Klikk her for å se flere bilder fra studieturen til New York:

Vi bodde i en del av Brooklyn som ennå ikke er oppdaget av turistene. East Bushwick ligger bare femten minutter med subwayen fra Union Square.
Området preges av lastestasjoner for trailere, kaffebarer og kunstgallerier. Overalt kan man se store street art pieces. Studenter og kunstnere preger gatebildet.

Fra cruise til limmo
Elevene på Bilde og kommunikasjon er en stor gjeng som vet å ha det gøy sammen.
– Den første dagen i New York deltok vi på et cruice rundt Manhattan, forteller Amalie Austerheim. Det var 33 varmegrader og læreren kjøpte solkrem med factor 60 til oss. Etter cruiset leide vi to limosiner som kjørte oss til B&H, New Yorks største fotobutikk. Vi lo selvsagt hele veien, avslutter Amalie.

Fra Moma til Colombia University
I løpet av ukene i New York besøkte gruppen Museum of Modern Art, Guggenheim Art Museum, Witney Museum of American Art, International Center of Photography,
Metropolitan Museum of Art og American Museum of Natural History.

Etter en lang gåtur gjennom Riverside Park endte vi opp på 120 gate ved Colombia University. Der traff vi en professor som viste oss rundt. Etterpå gikk vi til The Cathedral St. Johns the Divine. Vi satt lenge å hørte på koret synge i den enorme katedralen.

Film i New York
Ingenting kan sammenlignes med det å se gode filmer i The Big Apple. Angelica Film Center som ligger på Houston street, får besøk fra Skjeberg Folkehøyskole hvert år.

-Vi så to gode dokumentarfilmer, forteller Solvor Snoen. Den nye filmen om The Doors og «Exit trough the giftstore» av street art kunstneren Banksy. Filmene inspirerte oss og la grunnlag for diskusjon.
Vi så også Oscar vinneren «The secret in their eyes», men jeg sovnet tidlig i filmen, avslutter Solvor.

Moro på rommet
Studieturen har vært intens og opplevelsesrik og elevene på Bilde og kommunikasjon har blitt enda bedre kjent med hverandre.

-Vi jentene hadde et digert rom med utgang til bakhagen. Guttene som sov på en lite rom kom ofte på besøk og vi hadde mye moro, sier Kamilla Borrebæk.
Stedet vi bodde på passet perfekt for ungdom på tur. Det var kul design, store rom og moderne og romslige fellesarealer.

Uforglemmelig
Fotoelevene reiste med subwayen til Harlem, The Bronx, Coney Island, Queens og mange andre steder. Fra The Empire State Buliding kunne de se alle bydelene og langt utover New Jersey.

Studieturen ble en fantastisk avslutning på skoleåret og et spark bak til resten av livet. Den vil aldri glemmes.

Dette innebærer både utstyr, premier, transport for lagene som holder til utenfor Bauleni – samt korpset United Church of Zambia Garden Youth Band og drillpiker som markerte et paradetog av og for spillere, trenere, dommere og arrangører ned gaten fra hovedveien og inn til Bauleni.

Unge talenter på fotballbanen
Fotballturneringen bar preg av afrikansk organisering, men alle kampene ble spilt til slutt, vinnere ble kåret i alle aldersklasser og turneringens parole, fair play, ble vel overholdt. Spillerne imponerte stort og vi så mange gode tekniske talenter i aksjon. Og det er ikke snakk om å «beskytte» barn under 12 år fra røft spill, resultatorientering og tabeller/rangering. Selv i U8-klassen haglet det med taklinger, spesielt blant guttene, og lagene hadde stort sett mye mer taktisk og aggressivt spill enn det vi er vant med å se fra norske 8-årslag.

Også vi nordmenn tok del i turneringen, men stort sett utenfor banen. Mange tok steget ut av FM og inn som trener på sidelinjen, og i to av gruppene (G12 og G14) var alle lagene coachet av oss, noe som la opp til en sterk rivalisering mellom benkene. I en av semifinalene vant Amund Slapgårds Lusaka Youth mot Svenn Laukøys Black Boys Kalingalinga.

– Vi spilte en bra kamp i semifinalen mot Svenn sitt lag, men måtte ha straffekonkurranse for å vinne. Der klarte vi å vinne 11-9 etter 22 straffer, men hvordan det går an må gudene vite, forklarer en forundret, men glad Slapgård.

