Kategori: Skjeberg Folkehøyskole
- Konsert i Vilinus Tv-tårn
- Gruto Prakas Norske studenter i Vilinus
- Norsk sendelektor
- Folkloremiddag
- Byvandring i Vilinus
Skjeberg-elevene ble møtt av enorme menger av barn som hadde møtt opp for å ønske dem velkommen. Gruppene underviste barn mellom 6 og 16 år. Hver klasse bestod av mellom 40 og 90 elever. Hver økt varte en skoletime på rundt 40 min.
Undervisningen startet med vanlig afrikansk oppvarming som læreren og EduSports peer-leadere stod for. En peer-leader er en ungdom som har ansvar for et eget lag på samme alder. De blir skolert gjennom EduSport-systemet. Deretter overtok Skjeberg-elevene. I starten var det veldig vanskelig å lære bort lekene. Mye grunnet dårlig engelskkunnskap blant de yngste elevene.
Etter mye forklaring og bruk av kroppsspråk skjønte elevene hva lekene gikk ut på. Leker som Katt og mus, Hode, skulder, kne og tå, Slå på ring og Virus attack (Haien kommer) ble fort store favoritter.
Første europeere
I Bauleni er det 2600 skolebarn og kun 33 lærere i grunnskolen. Sammenlikner man med Norge er det opptil tre lærere i klasser på 10-15 barn. Skjeberg-elevene er for øvrig de første europeerne som engasjerer seg i skoleundervisning i Bauleni. I denne anledningen skal SPORT-klassen være med på å plante et tre på skolens område i slutten av uken.
Opplegget ved Bauleni var kanskje det mest omfattende. Tross mange klasser og tett program, var klassene godt organiserte og disiplinerte. Mye takket være Kangwa, som alle har stor respekt for. Selv om det ble lange og varme dager for bleke nordmenn deltok de under oppvarmingen ledet av Kangwa eller en lærer. Dette gikk veldig mye på ulike rytme- og sangleker. Elevene fra Skjeberg vil gledelig ta med seg mange av disse tilbake til Norge. Ikke rart man lærer mye når en ser en lærer håndtere klasser på 80 elever.
B(rennende) varme
Første dagen med undervisning fikk vi motorstopp. Kameraten til bussjåføren tok dermed bena fatt og løp noen kilometer til nærmeste bensinstasjon. Etter å ha fylt opp ytterligere med diesel var den siste gruppa fremme ved Cobet Community School etter to timer i buss.
Etter mye aktivitet de siste dagene har elevene fått erfart at de ikke bare er fryd og gammen å være turist i Zambia. Enkelte av elevene har vært sengeliggende de siste dagene på grunn av mageproblemer og for mange timer i solen. Men det er fortsatt god stemning i gruppen og nesten ingen som klager. I disse dager forbereder klassen seg til fotballturneringen som de skal være med å arrangere på lørdag.
Elevene viste stor interesse for Jørns presentasjon av egne inspirasjonskilder, han viste bilder kjent fra fotohistorien, samt fotografier av samtidsfotografer som har inspirert han i eget arbeid. En presentasjon av egne prosjekt gjennom de siste ti år var høydepunktet for elevene. I disse årene har Jørn blant annet arbeidet for diverse magasiner, og det prestisje tunge bildebyrået Corbis. For øyeblikket jobber han også med et bokprosjekt.
Utstillingsevaluering
Jørn syntes nivået på årets fotoutstilling var bra. Han fokuserte på å gi elevene ideer på om hvordan de kan komme videre med utstillingsfotografiene som utgangspunkt. Kreativitet og hardt arbeid er i følge han selv hovedingrediensene i en produktiv fotokarriere.
Fotoutdanning
Flere av eleven hadde spørsmål om mulighetene for å utdanne seg i London. Jørn kunne anbefale flere skoler, men la også vekt på å opplyse elevene om en meget hard økonomisk hverdag som student i London.
