Den markante rektoren ledet Skjeberg Folkehøyskole gjennom 28 år før han forlot sjefstolen til fordel for pensjonstilværelsen for drøyt ett år siden. Det var en gammel drøm som gikk i oppfyllelse da han endelig kunne entre podiet og holde sin hilsningstale for nærmere 150 inviterte gjester, elever og personale.

Snorklipping og konfetti
Ola Jonassen benyttet anledningen til å foreta en historisk gjennomgang av forløpet for det nye internatet som ikke har vært uten turbulens i forhold til eierne Østfold fylkeskommune.

-De har foreslått å legge ned skolen eller omgjøre den til stiftelse fem ganger de siste årene. Men nå ser det ut for at den epoken er slutt, sa Jonassen som påpekte at Skjeberg er en av landets eldste og beste folkehøyskoler.

På den måten la han striden til side og understreket viktigheten av det konstruktive samarbeidet som har oppstått.

-Uten Østfold fylkeskommune hadde skolen verken blitt eldst eller best, sa han.

Ole Haabeth ga klart uttrykk for at han så fram til mange års samarbeid før han foretok den første snorklippingen i vervet som fylkesordfører under en kaskade av konfetti som glitret i den skarpe høstsola.

Ekstratakk til Kalnes-elevene

Ola Jonassen kunne glede seg over at byggingen av det nye internatet ble vedtatt av fylkestinget i 2006. Frede Dyrby Christensen gjorde en stor innsats under selve gjennomføringen av byggeprosessen da han var konstituert rektor i skoleåret 2007/2008, mens nyansatt rektor Karsten Schroeder ledet seremonien torsdag der talerne stod i kø med lykkeønskninger og gaver.

-Det er 33 år siden sist det ble foretatt en innvielse av et nytt bygg på Skjeberg Folkehøyskole. Dette er en historisk dag, sa rektoren som rettet en spesiell takk til elevene på anleggsgartner-linja på Kalnes videregående skole som har anlagt den flotte gårdsplassen mellom de tre internatene.

Elevene på fagfeltet Musikk og musikkproduksjon underholdt både med melodiøse Beatles-låter og breibeint gitarrock, mens elevene på Sportsjournalistikk og idrett hadde laget til en fotoutstilling i det nye internatet. Som det hør og bør ved festlige anledninger ble alle invitert av husmor Berit Dahl Moen og resten av kjøkkenpersonalet til velsmakende marsipankaker og kaffe etter seansen.

-Vi har lagt stor vekt på å forebygge alvorlige ulykker. Planen skal også være et verktøy som skal gjøre oss best mulig i stand til å takle en krisesituasjon, sier Sveinung Finden.

Den tragiske skolemassakren i Kauhajoki i Finland tirsdag der 11 mennesker ble drept, har aktualisert debatten om at norske skoler må utarbeide krise- og beredskapsplaner. I et oppslag i Fredriksstad Blad torsdag, sier Inger-Christin Torp (Ap), som er leder for opplæring, kultur og helsekomiteen i Østfold fylkeskommune, at det er viktig å få på plass en plan for hvordan alle Østfold-skolene skal håndtere og forebygge dramatiske hendelser.

Se oppslaget i Fredriksstad Blad her.

Skjeberg Folkehøyskole har vært forutseende og tidlig ute med å få nedfelt en plan for hvordan skolen i best mulig grad skal takle eventuelle krisesituasjoner. Planen blir gjennomgått blant hele personalet og revidert hvert eneste år.

Se Skjeberg Folkehøyskoles krisehåndteringsplan her.

-Vi etablerte et temafag i friluftsliv for noen år siden. Det medfører en viss risiko å ha elever med på tur, om vi befinner oss på sjøen, i fjellet vinterstid, padler kano eller driver med fjellklatring. Dermed utarbeidet vi en beredskapsplan som vi senere har utvidet til å dekke hele virksomheten til skolen. Planen omfattende også utenlandsturene vi har til Zambia, Cuba, New York, Berlin og Barcelona, sier undervisningsinspektøren.

