-komikeren Knut Nærum om sitt forhold til den berømte tegneserien og ikke minst om hvordan det er å skrive historier for bladet. I innslaget vil han også avsløre hvilken Donald-figur han identifiserer seg med, og vi kan love et overraskende svar.

Gjester i studio
På sendeplanen står det en rekke gode innslag med svært varierende tema som østfold-dialekten, litteraturuka i Sarpsborg, svenskehandel og nyheter fra distriktet. Det kommer musikalske gjester i studio, direkteintervjuer og besøk av Jørgen Johansen som blant annet har en viktig rolle som konfliktløser under den store klimakonferansen som blir arrangert i København senere i høst. I tillegg blir det selvfølgelig også mye bra musikk.

Avvikling fra Råde
Årets sending blir avviklet fra studioet til Radio Øst i Råde, og ikke fra Sarpsborg som tidligere år. Årsaken er endringer i de nye konsesjonsvilkårene for nærradio. Da Medietilsynet tildelte Skjeberg Folkehøyskole ny konsesjon i fjor, ble vi plassert i kategorien nisjeradio. Det innebærer at vi deler frekvens med Radio Øst, men Radio Skjeberg drives redaksjonelt uavhengig av Radio Øst.

Les mer om Radio Skjeberg her …