På linkene nedenfor kan du lese elevenes reportasjer fra Zambia 2007

Norge, fattigdom og lag på lag med søppel – Kristian Aamodt:
Får så mye i hjertet – Ingvild Bredesen:
Økt satsing på familieplanlegging – Susanne Bø:
Røyken som tordner – Martin Hornburg og Tore H. Steffens:
Flerspråklig nasjon – Merete Larsen jansen:
Zambia i framgang på fotballbanen – Anders Karlsen:
Norges bidrag i Zambia – Rikke Heggeheim Larsen:
Jeff tilbake i Zambia – Marthe Stenberg:

Reisebrev/nettsaker fra Zambia 2007

I løpet av 3 hektiske uker i Zambia ble det sendt flere nyhetssaker på mail hjem til Norge for pubilisering. Nedenfor kan du klikke deg inn på noen disse sakene.

– Sport på plass i Zambia.
– Store forskjeller fra Norge.
– Aktiv weekend i Zambia.
– Fornøyde sportselever.
– Fantastiske Victoria Falls.
  

Nyheten om at den markante rektoren skal slutte har ikke gått upåaktet hen. Spesielt har Ola satt pris på alle henvendelsene fra tidligere elever som har tatt kontakt etter at det ble kjent at han har valgt å pensjonere seg. Stillingen er nå benhørlig utlyst lokalt og nasjonalt med søknadsfrist 23. april.

Vedmodig å slutte
En ting er å sende oppsigelsen til Østfold Fylkeskommune. En annen ting er å erkjenne det faktum at han faktisk må rydde kontoret og gi plass til en etterfølger etter 28 år som leder av den fylkeseide internatskolen. Blikket viker og han begynner å fikle med noen papirer når spørsmålet kommer om det er vedmodig å slutte. Ola erkjenner at han blir sentimental.

– Jeg har lagt en god del av min sjel igjen på Skjeberg Folkehøyskole. Jeg har likt jobben veldig godt, og jeg vet at den også har vært svært viktig for mange elever som har gått her. Å være rektor er ingen ni til fire-jobb. Det er en døgnkontinuerlig arbeidsplass og det er ikke bare å riste på skuldrene og gi slipp på dette, sier han.

En sterk intellektuell med svak menisk
Ola er en skikkelig spreking som fortsatt står på hendene på morgensamling og peser 18-åringene under treningsøktene til Holmenkollstafetten hver vår. Arrangementet er så viktig at han gledelig forlenger skoleåret slik at han kan reise til hovedstaden for å springe sine 1220 meter gjennom Frognerparken. Det skal han gjøre for 22 gang i år.

Han blir karakterisert som en sterk intellektuell personlighet med store kunnskaper. Riktignok har han sine svakheter. Ikke en akilleshæl, men en menisk som har vært plagsom de siste årene. Dette har ført til tapte treningsøkter i joggeløypene i skogen bak skolen som han pleier, steller og friserer mer enn sin egen bart og hår.

Navneskifte
67-åringen er viden kjent for bruken av semikolon og en riksmålsnorm fra en forgangen tid som han utøver med stor tilfredshet.

– Ja, dette var et følsomt felt, mimrer Ola som tok over etter rektor Kåre Grytli som var nynorskmann på sin hals. Noe av det første Ola trumfet gjennom var å endre navnet fra folkehøgskole til folkehøyskole. Dermed ble vaktmesteren beordret opp i stige for å foreta bokstavbytte på institusjonsfasaden.

– Jeg følte det var viktig å få gjennomført dette språkskiftet. Kåre Grytli fikk med seg den store G-en som gave da han tok til i sin nye stilling ved Informasjonskontoret for Folkehøgskolen i Oslo. G-en står jo for Grytli. Han aksepterte det nok på et vis, humrer Ola.

