Dette er en foreløpig skisse til nytt internat på Skjeberg Folkehøyskole tegnet av Østre Linje Arkitekter Mysen as. Det to etasjers bygget får et bruttoareal på 710 kvadratmeter. Her blir det store elevrom, oppholdsrom med kjøkken i hver etasje, vaskerom og et nytt flott undervisningsrom.

Siden mars har fagfeltet vært opptatt med å lage egne filmprosjekt og de to ROT-elevene Ruben Håland Dalseide og Marius Langvik hadde ideen til en musikkvideo til låten «To Much Ass».

-Da vi hørte «To Much Ass» tenkte vi at det kunne være kult å lage den passende musikkvideoen til sangen.

Storstilt hjelpemidler
De to Rot-elevene skrev manus selv og det meste av skolens videoutstyr ble benyttet under innspillingen. Ruben og Marius skaffet tilveie en kran som gjorde det mulig å filme i fugleperspektiv.

-Vi prøvde først å få en kran fra brannvesen, men det lyktes ikke. Da ringte vi til firmaet Slettevold og Kynningsrud og fikk et tilbud å låne en kran for 2.000 per time. Det ble litt for dyrt, men dagen etterpå ringte sjefen i firmaet og sa at vi kan få låne kranen gratis.

Fornøyd med resultatet
Selv om videoen bare varer noen få minutter, har Marius og Ruben vært opptatt med filmen sidenetter vinterferien. Videoen er nå ferdig og kan snart sees på Skjeberg Folkehøyskolens hjemmeside. Men ikke bare det, NRK`s Urørt skal også vise videoen på deres hjemmeside og under en sending.

Takker for hjelpen
-Vi takker alle som hjulpet oss under produksjonen. Det er først og fremst guttene fra MUSIKK som kom med veldig bra innspill. Timelærer Odd Christian Hagen ga også nyttige råd underveis.

Som de fleste har fått med seg jobber tekst og bilde iherdig med årboka om dagen, og de fleste blir til tider regelrett «dritleie» av å bare drive på med bilder, tekst og layout dagen lang. Av nevnte grunn bestemte fagfeltslærer Mona at gruppa fortjente en kort pause ute i naturen, og dermed dro vi til en campingplass, hvor vi grillet pølser, tok bilder og slappet av i et par timer. Anne Louise sto for den korte eventyrstunden som bestod av høytlesing av en novelle (som Lene leste korrektur på da hun jobbet i Vi Menn i praksisuka), og klassen koste seg med bålbrenning, kvikk lunsj og vår evig blide lærer Mona.

Idet stillingsannonsen ble utyst fra NRK var saken klar, dette ville hun søke på. Innsamling av forskjellige leker ble satt i gang for å lage en digital videosøknad. Det endte med en videosnutt hvor hun lærer unger om hvor vi får ulla fra, hvordan vi tover og tilslutt hvordan de små kan strikke sine egne tøfler. Pedagogikk og tempo ble viktige elementer som ble vektlagt denne gangen.

Var det vanskelig for deg og lage denne videoen?

-Jeg hadde en klar idé om hvordan programmet skulle bli. Men det ble mye jobbing.

Kunnskap om kamerablikk
Den lille jenta fra Bardu måtte få hjelp. To stykker fra klassen måtte trå til for å hjelpe Anna Kristine med lyd og kamera.
– Jeg var avhengig av Hilde Finsås og Tonje Hammersland sin hjelp. Og så ringte jeg Lindesnes bygdemuseum for å få bruke et bilde av en rokk.
Mediebakgrunn, være kreativ og kunne jobbe i team var noen av kvalifikasjonen man måtte ha for å kunne søke. Det var også en fordel om man hadde barnepedagogisk utdanning.
Selv mener hun at hun ikke kunne ha laget samme programmet uten Skjeberg Folkehøyskole.

