Seksuell legning er for mange utfordrende ennå. Både å godta at slik er det, og trygghet til være seg selv. Vi følger hovedrollen «Cassandra» i hverdagen hvor utfordringene er mange.

Kate Patterson som var elev ved linjen «Film og filmproduksjon» 2023-24, har skrevet manus, og vært regissør og produsent for denne filmen. Her er hennes tanker om prosessen.

«Jeg har sett mange filmer som handler om gutter som liker andre gutter. Dessverre har jeg ikke sett så mange om jenter som liker andre jenter. Jeg har sett det iblant som sidekarakterer. Jeg ville derfor lage en film om nettopp dette. I tillegg ville jeg fjerne stereotypene som har blitt satt. Alle lesbiske må ikke være «tomboys», men kan også være feminine. Hele personligheten er ikke nødvendigvis at de er lesbiske heller, som man ser i andre filmer. Nettopp dette er hvorfor jeg lagde kortfilmen jeg har laget.»

Kongen av ordspill

Mikkel – hovedlærer på Musikkproduksjon er mildt sagt kongen av ordspill. 

Dersom du hører noen som kommer med et rim, en god (eller dårlig) vits eller det tørreste du kan finne av ordspill, da er du trolig i nærheten av Mikkel. Med varme og humor brer han om seg med artigheter og vitser.

Mikkel har jobbet i musikkbransjen i mange år. Han er pianist og jobber med lyd – miksing og mastring. Han vil at «ting skal låte plate» når lyden kommer ut av høyttalerne. Noen ganger kan du finne han i spisesalen hvor de vakreste tonene kommer ut av flygelet, eller kan gir oss en musisk opplevelse på morgensamling. En gave for både elever og ansatte.

Denne fine fyren har flere hobbyer ved siden av musikk, lyd og lys. Han er hodestups forelsket i hunden sin Dennis og har et blikk for gode motiver når det gjelder foto.

Han elsker å ta bilder og skikkelig god på redigering. En «duppe-dings-freak» kan man også kalle denne herlige fyren. Han liker alt fra de nyeste dronene, dingsen man kan putte i en telefon for å få bedre lyd eller det nye go-pro kameraet som kan brukes i valgfaget Vlogging.

Med Mikkel som lærer er det sjeldent kjedelig. Han er opptatt av at elevene skal kjenne en nysgjerrighet på musikken og ønsker å tilrettelegge for at elevene får den utviklingen de har ønsket seg. Samtidig er han tydelig på at det må jobbes for å bli god. Det kommer ikke av seg selv og han stiller krav til både egen motivasjon og egeninnsats for å komme i mål med prosjektene på linjen. Dersom du ikke gidder å gjøre jobben, gjør ikke Mikkel den for deg, hvilket er ganske logisk.

Dersom du er nysgjerrig på lyd og musikkproduksjon kan du sjekke ut bloggen til Mikkel. Her gir han deg mange tips og triks til hvordan du kan jobbe med lyd og miksing.

 

 

Hun har alltid en god idé på lur 

Mona er vår idérike og kreativ sjel som er en stor pådriver for at elevene skal få stemningsfulle «anderledesopplevelser». Hun går aldri tom for ideer og jager stadig nye ting både linjen og skolen kan finne på for å gi et utviklende skoleår. 

Graf-læreren sørger ikke bare for en rød tråd, men en rød motorvei gjennom skoleåret for elevene på grafisk design. Ingen dager er like, og med Mona ved roret, skjer det noe hele tiden. Alt har med fag å gjøre, samtidig som det blir gøy å både oppleve og lære. 

Kunnskapsrik, et stort hjerte og med en kapasitet og arbeidslyst få har. Når andre er forsynte og slitne, har Mona enda to gir til. Når dagen egentlig er slutt, da inviterer hun til kreativt verksted, rabarbra og sukker, «solsikke-plante-konkurranse» eller annet. Ingen kan lage gull ut av gråstein som Mona. Hun får elever til å se at de kan skape fine ting uten å kunne all verdens av teknikker eller med avanserte remedier.  Spaghetti, krus, kritt, papir eller andre ting kan brukes til lage fine og artige ting. Som her for eksempel, har hun sydd kostyme av noen gardiner hun fant. Ja, det er henne inni kostymet.

