Der ventet en guidet visning av vårens utstilling på museet, som i fjor ble kåret til Sveriges beste. Finske Elina Merenmies, er vårens utstiller. Hun er en av Finlands fremste samtidskunstnere, og viste en mørk men fascinerende verden gjennom sine tusjtegninger. Merenmies beveger seg i den figurative tradisjonen, med utgangspunkt i myter, sagaer, drømmer og hallusinasjoner, og hun henter inspirasjon fra sine tidligere erfaringer som musiker og performancekunstner.

Vilter workshop
Så var det tid for å kjenne på materien. Utstyrt med speil, pensel og akvarellpapir skred alle til verket. Det var ikke helt lett å tegne sitt eget ansikt uten å se på papiret, ei heller å få det samme åsyn ned på papiret med venstre hånd. Til slutt skulle alt foreviges med vannfarger. I dyp konsentrasjon, og til spredt latter, ble konklusjonen at det nok er vanskelig å skrive om kunst, men det er lettere enn å male.

Skjeberg er den første folkehøgskolen i landet som har tatt et så stort journalistisk og teknisk steg som å sende direkte TV-produksjoner på nett. Onsdagens sending blir på 30 minutter og avvikles fra skolens radiostudio etter mal av programmet Dagsnytt 18 som går på NRK. Et grupperom er midlertidig omgjort til kontrollrom for bilderegi. I tillegg til de to programlederne er 14 elever i sving for å få trekamera-produksjonen på lufta.

Elevene imponerer
-Dette er et kjempeflott folkehøgskole-prosjekt som representerer mange av de idealene Skjeberg Folkehøyskole står for, sier hovedlærer Willy-André Martinsen. Vi har alltid vært kjent for å ha faglige ambisjoner samtidig som vi representerer god folkehøgskole-tradisjon. Denne sendingen er et elevprosjekt og det er imponerende å se hvordan de samarbeider og tar ansvar, sier han.

De 16 elevene på fagfeltet har fått litt av en utfordring. I løpet av bare tre dager skal de snekre sammen sendingen og avvikle det hele på lik linje som hvilken som helst annen profesjonell kanal. Årsaken til at fagfeltet kan gjøre dette, er takket være skoleeier Østfold fylkeskommune som har bevilget penger til innkjøp av det tekniske utstyret som skal til for å direkteavvikle programmet. I tillegg disponerer fagfeltet lærere med høy teknisk og journalistisk kompetanse.

Variert innhold
Under onsdagens sending vil elevene presentere et allsidig og variert program. Det blir live-musikk i studio og presentasjon av Charlotte Sørensen som er ansatt som ny rektor ved Skjeberg Folkehøyskole. Selvfølgelig blir det også mange elever i studio som blir intervjuet direkte om alt fra utenlandsturer til ulike elevprosjekter som blir sluttført i disse dager.

Tindlund IFs damelag 2 spiller til daglig i 6. divisjon, hvor de kjemper om opprykk til 5. divisjon, men denne uken var opprykksdrama byttet med treningskamp mot Skjeberg FHS. Skjeberg ble forsterket med spillere som ikke har tatt temafag håndball, mens Eirin Skogmo og Marte Myhrer valgte, utrolig nok, å ikle seg Tindlund-drakten foran dette oppgjøret.

Kampen skulle bli jevn og underholdende, men begge lagene startet nervøst og i lavt tempo. Skjeberg utnyttet ikke sin første sjanse i kampen, og lot Tindlund gå opp i 1- og 2-0, en ledelse som holdt seg kampen ut. Selv om Tindlund ledet hele kampen, holdt Skjeberg følge helt til det gjenstod 10 minutter av kampen.

Gode spillere, godt lag
Skjeberg spilte tidvis bra håndball, med gode vekslinger og skudd, samt en stødig målvakt bakerst i Lars-Erik. Henrik Skoland, den tidligere kretslagsspilleren med KM-sølv blant merittene, førte an med 9 mål, mens «Gils» kan trekkes frem etter et sugent løp som endte i scoring, før han måtte byttes ut direkte på grunn av lavt O2-opptak og en vond skulder.