– Selvsagt ville jeg ikke hatt alt det utstyret. Men jeg hadde ikke hatt samme kunnskap om kamerablikk, måten å snakke på og studieoppsett.

Alle vil se
Barne-tv med Anna Kristine kan bli både morsomt og lærerikt i følge de andre på skolen.

– Det hadde hvert fantastisk, alle ville begynt å se på det igjen, sier Emilie Hatlem (AVIS) med stor entusiasme.

– Jeg tror at den gamledagse barne- tv vi alle savner vil komme tilbake, utaler Astrid N. Varpe (BOK)

– Forhåpentlig artig og interessant barne-tv, sier Anna Kristine selv om saken.
Søknadsfristen var 23. mars Anna Kristine har ikke hørt noe enda.

– Jeg vet ikke når jeg får høre noe, det står ikke noe. Det burde jeg kanskje sjekke ut, sier Anna Kristine med et smil.

Det høres kanskje litt heftig ut å snakke om noe så trivielt som papir i tre timer, men for en designer er valg av papir på en trykksak veldig viktig. Det holder rett og slett ikke å skille mellom kopipapir og papp.

Det var et virrvarr av informasjon som skyldte over fagfeltet. Treholdig og ikke-treholdig (men som likevel er treholdig) papir, papirets bulk (hvor mye luft som er i papiret), forskjellige overflatebehandlinger (glossy eller matt), papirets gulhet og hvithet (som egentlig er blåhet), vekt, varighet, gjennomskinnelighet og formater.

Prøveeksemplar
Elevene fikk utdelt utallige eksempler på bruk av forskjellige typer papir og Arctic Papers egne papirbøker som de fikk til odel og eie. Mye av uttrykket til en trykksak ligger i papiret sa fagfolkene fra Artic Paper og mange av elevene fant straks sine favoritter.
 
Det er ikke uten grunn at tekstgruppa fikk besøk av papir-eksperter på nettopp denne tiden av skoleåret. De er i full gang med årboka og tiden er kommet for at klassen skal bestemme seg for hvilke type papir som skal tas i bruk når årboka skal trykkes.

Valgets kval
Etter en runde med argumentering og nedrakking på hverandres favorittpapir, falt valget på papiret av sorten Arctic The Volume, med 130 gram tykt papir på sidene og 300 grams omslag. Kun det beste er godt nok for årets årbok.

– Tilgangen på flere av fagfeltene er veldig bra og disse er i ferd med å fylle opp. Det er et godt råd å ikke vente for lenge med å søke, sier rektoren. Han legger til at Skjeberg i likhet med de andre folkehøyskolene tar opp søkere helt frem til skolestart 26. august.

Økning på ti prosent
Generelt er det en økning av antall søkere til folkehøyskolene på landsbasis. For de frilynte skolene har det foreløpig vært en økning på rundt ti prosent i forhold til i fjor. Dette henger sammen med at årskullene er i ferd med å gå oppover igjen. I tillegg beviser dette at folkehøyskolene fortsatt er et veldig bra og attraktivt tilbud til ungdom.

Bli nettjournalist
– Vi har etablert et helt nytt fagfelt i Nettjournalistikk som vi markedsfører i disse dager. Jeg ønsker flere søkere til dette unike fagfeltet. Her vil elevene få et svært godt faglig fundament for å lære seg kunsten å publisere for web, sier Ola.

På Nettjournalistikk har en også lagt opp til en spektakulær reise med den transsibirske jernbanen fra Moskva via Mongolia til Beijing i Kina.

På utenlandstur
Fagfeltet Sportsjournalistikk og idrett kom hjem fra et tre ukers opphold i Zambia til påske. De skal nå arrangere en fotoutstilling i fylkeshuset i Sarpsborg og besøke flere skoler i distriktet der de skal fortelle om oppholdet.

De andre fagfeltene er nå på vei til Litauen og Tsjekkia. I uken som kommer vil de presentere flere reportasjer om opplevelsene på vår hjemmeside.