Mona er alltid tilstede og skaper fine stunder for elevene. Hun kan lage stemningsfulle lyslykter av is, synge opera, sy, tegne, male, spille ukulele og by på seg selv.

Hun er god på å se og lage sammenhenger i faglige situasjoner. Og hvis de ikke er der, så lager hun dem.

Dette er et unikum av en folkehøyskolelærer og både elever og ansatte skal være glad for at Mona er hos oss. Hun ser, lytter, lærer og kjenner elevene. I tillegg sørger hun for at mange får prøve seg på ting de ikke visste de likte, eller ikke hadde tenkt på at de kunne prøve. Også er hun litt «gal» og tør å by på seg selv. Det er verdt å sette pris på og lære av.

 

Linjen Musikkproduksjon 2022/2023

I år har vi hatt en fin blanding av utøvende musikere og musikkprodusenter på linjen. De har imponert fra vi møttes første gang i august i fjor. Gjennom året har de gjennomført mange herlige konserter – ikke minst releasekonserten i går under Skjebergfestivalen.

Mye jobb er lagt ned

Elevene har jobbet svært så flittig denne våren med å ferdiggjøre årets skolealbum. Siden utenlandsturen vår i år til Japan kom såpass sent på året, måtte alle jobbe knallhardt med å bli ferdige til vi skulle dra.

13 låter

I år har så og si alle klart å levere en egen låt til albumet. Og for noen låter det har blitt. For de som ikke skriver låter selv, kan jeg røpe at det ligger utrolig mye jobb bak denne utgivelsen. På «Absence» finner du 13 låter med ganske så variert innhold.

Elevene produserer musikken i programmer som FL Studio, Ableton Live, Logic og Pro Tools. De fleste av låtene er i EDM-sjangeren, noen er pop-låter og noen er instrumental-låter. 

Gjesteartister

I år har vi også med to gjesteartister fra de andre linjene – Tonje fra Sportsjournalistikk og idrett og Gina fra Grafisk design.

MASTRET SELV

I år er albumet ikke bare innspilt og mikset her på Skjeberg FHS –  i år har vi også mastret albumet selv. Skolen har et top-notch lydstudio med alt du trenger for å gjøre produksjonen din klar. Mastring er den siste finishen på lyden som gjør at sangene låter fint på radio, i  bilen og i hodetelefonene.

På alle strømmetjenestene

Årets skolealbum ble lansert 11. mai på alle strømmetjenestene. Du finner det bl a på Spotify, Tidal, Apple Music og YouTube. Du kan sjekke det ut her på Spotify

Du finner link til albumet her

Vil du vite mer om Musikkproduksjon hos oss?

Vil du vite mer om Musikkproduksjon på Skjeberg Folkehøyskole, bør du ta en titt på denne videoen som viser noe av det vi gjør gjennom året. Vi har fortsatt noen ledige plasser, så vær smart og søk nå!
 

GODE GRUNNER TIL AT DU BØR SØKE  –

• Musikkproduksjon sammen med likesinnede er spennende og lærerikt
• Meget kompetente lærere og moderne utstyr
• Skolen ligger i hjertet av Østfold – nær tre store byer
• En annerledes skolehverdag der du møter nye folk
• Maten vår er i toppklasse – laget med et smil
• Få mange nye venner og knytt verdifulle kontakter for livet

Musikkproduksjon Skjeberg Folkehøyskole

Til frokost var det belgiske vafler som sto på menyen. Reisen mot Botswana var rett rundt hjørnet og allerede før safarien egentlig hadde startet fikk vi en smakebit av safari opplevelsen da noen elefanter krysset veien rett bak oss før grensen.