Sveinung er glad for at skolen så langt ikke har fått brukt for planen. For få år siden var det imidlertid en annen folkehøyskole som benyttet seg av krise- og beredskapsplanen til Skjeberg Folkehøyskole. Det var i forbindelse med at en kvinnelig elev ved Sogndal Folkehøyskole ble myrdet.

-Rektoren fant vår plan på nettet, og støttet seg til den i den vanskelige situasjonen de var oppe i. Det er viktig at både ansatte og ledere er bevisste for det ansvaret vi har, sier Sveinung.

Festivalen åpnet med en eksklusiv visning av den lenge etterlengtede norske helaftens animasjonsfilmen Kurt blir grusom, etter Erlend Loes bøker. Og Kurt skuffet ikke men ga tilskuerne en norsk klassereise anno 2008. Den offisiell åpning ble foretatt av Nina Refseth, direktør Norsk Filminstitutt, og med filmens regissør, tidligere elev ved Skjeberg folkehøyskole, Rasmus Sivertsen tilstede.

Déjà vu?
Festivalen, som er Nordens eneste i sitt slag, hadde i år et spesielt fokus på amerikansk animasjon, og hadde klart å samle flere stjernegjester på et brett. Det ble en guidet tur gjennom sentrale deler av amerikansk animasjonshistorie, med seminaret med Andreas Deja som et av høydepunktene. Deja er regnet som en av de største nålevende karakteranimatører. Han har tegnet legendariske karakterer til filmer som Skjønnheten og Udyret, Løvenes Konge, Alladin og Roger Rabbit. I 2006 ble han hedret med Winsor McCay Award under animasjonsbransjens prestisjetunge Annie Awards. Hans foredrag om Disneys legendariske tegnere de «Nine old men», ble en reise i en verden vi alle har i vårt referanseapparat.

Fra pop til PES
Forfatter og historiker Amid Amidi ga en introduksjon til amerikansk 50-tallsanimasjon. Han fokuserte særlig på studioet UPA, som med sine nyskapende tegnefilmer tidlig på 1950-tallet introduserte moderne design i animasjonsfilmen. En av disse nyskaperne var festivalens hedersgjest, Gene Deitch. 84-åringen jobbet bl.a som kreativt ansvarlig hos UPA på 50-tallet og har stått bak velkjente serier som Tom & Jerry og Krazy Kat. Han vant en Oscar for beste animerte kortfilm I 1959, og er også hedret med animasjonsbransjens høyeste utmerkelse, Winsor McCay Award. Som avslutning på seminaret fortalte indiekunstneren PES om sitt arbeid. Den New Yorkbaserte og suksessrike animatøren viste sine ekstremt korte objektanimasjoner.

I animasjonen bruker han velkjente objekter som popcorn, coktailpinner, skruer og muttere, og skaper egne og helt uventede verdener. Kortfilmkonkurranse Et annet bærende element under festivalen var konkurranseprogrammene og utdeling av festivalens egen pris, Golden Gunnar. Etter noen års fravær var arrangørene i 2008 tilbake med fullt nordisk-baltisk konkurranseprogram, og reetablere sin posisjon som den sentrale animasjonsfestivalen i det nordisk-baltiske området. De europeiske filmene satte de amerikanske i perspektiv, og omvendt, og balanserte en vel gjennomført festival.

– Etter at jeg var ferdig på folkehøyskole reiste jeg til Guatemala der jeg bodde et halvt år, året etter dro jeg til Brasil. Til sammen har jeg vært i Latin Amerika i litt over et år.

– Da jeg gikk på Skjeberg Folkehøyskole hadde jeg en lærer som het Frede Dyrby Christensen. Han underviste i temafaget som het politikk og samfunn. Han var veldig inspirerende, jeg var på forhånd interessert i politikk og samfunnsliv, og denne interessen bare vokste i løpet av året. Jeg husker han viste oss en film fra latin Amerika, som handlet om et forsøk på statskupp i Venezuela i 2002. Han viste og fortalte oss ting som fikk meg til å tenke «Hæ, skjer slikt fortsatt i verden? Hvorfor har ikke folk hørt om det her?» Man fikk høre om ting som jeg tenkte kun skjedde under den kalde krigen på 70- tallet, det virket for utrolig til å være sant. Jeg trengte å se det med egne øyne.

