Richard Avedon (f. 1923 d. 2004) er en av vår tids største fotografer. Avedon jobbet for de største motemagasinene og med de mest etterspurte fotomodellene i verden i over femti år. Han er også kjent for sine utradisjonelle portretter av mennesker, både fra de fattigste og de rikeste lagene i det amerikanske samfunn

Foto make-up
Christne jobber freelance som make-upartsit i sitt eget firma CSJ-styling. Hun lærte oss hvordan vi skal påføre foundation i hele ansiktet og hvordan vi får til såkalte sotete øyne.
-Det er viktig å tenke på om modellen skal fotograferes fra flere vinkler eller bare en. Lyset spiller også en stor rolle. I blizlyset forsvinner ofte pigmenter og det kan være lurt å påføre en god del mer make-up til fotografering enn det vi ellers ville gjøre, instruerte Christine.

Råtøffe punkere
Lars-Erik, Tomas og Morten hadde liten erfaring med make-up fra tidligere og de var en tanke skeptiske. Likevel tok det ikke lang tid før de sto modeller for resten av gruppen. Christine syntes avslutningsvis at Morten var den som hadde utmerket seg mest på make-upkurset.

Intens fotoshoot
Etter fem raske pizzaer gikk fotografmodellene til skolens fotostudio. Alle som en fikk stå både foran og bak kameraet, og blitzregnet varte helt ut i de små timer.

Se fler bilder fra fotoshooten her..

I april 2010 reiser fagfeltet Sportsjournalistikk og idrett (SPORT) på en treukers studietur til Zambia. Som en del av forberedelsene til turen skal elevene samle inn penger til ulike formål. En stor inntektskilde er flaskepanten. Gruppa har derfor ansvaret for at all pant ved Skjeberg Folkehøyskole blir samlet inn.

Skolestipend
I Zambia koster en skoleplass om lag 700,- kroner fra du går i 8. klasse. Dette er så mye penger at mange familier ikke klarer å dekke dette. Flaskepanten fra Skjeberg skal blant annet dekke skolestipend for ungdommer som engasjerer og tar ansvar for sine jevnaldrende brødre og søstrer.
– I forrige skoleår pantet SPORTs-gruppa for omlag 7000,- kroner. Det vil ga ti ungdommer i Zambia skoleplass i inneværende skoleår. Og det må vi kunne si er en fornuftig bivirkning av bruskonsumet ved skolen, sier hovedlærer Sveinung Finden i en kommentar.

Miljøfyrtårn og kildesortering
En annen konsekvens er at mange av flaskene og boksene som normalt vil gå i søpla, nå blir sortert ut og resirkulert. Som også gir en betydelig miljøgevinst i form av gjenbruk og mindre volum og vekt på restavfallet.
Ansvarlig for skolens Miljøfyrtårnengasjement Tore Bjerketvedt legger også vekt på at forbruket blir både synliggjort og at avfallet faktisk kommer til nytte.

– Det er et veldig viktig bidrag i skolehverdagen som SPORTs-gruppa her gjør, særlig at inntektene fra det mange regner som avfall kommer til nytte for et veldig godt formål. I tillegg kan vi også måle forbruket på dette området. Pant regner dessverre mange som søppel og kaster det fra seg. SPORTs-gruppa viser jo at dette faktisk er en viktig ressurs på flere måter.

Da sendingene gikk på lufta, hadde de radiolyttere i Østfold, Vestfold og deler av Akershus og Telemark. Nå er de tre sendingene tilgjengelige her på våre nettsider.

Det var Runa Kristina Hareide og Stephanie Amundsen som var programledere under den siste sendingen onsdag 18. november. Med seg i redaksjonen hadde de nyhetsanker Anette Lundsvoll, tekniker Tuva Amalie Solheim Storrø og produsent Joachim Kjeldal.

Selv om Radio Skjeberg ikke har flere sendinger før årsskiftet, kommer elevene sterkere igjen på nyåret. De vil da ha flere direkte nettradiosendinger. Disse vil bli annonsert i god tid. Imens kan du lytte til høstens radioprosjekt her.

Radio Skjeberg onsdag 4. november
Radio Skjeberg onsdag 11. november
Radio Skjeberg onsdag 18. november

Elevenes oppgave var å lage hvert sitt fotogram med et valgfritt tema. Fotogrammene er varierte, og viser både tekst, bilder og forskjellige objekter.
Marianne sier hun valgte å ikke ha noe spesielt tema, på grunn av lite tid og kreativ tørke. Fotogrammet hennes viser et par solbriller, et blad, noen sommerfugler, mynter og stjerner. Hun sier det var tilfeldig at hun valgte disse objektene, men at det enkle dessuten ofte er det beste.
Det er tydelig at det ligger mye arbeid og gode ideer bak utstillingen, og at elevene har hatt det gøy med oppgaven. De begynte med å plukke ut ulike objekter, for så å dandere dem på et ark, legge arket under et forstørrelsesapparat, eksponere bildet og til slutt fremkalle det. Marianne sier det har vært morsomt og lærerrikt og at hun ser fram til flere

Kvelden ble et fargesprakende innslag der hverdagen på Skjeberg ble brukt som ramme. Med en god dose selvironi, parodierte lærerne seg selv, samtidig som de sendte humoristiske stikk til elevene. Det er også verdt å nevne at ellers søte og uskyldige lærere draperte seg i nagler og sort under kvelden. Forestillingen ble videre krydret med trikoter og slangeskinnsbukser, riktig nok under separerte innslag.