En bro, men fire land

Vi kjørte over broen som krysser Zambesi, Afrikas tredje største elv.  På venstre siden av broen kunne vi se Zimbabwe. På venstre side lå Chobe River som ligger på andre halvdel av broen og samtidig på den Botswanske siden. I midten av broen er det Namibia som befinner seg mellom Zambia og Botswana. Akkurat som osten i midten av toasten vi bestilte til lunsj på Jollyboys.

Elven strekker seg fra Angola i vest, via Kazungula i Zambia der vi passerte, og renner ut i det Indiske hav etter å ha gått gjennom hele Mosambique.

Når vi kom fram til nasjonalparken ble vi introdusert til guiden vår, Mr. T som skulle ta oss på båtsafari før den såkalte «game driven» ut i bushen senere ut dagen. Båten «Bullfrog», kalt av Mr. T har vært med på mange safarier i de 13 årene den har vært en del av bedriften. Guiden vår Mr. T. som hadde jobbet 16 år som safari guide, var veldig flink til å gi oss en opplevelse for livet gjennom hele dagen

Chobeelven ga oss alt fra flodhester og krokodiller og ikke minst elefantflokker som skulle ta en drikkepause ved elven, til fugler som hvilte på bøfler. Vi kom i et møte med en flodhest som virket nesten til at den ville leke gjemsel med oss, da den gikk fram og tilbake rundt båten vår. Bildene og videoene vi tok utover båtsafarien kunne like gjerne kommet ut fra en dokumentar på National Geographic.

Det var klart for for å komme nærmere dyrene enn vi noen gang har kommet. Gruppen er delt inn i to og plassert i safari biler, med våre kunnskapsrike guider, Mr. T og Leo bak rattet. Bilene skiller lag ved veiskillet og safarien var i gang. Det afrikanske dyrelivet var på tilbudssiden denne dagen. Blant tusenvis av impalaer og elefanter er det stor begeistring når vi ser giraffer langs vannkanten, ekstra spennende var det å se en elefant bryte ut av gruppen sin for å vise sin misnøye med giraffene i området.

Størrelsen betyr noe: I et møte med elefantene nådde flere av oss makspuls nivå når en elefant som vandret rett ved siden av bilen vår, snudde hodet sitt mot oss.

Heldigvis var det bare for å ha bedre oversikt av bilen før den vandret videre i skogen. Guiden vår Leo kom med et veldig fint ordspill angående situasjonen. – The elephants leave you in peace if you leave them in peace, but if you dont leave them in peace they leave you in pieces.

Høydepunktet kom imidlertid når det begynte å gå mot kveld, som i Chobe er klokka 6 siden det er da sola går ned.

Løvenes konge i virkeligheten

Etter intens leting så vi omsider en løve ligge å nyte de siste minuttene med sol, før sola går ned og jakten på mat begynner. Litt senere var vi så heldige å se tre løvinner gå langs vannet å nyte solnedgangen. Et fantastisk syn.

Etter 5-6 timer med dyretitting vendte safaribilene nesen mot teltleiren som vi skulle oppholde oss hele natten. Der ble vi servert et tre retters måltid av personalet bestående av suppe til forrett, kylling med tilbehør til hovedrett og pære med vaniljesaus til dessert. Natten bød på lite søvn for undertegnede (Kasper Skålid), men å sove ute med bavianer, impalaer og løver luskende rundt var definitivt en opplevelse for livet.

Neste dag startet når vi våknet opp fra en livsopplevelse av å sove i telt ut i naturen omringet av tusenvis av dyr. Ikke minst var det noen av oss som hørte brøl fra bøffel og løver natten gjennom, og ikke minst bavianer som vandret rundt teltene våre.

På veien ut av nasjonalparken var vi heldige nok til å se løver hvile ved soloppgangen, for noen av oss ville ikke dette være siste gangen vi skulle se løver for dagen. Dagen ble satt opp for at vi kunne bestemme helt selv hva vi vil gjøre den siste hele dagen vi hadde i både Livingstone, men også i Zambia. Noen av oss valgte å gå til markedet og kjøpe siste suvenirene fra Zambia og ta med seg hjem eller siste gavene til våre kjære i Norge.