Norsk sendelektor
Ola startet karrieren på Skjeberg Folkehøyskole i 1969 som lærer på Sosial- og samfunnsfag-gruppen. Etter tre år pakket han og Kari koffertene og dro over kjølen til Göteborg der han fungerte som norsk sendelektor på Nordens Folkliga Akademi og som timelærer på Nordiska Folkehögskolan. I 1975 ble han ansatt som rektor på Numedal Folkehøgskole. I 1978 sluttet Kåre Grytli og Thor Otto Trapness fungerte som rektor i ett år før Ola tok over som leder. Siden har han hatt base i tredje etasje i hovedbygget fra 1926.

Veiledende og ikke villedende
– Hvordan var det å komme tilbake som rektor?

– Da jeg kom tilbake for å ta fatt på rektorjobben hadde ikke skolen endret seg stort siden jeg dro til Küngälv i 1972. Det lå en forventning i kollegiet om at det måtte skje et skifte. Derfor ble det en lett skole å komme tilbake til.

– Hva har vært din motivasjon for å yte så mye for skolen over så lang tid?

– Ungdommene som kommer hit har en gjennomsnittsalder på rundt tjue år. De fleste kommer direkte hjemmefra og skal tilbringe sitt første år utenfor hjemmets lune aner. Skoleslaget gjør sitt til at spranget inn i voksenalderen ikke blir så stort. Vi skal fungere veiledende og ikke villedende, faglig som sosialt. Skjeberg skal være et tilbud for alle, og alle skal føle at de har fått gjennomført noe viktig som de kan ta med seg senere i livet, sier Ola som påpeker viktigheten av skolens faglige fundament.

– Vi skal ikke bare drive med sosiale aktiviteter. Et år på Skjeberg Folkehøyskole skal være en viktig støttepilar før livet begynner for alvor. Så kan vi gi dem et tupp i ræva på veien ut i verden, sier han med sedvanlig snert.

I forkant av utviklingen
– Hva er det som særpreger Skjeberg Folkehøyskole?

– Ingen folkehøyskole driver så meningsfylt med mediefag som oss. Vi startet allerede tidlig på 1960-tallet med journalistikk som fag. Vi har også en veldig bra lærerstab som har gjort sitt for at skolen har et godt renommé i mange fagmiljøer, sier Ola stolt.

Det faglige tilbudet har gjennomgått mange endringer i årenes løp. Som et resultat av Olas uforfalskede interesse for idrett ble fagfeltet Sport og samfunn etablert på 1980-tallet. Egil Drillo Olsen ble ansatt som første hovedlærer.

– Min hensikt var at idretten måtte settes i en større samfunnsmessig sammenheng, sier Ola som mener skolen har vært flink til å oppjustere fagtilbudene og gjerne vært i forkant av utviklingen uten å gå på akkord med skolens faglige særpreg.

– Vi fikk nærradiokonsesjon allerede i 1984. Avisjournalistikk er det fagfeltet som har lengst tradisjoner. Det har nå fått navnet Nettjournalistikk og er tilpasset den digitale medieutviklingen.

Advarer mot populisme
– Hvilke tanker har du gjort deg om fremtiden for Skjeberg Folkehøyskole?

– Vi står ved et veiskille. Utdanningstilbudene er omfattende og det dukker stadig opp nye som konkurrerer med folkehøyskolen. Vi må passe på å ikke bli som alle andre. Vi må ta vare på vår egenart der vi ikke har pensum eller eksamen. Skjeberg må fortsatt satse på et skikkelig fagtilbud samtidig som vi må avvike fra det tradisjonelle. Det er vanskelig, sier Ola som mener en må passe seg for å gå i den populistiske fellen enkelte andre folkehøyskoler har gått i.

– Enkelte folkehøyskoler fungerer som en blanding av hotellvirksomhet og fritidsaktivitet. Det må vi passe oss for, sier han uten nyanserte fiksfakserier.