Pauseresultatet 13-8 sto i stil med kampbildet, etter at Tindlund fikk et lite overtak da de satte innpå sine innleide gutte-/herrespillere. I andre omgang fortsatte Skjeberg med sine gode takter, men ble etter hvert noe slitne og Tindlund tok mer og mer over kampen.

Sluttspurt avgjorde
I en periode på drøyt fem minutter midt i omgangen vant hjemmelaget 6-0, noe som gjorde at de plutselig lå godt foran Skjebergs utsendte i målprotokollen. Ved en anledning kontret Tindlund og Eirin kom alene med Lars-Erik, hvis briller fikk seg en real trøkk da skuddet endte midt mellom øynene på målvakten. Mer finspill fra Skjeberg i sluttminuttene gjorde at resultatet ikke ble så gærent likevel, 34-22.

Tribunefeber
Selv om Tindlund trakk det lengste strået på banen, høstet Skjeberg alt av (gull)korn på tribunen. De drøyt 20 oppmøtte heiet på sine medelever med entusiasme og vinnervilje, noe som ikke gikk upåaktet hen hos en av Tindlunds herrespillere. Fra benken utbrøt han at denne kveldens publikum var bedre enn hva som er vanlig på hjemmelagets håndballkamper, og inviterte like greit Skjebergpublikummet til neste hjemmekamp.

Tindlund IF Damer 2 – Skjeberg FHS 34-22
Grålumhallen, 21.01.10

Skjebergs lag (mål i parentes): Henrik Skoland (9), Tom Hvistendahl (4), Thomas Martinsen (3), Peter Hekne (2), Stian Jibbz (2), Fredrik Gilsvik (1), Emil Løkken (1), Mina Våge, Tonje Lystad, Marius Joakimsen, Jostein Gåra, Lars-Erik Jørgensen (målvakt).

Skjebergelever på Tindlund (mål i parentes): Eirin Skogmo (2), Marte Myhrer (2).

Gjesteforeleser var unggutten Kyrre Lien som har jobbet som frilanser for Scanpix siden han var 16 år gammel.

Fotointeressen startet da jeg var 14-15 år gammel og jeg har jobbet som frilansfotograf siden da. Det har blitt mange ulike oppdrag, balnt annet var jeg en av 16 fotografer fra Scanpix som sto parat da Obama var i Norge, forteller Lien, og ramser deretter opp blant annet Madonna-konserten i Oslo i sommer, Øya-festivalen, landskampen mot Skottland og Oslo Fashion Week som noen av høydepunktene så langt i fotokarrieren.

Ved siden av å jobbe som fast frilanser for Scanpix og Orkla, går Lien på linjen Fotojournalistikk ved Høgskolen i Oslo.

Frilansjobben i Scanpix fikk han etter å ha vært utplassert i VG i et par måneder. Han ble oppringt av Scanpix som hadde sett bildene hans og som ønsket å bruke han som frilanser.

– Dette var både kjempeinteressant og inspirerende å høre på. Han er utrolig flink og dette ga meg faktisk enda mer lyst til å satse på fotografi, sier Tonje på fagfeltet Bilde.

Medelev Hanna Urke på Sportsjournalistikk og idrett sier seg enig, men legger til at hun synes livet som frilansfotograf også må være veldig krevende etter det unge Kyrre Lien forteller.

Les mer om Kyrre Lien og se de flotte bildene på hans hjemmeside www.kyrrelien.com

Günter Wallraff har reist på kryss og tvers gjennom Tyskland i ett år utkledd som somalieren Kwami Ogonno. Med skjult kamera har han dokumentert og avslørt dyp hverdagsrasisme, intoleranse og arroganse. Han har søkt arbeid, husvære og medlemsskap i ulike foreninger. Han har jobbet i et bakeri som leverer varer til butikkjeden Lidl, vært på fotballkamp der han ble kjeppjaget av nazistiske fotballhooligans og sovet ute i 15 minusgrader som hjemløs.

Resultatet av dette arbeidet er dokumentert i filmen «Black on White» som nylig hadde premiere i Tyskland. Nå er den blitt vist under den 33. internasjonale filmfestivalen i Göteborg, og arrangørene inviterte til MasterClass med legenden.