Vandring med jungelens konge

Deretter var det løvevandring som sto på programmet for seks av oss på linjen. Vi skulle være en og samme med jungelens konge. Vi ble kjørt fra Jollyboys mot Victoria Falls Resort for å ta opp de andre som skulle være med på opplevelsen. Der møtte vi både giraffer, impalaer og bavianer som vandret rundt resorten.

Løveforvaltning: Flere steder i Afrika blir «foreldreløse unger» tatt vare på, og alet opp til å klare seg alene i naturen. Så blir de satt ut i områder der en ønsker å øke eller styrke bestanden. Disse parkene er åpne for turister for å skaffe penger til arbeidet.

Nå var det endelig på tide å møte jungelens konge, nærmere enn vi hadde trodd. Vi møtte guidene som skulle sikre seg at vi ikke endte opp som fast food meny for løvene. Vi kom fram til to løver, som var søsken og rundt et år og fire måneder gamle. Vi fikk tatt bilder med løvene, hver og en av oss.

Det var en klam og litt nervøs stemning som kunne føles i gruppen. En etter en, skulle vi sette oss ned ved siden av løvene, klappe dem og ta bilder med dem. Heldigvis virket ikke løvene påvirket å bli klappet av oss på en dårlig måte.

Etter at vi fikk bli kjent med løvene var det på tide å ta det store steget ut i skogen og være en del av pakten. Det afrikanske dyrelivet skulle vise seg for en siste gang, å være en av de mest utrolige opplevelsene noen kan oppleve gjennom livet sitt. Vi mellom løvene og løvene mellom oss. En etter en, skulle vi vandre mellom løvene. Vi fikk muligheten til å holde halene til løvene når vi vandret med dem. Det var en stor ære å kunne vandre med løvene på den måten ut i skogen.

Premier League kongen

Dagen sluttet ved sofaene på Jollyboys, hvor vi hadde noen skuffede Arsenal fans på den ene siden av sofaen og jublende Manchester City fans på andre siden. Alt dette etter 4-1 seieren for Manchester City. Erling Braut Haaland ble også Premier League kongen samme dagen som vi vandret med jungelens konger ut i naturen. En kongelig dag kan man i det minste si.

Reisebrev 12-28 april. 

Grafisk Design linjen jobber med japansk kultur gjennom hele skoleåret. Vi er stinne av opplevelser etter turen, og det tar lang tid å fordøye inntrykkene. Det er umulig å beskrive alt vi har opplevd; japanreisen er mangfoldig og kontrastfylt. Følelsesregisteret på turen har svingt fra overlykkelig til kjempesliten. Det har vært rikelig med MA ( japansk utrykk for et interval eller et pusterom som gir inspirasjon) men også travle reisedager og daglig faglig arbeide under turen. Vi avsluttet reisen i Tokyo med kalligrafi-workshop hos kalligrafen Shin Ei. Tema for Japan-reisen er skriftspråk og kultur.

Tokyo, en travel verdensmetropol, er i starten vanskelig å få en oversikt over. Vi startet med å ta Keisei Skyliner fra flyplassen til hotel Tavinos. Like greit å hoppe i det, selv om flyreisen fra Norge varte 17 t, med mellomlanding i Doah. Etter å ha fått tildelt JR pass var 18 Grafelever og 2 påpasselige lærere på sonderingsrunde med lokalbanen og yamanotelinjen. Værgudene var med oss og gleden over sommer og sol var stor. Flesteparten reiste innom gatekrysset i Shibuya og Harajuku. Elevene vet hvor de skal gå for å få fatt i etterlengtede Ghiblimaskoter, kawaii-figurer, klær og suvenirer, og noen har måttet ofre plass i kufferten til kosedyr:)