Det skal påpekes at staben ikke var helt alene om opplegget. De fikk assistanse fra dyktige musikkelever som styrte lys, lyd og andre sceniske virkemidler.

Innslagene gjorde alt i alt stor suksess blant elvene som satt i den fullpakkede gymsalen og brølte av latter. Etter underholdningen ble det oppvartet med boller og kaffe i kantina.

-Jeg gleder meg som en unge til utstyret kommer på plass, sier hovedlæreren som mener elevene på fagfeltet nå vil få et enda bedre undervisningstilbud. Vi har bra søkning i dag. Men når dette blir kjent, kommer det nok til å bli enda større pågang av nye elever, sier han entusiastisk.

Direkte TV-sendinger
Skjeberg folkehøyskole får i disse dager installert fibernett som vil føre skolen inn på den digitale motorveien med fri fart. Dette åpner også for at det kan satses enda mer på multimedial nettpublisering. På fagfeltet Radio og TV-journalistikk blir det nå kjøpt inn utstyr for å kunne direkteoverføre TV-sendinger på skolens hjemmeside.

I første omgang blir det satset på å lage trekamera-produksjoner i forbindelse med nettradiosendingene som elevene skal ha på nyåret etter modell av Dagsnytt 18 som går på NRK2. Senere vil det også bli snakk om at elevene kan direktesende konserter slik at fagfeltet Musikk og musikkproduksjon kan vise seg fram for et mye større publikum.
-Direktesendt radio på TV er store produksjoner som krever kollektivt samarbeid fra alle elevene på fagfeltet, sier hovedlæreren. Det er mange roller som skal fylles. Her er det snakk om alt fra programledere, bildeprodusenter, lydteknikere, kamerafolk til sminke og script.

Modernisering av radiostudioet
Skjeberg folkehøyskole har egen radiokonsesjon i tillegg til at elevene produserer web-radio. I forbindelse med bevilgningen fra Østfold fylkeskommune blir det også kjøpt inn et nytt digitalt system som heter Dalett som finnes i de fleste moderne radiostudioer i dag. Som en forlengelse av innkjøpene skal skolen også pusse opp radiostudioet og kontrollrommet.

-Dette har jeg ventet lenge på, sier Willy-André Martinsen. Endelig har vi fått anledning til å justere opp teknikken. Nå blir det opp til oss som jobber på fagfeltet å tilrettelegge det faglige og pedagogiske opplegget slik at elevene kan fylle produksjonene med fornuftig innhold. Vi gleder oss til å komme skikkelig i gang, sier han.

Opp i eliteserien
-I disse tider faller det naturlig å ty til fotballmetaforikk. FFK ble sparket ned i Adeccoligaen fordi de ikke gjorde hjemmeleksa si. De samarbeidet dårlig og var elendige på kollektiv samhandling. Spillere, ledere og eiere snakket forbi hverandre. Vi har gått motsatt vei. Vi har visjoner, men er samtidig realistiske. Og ikke minst, du må blø for laget ditt. Derfor rykker vi opp i eliteserien, sier hovedlæreren.

-Etter det jeg vet er det ingen andre folkehøyskoler som ligger så langt framme som oss når det gjelder nettbasert publisering. Selv om det er fagfeltet Radio- og TV-journalistikk som i første rekke skal benytte utstyret, er dette en sak som kommer hele skolen til gode. Nå er det opp til oss å bevise at vi hører hjemme i eliteserien på dette området. Likevel er det viktig å presisere at vi ikke er en fagskole. Vi er en frilynt folkehøyskole som består av en inkarnasjon av fag og et godt sosialt, skapende og kreativt fellesskap, sier han.

Maiken beskriver Adrian som en talentfull, men jordnær gutt. Han er en tøffing, men har også en mer pysete side. – Broren min er glad i Star Wars og lego, men er samtidig redd for fluer, sier Maiken, med et flir om munnen.