Fra smakløs romantikk til wallraffing
I god tid før klokken 11.00 denne første tirsdagen i februar fylles festivalteltet av hustrige tilhørere. Den iskalde snoen følger dem rundt hjørnet av Folkets Hus, forbi inngangen til filmfestivalens hovedkino Draken, videre over Heurlins Plats før de søker ly i festivalteltet mens vinden irritert lugger i presenningen og får de glødende varmeovnene til å dingle i kjettingene oppunder taket.

De ivrigste møter opp en god time før det annonserte møtet med den 67 år gamle reporteren. Flere korter ventetiden med en rykende varm Löfbergs Lila mens filmpedagogene Fredrik Holmberg og Johan Holmberg fra Folkets Bio foreleser om melodramatisk film. De snakker om hvordan filmsjangeren er fylt av urealistiske, patosfylte og smakløse fortellinger om romantikk og stereotype karakterer. Kontrasten mellom såpeserien «Melrose Place» og Wallraffs beinharde, avslørende og samfunnskritiske journalistikk er stor.

Helt siden 1960-tallet har Günter Wallraff jobbet under falsk identitet og forkledning for å avdekke svakheter i det vestlige samfunnet. Metoden blir kalt «wallraffing» og han er et forbilde for gravende journalister. Hans første bok som ble utgitt på norsk var «13 uønskede reportasjer» der ett av stuntene var å simulere seg inn på en psykiatrisk institusjon for å avdekke forholdene bak murene.

Utkledd som tyrkisk gjestearbeider
Den første virkelig store avsløringen kom etter at han jobbet som journalist i tabloidavisa Bild-Zeitung under dekknavnet Hans Esser. Her tok han for seg avisas tvilsomme og kyniske metoder for å øke opplag og markedsmakt. De mektige eierne i Springer-konsernet forsøkte i ettertid å knuse den tyske journalisten og forfatteren både rettslig og psykisk uten å lykkes.

På 1980-tallet gikk Wallraff undercover i to år som den tyrkiske gjestearbeideren Ali. Boka «Aller nederst» solgte i millonopplag og fikk senere stor betydning for behandlingen av fremmedarbeidere i Tyskland.

Neofascistiske strømninger
Klokka begynner å nærme seg 11.00. Etternølere spaner etter ledige plasser mens fotografene inntar sine posisjoner og klargjør utstyret. Den legendariske reporteren vekker alltid medieoppmerksomhet. Han kommer ruslende gjennom midtgangen sammen med den profilerte frilansjournalisten og filmkritikeren Hynek Pallas som skal intervjue Günter Wallraff som ikke er redd for å si at han ikke er noen språkbegavelse. Derfor snakker han tysk til forsamlingen som blir oversatt til engelsk.

Han snakker engasjert om de sterke neofascistiske strømningene spesielt i de østlige regionene av Tyskland. Han snakker om hvordan han gjorde opptak av rasistiske uttalelser ved hjelp av skjult kamera, for siden å konfrontere personene med opptakene. I stedet for å bli forbannet og forlange å slette dem, står de fram og skriver under på at fordommene kan vises for hele verden. Han snakker om den vanskelige rollen som observatør og rollene han spilte.

Wallraff poengterer at han ikke er noen dokumentarfilm-skaper. Opptakene er gjort i første rekke for å dokumentere det han skriver, og deler av dette stoffet er også publisert i reportasjeboka «Fra den vidunderlige nye verden» som ble lansert samtidig som filmen «Black on White».

Jakten på sannheten
-Jeg ønsker ikke å omtale meg selv som journalist fordi mange knytter begrepet til den kommersielle pressen. Jeg er en subjektiv reporter, sier Günter Wallraff.

Han ser utover forsamlingen. Øynene er klare bak brilleglass uten innfatning. Så løfter han mikrofonen for å utdype kommentaren.

-Det finns ikke noe som heter objektiv journalistikk. Vi har alle en egen oppfatning av virkeligheten som omgir oss og som er med på å påvirke de valg vi gjør. Jeg er veldig skeptisk til journalister som uttaler at det er mulig å etterstrebe en nøytral eller objektiv journalistikk, sier han. Reporteren understreker at han er sterkt politisk i sin skribentgjerning, men ikke parti-politisk. Han fremhever også at han har et sterkt fokus på de svake menneskene i samfunnet som blir utsatt for trakassering og overgrep.

-Det viktigste er å søke sannheten, sier Günter Wallraff.

