I Berlin finnes det store områder med fantastisk flotte graffitivegger.
I praksisuken i februar skal noen av elevene lage en graffitivegg.
Elevene skal i dette prosjektet jobbe med sjablong, stickers og veggmaleri.
Flere foto fra Berlin kan du se under lenkene nedenfor.
Mediefag og musikk er minst like populære fagtilbud som tidligere. Ungdom fra Oslo distriktet peilet fort ut Skjeberg i havet av utdanningstilbud på messen. Flere leverte søknad til de ulike fagfeltene.
Erfarne lærere
Lærerne Snorre Walther og Tore Bjerketvedt har vært på flere utdanningsmesser de siste årene.
-Jeg er fornøyd med standen vår her på messen, sier Snorre.
Grafisk design har laget bannerne som representerer de seks ulike fagfeltene. I tillegg har vi med elevarbeider som fotobøker og plakater fra Bilde og kommunikasjon, og CD´er fra Musikk og musikkproduksjon. Bunken med «Sportsmagasinet» som som er produsert av Sportsjournalistikk og idrett forsvinner som ferskt hvetebrød.
– Vi viser et lyst og levende bilde av skolen vår, og ikke en glitrende gavepakkning som er produsert av et reklamebyrå, avslutter den entusiastiske datalæreren.
Direkte kontakt med fremtidige elever
Lyd og filmlærer Tore Bjerketvedt er fornøyd med besøket den første dagen.
-Det er viktig å snakke med de som viser at de er interessert i Skjeberg Folkehøyskole, sier Tore. Vi kan på kort tid besvare spørsmål om fagtilbud, studieturer , kompetansepoeng og økonomi.
-Mange vet ikke hvor skolen ligger i landet. Vi får positive tilbakemeldinger på beliggenheten som er kun en times kjøring på E6, sørover fra Oslo, avslutter Tore.
Vær tidlig ute med søknad
Skjeberg hadde en stor pågang av søkere forrige skoleår. Rundt påsketider var skolen full.
-Flere av fagfeltene er veldig populære og det lønner seg å være tidlig ute for å sikre seg en plass. Vi håper at de som er interessert i å gå på skolen vår, og de som eventuellt lurer på noe, tar en god titt på hjemmesiden vår. De kan også kontakte meg eller lærerne direkte, sier Laila Dalene ved skolens kontor.
-Dette var utrolig morsomt og lærerikt, sier Cathrine Servold. Jeg var i utgangspunktet nervøs for å gå bort til ukjente mennesker for å spørre om å ta bilder. Men etter hvert gikk det greit. Unge, urbane folk var de jeg satset på, og alle jeg spurte sa ja. På forhånd hadde jeg bestemt meg for å gå forholdsvis nært til de jeg skulle fotografere. Slik fikk jeg til slutt en konseptisk serie med gateportretter.
Cafeliv
Anders Tveit tenkte også ut et konsept på forhånd. Han valgte å fotografere vinduene på ulike cafeer. Resultatet ble en serie på tre bilder der man kan se Gøteborg boere som drikker kaffe bak store glassflater og cafelogoer. Refleksjoner i vinduene fra bygninger tvers over gaten, gir en fin dybde i bildene.
Prosessen
-Vi la en mengde Gøteborg-bilder ut på skolens hjemmeside. Deretter lagde vi en powerpoint-presentasjon som ble vist på skolens «Åpen dag».
Siste del av Gøteborg prosjektet ble denne boken, sier Stine-Mari Falstad. Hun og Hildur Augustdottir har tatt ansvaret for bildevalg og layout.
-Elevene på gruppen har minst ett foto med i boken, men mange har med to eller flere, sier Hildur Augustdottir. Vi hadde et stort bildemateriale, og det var spennende å sette sidene sammen.
Forsiden
Gruppen hadde en avstemning om forsidebildet.
-Åtte av oss hadde bilder som kunne passe som forside, forteller Tanja Anett Thunem. Mange av bildene fikk flere stemmer, men det var Cathrines bilde av de to jentene som til slutt ble valgt.
– Jeg var den på gruppen som var mest fornøyd med både oppgaven, fotograferingen og resultatet. Derfor var det ekstra morsomt å vinne forsiden, avslutter Cathrine Servold.