Turen gikk så videre til Kyoto med Shinkansen. Kyoto har mye å by på, spesielt gammel kultur og tradisjon. Vi spaserte fra Kyoto stasjon til hostellet. Denne delen av Kyoto har lav bebyggelse og en uendelig mengde smågater med små spisesteder og tradisjonelle butikker. Det var sommervær. Elevene besøkte mangamuseet og hadde en felles oppgave i nærområdet. Elevene har bundet sin egen reisebok, som har blitt brukt til refleksjon, tegneoppgaver og elevene har japanske stempler fra templer fra hele reisen, i sin selvlagde skissebok. I Kyoto bodde vi på et hostel der det er rolige fellesarealer og kjøkken vi kunne bruke. Det er godt å samles der, det føltes som vi hadde en «grafhule», der vi kunne ha morgen og kveldsmøter- eller bare møtes for å være sammen. Vi trengte litt tid for å ta oss inn etter Tokyo og flyreisen, og vi hadde vår første klesvask.

Hiroshima og Miyajiima er et av reisens høydepunkter. Vi har bretter traner som vi donerte til fredssenteret. Baggasjen vår ble igjen i Kyoto, og vi reiste avgårde med svipptursekk og 100 traner. Vi fikk tid til lunch i parken før vi leverte tranene ved Sadako Susukis statue, slo i fredsklokken og besøkteutstillingen. Besøket på fredssenteret er viktig for oss. Tungt men meningsfult å bearbeide. Vi har jobbet med fredsarbeide som temaet på skolen i forkant i forbindelse med Japanreisen.  Parkområdet er fredfylt og vakkert, og har et høyt besøkstall.

Etter en arbeidssom dag rakk vi fergen til Miyajiima. Her overnattet vi for å oppleve øyen uten de store turistflommene. Vi opplevde de nærgående sikahjortene, østersdelikatesser, severdigheter og sandstrender. Miyajiima er vakker om natten.

Etter noen dager på Miyajiima med tegning, refleksjon og fotografering reiste vi tilbake til Kyoto. I Japan er stasjonsbygningene full av gode spisesteder, så vi tok det rolig på stasjonen for å finne oss noe god mat. Noen fikk tid til å besøke hagen i Hiroshima. I Kyoto var det kjekt å treffe resten av reisefølget fra Skjeberg Folkehøyskole. Kyoto kunne by på loppemarked ved Toji Tempelet, det eldste tempelet i Kyoto. Vi hadde også en morsom sykkeltur langs elven til botanisk have. Elevene hadde en selvstendig dag der de kunne reise med JR passet dit de ville. Flesteparten valgte Osaka, som er kjent for sine neonskilt og matmarked.

Reisens høydepunkt er nok 2 netter på et tempel  i Koya-San, som er et pilgrimsmål. Vi unnet oss å ta super express til Koyasan fra Imamia station (etter å ha kommet oss til Osaka). Flesteparten av elevene ønsket å være med på morgenseremoni kl 6.30, og vi spiste deretter vegansk frokost og middag to dager. Vi sov på tatamimatter, brukte public bath og lærte litt om regler for å bruke et bad. Vi brukte yukataer under måltidene. Vi har gjennom Koyasan cross cultural communication network fått tilbud om sutrakopiering, for å lære om japansk kultur i Koyasan. Arkene våre blir lagret i det aller helligste tempelet på gravlunden, og blir av japanerne sett på som en viktig handling. Vi sender også skissene våre til Koyasan, vi måtte ha tillatelse til å ha tegne-oppgaver foran templene.

Å returnere fra Koya san er ikke så vanskelig når man har kommet seg dit. Buss fra Jokiin tempel til Gokurokubashi. Lokaltog til Shin Osaka, og Shinkansen videre til Tokyo. Disen som lå over landskapet lettet underveis, så vi var heldige og fikk et glimt av Mt Fuji da vi baserte i 360 km i timen. Kjekt siden vi har hatt en oppgave i Grafisk Design som omhandlet Mt Fuji. Ikonet er et av de mest kjente i verden.

Tilbake i Tokyo var det gjensynsglede med  3 andre linjer Skjeberg Folkehøyskole igjen, som har hatt en annen reiserute i Japan. For Grafisk Design elevene stod 2 dager kalligrafi-workshop på planen, før avslutningen i Teamlabs. Den eldgamle japanske skriftkulturen opp mot den nye teknologien i Tokyo- hvilken kontrast.