Nye prosjekter
-Når jeg intervjuer filmskapere pleier jeg å avslutte med å spørre om videre planer og nye prosjekter. Det kan jeg ikke spørre deg om. Du jobber jo undercover, sier Hynek Pallas spøkefullt.

Men Günter Wallraff har ikke tenkt å gi seg som gravende reporter selv om han har blitt 67 år og har jobbet forkledd i over 40 år.

-Jeg har blitt gjennomintervjuet i forbindelse med lanseringen av filmen og boka. Nå er det på tide å planlegge feltarbeid igjen, sier legenden og myten Günter Wallraff.

– Lånekassen krever ryddighet på dette området. Med tanke på lån og stipendbetingelsene så vi ser ingen annen løsning enn å holde elevene en uke lenger, sier rektor Frede Dyrby Christensen

Årsaken til timerotet er en kombinasjon av skolens byggemøter og administrasjonsmøter. Byggingen av det nye internatet har ført til forskyvelse av timeregnskapet.
Skolen hadde planer om å drive undervisning i det nye bygget dette skoleåret. Dette går ikke og derfor blir det for lite romkapasitet noe som igjen går utover det samla timetallet. Derfor har skolen bestemt å kompensere dette ved å forlenge skoleåret.

-Vi vurderer en 3 dagers Danmarkstur for hele skolen som plaster på såret, sier kontorsjef Laila Dalene.

– Det har vært morsomt å jobbe med blandende fagfelt på scenen, sier Anette Lundsvoll. For i motsetning til de tidligere elevkveldene var det folk fra alle fagfelt på scenen samtidig i kveld.
Nicolai Svensson fikk vi se som snille Tobias i tårnet, men etter mye omskriving av Thorbjørn Egners egne ord, fikk vi en helt ny tolkning av barnefortellingen. Det er nettopp Nicolai og Fredrik Riise som hovedsakelig står for omskrivingen.
– Det var en ganske morsom opplevelse. Da vi satt oss ned satt jeg egentlig bare med en snus og en kopp kaffe mens jeg snakket. Fredrik siterte og diskuterte, forteller Nicolai etter stykket.
Og slik ble det til at vi denne torsdagskvelden fikk et nytt og moderne syn på Cinnamon city. Vi ble blant annet kjent med stripperne hos tante Sofie, tre kege karer, narkotikahandelen hos bakeren og Tobias, den perverse titteren.
For publikum var forestillingen over all forventning, og flere lo fra start til slutt. Derfor var det synd at en del av skjebergelevene hadde tatt en ekstra tidlig vinterferie, og gikk glipp av stykket.

Elevene på Sport ble tatt godt i mot i Dagbladet av omviser Eirik Lindahl. Han viste elevene rundt i lokalene, som ligger innerst i vika like ved Operaen. Mange ledige plasser og tomme kontorstoler vitnet om at det er harde tider i mediebransjen, men Sportsredaksjonen til Dagbladet forsikret likevel om at det er alltid jobber til de som virkelig vil bli sportsjournalister.

 – Jeg fikk min første jobb i Dagbladet ved å være sommervikar i sportsredaksjonen. På den tiden studerte jeg i Brighton i England og jobbet i Dagbladet to somre på rad. Senere har jeg vært engasjert i en rekke vikariater i avisen. Akkurat nå er jeg inne i mitt tiende vikariat, så fast jobb har jeg ikke – selv om det føles som det, fortalte Pål Marius.
Etter et spennende foredrag med tre av Dagbladets sportsjournalister til stede, gikk turen videre til Aftenpostens lokaler. I tiende etasje i det gamle Postgirobygget fikk elevene høre et kort, men innholdsrikt foredrag fra Per Kristian Haugen, en respektert og anerkjent journalist i Aftenposten som har jobbet mye opp i mot Afrika og utenriksjournalistikk.

Haugen delte noen av sine erfaringer som journalist i Afrika, noe som er nyttig å ha med på veien for sportelevene som rett etter påske legger ut på en tre uker lang reise til Zambia.
Sportelevene fikk også treffe sportsjournalist i Aftenposten, Erlend Nesje, som fortalte om sine erfaringer fra OL i Vancouver der han blant annet dekket ishockey, curling, skøyter og kunstløp.