For den som søker utfordringer, spennende inntrykk og nye muligheter, er New York City stedet å være. Byen, som lenge har vært et sentrum for kunstnere fra hele verden er spekket med spennende museer, gallerier, kunstskoler og andre arenaer der kunstnere møtes.
Fagfeltet BOK vil blant annet besøke skolen og museet ved presisjetunge International Center of Photography som ble grunnlagt av fotografen Cornell Capa.

Museum of Modern Art som nylig ble bygget om, fremstår idag i helt ny drakt og avdeling for fotografi, samt hovedutstillingen vil være en naturlig del av programmet.
Mindre fotogallerier der både historiske bilder og samtidsfotografier er representert er å finne så og si på hvert gatehjørne.

Bydelene
Skjeberg elevene vil i løpet av studieturen besøke ulike nabolag i Manhattan, som Lower East Side, Tribeca og Chinatown. Harlem og ulike deler av Brooklyn, som legendariske Coney Island vil bli gjenstand for forhåndsresarch og fotooppgaver.

Noe av det som gjør New York spesiellt unik er at millioner av mennesker med ulik kulturell bakgrunn lever sammen på et begrenset geografisk område; det skaper et mangfold av en størrelsesorden som vi finner få andre steder i verden.

Inspirasjon
New York City er et sted man kan hente inspirasjon uavhengig av hvilke interesser man har. Stemningen i gatene, menneskene, luktene og lydene forteller om en pulserende millionby, men om man finner veien til en liten sidegate eller til hjertet av Central Park, kan man finne ro, og faktisk undres over at det virkelig er i New York man befinner seg.

Planleggingen
Undertegnede har selv bodd flere år i New York, og jeg gleder meg over muligheten til å ta med meg elever dit. Det er spennende og utfordrende å sette sammen et program som skal innfri både på det faglige og det sosiale plan, valgmulighetene er så mange, og det er så mye å oppleve. Det skal til tross for et fullspekket faglig opplegg være rom for late vårkvelder i Central Park og rockekonserter av det slaget du bare kan oppleve i New York.

Inntrykkene blir mange og intense, vi skal jo til byen som aldri sover, men når kvelden kommer er det de små historiene som åpenbarer seg rundt et hvert gatehjørne vi vil tenke på, og som kanskje sitter festet i kameraet.

Norge, fattigdom og lag på lag med søppel – Kristian Aamodt:
Får så mye i hjertet – Ingvild Bredesen:
Økt satsing på familieplanlegging – Susanne Bø:
Røyken som tordner – Martin Hornburg og Tore H. Steffens:
Flerspråklig nasjon – Merete Larsen jansen:
Zambia i framgang på fotballbanen – Anders Karlsen:
Norges bidrag i Zambia – Rikke Heggeheim Larsen:
Jeff tilbake i Zambia – Marthe Stenberg:

——————————————————————–

Nettsidesaker fra årets Zambiatur

I løpet av 3 hektiske uker i Zambia ble det sendt flere nyhets-saker på mail hjem til Norge for pubilisering. Nedenfor kan du klikke deg inn på disse sakene.

– Sport på plass i Zambia.
– Store forskjeller fra Norge.
– Aktiv weekend i Zambia.
– Fornøyde sportselever.
– Fantastiske Victoria Falls.
  

• Konsert i Vilinus
• Tv-tårn
• Gruto Prakas
• Norske studenter i Vilinus
• Norsk sendelektor
• Folkloremiddag
• Byvandring i Vilinus

Skjeberg Folkehøyskole stilte i Gruppe 2. Det vil si at man stiller i gruppen for aktive utøvere. Det førte til at både jentelaget og guttelaget kom noe ned på resultatlistene i sine respektive grupper. Likevel var det ingenting å si på stemningen blant elevene da løpet var over.

Strålende vær
Det så ut som om dagen skulle ødelegges av regnbyger, men meteorologenes spådommer slo til og det klarnet opp utover formiddagen slik at temperatur og vær gjorde sitt til at innsatsen ble maksimalt.

Årets stafett ble vunnet av det svenske laget Hammarby IF på tiden 49 minutter 1 sekund på herresiden. Skjeberg Folkehøyskoles herrelag kom inn til tiden 1time 15minutter 38sekunder. Dette holdt kun til nest siste plass i sin pulje. For jentene vant Idrettsklubben Tjalve med tiden 57minutter  42 sekunder.  Skjebergs jentelag kom inn til tiden 1time 35 minutter 08 sekunder., noe som endte med jumboplass for jentenes del.