Jeg vil avslutte med hilsenen vi fikk med fra Shin Ei: 

«I have never experienced such concentration and dedication from overseas students before. Graphic Design Skjeberg Folkehøyskole is hardworking, polite and well behaved. They continued practicing after the final work and had a good spirit.»

Gratulerer Graf. Dere klarte å imponere menneskene i Koyasan, Shin Ei, Sindre og Mona (reisende lærere) med den måten dere takler stress, navigasjon, ansvar for fellesskapet og egen læring. Premien deres er at dette tar dere med dere videre i livet; «Dere er en suksesshistorie». Takk for turen❤️

Det hele startet med en aldeles velsmakende frokost på det verdenskjente backpackerstedet Jollyboys, der vi fikk servert en egenpresset appelsinjuice som kanskje er en av de beste appelsinjuicene jeg har smakt.

Så gikk turen til Victoriafallene, hvor mange av oss trolig hadde en opplevelse for livet til tross for at vi ble klissvåte.

SPORT-gruppa samlet ved dagens store mål: Victoria Falls!

Zambia og landene rundt har nettopp avsluttet regntiden. Det vil si at alle elver er på sitt største akkurat nå. Zambesi er Afrikas tredje største elv, og er voldsom nå! Vi fikk gå langs fossefallene hvor trykket fra fossen sitt 100 meter frie fall gjorde at vannpartiklene ble kastet 200 meter til værs igjen og kom ned som regn. Alt ble vått! Og akkompagnert av fossens brøl.

Første møtet med fossen ser slik ut. Tørt og trygt på god avstand. Men lyden var øredøvende!

Dampen som blir kastet høyt opp i været, kombinert med et vedvarende brøl og leven, har gitt fossen navnet «Mosi-ou-tunia», eller «røyken som tordner» på lokalspråket her.

Turen gikk så ned gjennom «regnskogen» til «Boiling Pot» med utsikt til broen mellom Zambia og Zimbabwe. Bavianer var det over alt. Enten de klatret i trærne, plukket lus på hver andre, eller lekesloss.

Fra «Boling Pot» rett nedenfor fossen, fikk vi en fantastisk utsikt til jernbroen mellom Zambia og Zimbabwe. Den ble åpnet i 1905, og var en del av britenes Cape-to-Cairo visjon.

Den regntidtunge Zambesielven knekker over kanten før den stuper over 100 meter med i juvet nedenfor. Dampen blir så kastet 200 meter opp igjen, før den kommer ned som svært lokalt regn!

Mange av oss tok turen opp til et hotell i nærheten hvor man kunne få øye på både sjiraffer, elefanter og sebraer hvis man var heldig. Noen stoppet også innom en krokodillefarm på vei tilbake til bostedet. I taxien på vei tilbake fikk jeg og to andre øye på en sebra langs veikanten og stoppet naturligvis for å ta noen bilder.

Andre fikk øye på både elefanter og slanger på sine taxiturer tilbake. Etter å ha ankommet Jollyboys igjen gikk de neste timene på chilling ved bassenget eller ved TV’n for å se fotballkamp.

I halv sju tiden var det avmarsj til Olgas som sto på programmet. Der smakte flere av oss på krokodillekjøtt, og jeg må dessverre si at det ikke levde helt opp til forventningene. Uansett så var mye av grunnen til at jeg bestilte det at jeg kan skryte på meg å ha spist krokodille.

Uansett bavianer, elefanter og sebra: dagen største attraksjon ble den mektige «Mosi-ou-tunia» som ikke har sin like noe sted!

Etter middagen var det tilbake på hotellet for å slappe av og lade batteriene før morgendagen, både våre egne i tillegg til kameraer og telefoner.

Det har vært en nydelig dag med mange fine syn, blant annet bavianer, sebraer og ikke minst de nydelige fossefallene. Jeg er veldig takknemlig for at jeg får muligheten til å oppleve de tingene jeg har opplevd, både på denne turen, men også i løpet av hele skoleåret på Skjeberg.

