Eirik og Lise stod for grillingen da vi tok en velfortjet pause. Hot dog, hamburger og veggispølser makte godt. Noen fikk til og med en høneblund, mens andre satt opp lavvoen. Spaserturen fra lærer Mona sitt hus til Galleri F15 og hjem igjen var en fantastisk naturopplevelse.

Vi gikk på stier under grønne trekroner, langs sand og rullestenstrender, gjennom gamle eike alèer forbi Gullolmen fyr, gjennom høstfargede jordbæråkre, forbi torpedostasjonen nær Refsnes gods og forbi store, gamle, praktfulle gårder. Noen ble fullstendig oppslukt av å fotografere mens andre pratet og lo og badet på sørstranda!

F15
Galleri F15 er kjent for sine utstillinger, sine vakre omgivelser og god gjærbakst. I utstillingen ANI-MOTION fikk vi blant annet se flere små animasjoner og installasjoner, som også er laget som en reaksjon på de dyre amerikanske animasjonsfilmene. Utstillingen gav ideer til neste semester da GRAF skal ha et animajonsprosjekt. Vi gikk en lang hyggelig tur hjem i solnedgangen.

Fest
Mona hadde laget gresk Mouzzaka, og alle hjalp velvillig til med borddekking og matlaging. Gresk salat, Tzatsiki, brød og kalamataoliven. Nammmm. Stemningen var fantastisk. Latter og morsomme leker fylte hele kvelden. Utmattet men glade kravlet 5 elever ut for å sove i lavvoen. Resten sov rundt om kring i huset.

Lørdagsgrøt
Morgenen etter spiste vi en lang frokost, pakket lavvoen og satt kursen mot Skjeberg folkehøyskole og lørdagsgrøt. Minnene er gode og varme, og vi er i løpet av helgen blitt en enda mer sammensveiset gjeng.

Graf startet sitt undervisningsopplegg med litt god gammeldags papirproduksjon. Med hjemmesnekrede rammer, «pulp» laget av istykker revne A4 ark, og en god porsjon humor og kreativitet var grunnlaget for bøkene våre et faktum. Sammen med sjablonopplæring og innføring i diverse dataprogrammer kan man si at vi har hatt nok å gjøre her nede i kjelleren.

Alt i alt ser det ut til å bli et strålende år, og turen til Jeløya topper forventingene ytterligere. Selv om vi gikk og gikk og gikk, er det lite som overgikk overnattingen i lavvoen som bestemte seg for å gå i oppløsning klokka fire om natta. Men med friskt mot og et par stygge gloser fikk de få av oss som var «mannfolk» nok til overnatte ute omsider tak over hodet igjen, og en god historie til nettsida.

Vel tilbake på trygge Skjeberg Folkehøyskole har vi nå gitt oss i kast med alle besteborgeres verste skrekk, nemlig graffiti. Sindre Braathen som går på Strykejernet i Oslo var på besøk og viste oss massevis av kule ting, og lærte oss en hel masse. Akkurat for øyeblikket er de fleste ferdig med bøkene sine, og venter bare på en velfortjent ferie.

Bare sekunder tidligere var det en forventningsfull stillhet i rommet preget av respekt og ærbødighet overfor en sentral afrikansk frigjøringsforkjemper som snart skal møte dem ansikt til ansikt.

De siste dagene har rektor Frede Dyrby Christensen forelest om Kaundas posisjon som Zambias første president. Han har selv vært bosatt og jobbet i Afrika i flere år. Frede har i en årrekke også hatt temafag med internasjonal politikk og Afrika som spesialområde. Han vet hvilken anseelse den 83 år gamle ekspresidenten har. Kaundas navn blir brukt i samme åndedrag som Julius Nyerere i Tanzania og Nelson Mandela i Sør-Afrika.

Tiden nærmer seg. Alles blikk er rettet mot døren. Så kommer han, applausen bryter løs, og skolekoret synger Zambias nasjonalsang under ledelse av musikklærer Jon Thorstensen.