-Selv om det ser ut som om tidsforskjellene er store er vi godt fornøyd, vi er jo kun mosjonister og de andre deltagerne løper jo hver eneste dag, sa Ingrid Margrethe Thorvaldsen.

Klassen besøkte dette tidligere kommunistiske landet i slutten av april. Vi reiste dit for å finne – for senere å formidle – landets mange kontraster. Dette kunne for eksempel være nytt/gammelt, dag/natt, jugend/ kubisme, rik/fattig, ellers var oppgaven veldig fri, og vi kunne velge etter egne interesser.

Døgnåpen utstilling
Da vi kom hjem valgte vi hvert vårt fysiske vindu som vi har fylt med vår egen opplevelse av Tsjekkia. Vinduene har forskjellig stil, stemning og uttrykk. Besøkende kan gå på utsiden av skolen og titte inn i disse vinduene; vinduene mot Tsjekkia. Den kan altså nytes 24 timer i døgnet…

Power point og scrap books
Inne i klasserommet vil det kontinuerlig gå en power point presentasjon med tekst og bilder fra turen. Her vil du få se bilder – og tekster – som er morsomme, groteske, rare, stygge, vakre og ikke minst konstrastfylte, og som viser Tsjekkia slik vi så det. Vi har også fylt hver vår scrap book med egne tanker, dikt, sitater, sangtekster, tegninger og diverse utklipp.

Disse kommer til å ligge fremme som en del av utstillingen. Dette er det avsluttende prosjektet for fagfeltet på Skjeberg Folkehøyskole.
Utstillingen i vinduene vil være ferdigstilt lørdag 12. mai, og står fremme til og med tirsdag 14. mai, og er åpen for alle interesserte. Utstillingen i klasserommet er åpen søndag 13. mai. Elevene har laget utstillingen i forbindelse med åpen skole/familiedagen søndag 13. mai.

– Jeg ville ikke vært den samme personen uten Skjeberg Folkehøyskole. Jeg er kjempeglad for disse 21 årene. Her har jeg fått brukt for alle sider ved meg selv, pluss alle de sidene jeg ikke visste at jeg hadde. Det har vært en lang og utfordrende dannelsesreise, sier 63-åringen.
Claus er en avholdt og sjenerøs kollega. Han kom stigende inn over terskelen til Skjeberg Folkehøyskole med åpen skjorte i 1986 som hovedlærer på fagfeltet Radiojournalistikk.

– Jeg ville oppleve folkehøyskolen som voksen, siden jeg ikke fikk oppleve å gå på folkehøyskole selv som ungdom, sier finnmarkingen som er rimelig kjapp i replikken i de fleste sammenhenger.

Det urbane spranget
– I 1978 tok jeg det virkelig store spranget på alle måter, sier Claus. Da flyttet han fra hjembyen Hammerfest for å bosette seg på Rolvsøy utenfor Fredrikstad. Her ble det villaliv og allmennlærerjobb på Haugeåsen Ungdomsskole.

– Som lærer i ungdomsskolen var jeg mer som en oppdrager fremfor å være kunnskapsformidler. Bruddet med grunnskolen kom da jeg var ferdig med å oppdra mine to sønner. Jeg ønsket heller å videreforedle ungdom. Her på Skjeberg treffer jeg en mengde spennende elever. I tillegg har vi et godt kollegium der det foregår en mengde fruktbare diskusjoner. Dette har passet meg meget godt, sier Claus.

Han er kjent for å ha et relativt klart hode fylt av allmennkunnskaper. Disse øser han jevnlig av på quiz-laget «cand.litt» på en av Fredrikstads bryggerestauranter. Claus er også fascinert av eksistensfilosofen Søren Kierkegaard, og han går ikke av veien for å ta nye valg i livet.

– For fem år siden tok jeg det urbane valget, sier han. Da flyttet han og kona Hanne inn i en romslig leilighet i Storggata i Fredrikstad. Her har han utsyn over nærliggende puber, båtlivet i Vesterelva og nye FFK stadion.

– Her er det ingen hage som gror igjen til naboenes fortvilelse, sier Claus.

Slagferdig bokser
– Jo eldre han blir, jo mer slagferdig blir han, sier rektor Ola Jonassen i sin karakteristikk av medarbeideren gjennom mange år.