– Alle som skal spille, kom ut på plassen!
Sveinung Finden, idrettslæreren på Sportsjournalistikk og idrett, kommer gående med en fotballbag slengt over skulderen. Vi følger etter. Vi er cirka tyve mennesker, to biler, men kun én sjåfør. Iherdige telefonsamtaler settes i gang for å finne ut hvor de resterende bilene er og når de er ventet på skolen.
– Skolebilen har nettopp sluppet av noen i Østfoldhallen, den er på vei tilbake til skolen nå, roper Anders Tveit, så blir vi sendt inn igjen. Etter en liten stund returnerer skolebussen, den fylles opp og hjulene ruller for andre gang mot Østfoldhallen.
– Jentelaget mangler!
Tre lag er valgt ut for å forsvare Skjeberg Folkehøyskole sin ære. To guttelag og ett jentelag. Skjeberg 1 består i hovedsak av elever fra SPORT. Skjeberg 2 består av elever fra hele skolen og er satt sammen for anledningen. Jentelaget er et skolelag som har spilt sammen en stund.
– Oi, her var det stort! Jeg trodde ikke bana var såå stor.
Heidi Langberg ser seg rundt, vi er nettopp kommet inn i den svære grå hallen. Foran oss troner den grønne elleverbanen. Vi blir stående og se oss rundt. På alle kanter vrimler det av mennesker i treningstøy. Svarte dresser med navn på haster forbi meg. Plutselig får jeg øye på noe rosa på andre siden av banen, jeg tar med meg Heidi og vandrer mot dem. Ved siden av banen finner vi oss en ledig tribune, dette blir Skjebergspotten Etter en liten stund er tribunen nesten fylt opp av gutter fra skolen, de fleste i rosa eller svarte overdeler.
– Hvor er jentelaget? spør jeg Heidi. Heidi ser bort på meg og heiser på skuldrene,
– Ingen anelse, svarer hun. Vi ser oss litt om, ingen fra jentelaget har kommet enda. Heidi sender melding til en av jentene for å finne ut hvor de er. «Vi er ikke blitt hentet enda,» får hun til svar. Vi ser på hverandre.
– Å, der er Christoffer Heitmann! Heidi peker ut på banen.
Han som har kjørt bussen frem og tilbake de to siste gangene jogger frem og tilbake på den grønne matta. Vi ser på hverandre igjen.
– Bernås! roper jeg, – vet du hvor Sveinung er?
– Han tok skolebilen og reiste tilbake for å hente jentene! svarer han, og Heidi og jeg kan puste lettet ut.
– Der ble jeg jævlig nervøs, utbryter Heidi.
Laglederen tar ansvar
Skjeberg 1 skal snart i ilden, men først samles alle til en liten peptalk, fra lagleder Alexander Bernås.
– Hvis folk ikke løper blir de byttet ut, hører jeg han si til til gutta som sitter foran ham.
Det blir litt mumling angående strategi.
– Nicklas skal ta corner, hører jeg noen si.
Så går de ned på banen for å gjøre seg klare. I mellomtiden kommer Kristoffer fra MUSIKK opp på tribunen.
– Jeg har med Kvikklunsj, bananer og Solo til oss, Eivind, sier han smilende til Eivind. – Det ser vel egentlig litt mer ut som jeg skal på tur, ler han, og ser opp til oss andre.
– Skjeberg is the shit! Skjeberg is the shit! Anders har reist seg opp midt i mengden og roper ut til spillerne.
Best på tribunen
– Uff, bana er mye større enn jeg trodde, sier plutselig Heidi igjen, hun og noen MUSIKKelever sitter og spekulerer i hvor mange ganger de orker å løpe frem og tilbake før de dør.
– Jeg kommer ikke opp til midtbanen en gang, svarer Anders Skyrud.
– Au, au, au, au! Jeg skvetter i det noen brøler ved siden av meg. Det er Ola som kommer balanserende med en kopp kaffe i hånda, skjønt kaffen ikke lenger er i koppen, men utover hånda til Ola.
– Det var betryggende fra keeperen vår, smeller det tørt bak meg.
– Hands dommer! Bernås kaster seg rundt og glor illsint på dommeren. Resten av publikum stemmer også i.