Da Petter var i Brasil var han aktiv i en organisasjon som kaller seg De Jordløses Bevegelse. Det er en gruppe som protesterer mot urettferdig fordeling av Brasils landområder ved å okkupere landjord som står ubrukt, eller jord de mener er brukt på feil måte. I Brasil er godene fordelt svært skjevt, og en liten gruppe mennesker sitter på størsteparten av verdiene i landet. Flere millioner mennesker er fattige og uten utdanning. Deres eneste mulighet for å forsørge sin familie er å selge sin arbeidskraft til mektige landeiere for slavelønn, eller å skaffe seg litt jord så de kan drive selv. Jordokkupasjonen er ikke like populært hos alle selvsagt, og medlemmene Petter møtte kunne fortelle historier om tilstander fjernt fra hva vi opplever i Norge.

– Da jeg var i Brasil og jobbet med de jordløses bevegelse møtte jeg flere mennesker som har opplevd ting som i alle fall ikke jeg trodde kunne skje i et land i fredstid. For eksempel kunne noen fortelle om militærpoliti som tropper opp midt på natten, spiller nasjonalsangen på full guffe fra høytalere de har med seg og skyter med store maskingevær rett over teltene der bevegelsen har slått seg ned.

Trodde han var nazist.
– Når bevegelsen har demonstrasjoner så merker man på kroppen hva slags inntrykk folk rundt har av dem. En gang jeg gikk på gaten med symbolet til De Jordløses Bevegelse på brystet, ble jeg stoppet av en dame som spurte meg om jeg var klar over at jeg hadde på meg en nazistskjorte. Og jeg svarte at, nei, det visste jeg jo ikke og ba henne forklare. Det viste seg at hun var fra Israel, og de jordløse støtter palestinerene i okkupasjonen av vestbredden fordi de kjemper samme sak, de er bosted og eiendomsløse de også. Det er slike ting som gjør at folk reagerer.

På spørsmål om hva han føler den største forskjellen mellom livet i Latin Amerika og livet her hjemme svarer petter.

– Det blir kanskje litt generelt å skulle rangere nordmenns verdier mot verdiene folk har i Latin Amerika, men det er jo sånn at de der nede ikke krever så mye og er fornøyd med det de har. Vi i Norge lever litt sånn at vi sjelden blir materielt sett fornøyde, vi er alltid på jakt etter neste ting. Det blir fort veldig generaliserende og si slikt om så mange mennesker, men jeg tror at mange godt kunne vært tjent med å ta det litt med ro.

Stort utbytte av reisen
– Jeg har fått mange gode venner, som jeg fortsatt gjør så godt jeg kan for å holde kontakten med, og det i seg selv er verdt hele opplegget. Det har vært spennende og bli kjent med folk som har helt andre ting å komme med enn folk du møter hjemme. Flere av vennene mine i Brasil og Guatemala er voksne mennesker, folk som er oppe i 30 og 50 år, men aldersforskjellen tenker man ikke over i det hele tatt. Og det er noe som er stilig for begge parter, håper jeg.

Anbefaler en slik reise for alle
– Jeg kan anbefale det. Å oppsøke folk og bli kjent med dem, det er utrolig bra, og det forandrer deg selv som person også. Til sist ville petter dele sine tanker om det å ta et år på folkehøyskole, noe som var viktig for ham og var utslagsgivende for at han bestemte seg for å legge ut på latin amerika reisen.

– En folkehøyskole gir veldig trygge rammer for å utforske sider ved seg selv sammen med folk man er trygg på. Det gjør det lettere og teste ut nye ting, både faglig og personlig. Lærerne er og helt utrolige. De er her for å backe deg opp samme hva. Da jeg skulle søke på opplegget jeg var med på i Guatemala tenkte jeg «det er sikkert hundre andre som har søkt på det greiene her, og jeg kommer jo aldri med uansett». Og da sa Snorre (en av lærerne ved Skjeberg Folkehøyskole) at: nei det her fikser du Petter, det er ikke noe stress. Og så gikk det jo bra. Det er jo i slutten av ungdomstiden at det skjer viktige ting som er med på å forme deg som person, og det å ta et år på folkehøyskole eller å gjøre en slik reise som jeg har gjort tror jeg er bra.