Synger om HIV og AIDS
Det er da det skjer. Nå møter vi forventningene som er bygd opp. Nå kommer mannen vi har hørt andre har karakterisert, vurdert og analysert. Nå kommer Kenneth Kaunda med en hale av substantiv som respekt, anseelse, autoritet og ærbødighet. Han stiger inn i rommet ikledd slitt skinnjakke. Under har han en rødspraglete og løshengende skjorte. Øynene er klare og den aldrende norgesvennen har en verdig avslappethet over seg. Når de formalistiske presentasjonene av reisefølget endelig tar slutt, møter vi Kaundas blikk igjen. Han begynner å synge. «Fight against AIDS». Han klapper. Publikum klapper med. Elevene synger refrenget sammen med Zambias tidligere president. Han er et levende menneske. Han vet hva han synger om. Han synger sin egen historie. Kenneth Kaunda har selv mistet sin sønn som fikk den fryktede sykdommen. 17 prosent av den voksne befolkningen er rammet og AIDS er nasjonens største problem ved siden av fattigdom. HIV og AIDS vil fortsette å herje Zambias økonomi, politikk, kultur og sosiale utvikling i uoverskuelig fremtid.

Kaunda tar av seg skinnjakken og blotter AIDS-sløyfen på brystet. Han har etablert hjelpeorganisasjonen «The Kaunda Foundation». Lavmælt snakker han om hvor viktig ønsket om å bedre helsen for befolkningen i Zambia er og hvilke følger det vil få for bekjempelsen av epidemien. Kaunda står der utvungen med den ene handa i lommen. Elevene lytter. Han takker Skjeberg Folkehøyskole og fagfeltet Sportsjournalistikk og idrett for det engasjementet de har lagt ned i sitt prosjekt i Zambia som handler om å bevisstgjøre barn og ungdom om HIV og AIDS ved hjelp av idrett.

Norsk bistand
-Fattigdom er Afrikas største problem, sier Kaunda, vel vitende om at i hans eget hjemland lever over 70 prosent av befolkningen i fattigdom og at forventet levealder synker dramatisk.

Zambia er et av Afrikas mest urbaniserte land. Nesten halvparten av de ti millioner innbyggerne er konsentrert i noen få urbaniserte soner langs de viktigste transportkorridorene. Landbruksområdene er imidlertid underbefolket. Landet sliter med arbeidsløshet og mangel på faglig arbeidskraft. Zambia er derfor ett av Norges syv hovedsamarbeidsland for bistand, og har siden 1967 mottatt nesten åtte milliarder norske kroner. Da hadde Kaunda fungert som president i tre år. På begynnelsen av 1970-tallet gjorde han Zambia til en ettpartistat og han måtte forlate sitt embete etter massivt press i 1991. Senere ble han fengslet og anklaget for kuppforsøk.

Støtter Mugabe
Selv om Kaunda har engasjert seg sterkt i frigjøringskampen i alle Zambias naboland, er det fortsatt visse kontroverser rundt den tidligere statslederen. Ikke minst hans støtte til Robert Mugabe i Zimbabwe. Millioner av zimbabwere er nå drevet på flukt i sitt eget land og jordbruksproduksjonen har sunket katastrofalt de sju siste årene. Både USA og EU boikotter nå all handel med Zimbabwe og gir bare bistand til frivillige organisasjoner som yter humanitær hjelp i landet. Også Norge har kuttet all bistand til Robert Mugabes regjering. Kaunda mener at økonomiske sanksjoner er feil vei å gå.

En ny dimensjon
Møtet med Kaunda blir kort. Han skal videre. Elevene klapper. Kaunda klapper og smiler. Han tar noen kjappe dansesteg. Smiler igjen og går. På veien lar han seg fotografere og intervjue. AIDS og HIV har fått en ny dimensjon. Den tidligere frigjøringsforkjemperen skal fortsette kampen mot fattigdom og bekjempelse av HIV og AIDS.

Så vandrer han ut i høstettermiddagen med skjeberg-skipet i sølv på jakkeslaget.

Sindre demonstrerte og fortalte om graffitiens
historie, uttrykk og forskjellige stilarter. Etterpå
fikk vi lov til å prøve oss fram selv med ulike dyser
og teknikker.

Resultatet ble to fine vegger dekorert
av 17 like fine mennesker.

-En god mulighet til å drive fri utfoldelse, sier Jo
Patrick.

Han var selv svært ivrig, og har lagt store
planer for diverse vegger hjemme i Trondheim.

Grunnen til besøket er at vi alle skal lage hver vår
banner for Sarpsborg Litteraturuke etter høstferien,
hvor vi skal ta i bruk stencilteknikker.