Victoria Falls er ett av verdens syv underverker og det kan man godt skjønne. Regntiden er nettopp over og det merkes godt på vannstanden i fossen. Enorme mengder vann velter utfor den 1,7 km lange kanten og styrter 104 meter ned i juvet. Etterhvert som vi beveget oss nærmere fossen fikk vi føle det skikkelig på kroppen. Vannet fosset mot oss og vi ble våte helt inn til skinnet. Til tider var vannmengdene så store at det var umulig å holde øynene åpne.
– Det var en stor og våt opplevelse! Til glede for alle små barn, sier Merete Larsen Jansen. Hun legger også til at å leie regnfrakk er bortkastet penger, de ble like våte som oss uten.
Med regnbue, dryppende vann og fantastisk grønn natur føltes besøket i Victoria Falls nesten som å være i en eventyrverden.
Uredde bavianer
I Sun Hotels hage ved Victoria Falls fikk vi møte litt av dyrelivet i Zambia. Zebraer, krokodiller og giraffer tuslet rundt og brydde seg ikke om nysgjerrige forbipasserende. Mange syntes det var stort å få se ekte afrikanske dyr. Rundt omkring på parkeringsplassen og på markedet utenfor fallene hoppet bavianene fritt. De var ikke beskjedne og tok colabokser og sjokolade uten å spørre halvredde norske elever.
Underholdende kveld
Vi ble anbefalt en lokal restaurant, Ngoma Zanga. De ansatte hadde typiske afrikanske kostymer og ansiktsmaling. Elevene slapp heller ikke unna. Alle elevene fikk ansiktsmaling. Etter middagen var det underholdning på scenen med afrikansk dans og musikk. Musikken ble ledet av en av Zambias største sangerinner Jane Osbourne. Vi ble også dratt med på scenen for å delta i dansen.
– Det var fantastisk morro å danse. Spesielt kult også å møte en zambisk kjendis som kysset meg på begge kinnene, sier Tore Steffens.
Godt mottatt
Tirsdag gikk turen til landsbyen Buiketo. Landsbyen var typisk afrikansk, med ståhytter, maisåkrer og enkle kår, og skulle for oss være et eksempel på hvordan folk på den zambiske landsbygda lever. Da vi ankom ble vi møtt av dansende damer og vinkende barn. Progammet bestod av en rekke forskjellige ting. Danseoppvisning av mødrene, sang av barna og omvisning i landsbyen.
Lederen i foreldrerådet hold tale, og beskrev tydelig hvilke utfordringer dette samfunnet står overfor. Blant annet gjenreising av skolebygget som de må samle inn penger til kontinuerlig. Hittil har det samlet inn til murstein som rekker omlag en meter opp på veggen. Så mye står igjen.
Etterpå hadde vi Edusport-leker med barna. De syntes det var kjempstas og viste samme entusiasmen som EduSport-lederne.
Tid for basseng
Etter landsbybesøket var mange klare for slikking av sol og bassengkos. Etter to uker tidvis hard jobbing var en ettermiddag med avslappning vel fortjent. Mye lek og morro både i bassenget for solhungrige nordmenn. Og i morgen onsdag er det avreise til Chobe Naturreservat i Botswana for skikkelig safari.
Det var organisasjonen Grafill, som er en samling av Norges «fremste» grafiske designere og illustratører som arrangerte utdelingen. Det var 47 priser som ble delt ut. Det ble også delt ut tre spesialpriser til ulike designere og illustratører fra fagmiljøet.
Stort utvalg
Fem personer med kompetanse og lang erfaring i Grafill, satt i juryen. Hele 298 bidrag var innsendt, men tross stor «påmelding» oppfordret Grafill designere til å sende inn flere verk til seinere år. Innenfor hver kategori ble det delt ut sølvdiplom og gulldiplom.