Flytter til Sarpsborg
Til daglig er det få tegn som tyder på at Ola skal slutte som rektor om noen korte uker. Han står på som før, både tidlig og sent, om det er hverdag eller helg. I tillegg har han og Kari startet jakten på nytt husvære.

– Jeg er jo oppvokst på Borregaard Hovedgård og vil gjerne ha et hus med hageflekk i byen der jeg vokste opp, avslutter Ola som er opptatt av at hans etterfølger bør bo i rektorboligen på skolen.

Siden mars har fagfeltet vært opptatt med å lage egne filmprosjekt og de to ROT-elevene Ruben Håland Dalseide og Marius Langvik hadde ideen til en musikkvideo til låten «To Much Ass».

-Da vi hørte «To Much Ass» tenkte vi at det kunne være kult å lage den passende musikkvideoen til sangen.

Storstilt hjelpemidler
De to Rot-elevene skrev manus selv og det meste av skolens videoutstyr ble benyttet under innspillingen. Ruben og Marius skaffet tilveie en kran som gjorde det mulig å filme i fugleperspektiv.

-Vi prøvde først å få en kran fra brannvesen, men det lyktes ikke. Da ringte vi til firmaet Slettevold og Kynningsrud og fikk et tilbud å låne en kran for 2.000 per time. Det ble litt for dyrt, men dagen etterpå ringte sjefen i firmaet og sa at vi kan få låne kranen gratis.

Fornøyd med resultatet
Selv om videoen bare varer noen få minutter, har Marius og Ruben vært opptatt med filmen sidenetter vinterferien. Videoen er nå ferdig og kan snart sees på Skjeberg Folkehøyskolens hjemmeside. Men ikke bare det, NRK`s Urørt skal også vise videoen på deres hjemmeside og under en sending.

Takker for hjelpen
-Vi takker alle som hjulpet oss under produksjonen. Det er først og fremst guttene fra MUSIKK som kom med veldig bra innspill. Timelærer Odd Christian Hagen ga også nyttige råd underveis.

Idet stillingsannonsen ble utyst fra NRK var saken klar, dette ville hun søke på. Innsamling av forskjellige leker ble satt i gang for å lage en digital videosøknad. Det endte med en videosnutt hvor hun lærer unger om hvor vi får ulla fra, hvordan vi tover og tilslutt hvordan de små kan strikke sine egne tøfler. Pedagogikk og tempo ble viktige elementer som ble vektlagt denne gangen.

Var det vanskelig for deg og lage denne videoen?

-Jeg hadde en klar idé om hvordan programmet skulle bli. Men det ble mye jobbing.

Kunnskap om kamerablikk
Den lille jenta fra Bardu måtte få hjelp. To stykker fra klassen måtte trå til for å hjelpe Anna Kristine med lyd og kamera.
– Jeg var avhengig av Hilde Finsås og Tonje Hammersland sin hjelp. Og så ringte jeg Lindesnes bygdemuseum for å få bruke et bilde av en rokk.
Mediebakgrunn, være kreativ og kunne jobbe i team var noen av kvalifikasjonen man måtte ha for å kunne søke. Det var også en fordel om man hadde barnepedagogisk utdanning.
Selv mener hun at hun ikke kunne ha laget samme programmet uten Skjeberg Folkehøyskole.

– Selvsagt ville jeg ikke hatt alt det utstyret. Men jeg hadde ikke hatt samme kunnskap om kamerablikk, måten å snakke på og studieoppsett.

Alle vil se
Barne-tv med Anna Kristine kan bli både morsomt og lærerikt i følge de andre på skolen.

– Det hadde hvert fantastisk, alle ville begynt å se på det igjen, sier Emilie Hatlem (AVIS) med stor entusiasme.

– Jeg tror at den gamledagse barne- tv vi alle savner vil komme tilbake, utaler Astrid N. Varpe (BOK)

– Forhåpentlig artig og interessant barne-tv, sier Anna Kristine selv om saken.
Søknadsfristen var 23. mars Anna Kristine har ikke hørt noe enda.