– I finalen spilte vi dårligere, og lite attraktiv fotball. Mange lange baller uten bevegelse, og motstanderen hadde fortjent seieren i ordinær tid. I den straffekonkurransen bommet vi på alle tre straffene, mens Eivind Tveters lag satte én, avslutter han. Eivinds Kalingalinga vant altså G14-klassen med 1-0 på straffer i finalen.

– Kunne bitt fra seg i Norway Cup
En annen suksessfull norsk trener er Thomas Martinsen, som ledet BUSA 2 til finaleseier mot BUSA 1 i J12-klassen.
– Det var moro å trene jentene, og selvfølgelig gøy å vinne finalen. Disse jentene er sykt gode og bedre enn jenter i Norge, sier en entusiastisk Thomas. Vi hadde en klar taktikk, 2-3-1, og fulgte den bra.
– De beste jentelagene her kunne spilt bra i Norway Cup, skyter Thomas Lilleby inn.

Fornøyd med dommerne
I tillegg trenger en fotballturnering selvfølgelig dommere, og fem av oss tok på oss denne oppgaven, sammen med seks lokale dommeraspiranter.
– Det var moro å dømme og vi fikk mye skryt, men det var rot i organiseringen og vi visste ikke hvilke kamper vi skulle dømme en gang, sa Christian Aa etter turneringen.

– Det var mange gode fotballspillere, spesielt de yngste på åtte år imponerte i forhold til norske barn og unge. Men de skal ha for å være lydige og respektere dommernes avgjørelser.

– Musungo, musongo
Virkeligheten her i Zambia er en helt annen enn den hjemme i Norge, noe samtlige av oss har merket. Alle har omtrent ti unger rundt beina til enhver tid, som roper «musongo, musongo» (hvit mann) til oss hvor enn vi går. Hver gang vi setter oss i bussen for å dra tilbake til gjestehuset innser barna at vi snart blir borte og kaoset bryter løs.

Da løper barna etter bussen og banker og slår i siden på bussen, faktisk så mye at selv vår profesjonelle bussjåfør Fred tenner på alle plugger. Dette gjenspeiler seg også i entusiasmen og iveren over en egen turnering rett utenfor husveggen. Barna er rett og slett ville!

– Det er veldig hyggelig og artig, men det kan jo være farlig å løpe så tett oppi en buss i fart. Det er litt galskap, konkluderer Hanna Urke.

Hundrevis av slike entusiastiske, lokale barn og unge som ikke deltok i turneringen møtte som vanlig opp og ga turneringen en nærmest magisk stemning. Og selv hvor udisiplinerte og frekke noen kan virke, så sto de faktisk langs sidelinjen alle sammen og ga Skjeberg Annual Football Tournament det særpreget det hele handler om.

Flere erfaringer rikere
Etter en lang dag med mange nye inntrykk, mange spennende fotballkamper der vi selv var deltakende, mange på en ny og utfordrende måte, samt steikende sol og afrikansk organisering gjorde at samtlige SPORT-elever var nokså varme og utslitte da vi ankom gjestehuset litt etter mørkets frambrudd.

Hold hviledagen hellig
Søndagen ble startet grytidlig, og for første gang siden innflyvningen forrige søndag åpnet øynene våre seg til en zambisk soloppgang. Vi ble sendt ut i bussen nærmest før vi hadde fått på oss klær, og frokosten, ja den ble spist i bussen utenfor kirken, akkompagnert av flasker med antibac.
I kirken ble vi tatt svært godt imot. Så godt at mot slutten av prekenen ble vi ønsket velkommen av en kvinnelig kirketjener, og Sveinung og Thomas ble bedt om å komme til talestolen uten å vite på forhånd at vi skulle delta.
Skjebring Henrik Skoland synes ikke at gudstjenesten var så ulik norske som han hadde forventet.
– Jeg hadde forventet en mye mer gospellignende preken med sang og dans, lignende det koret som mottok oss på flyplassen (ifbm verdens bønnedag 5. april, journ.anm). Jeg er ikke så veldig glad i gudstjenester, men denne var helt grei, forklarer han.