Skrevet av Niklas Olaussen. Foto av Ole, Even og Nilkas.

«On the road again». Trøtte, men gode SPORT-elever klare for nye opplevelser!

Det som skulle være en rolig start på dagen ble litt mere stressene på grunn av at bussen kom 1 time for sent, snakk om «African time».

Når vi omsider hadde kommet til busstasjonen startet en minneverdig reise. Bussturen vi skulle på varte ikke mindre enn 7 timer men bussjåføren var sjenerøs nok til å gi oss et toalett pause på 10 minutter. Det startet med noe som kunne minne om en gudstjeneste. Men det var bare en hyggelig mann som ba for oss om at vi skulle få en trygg tur til Livingstone.  

Vi passerte mange busstasjoner på veien fra Lusaka til Livingstone. Over alt var det liv og røre om vi stoppet, og noen skulle ut og strekke beina!

Fra Lusaka til Livingstone ble vi tilbydd alt fra powerbanks til bananer hver gang bussen stoppet for å ta opp folk på bussen. Mange selgere langs veien benytter sjangsen når bussen stopper et sted. Heldigvis ble vi underholdt av filmene som ble visst på skjermene i bussen. Turen tok lengre tid enn forventet og nærmere ni timer enn syv. Når vi kom av bussen ble vi velkomne av flere som ville kjøre oss til «Jollyboys Backpacker», stedet hvor vi skulle bo for resten av oppholdet i Zambia. Etter en lang busstur ville ikke du trodd det kunne bli noe særlig slitsomt å komme fram, men når vi leide 3 biler for bagasje og vi fikk plass til ni personer i en syv seter var det ingenting som sjokket oss lenger.

Jollyboys Backpacker er en liten oase for alle reisende som vil ha noe veldig hyggelig til en rimelig penge!

Når vi endelig kom fram til Jollyboys føltes det som paradis. Alt fra basseng til bordtennisbord, og ikke minst TV med Premier League som noen benyttet seg av umiddelbart.

Evaluering er viktig! Hovedlærer Thomas Lilleby ledet oppsummerings- og refleksjonsrunden med sine elever. Møtet og leken med barna, og de sosiale utfordringene i landet var det mange som trakk fram.

Før vi gikk til middag hadde vi en felles oppsummering av Lusaka oppholdet, der hver elev ble utfordret til å si noe om inntrykk, opplegg og refleksjoner om oppholdet her så langt. Dagen ble avsluttet med middag på Olgas, en pizzarestaurant som er en del av et større prosjekt der alt overskudd går til å hjelpe utsatte folk i Livingstone.

Veggmaleri fra pizzarestauranten Olgas. Overskuddet fra driften her gir arbeid og inntekter til sårbare i nærmiljøet.

Kvelden senker seg over Jollyboys Backpacker første kvelden! I morgen venter fantastiske Victoria Falls!

Barna i de ulike bydelene har vært vårt hovedfokus under hele oppholdet. Takknemlig og veldig gøy å få være med på deres morsomme leker og se dere gode humør!

En roligere dag virket som det var det mange trengte etter vår eventyrlige uke i Lusaka. Uken i Lusaka har gitt sterke innblikk på hvilke lave standarder som finnes her sammenlignet med hjemme i Norge, spesielt når det kommer til skole, utdanning og boforhold. Samtidig var det første vi merket var hvor glade barna var, og ikke minst aktive. Barna her kan ikke bruke tiden på å oppholde seg i hjemmet, et hjem som ofte er bare to-tre rom satt sammen av murstein og et blikktak. Derfor er de heller ute og er aktive med hverandre, som fører til barn som er glade i aktivitet og veldig sosiale.

Tonje Eide omkranset av blide barn under en av vår «communty-walks»

Det viktigste vi har gjort i uken i Lusaka er å besøke de forskjellige fattige bydelene (community) og to landsbybesøk omkring i Lusaka. For å gi et bilde på det så bor vi i sentrum, bare en 10 minutters spasertur til bydelen Kalingalinga.