Disse forfatterne, anført av Allen Gisberg og Jack Kerouac, søkte inspirasjon i Østens religioner, i østlig filosofi og litteratur, og spesielt var de inspirert av de små glassklare diktene som kalles haiku.

Et haikudikt består av tre linjer, og på disse tre linjene skal det være fordelt 17 stavelser; 5 på den første linjen, 7 på den andre og 5 på den tredje. Tematisk skal diktene helst være tilknyttet naturen, gjerne en årstid, og ordene skal fange et stykke virkelighet. Forfatteren skal skrive det han/hun oppfatter i øyeblikket, akkurat slik det var, det kan gjerne handle om dagliglivet og ha en personlig vri.Eller som Olaf T. Pareli formulerte det:

-Haikudikt er kjipe, små dikt som aldri rimer.

Vel, rim eller ikke, her følger HAIKUDIKT anno 2008

Det vi ikke ser
Under den tykke isen
Forandres ikke

Bak går de med tid
Til å lytte til gresset
Slipp de andre fram

Kristoffer

Gyldne blader
Skinner i sola
Brunt

Himmelen splittes
Fugler i V-formasjon
Skjærer og dumpapp

Markus

Frostfull morgen
Gresstråene blir stive
Sesongen er her

Simen

Femti år gamle Eggen har en karriere som strekker seg fra tiden som musikkjournalist på 80-tallet frem til i dag som forfatter og kåsør.
Torsdagens foredrag var spesielt beregnet på elevene på de to fagfeltene Musikk og musikkproduksjon og Rado- og TV-journalistikk som reiser til Havana til våren, men også resten av elevflokke så ut til å trives i selskap med forfatteren, som med sine utdrag fra Hermanas førte oss gjennom innledningens sødmefylte forelskelse, til avslutningens groteske tortur.

Nektet adgang til Cuba
Torgrim Eggens beskrivelser av det cubanske samfunn har vekket oppsikt, og han har via ambassaden fått vite at han er nektet innreise til øya.

Hvorfor er du nektet adgang til Cuba?

– Grunnen til at jeg ble nekta adgang er fordi jeg skrev en artikkel om Fidel Castro hvor jeg sa at han løy i sine taler. Jeg har også sagt at Castro er en massemorder, en mann som med kaldt blod har forårsaket mange menneskers død. Det var nok det som gjorde at den cubanske ambassadøren i Norge nektet meg adgang til Cuba. Det synes jeg er veldig synd.

Hva syns du om Cuba?

– Cuba er et fantastisk sted som tar i mot deg med en utrolig åpenhet. Menneskene som bor på der er utrolig hyggelige mot oss utlendinger, noe som gjør at du føler deg velkommen.. Samtidig er Cuba veldig isolert. Det har nesten ingenting der, og det er så mye fattigdom.

Vil du si at det er relativ fattigdom eller reell fattigdom der?

– Jeg vil si det er reell fattigdom der. De eier nesten ingenting, og det er så vidt de har mat på bordet. Det er mange som tror at Cubanerne sitter og spiser kun bønner og ris fordi det er så godt, men dette er veldig feil. De har ikke råd til å kjøpe noe annen mat der.

Hvordan er den politiske situasjonen på Cuba nå?

Det er ren sosialisme på Cuba nå, ren sosialisme i praksis, og det fungerer dårlig. Vi kan ta helsevesenet som et eksempel. Alle sier at Cuba har et fantastisk helsevesen, men dette er en løgn. Det er kjempefint å få behandling på Cuba hvis du har brukket et bein, men trenger du medisiner, så sliter du, for medisner er kjempedyrt, avslutter Eggen, for å rekke siste tog til Oslo.

Produsent Julie Kalveland er smånervøs før sending. Likevel er hun sikker på at alt vil klaffe slik at det blir en bra sending.

-Det blir mange flotte innslag preget av ungdommelig friskhet, sier hun og refererer stolt fra sendeplanen som har mange intervjuer og reportasjer som spenner over et vidt spekter. Og det blir masse flott musikk, selvfølgelig.