Lillebror i Verdensrommet.
Adrian ble tidlig oppdaget. Allerede i barnehagen fikk han være med i Jubalong som sendes på barne-TV på NRK. Kanalen var så fornøyd med Adrian at han omsider ble programleder i Jubalong, og fikk spille inn en egen musikkvideo kalt «Verdensrommet». Som åtteåring spiller han nå sin første hovedrolle i filmen om Lillebror og Knerten. Skuespillertalentet ligger i familien. Adrian og Maikens søster har hatt roller i både Les Miserables og Annie, og Maiken selv har vært aktiv i barneteateret, og hatt en statistrolle i den norske filmen «De gales hus».

Det er ingen tvil om at det er skuespill Adrian vil fortsette med. Neste punkt på agendaen er innspillingen av film nummer to om Lillebror og Knerten, «Knerten gifter seg». Han gleder seg til å fortsette å samarbeide med de andre skuespillerne i filmen, som han har kommet svært godt overens med.

Morsomt å pante flasker.
– Det var utrolig gøy å spille Lillebror, sier Adrian med entusiasme i stemmen, da vi ringer han for et lite intervju. – Det jeg synes var morsomst i hele filmen var å pante flasker, mens det skumleste var stuntsene jeg måtte utføre, ler lillebror Smith.

Adrian likte å ha en storebror i filmen, men favoritten er allikevel storesøster Maiken.

– Hun er verdens beste søster, men hun sover alt for mye.

Maiken hevder selv å ha bidratt med mye lærdom som Adrian har kunnet dra nytte av, blant annet å gråte på kommando. – I filmen spiller Adrian en scene der han gråter svært troverdig,

– dette er det jeg som har lært han, sier hun.

Som Maiken er også Adrian glad i å fortelle skrøner, noe som var en medvirkende faktor da han fikk rollen. Han er litt rampete, akkurat som Lillebror. Flere likhetstrekk mellom de to er at begge er kreative, og liker å holde på med ting på egenhånd. Allikevel påstår Maiken at Adrian ikke er fullt så tålmodig som det Lillebror er.

Hjemme hos Adrian og Maiken har Pippi og resten av Astrid Lindgrens figurer vært favorittene, så Anne Cath Vestlys Knerten har ikke fått like mye oppmerksomhet. Som forberedelse til innspillingen av filmen kjøpte de derfor inn flere bøker fra Vestlys forfatterskap. Adrian har blitt svært glad i fortellingene om «Knerten» og kan nesten ikke vente til film nummer to kommer. «Knerten gifter seg» er ventet å komme til norske kinosaler i løpet av neste høst, og det blir spennende å følge Adrian videre.

Kulturjournalistikk er et helt nytt fagfelt på Skjeberg Folkehøyskole. -Vi skal få et innblikk journalistikkyrke og med fokus på kultur, sier kulturjournalistikk-elev Annbjørg Dalland.

Med dette utgangspunktet dekkes det lokale kulturtilbudet i nærområdet, Sarpsborg og Fredrikstad. En del av kulturlivet i Norge og Østfold tar sted på kinolerretet, og i den anledning blir elevene sendt på slike oppdrag.

– Vi har fått invitasjon til det som kalles pressevisninger på Sarpsborg kino, og fått sett filmene Knerten, Fame og Jenta son lekte med ilden, før premierekveldene, legger Annbjørg til.

Kalde morgener starter turen mot Sarpsborg, og noen småtrøtte ansikter dukker opp i gågaten allerede før halv ni.

– Det er spennende å få oppleve så mye, og få muligheten til å anmelde filmene før de kommer inn i kinoprogrammet, sier Annbjørg før hun løper inn i den røde salen på Sarpsborg kino.

– Vi er i læringsprosessen og prøver så godt vi kan å være kritiske til filmene vi ser, men mye blir ofte veldig bra på kino, innrømmer Annbjørg.

Likevel merker hun at gjennom slik praktisk arbeid lærer vi fort kunsten å anmelde, og det er blitt mye lettere å se filmer med et mer kritisk øye etter litt trening.

– Det skal bli gøy å se hva annet vi får muligheten til å oppleve dette året på Kulturjournalistikk, avslutter Annbjørg før lyset slukkes og filmen starter.

Sportselevene har den siste tiden jobbet med magasinet Sportsjournalen. Denne oppgaven er et forprosjekt til SIL-posten som blir denne høstens store utfordring.
For at SIL-posten skal gå så problemfritt som mulig får elevene øvd seg litt på redaksjonsarbeid, reportasjeskriving, bildebehandling og ikke minst deadline.

– Vi får luket unna de største problemene ved å gjennomføre et øvingsopplegg på forhånd, sier journalistikklærer Yvonne Ringnes Nilsen.

– Vi kommer også til å bruke en del tid på evaluering av prosjektet i ettertid for å belyse hva som blir viktig å fokusere på når SIL-posten skal produseres.

(Se tidligere utg. av SIL-posten her )

Pdf muligheter
Sportsjournalen er i utgangspunktet et internmagasin men er mulig for nedlasting som PDF på nettsiden.

Last ned Sportsjournalen 2009 her (579 KB)