– Skjeberg FHS – shalalalala! Skjeberg FHS, shalalalalalala! Kristoffer har reist seg, han synger og klapper i takt. Etter noen runder henger også andre seg på, og de gjør en kjempejobb for å backe opp laget.
Kaffe bedre enn oppvarming
Det er ikke Skjeberg 1 sin beste kamp. Men resultatet er mye penere enn de forrige kampene SPORT har spilt. Ting går riktig vei. Kampen er over og det er Skjeberg 2 som gjør seg klare til å entre banen. Motet er på topp og de går ned for å løpe litt, men det tar ikke lang tid før noen kommer tilbake og tar seg en kopp kaffe.
– Jeg tror vi skal varme opp minst mulig før kampen, sier Anders.
– Ja, vi sliter oss jo helt ut, svarer Ola.
Skjeberg 2 samler seg til strategimøte, de peker og tegner, her skal ingenting overlates til tilfeldighetene. Kapteinbindet blir levert fra Henrik til Christian – som smiler stolt opp mot publikum og gjør en fleks.
– Jeg tror vi skal ha som mål å score, sier Kristoffer.
Nattens keeper
Med to timer igjen til kampstart har jentene begynt å tegne på draktene side. De har hvite t-shorter med hvert sitt navn og nummer på ryggen. På magen har de begynt å lage morsomme tegninger. En kontrast til alle jentene med svarte treningsdresser og leggskinn.
– Hvis noen sparker meg i leggen, fy faen jeg klikker, freser det fra Cathrine Servold.
Så bryter jubelen igjen løs på tribunen, lengst til høyre i hallen. Skjeberg 2 entrer banen.
En vegg av ti rosa rygger dannes foran meg. Også i denne kampen er ballen mest på Skjeberg sin banehalvdel, men det er også jubelen. Gutta dyttes fremover av heiarop og det klappes hver gang keeper Ola er borti ballen. Det sitter folk over alt, og flere sivile fra andre skoler har kommet for å heie. Det ser ut til at heiagjengen fra Skjeberg også har satt fart i andre.
– Stikk å blø
Så er det endelig jentenes tur. De løper, takler, sentrer, triller ballen framover, men mål blir det ikke nok av. Tross tap er de fornøyde med kampen.
– Det er bare små feil vi gjør, sier Cathrine.
– Hvis vi dekker bak og ikke foran dem, og går på før de får ballen, stresser vi dem, og det blir mindre løping på oss.
De pene jenteknærne som gikk ut på banen er erstattet av oppskrapte og blødende knær.
– Kanskje litt dumt å skade seg, når det var de som skulle stikke og blø. Hildur viser frem de blodige knærne sine. Hun smiler likevel fra øre til øre.
Tilbake på tribuna vår er det igjen Skjeberg 1 sin tur. Og selv om klokka er godt over midnatt er det fortsatt jubel når gutta går på banen.
Det tar ikke lang tid før Haakon spilles fri og jubelen virkelig kan slippes løs – vi leder! Jeg øyner et lite lys i skumringen.
Jentene vandrer ned foran bana, de stiller seg opp og viser frem t-shortene sine til filmkameraene. På kameramannens kommando hopper de rundt og tar heiarop. Hurdal reduserer likevel, og før vi aner det står det 1-1. Dette ble dermed Skjeberg 1 sin siste kamp.
– Deilig å slippe morgensamling
Skjeberg 2 siste innledende kamp står for tur, de er de siste som kan gå videre. Henrik Hornnæss fra SPORT kommer inn på laget. Dette ser ut til å funke, for plutselig står det 2-0, nå ropes det for full hals og stemningen tas til et nytt nivå. Hver gang Ola redder ballen får han en kjempeapplaus. Gutta er flinke til å holde unna, men presset blir til slutt for stort og kampen ender 3-2 til Hurdal. Klokka er nå rundt halv to og det er på tide å dra hjem. Alle pakker sammen, noen smiler og noen gjesper. Vi kaster oss inn i skolebussen og vender nesa mot Skjeberg.
– Det deiligste med det hele må være at vi slipper å stå opp tidlig i morra, er konklusjonen i bussen.
Fotografiske prosesser er i stor grad knyttet til at sølv reagerer på lys. Det finnes også andre stoffer som har denne egenskapen. Et av dem er kaliumdikromat. Papiret som benyttes til gummitrykk er akvarellpapir og ikke vanlig fotopapir som fra produsenten er pålagt lysfølsom emulsjon. Fotografen må selv legge emulsjon på papiret.