Mange og spenstige innslag
I disse dager er det Litteraturuke i Sarpsborg. Dette blir markert i den to timer lange sendingen der lytterne får møte en av forfatterne som deltar under kulturbegivenheten. TV2-serien «Hvaler» har fått mye omtale i høst. To reportere har besøkt filmsettet og intervjuet produsenten av serien, skuespillere og selvfølgelig lokalbefolkningen på øygruppen. I kveld har fagfeltet Musikk og musikkproduksjon på Skjeberg Folkehøyskole gratiskonsert på St. Croix-huset i Fredrikstad klokken 20.00. En av musikerne kommer på besøk i studio for å snakke om konserten som de håper får et stort og entusiastisk publikum.

Dette er bare noen få smakebiter fra de mange innslagene som utgjør sendingen. Med seg i studio har produsent Julie Kalveland med seg tekniker Anders Hagen som skal sørge for at teknikken fungerer som den skal. Bak mikrofonene finner vi programlederne Eirik Andresen og Maren Furuborg sammen med nyhetsanker Emmely Johannesen.

Fagfeltet Radio- og TV-journalistikk skal ha flere direktesendinger i ukene som kommer. Onsdag 12. november og onsdag 19. november skal de ha de neste sendingene. Også de går på lufta i timene fra klokken 18.00 – 20.00.

Har fått ny konsesjon
Skjeberg Folkehøyskole har hatt egen radiokonsesjon i mange år. Under årets konsesjonsbehandling fikk skolen fornyet tillit av Medietilsynet slik at de kan fortsette med sendinger i årene som kommer.

-Radio Skjeberg er en viktig øvingsradio for elevene på Radio- og TV-journalistikk. Fornyelsen av konsesjonen er også viktig for skolen, fordi den gir en bekreftelse på at vi har en høy faglig standard, sier hovedlærer Willy-André Martinsen. Med på laget har han lærerne Tore Bjerketvedt som har ansvaret for lyd og studioteknikk, og Snorre Walther som styrer alt som har med web-publisering å gjøre.

-Gjennom høsten har elevene fått en grundig innføring i journalistikk og kunnskap om studioavvikling. Nå kan endelig et stort og offentlig publikum få høre hva de har lært, sier Willy-André Martinsen.

Dersom du ikke har fått med deg sendingen eller vil høre den en gang til, kan du klikke på «Nettradio» som du finner i høyre spalte på denne siden.

Hvert år kåres en fotograf som har gjort seg spesiellt bemerket i verdenssammenheng, til vinner av Hasselbladprisen. Dette året har den mexikanske fotografen Garciela Iturbide motatt den prestisjetunge prisen for sitt fotografiske livsverk. Iturbides fotografier er i hovedsak i sort/hvitt og fotografert på film. Mange av bildene på utstillingen er av fugler og dyr. Iturbide var også den første fotografen som fikk adgang til maleren Frida Kahlos hjem og private eiendeler femti år etter hennes død, disse fotografiene er i farge.

Hasselblad på månen
Elsa Modin er bibliotekar på Hasselblad Centers intime bibliotek. Hun forteller om Hasselbladkameraene som ble med på de første månelandingene, og viser oss et film-magasin som har vært på månen. Vi får også se et armbånd med ulike smykker på. Erna Hasselblad, konen til Hasselbladstifteren Victor Hasselblad, sendte smykkene sine med ulike astronauter som skulle til månen. Da de kom tilbake, festet Erna smykkene til armbåndet.

Intens street-shoot
Det er tid for lunch og vi setter kursen mot Evas Paley. Magene skal være fulle før de ivrige fotografene starter en intens arbeidsøkt i Gøteborgs gater. Elevene på Bilde og kommunikasjon skal i løpet av fire timer fotografere alle bildene til en fotobok, og mange ønsker å fotografere ukjente mennesker.
Grafisk design har fått i oppgave å fokusere på «street art», grafitti og veggmalerier.
Solen skinner og det er god stemning. Her er det er bare å kjøre på.

Det begynner å skumre, spøkelser og skjeletter spankulerer langs de travle bygatene. Det er Halloween, og Skjeberg-elevene fotograferer til siste slutt.