– Han har et usedvanlig presisjonsnivå i det han sier i møtesammenheng. Han har evnen til å si de forløsende ting i debatter. Claus har også evnen til å sette foten ned og si at nå er det nok overfor elevene. Jeg vet alltid hvor jeg har Claus. Han har forutsigbare reaksjoner. Derfor er han en verdifull og skikkelig medspiller jeg kan stole på. Men han er søren skjære meg ikke til å rikke dersom han har bestemt seg for noe, sier Ola med sedvanlig og kraftfull snert. Han påpeker i samme åndedrett at Claus har store kunnskaper, spesielt i historiske idrettsspørsmål.
Hovedpersonen i den svenske forfatteren Klas Östergrens røver-roman «Gentlemen» var bokser og pianist. Claus innehar nærliggende egenskaper med kombinasjonen av å ha vært bokser og aktiv medlem av Kristelig Folkeparti. Senere konverterte han til partiet Venstre. Nå er han en samfunnsengasjert frifant som jevnlig får publisert kronikker i Fredriksstad Blad.

Den totale folkehøyskole-opplevelsen
Claus er av den oppfatning at alle burde hatt et år på folkehøyskole etter endt videregående skole.

– Folkehøyskolen er som en svevende planet. Elevenes totale opplevelse er utrolig viktig. Enten de vil det eller ei, vil et slikt år prege dem for resten av livet. Noe av det mest givende jeg opplever, er å se den forandringen elever med dårlig og ødelagt selvtillit gjennomgår. Hvert år ser vi eksempler på unge mennesker som forlater skolen og går inn i en ny tilværelse som selvsikre mennesker med høyt hevet hode og rak rygg. Da er det meningsfylt å være folkehøyskolelærer.

Vil fly hvor han vil
Den engasjerte AFP-pensjonisten har importerte en rød Porsche 911 Carrera fra Florida. På solrike dager freser han rundt med vind i håret mens 50-tallsrock av Elvis strømmer fra høytalerne og blander seg med duften av bensin og engsoleie. Claus kan også skilte med nyervervet mikrofly-sertifikat og eget toseters fly han har kjøpt i Nederland.

– Nå skal jeg fly så mye som mulig. Dette er en realisering av den store guttedrømmen. Kanskje er jeg i en fase med forsinket pubertet. Eller så har jeg aldri blitt voksen.
Tidligere fløy han seilfly.

– Jeg likte ikke at det var vinden som bestemte hvor jeg skulle fly. Derfor måtte jeg kjøpe ett med motor, sier Claus Hellestad.

Se videoinnslag der Claus kjører mikrofly her.

Fagfeltet bilde og kommunikasjon besøkte de to fotoutstillingene i hjertet av Praha, og var på forhånd nyskjerrige på hvorvidt Sara Saudkova er kunstnerisk påvirket av sin meget kjente svigerfar. Vår konklusjon ble at de nok har blitt påvirket og inspirert av hverandre, man kan se tydelige likhetstrekk i bildene.

Sára Saudkova -The Shape of Love.
Bildene til Saudkova var for det meste i sort hvitt og sepiatoner, og mange var aktbilder, nakne mennesker i ulike situasjoner. Hun spiller på former, og hun er bevisst på lyssettingen av objektet. Vi fikk inntrykk av at Saudkova ønsker å vise ulike typer kjærlighet mellom mennesker, mor og barn, men også kjærlighet alene.

Det fotografiet vi likte best het Geisha og viste en sterk kvinne som satt alene med kimonoen halvveis på. I våre øyne symboliserer dette selvstendighet, og at hun brøt ut av tilværelsen som geisha, som består av å tjene og underholde andre.

Jan Saudek
På Jan Saudeks utstilling ble vi møtt av farger, i motsetning til i Sára Saudkovas bilder. Saudeks fotografier var kontroversielle og noen var også sjokkerende, men et fellestrekk for alle arbeidene var høy teknisk kvalitet.

Et mønster i Jan Saudeks arbeid er å leke med samfunnets tillatte grenser, pornografi og til og med barnepornografi kan spores i flere av fotografiene. Han fotograferer barn tidlig i tenårene, og disse bildene hadde i våre øyne seksuelle undertoner.
Verdt og merke seg var fotografiet der Sara Saudkova og datteren poserte for svigerfar/ekskjæreste/bestefar, «The Black sheep» og «The white crow», (of the family ).

Vi konkluderer med at begge utstillingene var spennende, og det var interessant å se likheten mellom de to fotografene med tanke på historien de har hatt sammen.

Mer info på www.saudekgallery.cz