Allsidig fotograf
Fotograf Rolf Sørensen har undervist på Bilde og kommunikasjon i over femten år. Ved siden av skolen arbeider Rolf hovedsakelig med naturfoto og arkitekturfotografering. Han har utgitt en rekke bøker, og arbeidet med store utstillings- prosjekter.
Denne vinteren jobber Rolf og de atten elevene på Bok med gummitrykk. Det er en metode som ble utviklet av engelskmannen John Pouncy i 1855.
Rolf synes det er flott at hver elev kan jobbe individuelt med trykkene sine, og utvikle sine egne fargenyanser. Det bomullsbaserte akvarellpapiret er fantastisk å jobbe med og man får en følelse av å skape noe helt annet enn det man gjør i photoshop, sier han.
Ikke utgått på dato
Fotoelev Anders Tveit kjente ikke til gummitrykkprosessen før han begynte på Bilde og kommunikasjon.
– Det er spennende å lære en eldgammel prosess som så få behersker, sier Anders. Jeg ble positivt overrasket, og det er morsomt å jobbe med gummitrykk.
Det å bruke et foto og gjøre det til noe som nærmest likner en akvarell er nesten utrolig.
Anders er ikke ferdig med bildet sitt. Flere lag med farge skal legges på før bildet er klart for utstilling. I begynnelsen av mars stiller Anders og de andre elevene på Bok ut hvert sitt selvportrett i gummitrykk på St. Croix- huset i Fredrikstad.
Etter over ti år i London, flyttet Tomter til Berlin for tre måneder siden. I sommer giftet han seg med London designeren Kimberly. Sammen bygger de opp sin nye base i Berlin.
– Jeg jobber for de samme bildebyråene som tidligere, forteller Jørn, de gir en sikkerhet samtidig som jeg får muligheten til å utforske en ny og spennende by. Berlin er en mekka for kreative krefter sier han.
Kameraet er inngangsbilletten
Jørn forteller om den gangen han var en lutfattig nyutdannet fotograf i London. Han hadde ikke penger til bussen den dagen bildebyrået Getty ringte og spurte om han ville gjøre en jobb for dem. Jørn reiste til et pensjonistresort i Florida og dokumenterte livet der. Siden da har det blitt mange utstillinger og magasinsider med samme tema.
– Uansett hva jeg jobber med, ser jeg det som viktig å opprette kontakt med personer som kan sende meg videre til interessante foto objekter. Kameraet er en inngangsbillett til menneskers hjem. Det er utrolig interessant å få se og dokumentere vanlige menneskers liv, sier Tomter.
The Norweigian Way
For nøyaktig et år siden slapp Jørn boken «The Norwegian Way», hans første fotobok. Over en periode på fem år fulgte han russefeiringen over store deler av Norge.
-Boken er et viktig dokument. Ingen har tidligere fokusert på russefeiringen over så lang tid og med en slik dybde og variasjon som jeg har, sier Tomter.
Mange av bildene i boken er mektige fotografier av norsk natur, men alle har de en eller flere russ i seg.
Familiebedrift
I dag jobber Jørn sammen med sin kone. Hun skaffer jobber, er art director og modell. Tidligere leide han inn både assistenter og modeller for viktige fotoshoots, nå gjør kona jobben.
– Det gjør alt enklere, og mye billigere. Samtidig får vi mye tid sammen, avslutter fotografen som jobber med flere nye og spennende prosjekter.
– Det er kjempe gøy at skolen finner på ting utenfor gymsalen, noe som er litt annerledes enn ballspill, mener Helene Teigen.
Helene har aldri spilt hockey – pockey før, men hun syntes det var en ny og spennende opplevelse.
– Det er vanskelig å være stødig på skøytene når man samtidig skal treffe ballen med kølla, sier Helene.
Men det aller vanskeligste mener hun er det å få stor fart og så klare å bremse igjen.
– Jeg har ikke falt én gang, men har kjørt inn i vantet er par ganger, sier en litt stolt Helene.
SPORT har hittil vært to ganger i Sparta Amfi og øvd på å stå på skøyter, samt lært de grunnleggende reglene i hockey – pockey.