I løpet av tre dager har vi vært innom townships med klingende navn som Kalingalinga, Bauleni og Chawama. Der fikk vi et innblikk i hvordan det vil bli å jobbe i communities neste uke og det ble et spesielt møte med barna der.

Smittende livsglede
I begynnelsen var barna litt forsiktige og avventende, men da kameraene kom frem ble de straks mer pågående, smilte og ville leke. Selv om barna lever i enkle kår, var det ingenting å si på livsgleden deres. Når de spiller fotball med sine chimpombwas (sammenrullede plastikkposer knyttet med hyssing) med stort engasjement, ser de ut til å glemme alle problemer rundt seg. Elevene på SPORT ser fram til og gleder seg til å jobbe med barna i uken som kommer.

Radikale endringer i skolevesenet
Overraskende for mange av elevene var det at landets viktigste person innen læreplanutvikling var en kvinne. Georgina Hamanimbo hadde radikale meninger. Hun jobber blant annet for å endre holdingene rundt helse og idrett i skolen og gjøre det til et eksamensfag. Videre å forby eksamensordningen på 7. og 9. trinn som forårsaker at mange faller ut av skolen. Målet er etter hvert å kunne tilby en utdanning der barna får nok informasjon om alle emner, slik at de senere kan bli selvstendige og ansvarlige borgere av Zambia. « Life skills » blir det sentrale mål for hele grunnskolen.
Man står imindlertid overfor en stor utfording når det gjelder utstyr og læremidler. Dette var særlig lederen for faget helse og fysisk fostring Mr. Lazarous Kalirani opptatt av. Nå når PE (physical education) blir obligatorisk vil utsyrsbehovet bli stort.

Kullgruvedriften og de enorme kjemiske fabrikkene skaper en oppsiktsvekkende merkbar luftforurensning, og sammen med den store arbeidsledigheten gjør dette området lite attraktivt for eventuelle nye bosettere.

Kullgruvene
To store lastebiler fraktet oss opp til et utsiktspunkt over hele kullgruveområdet ved Bilina. Dagbruddet er i dag over seks kilometer langt, og forskyver seg stadig nærmere fjellkanten og de kjemiske fabrikkene utenfor Most. Flere mindre landsbyer har måttet vike for arbeidet. I dag gir gruveselskapet erstatning for husene, under kommunisttiden ble beboerne derimot tvangsflyttet.

Brunkull
For å grave ut brunkullet må man fjerne opptil 200 meter med leire som dekker den bare 30 meter høye kullåren. Brunkullet er ikke like attraktivt som det sorte og man kan da undre seg over hvor stor fortjeneste gruveselskapet sitter igjen med, for hvert tonn med kull må det graves bort hele fem tonn med leire og sand. Cirka 30 % av den produserte elektrisiteten fra kullet går attpåtil tilbake til driften av de gigantiske gravemaskinene.

Gjenoppbygging av landskapet
Gruveselskapet er ansvarlig for å gjenopprette den økologiske balansen i de områdene det ikke er mer kull å hente. Store mengder jord fylles på, og det plantes skog. Enkelte steder pumpes det vann inn over perioder på flere år, slik at det dannes en ny innsjø.
For oss som besøkende kan gjenskapelsen av naturen virke betryggende i miljøsammenheng, men befolkningen i Bilina og Most må leve med forurensning i dag, og langt inn i fremtiden.

Anten du lurar på å velje Skjeberg Folkehøgskule til neste år, er noverande elev, forelder, eller rett og slett berre er interessert i å vite kva som skjer ved skulen for tida – så er Radio Skjeberg tingen for deg! Sendingane tek for seg store og små ting som skjer på og rundt Skjeberg folkehøgskule.Radiovertene denne gongen er May Britt Teigen, Martine Tuv og Ingrid Margrete Thorvaldsen.