Juryen har som formål at diplomet skal være en inspirasjon og en oppfordring til å jobbe videre.
God underholdning
Arrangementet var festlig og det var et stort oppmøte. Mellom alle innslagene spilte Gisle Børge Styve trio, og det gjorde at stemningen steg og latteren satt løst.
Etter arrangementet var det stående buffé for de oppmøtte gjestene. Dette var noe elevene satt stor pris på.
Inspirerende
Tekst og bilde-klassen er godt fornøyd med Oslobesøket og Årets beste bøker utdelingen. Vi sitter igjen med en fin opplevelse og føler vi har fått stort utbytte av «innblikket» i bransjen.
Nyheten om at den markante rektoren skal slutte har ikke gått upåaktet hen. Spesielt har Ola satt pris på alle henvendelsene fra tidligere elever som har tatt kontakt etter at det ble kjent at han har valgt å pensjonere seg. Stillingen er nå benhørlig utlyst lokalt og nasjonalt med søknadsfrist 23. april.
Vedmodig å slutte
En ting er å sende oppsigelsen til Østfold Fylkeskommune. En annen ting er å erkjenne det faktum at han faktisk må rydde kontoret og gi plass til en etterfølger etter 28 år som leder av den fylkeseide internatskolen. Blikket viker og han begynner å fikle med noen papirer når spørsmålet kommer om det er vedmodig å slutte. Ola erkjenner at han blir sentimental.
– Jeg har lagt en god del av min sjel igjen på Skjeberg Folkehøyskole. Jeg har likt jobben veldig godt, og jeg vet at den også har vært svært viktig for mange elever som har gått her. Å være rektor er ingen ni til fire-jobb. Det er en døgnkontinuerlig arbeidsplass og det er ikke bare å riste på skuldrene og gi slipp på dette, sier han.
En sterk intellektuell med svak menisk
Ola er en skikkelig spreking som fortsatt står på hendene på morgensamling og peser 18-åringene under treningsøktene til Holmenkollstafetten hver vår. Arrangementet er så viktig at han gledelig forlenger skoleåret slik at han kan reise til hovedstaden for å springe sine 1220 meter gjennom Frognerparken. Det skal han gjøre for 22 gang i år.
Han blir karakterisert som en sterk intellektuell personlighet med store kunnskaper. Riktignok har han sine svakheter. Ikke en akilleshæl, men en menisk som har vært plagsom de siste årene. Dette har ført til tapte treningsøkter i joggeløypene i skogen bak skolen som han pleier, steller og friserer mer enn sin egen bart og hår.
Navneskifte
67-åringen er viden kjent for bruken av semikolon og en riksmålsnorm fra en forgangen tid som han utøver med stor tilfredshet.
– Ja, dette var et følsomt felt, mimrer Ola som tok over etter rektor Kåre Grytli som var nynorskmann på sin hals. Noe av det første Ola trumfet gjennom var å endre navnet fra folkehøgskole til folkehøyskole. Dermed ble vaktmesteren beordret opp i stige for å foreta bokstavbytte på institusjonsfasaden.
– Jeg følte det var viktig å få gjennomført dette språkskiftet. Kåre Grytli fikk med seg den store G-en som gave da han tok til i sin nye stilling ved Informasjonskontoret for Folkehøgskolen i Oslo. G-en står jo for Grytli. Han aksepterte det nok på et vis, humrer Ola.
Norsk sendelektor
Ola startet karrieren på Skjeberg Folkehøyskole i 1969 som lærer på Sosial- og samfunnsfag-gruppen. Etter tre år pakket han og Kari koffertene og dro over kjølen til Göteborg der han fungerte som norsk sendelektor på Nordens Folkliga Akademi og som timelærer på Nordiska Folkehögskolan. I 1975 ble han ansatt som rektor på Numedal Folkehøgskole. I 1978 sluttet Kåre Grytli og Thor Otto Trapness fungerte som rektor i ett år før Ola tok over som leder. Siden har han hatt base i tredje etasje i hovedbygget fra 1926.