Hockey – pockey er som bandy, bare på en på ishockeybane. Køllene man bruker er en mellomting mellom hockey- og bandykøller. Det er ikke lov til å takle, og alt må skje langs bakken. Både skøyter og hjelm får SPORTelevene låne på skolen.
.
Det som først møtte oss da sceneteppet gikk til side, var de kjære lærerne våre på lærerråd. Karsten i Kim sin skikkelse, ønsket alle velkommen på sin karakteristiske måte. Han satte standarden for det som ble et show utenom det vanlige. I tillegg til høydepunktet som eventyret om «Jakten på tomgodset», med Yvonne og Julie som eventyrfortellere, kunne ROT diske opp med gode gjesteopptredener.
Anders’ tolking av Usher ble godt mottatt og Mikael framførte igjen superhiten «Onkel Ivar». Eirik og Kristoffer ga oss en real dose med skikkelig trønderrock. Det ble en lattermild aften, og ROT-elevene har all grunn til å være strålende fornøyde. Nå gjenstår det å se om de andre fagfeltene kan leve opp til det ROT presterte når det blir deres tur til å lage kveldsunderholdning.
Rolleliste:
Fortellere: Yvonne og Julie
Snorre: Eirik
Sveinung: Kristoffer
Jon: Erik
Willy-André: Emmely
Mona A: Ingeborg
Mona B: Kenneth
Tore: Anders
Vaktmester Kjetil: Heidi
Annette: Marie
Anne Lise: Thale
Husmor Berit: Henriette
Jonas Ekeberg og Harald Østgaard Lund har samlet norske fotografier fra tidsepoken 1855 – 2005. Bildene er hentet fra diverse institusjoner som Statsarkivet i Oslo, Norsk Polarinstitutt, Norsk Jazzarkiv og Norsk Folkemuseum. Anslagsvis finnes over 80 millioner fotografier i norske arkiv og samlinger, offentlige og private.
Preus Museum viser bilder fra 1906 – 2005. Fotografier fra årene 1855 – 1905 vises på Nationalbiblioteket i Oslo.
Utstillingen er allsidig og utfordrende. Anders Beer Wilse (f.1865 d.1949) er et kjent navn innen norsk fotohistorie. Wilse var blant de første til å dokumentere virkeligheten rundt forrige århundreskifte.
I en tid da mange fotografer så ut til å fotografere kun gravalvorlige mennesker, fotograferte Wilse glade menn som danset nakne i sneen på Hardangervidda. Bildene av den nakne vennegjengen limte Wilse inn i et visningsalbum som var tilgjengelig for kunder i hans studio. Det over hundrede år gamle albumet vises på Preus Museum.
På 1930-tallet fikk norske jøder et J stempel i passene sine. Slik skulle denne delen av befolkningen bli lettere å kontrollere. I et monter på utstillingen får vi se flere av disse spesielle passene.
Mot slutten av utstillingen vises fotografier tatt av «Se og hør». Carl I. Hagen og kona Eli er kledd i kjøkkenforklær og holder frem en stekepanne med en stor rød biff i.
En fotballproff viser frem sin familie i en penthouseleilighet i London. Det er lett å tenke at man har sett disse bildene før.
På 1970-tallet kom Ahmad Faiz fra Pakistan til Norge som arbeidsinnvandrer. I løpet av de første årene i landet fikk han seg fotografert i ulike situasjoner og forran forskjellige monumenter her I Norge. Faiz fikk alle filmruller kopiert i tre sett. Et til seg selv, og to som han sendte hjem til Pakistan.
Idag er hans bilder en vestentlig del av utstillingen «80 millioner bilder», og en del av norsk kulturhistorie.
Boken «80 millioner bilder, Norsk kulturhistorisk fotografi 1855-2005» er laget i forbindelse med utstillingen. Ahmad Faiz poserer i 70-tallsdress med sleng i buksene, på omslaget av boken.
På et av bildene poserer Faiz forran Holmenkollbakken. På samme dag som det nasjonale monumentet i Holmenkollen rives, åpner Faiz utstillingen «80 millioner bilder» på Nationalbiblioteket i Oslo.
Utstillingen er åpen til 31 januar 2009.
Se også www.preusmuseum.no