– Jeg vet ikke når jeg får høre noe, det står ikke noe. Det burde jeg kanskje sjekke ut, sier Anna Kristine med et smil.

– Tilgangen på flere av fagfeltene er veldig bra og disse er i ferd med å fylle opp. Det er et godt råd å ikke vente for lenge med å søke, sier rektoren. Han legger til at Skjeberg i likhet med de andre folkehøyskolene tar opp søkere helt frem til skolestart 26. august.

Økning på ti prosent
Generelt er det en økning av antall søkere til folkehøyskolene på landsbasis. For de frilynte skolene har det foreløpig vært en økning på rundt ti prosent i forhold til i fjor. Dette henger sammen med at årskullene er i ferd med å gå oppover igjen. I tillegg beviser dette at folkehøyskolene fortsatt er et veldig bra og attraktivt tilbud til ungdom.

Bli nettjournalist
– Vi har etablert et helt nytt fagfelt i Nettjournalistikk som vi markedsfører i disse dager. Jeg ønsker flere søkere til dette unike fagfeltet. Her vil elevene få et svært godt faglig fundament for å lære seg kunsten å publisere for web, sier Ola.

På Nettjournalistikk har en også lagt opp til en spektakulær reise med den transsibirske jernbanen fra Moskva via Mongolia til Beijing i Kina.

På utenlandstur
Fagfeltet Sportsjournalistikk og idrett kom hjem fra et tre ukers opphold i Zambia til påske. De skal nå arrangere en fotoutstilling i fylkeshuset i Sarpsborg og besøke flere skoler i distriktet der de skal fortelle om oppholdet.

De andre fagfeltene er nå på vei til Litauen og Tsjekkia. I uken som kommer vil de presentere flere reportasjer om opplevelsene på vår hjemmeside.

Kullgruvedriften og de enorme kjemiske fabrikkene skaper en oppsiktsvekkende merkbar luftforurensning, og sammen med den store arbeidsledigheten gjør dette området lite attraktivt for eventuelle nye bosettere.

Kullgruvene
To store lastebiler fraktet oss opp til et utsiktspunkt over hele kullgruveområdet ved Bilina. Dagbruddet er i dag over seks kilometer langt, og forskyver seg stadig nærmere fjellkanten og de kjemiske fabrikkene utenfor Most. Flere mindre landsbyer har måttet vike for arbeidet. I dag gir gruveselskapet erstatning for husene, under kommunisttiden ble beboerne derimot tvangsflyttet.

Brunkull
For å grave ut brunkullet må man fjerne opptil 200 meter med leire som dekker den bare 30 meter høye kullåren. Brunkullet er ikke like attraktivt som det sorte og man kan da undre seg over hvor stor fortjeneste gruveselskapet sitter igjen med, for hvert tonn med kull må det graves bort hele fem tonn med leire og sand. Cirka 30 % av den produserte elektrisiteten fra kullet går attpåtil tilbake til driften av de gigantiske gravemaskinene.

Gjenoppbygging av landskapet
Gruveselskapet er ansvarlig for å gjenopprette den økologiske balansen i de områdene det ikke er mer kull å hente. Store mengder jord fylles på, og det plantes skog. Enkelte steder pumpes det vann inn over perioder på flere år, slik at det dannes en ny innsjø.
For oss som besøkende kan gjenskapelsen av naturen virke betryggende i miljøsammenheng, men befolkningen i Bilina og Most må leve med forurensning i dag, og langt inn i fremtiden.

Dette er en foreløpig skisse til nytt internat på Skjeberg Folkehøyskole tegnet av Østre Linje Arkitekter Mysen as. Det to etasjers bygget får et bruttoareal på 710 kvadratmeter. Her blir det store elevrom, oppholdsrom med kjøkken i hver etasje, vaskerom og et nytt flott undervisningsrom.