«En bussjåfør, en bussjåfør»
Etter gudstjenesten møtte vi to andre busser med afrikanere som vi blandet oss sammen med. Så ventet en to timer lang busstur, som virket nærmere ti timer lang for enkelte trøtte og slitne Skjebringer. Noen ville sove, men det var vanskelig med to rytmetrommer og 20 svært sangvillige afrikanere ombord.
I en av bussene hang også vi oss med på sangen. «En bussjåfør, en bussjåfør» klang flerstemt, ustemt ut i bussen, til stor fornøyelse for det afrikanske jentelaget vi kjørte med.

Da det gjensto 600 meter av turen kjørte den ene bussen seg fast. Samme buss hadde tidligere stått og ventet en halvtime i sola.

Kun takket være hjelpen fra vår rutinerte ”buss-alt-mulig-mann-og-eksepsjonelle-sjåfør” Fred, klarte bussen å manøvrere seg gjennom gjørmen helskinnet til destinasjonen.

Fotball, fotball, fotball
Her skulle kamper spilles og dømmes og draktsett utdeles. Det lokale jentelaget fikk Lørenskogdrakter, mens guttelaget fikk Ekholt Ballklubbs drakter. Sist på dagens program var en kamp mellom det lokale laget og våre egne Skjeberg-utsendte vikinger som skulle vise muskler på en for anledningen godkjent gressmatte. I førsteomgang spilte kun Skjebergs disipler, mens de fikk assistanse av lokale peer-leadere i andre omgang. Noe som kanskje var like greit med tanke på en stekende sol fra skyfri himmel.

– Med tanke på at vi var borte i 14 timer var det litt kjedelig med kun 30 minutters spilletid. Til tross for det var det spennende å se hvordan livet på den zambesiske landsbygda er, sier Jørgen Sundt.

Lang dag og overfylt buss
Det siste som skjedde var en seremoniell draktoverlevering før en spennende busstur hjem. Denne gangen med vår kjære Fred som sjåfør og alle Skjebringer i en buss. I tillegg til en flokk afrikanere som slang seg med i siste liten og gjorde bussen mildt sagt overbefolket.
– Det er helt normalt med så mange i bussen samtidig, kommenterte en lokal zambier, mildt sagt forundret over spørsmålet.
Fred manøvrerte bussen som vanlig med millimeterpresisjon og fraktet oss trygt hjem til sengene slik at trøtte og utslitte nordmenn kunne få seg en fortjent hvil.

Etter en hektisk natt med mye snorking og søvnprat var skjebergelevene klare for ambassadebesøk. Turen gikk til den norske ambassaden nær sentrum av Lusaka. Ambassaderåd Lars Sigurd Valvatne tok i mot oss og holdt en times foredrag innlagt en hel del oppfølgingsspørsmål fra lærere og elever. Her fikk elevene innblikk i zambesisk politikk, samt landets utviklingsmuligheter. Elevene hadde forskjellige opplevelser og inntrykk etter besøket. Henrik Skoland hadde følgende å si etter besøket:

– Dette var interessant. Mye visste jeg jo fra før, men at Zambia satt på flere hundre millioner elfenben visste jeg ikke.

Etter lunsj på Seagull Guesthouse, fikk elevene et par timer fri som de benyttet til å teste pigmentene. Med variable resultater.

Deretter bar det til Bauleni, hvor planlegging av helgens fotballturnering, Skjeberg Annual Tournament, sto på planen. Her meldte elevene seg til ulikt frivillighetsarbeid som trenere, dommere og førstehjelpere. Forventningene blant elevene er høye, og det ligger an til heftige trenerdueller. Etter en times gjennomgang av regler, bar det ut på treningsfeltet. Her fikk elevene en forsmak på helgens turneringsorganisering samt spontan treningsplanlegging og improvisering, da de ble kastet ut i felten som fotballtrenere. De fem gruppene med smilende zambesiske barn tok fort til seg øvelsene. Responsen var overveldende og norske elever, som i starten var litt forsiktige, er i ferd med å tilpasse seg den afrikanske rytmen. På alle måter. Både lydnivået og innsatsen er på topp. Ingen slipper unna sang, dans og rytmeleker.

Gjerne med solo-opptredener i en ring med hundrevis av unger. En av trenerne som så ut til å trives var Marius Frydenlund Joakimsen:

– Det var artig å trene de eldre ungdommene fordi de tok øvelsene fort og skjønte hva de skulle gjøre.