Mange spiller fotball her i Zambia, og det gir oss en fin inngang til å bli kjent med folk. Vi har hatt treninger, vært medarrangør av to store turneringer, og spilt fire kamper.

Her ble blant annet jenteturneringen ble arrangert, og vi har vært her mange ganger på ulike aktiviteter Noen av de andre stedene vi har besøkt har vært Garden og Bauleni, som også ligger like utenfor sentrum. Her har vi spilt kamper og arrangert den årlige Skjeberg/BUSA turneringen.

Under landsbybesøket i Chongwe fikk vi en nær og fin omvisning i landsbyen, og fikk se hvordan folk lever her.

Til slutt har vi også kjørt ut av byen og ut på landet, til områdene Chipapa og Chongwe. Flotte landsbyer som har sitt eget mindre samfunn som er beskyttet fra bylivet og lever på skikkelig tradisjonelt vis.

Fellesnevneren for alle turene våre her er at vi har alle fått en guidet tur, eller en ‘community walk’, gjennom de forskjellige områdene og virkelig fått sett tilstandene og hvordan menneskene bor. Det var sterkt for oss å realisere at det vi så var standarden, og ikke minst det var dette de var vant til. De små barna som vokser opp her har ingen annet perspektiv. Så det å dele et rom for en familie på syv, legge seg sulten og bruke de samme klærne til de er helt utslitt er helt normalt for mange.

Kamper er alltid moro om du er zambier eller norsk! Her fra kampen mot landsbyen Chipapa som vi vant 2-1. Kasper Ingebriktsen ble toppscorer for oss under oppholdet med tre mål!

Ved siden av arbeidet vi har gjort i de ulike områdene, har vi hatt det moro sammen også. På hotellet har vi selvfølgelig fått sett fotballkamper og spilt mye kort. Noen av kveldene har vi dratt sammen ut og spist middag, som har vært god stemning hver gang. Spesielt kvelden hvor vi feiret Emils og Lenes bursdager med en magisk utemiddag med sang og dans.

Fotball trenger ikke noe språk for å forene folk. En ball, en løkke og noen spillere så er vi i gang. Blide barn og elever etter nok en fotballkamp!

Alt i alt sitter vi igjen med store inntrykk som vil ta tid å fordøye. Det har vært en ære for oss elever å kunne være en del av det arbeidet skolen gjør her nede og føle oss litt som kjendiser blant barna. For oss som er sportsinteresserte er det utrolig å se hvilket virkemiddel idretten brukes for å utdanne unge sjeler og lære dem om livet; ta ansvar, jobbe hardt og jobbe som et lag.

Leker med barna er noe av det vi har gjort mest. Vi har lært utallige leker med rytme, klapping og dansing som en fellesnevner for alle.

Som avslutning på uken har vi hatt et ‘farewell party’ her på Four Pillars Lodge i dag. Samarbeidspartnere til Skjeberg var på plass. «BUSA» fra Bauleni, «Africa on the ball» fra Kalingalinga og «Life Skills Foundation» fra Garden. I tillegg var også ‘peer leaders’ på plass, som er de unge frivillige på vår alder som trener barna her nede som har tatt oss godt imot og hjulpet oss med all aktivitet. Det ble en flott aften hvor vi spiste pizza, pratet og hadde våre siste afrikanske leker sammen. Til slutt var vi også så heldige å få hver vår hjemmelaget fotball, en «chimpombwa». Dette er fotballene som barna lager her og spiller med til daglig. Den er laget av papir pakket i plast, og smeltet forsiktig sammen over en kullovn. Et kult minne!

Oppholdet i hovedstaden er over og vi pakker kofferten med sko, klær og utallige nye opplevelser. Nå er det under en uke igjen av reisen og vi gjør et skifte til en noe mindre intensiv del av reisen. Men vi vil aldri glemme denne uken, og for nå får vi bare si «zikomo kwambili», Lusaka.

Skrevet av Jonathan Halvorsen.