Veiledende og ikke villedende
– Hvordan var det å komme tilbake som rektor?
– Da jeg kom tilbake for å ta fatt på rektorjobben hadde ikke skolen endret seg stort siden jeg dro til Küngälv i 1972. Det lå en forventning i kollegiet om at det måtte skje et skifte. Derfor ble det en lett skole å komme tilbake til.
– Hva har vært din motivasjon for å yte så mye for skolen over så lang tid?
– Ungdommene som kommer hit har en gjennomsnittsalder på rundt tjue år. De fleste kommer direkte hjemmefra og skal tilbringe sitt første år utenfor hjemmets lune aner. Skoleslaget gjør sitt til at spranget inn i voksenalderen ikke blir så stort. Vi skal fungere veiledende og ikke villedende, faglig som sosialt. Skjeberg skal være et tilbud for alle, og alle skal føle at de har fått gjennomført noe viktig som de kan ta med seg senere i livet, sier Ola som påpeker viktigheten av skolens faglige fundament.
– Vi skal ikke bare drive med sosiale aktiviteter. Et år på Skjeberg Folkehøyskole skal være en viktig støttepilar før livet begynner for alvor. Så kan vi gi dem et tupp i ræva på veien ut i verden, sier han med sedvanlig snert.
I forkant av utviklingen
– Hva er det som særpreger Skjeberg Folkehøyskole?
– Ingen folkehøyskole driver så meningsfylt med mediefag som oss. Vi startet allerede tidlig på 1960-tallet med journalistikk som fag. Vi har også en veldig bra lærerstab som har gjort sitt for at skolen har et godt renommé i mange fagmiljøer, sier Ola stolt.
Det faglige tilbudet har gjennomgått mange endringer i årenes løp. Som et resultat av Olas uforfalskede interesse for idrett ble fagfeltet Sport og samfunn etablert på 1980-tallet. Egil Drillo Olsen ble ansatt som første hovedlærer.
– Min hensikt var at idretten måtte settes i en større samfunnsmessig sammenheng, sier Ola som mener skolen har vært flink til å oppjustere fagtilbudene og gjerne vært i forkant av utviklingen uten å gå på akkord med skolens faglige særpreg.
– Vi fikk nærradiokonsesjon allerede i 1984. Avisjournalistikk er det fagfeltet som har lengst tradisjoner. Det har nå fått navnet Nettjournalistikk og er tilpasset den digitale medieutviklingen.
Advarer mot populisme
– Hvilke tanker har du gjort deg om fremtiden for Skjeberg Folkehøyskole?
– Vi står ved et veiskille. Utdanningstilbudene er omfattende og det dukker stadig opp nye som konkurrerer med folkehøyskolen. Vi må passe på å ikke bli som alle andre. Vi må ta vare på vår egenart der vi ikke har pensum eller eksamen. Skjeberg må fortsatt satse på et skikkelig fagtilbud samtidig som vi må avvike fra det tradisjonelle. Det er vanskelig, sier Ola som mener en må passe seg for å gå i den populistiske fellen enkelte andre folkehøyskoler har gått i.
– Enkelte folkehøyskoler fungerer som en blanding av hotellvirksomhet og fritidsaktivitet. Det må vi passe oss for, sier han uten nyanserte fiksfakserier.
Flytter til Sarpsborg
Til daglig er det få tegn som tyder på at Ola skal slutte som rektor om noen korte uker. Han står på som før, både tidlig og sent, om det er hverdag eller helg. I tillegg har han og Kari startet jakten på nytt husvære.
– Jeg er jo oppvokst på Borregaard Hovedgård og vil gjerne ha et hus med hageflekk i byen der jeg vokste opp, avslutter Ola som er opptatt av at hans etterfølger bør bo i rektorboligen på skolen.