Fredrik Gilsvik syntes også treningen var en opplevelse:

– Det var kult å se at de forsto hva vi ville ha dem til å gjøre, i tillegg var Eirin Skogmos dans en uforglemmelig opplevelse.

Dermed var dagens opplegg over, og med unger på slep bak bussen returnerte fornøyde elever til avkobling og Liverpool-seier.

Der ventet en guidet visning av vårens utstilling på museet, som i fjor ble kåret til Sveriges beste. Finske Elina Merenmies, er vårens utstiller. Hun er en av Finlands fremste samtidskunstnere, og viste en mørk men fascinerende verden gjennom sine tusjtegninger. Merenmies beveger seg i den figurative tradisjonen, med utgangspunkt i myter, sagaer, drømmer og hallusinasjoner, og hun henter inspirasjon fra sine tidligere erfaringer som musiker og performancekunstner.

Vilter workshop
Så var det tid for å kjenne på materien. Utstyrt med speil, pensel og akvarellpapir skred alle til verket. Det var ikke helt lett å tegne sitt eget ansikt uten å se på papiret, ei heller å få det samme åsyn ned på papiret med venstre hånd. Til slutt skulle alt foreviges med vannfarger. I dyp konsentrasjon, og til spredt latter, ble konklusjonen at det nok er vanskelig å skrive om kunst, men det er lettere enn å male.

Onsdag 21. kl. 10.30 – foreløpig informasjon fra reiseselskapene går ut på at hjemkomst skjer etter oppsatt plan på Gardermoen: BILDE – 23.04. kl. 09.35, SPORT – 22.04. kl. 22.25, MUS og ROT 23.04. kl. 14.50.
Torsdag 22. kl.10.30 – SPORT -elevene har reist fra Lusaka til oppsatt tid og regner med at alt går greit videre.

– Afrika er varmt og fuktig. Her er mye folk og jeg ser fram til å lære mer om kulturen og landet. Det skal bli spennende å jobbe sammen med mennesker med en helt annen bakgrunn. Jeg ser veldig fram til alt vi skal jobbe med, og selvfølgelig også safarien i Botswana på slutten av oppholdet sier Andreas Larsen, elev ved fagfeltet Sportsjournalistikk og idrett.

Gruppa skal oppholde seg nesten tre uker i Zambia. Her skal elevene studere hvordan idretten brukes for å gi fattige barn og ungdommer håp og tro på framtiden. Elevene skal trene unger, arrangere turneringer, spille fotballkamper og holde kurs i dømming og håndball. Første dagen ble vi invitert med på fotballkamp i FAZ-ligaen (eliteserien i Zambia) mellom Red Arrows og City of Lusaka FC.

– Kampen var helt grei, ikke alt var like imponerende, sier Haakon Moe. Men det var greit å se hvordan nivået er her. Stemningen blant tilskuerne var annerledes enn hjemme og jeg fikk god kontakt med afrikanerne på tribunen. Jeg følte veldig at jeg var i Afrika… Resultatet ble for øvrig 1-0 til City of Lusaka.

Vi har også brukt dagen til å dele ut alt utstyret vi hadde med. I slutten av uke er det mange unger som får sine første fotballsko og flotte fotballdrakter før lørdagens turnering. Lusaka ligger på 1277 moh og etter en lang vinter er det å unngå solbrenthet en ting vi har fokus på. I morgen venter offisielle besøk hos EduSport, Sport in Action og Bauleni United Sport Academy. Vi skal også på vår første community-walk – en spasertur gjennom slumområdene for å se hvordan barna vi skal jobbe med egentlig bor. Det kan bli en sterk opplevelse for mange. I morgen tirsdag starter også det journalistiske arbeidet for fullt.

Melding til hjemmesitterne: Alle er friske og sunne, et par av romma er litt trange, men maten og stemningen i leiren er god. Vi gleder oss til fortsettelsen.

Dagene flyr av gårde her i Afrika, og det er vemodig å tenke på at det bare er uke igjen av denne fantastiske reisen som vi har sett frem til siden vi begynte på Skjeberg. Siden vi kom til Zambia for halvannen uke siden har vi blitt mange opplevelser rikere. Og vi føler oss veldig privilegerte som får lov til å dra til Zambia og oppleve Afrika, men også for å kunne hjelpe barn som ikke har hatt det samme utgangspunktet i livet som det vi har hatt. Her i Zambia er kontrastene store mellom fattig og rik. Fattige lever i trange kår i communityene, mens de rike kjører store fine biler og har store flotte hus. På grunn av sikkerhet er nesten alle hus inngjerdet med høye murer med strømledninger på toppen.

Krokodiller drept
Vi har besøkt Kalimba reptilfarm. Vi fikk stifte nærmere bekjentskap med krokodiller, slanger og skilpadder. Det første vi fikk se var slangene, i alle mulige farger og fasonger. Slangen som kanskje skapte mest oppsikt var Svart Mamba, som er en av verdens farligste slanger. Blir du bitt dør du i løpet av 5-10 timer, det er også den eneste slangerasen som angriper uten grunn, dette fascinerte mange. Så gikk turen til krokodillene, de var overraskende slappe, og det var så vidt de rørt på seg, til manges store frustrasjon. Overraskende nok var skilpaddene mer aktive.

– Det var veldig interessant å se hvordan krokodillene levde. Jeg har faktisk aldri sett en påskekylling bli spist så fort og brutalt før. Jeg var litt skuffet over krokodillene, de var så sykt sløve, det var utrolig nok mer fart i skilpaddene, forteller Gilsvik og smiler.

Etter å ha sett oss litt rundt var det tid for mating, da ble det atskillig mer action, og kampen om maten ble en kamp på liv og død. Det var ikke alle som klarte den like bra, to av krokodillene måtte dessverre bøte med livet i kjeften på sine artsfrender. Etter alle de sterke inntrykkene var det mange sultne mager. Naturlig nok var det krokodilleburger som sto på menyen. Vi spurte Stian Drake om hva han syntes om burgeren:

– Den var veldig god, den smakte nesten kylling. Det er veldig gøy å kunne si at jeg har spist krokodilleburger, smiler Drake.

Etter å ha fordøyd krokodilleburgeren vendte vi fornøyd nesen hjem til gjestehuset.

Resten av ettermiddagen gikk til avslapping og soling. På kvelden var det fri, og mange valgte å dra ut på restaurant og kose seg, mens andre sparte penger ved å bli hjemme på gjestehuset og spise middag der.

Avreise til Livingstone
I dag gikk det meste av dagen til reising. Vi dro til Livingstone, en by helt sør i Zambia. Bussturen tok 6-7 timer, til manges store overraskelse holdt bussen veldig høy standard, setene var himmelske. Og vi fikk til og med, hold deg fast, aviser, brus og kake inkludert i bussreisen. Der har virkelig Norge noe å lære av Zambia!

– Jeg synes det var en ganske underholdende busstur, med mange underholdende sovestillinger og vesker som datt ned i hodet på uskyldige ofre. Stian var blant de som var morsomme å følge med på, forteller Simen Skuseth.

Etter en lang busstur ankom vi Livingstone, hvor det var mange innpåslitne taxisjåfører og tiggere, men vi lot oss ikke affisere, og kom oss trygt til Jollyboys hvor vi bor de nærmeste dagene. Mange var veldig fornøyd med fasilitetene på hotellet, bassenget var det spesielt populært. Ikke lenge etter innkvartering var det mange som hadde kommet seg ut i bassenget. Etter litt soling og lek i bassenget gikk solen ned, og det var mange som var klare for middag. Middagen spiste vi hos Olga, som reklamerer med å ha Afrikas beste pizza. Vi spurte Peter Hekne om han kunne bekrefte dette:
– Klart at det var Afrikas beste pizza, sier Peter Hekne som spiste tidenes calzone.

Hjemreise
Når det gjelder hjemreise til Norge forholder vi oss til at flyet vårt er satt opp som planlagt fra Lusaka torsdag morgen. Vi følger imidlertid utviklingen både på British Airways sine nettsider og andre aktuelle sider på nettet. Men i skrivende stund ser det ut til at hjemreisen går som planlagt.

Elever og lærere som er i New York har det bra. De er booket inn på samme hotell. Hjemreise blir sannsynligvis fra New York torsdag 22.04. kl. 20.00. Har noen behov for ytterligere informasjon – kontakt rektor Charlotte Sørensen tlf. 900 12 186.
Onsdag 21.04.; vi er stadig i kontakt med NY-farerne. De har det bra. Hjemreise satt til torsdag 22. med ankomst Gardermoen fredag 09.35. Vi håper det går etter planen