– Det er ofte vanskelig å skrive hvis det du skriver blir oppfattet som feil, så jeg hjelper dem med å finne en bakvei, slik at de får muligheten til å uttrykke seg, sier hun.

Hun mener at for mange er opptatt av regler og normer når de skriver, og et av målene hennes var å få elevene til å skjønne at de må skrive det de har på hjertet.

Dahle har flere morsomme metoder på lager, og prinsippet er å få i gang tankekartet ved enkle oppgaver. En av disse metodene er å sniffe på et brød, når du ikke vet hva du skal skrive.

Skriftlighet som uttrykk
Dahle begynte å skrive for hun var dårlig til å snakke og uttale seg verbalt, og skriften var derfor viktig for å få ut følelser og tanker. Nå liker hun best å skrive bildebøker, mye på grunn av samarbeidet med en illustratør. Da får man se hvordan teksten blir i bilder. Teksten blir kort og det er interessant siden det både er for voksne og barn.

Konstruktiv metode
Mona hentet Gro Dahle som gjestelærer til skolen fordi det er viktig med kreativitet på fagfeltet, og da passet Dahle godt inn. Metodene hun bruker kan brukes for å få ideer til både tekster og bilder.

Michael: I mai 2006 ble det forhandlet fram en fredsavtale for Darfur (Darfur Peace Agreement, DPA) mellom den sudanske regjeringen med arabisk flertall og den ikke-arabiske befolkningen i Darfur. Sistnevnte anklager regjeringen for politisk forsømmelse, grove overgrep og folkemord som utføres av militsen Janjaweed. Etter fredsavtalen har sikkerhetssituasjonen forverret seg dramatisk. FN måtte evakuere personell fra Darfur da den norske Flyktningehjelpen trakk seg helt ut. Hva gjør Amnesty i dag i Darfur?

Patricia: Vi dokumenterer overgrep og har et stort kontaktnett i Darfur, og hver gang en landsby blir angrepet ringer de til Amnesty. Det er kjempe viktig, fordi uten denne dokumentasjonen vet vi ikke hva som foregår. Dessuten sender aksjonister og medlemer brev til FN, til sudanesiske myndigheter, til kinesiske myndigheter, til Den afrikanske Union, til Den arabiske Liga, til Russlands president, til alle som kan ha innflytelse eller påvirkning i denne konflikten. Vi jobber i forhold til FN og Den arabiske liga for å få en utplassering av fredsbevarende styrker. Vi har strategiske allianser med andre organisasjoner som jobber i felt i Darfur slik at vi sammen kan koordinere våre krefter for å sikre sivilbefolkningens beskyttelse i Darfur.

Michael: Hvordan blir Amnestys arbeid i Darfur hindret?

Patricia: Vi har ikke adgang, vi kommer ikke inn. Amnesty får ikke lov til å komme inn i Darfur i det hele tatt. Det er en veldig alvorlig hindring. Det viser hvordan ytringsfriheten blir hindret og det er noe som mange organisasjoner opplever. Man praktiserer faktisk visumnektelse.

Michael: Alle er enig i at den eneste løsningen på konflikten ligger i en militær misjon fra FN sammen med den overbelastede styrken fra Den afrikanske Union (AMIS). Men alle vet også om forholdet som FNs vetomakter Kina og Russland har til den sudanske regjeringen. Begge to har store investeringer i Sudans olje og har et storstilt våpensalg til Sudan. FN ønsker fra årsskiftet å sende 20.000 soldater til Darfur, men regjeringen i Sudan sier at ulike lokale militser og folkegrupper er nå i strid med hverandre om livsgrunnlag og politisk inflyttelse. Derfor vil FN bare forverre situasjonen og bringe inn nytt konfliktpotensial. Hva er det viktigste å gjøre nå?

Patricia: Utplassering av en effektiv fredsbevarende styrke er det aller viktigste akkurat nå. Det spiller ingen rolle om soldater kommer fra FN eller AU. For Amnesty kan de komme fra hvor som helst. Beskyttelsen av sivilbefolkningen er det essensielle. Sivilbefolkningen trenger beskyttelse mot overgrep. Per i dag er det bare en FN-styrke som vil være effektiv og som må få et mandat som vil sikre den beskyttelsen som sivilbefolkningen trenger. Men om det er en AU-styrke med støtte fra FN-systemet som kan gi den samme effektive beskyttelsen så er jo det like bra. I dag er AMIS ikke tilstrekkelig, de klarer ikke å beskytte sivilbefolkningen og vi ser hvordan landsbyer i Nord-Darfur, i Vest-Darfur og i Sør-Darfur blir angrepet, hvordan Janjaweed går løs på landsbyer og dreper mennesker, hvordan de skyter inn i skoler, sykehus, busser som transporterer skolebarn, og ingen klarer å beskytte sivilbefolkningen slik som situasjonen er i dag. Det må være en effektiv fredsbevarende styrke. Om den har et AU- eller et FN-mandat spiller ingen rolle, den må være effektiv.

Michael: Mislykkes fredsavtalen for Darfur?

Patricia: Fredsavtalen er et utgangspunkt for fred. Det som var svakheten var at den ikke klarte å inkludere alle kjente opprørsgrupper, det var bare én som signerte og det viser vel at før alle væpnede opprørsgrupper er om bord så er det ikke mulig å få til en varig fredsløsning i Sudan.

—————————————————————————————

Under fornyet press av Det internasjonale samfunnet, spesielt fra USA og Storbritannia, antydet en sudansk talsmann 22.12.2006 villighet fra regjeringen sin til likevel å tillate FN-soldater i Darfur. Men oppmerksomheten fra FN og Det internasjonale samfunnet ble først rettet mot en annen konflikt: bare to dager senere begynte angrepene fra Etiopia mot islamistene i Somalia. Det kom sikkert ikke ubeleilig for den sudanske regjeringen.

Turneringen blir arrangert av fotballinja ved Haugetun Folkehøyskole. Det er inndelt i tre grupper med henholdsvis fire lag i hver gruppe på guttesiden, og to grupper bestående av syv lag på jentesiden. Det kommer til å bli spilt to kamper samtidig på 7´er baner, og hver kamp varer i 20 minutter. Etter gruppespillet vil det bli sluttspill med semifinaler og finaler.

Når natten er på sitt mørkeste mellom klokken 01.00 og 02.00 vil det bli servert varm mat og drikke. Det blir også muligheter for å kjøpe andre goder i kiosken utover natten.
Det anbefales å kjøpe seg kaffe i pausene mellom kampene, slik at man holder seg våken og opplagt. Sluttspillet er nemlig ikke ferdig før i seks-tiden lørdag morgen.
Ettersom elevene skal spille utover hele natten vil de få fri fra skolens program på lørdag.

Skjeberg som outsider?
Fotballtrener ved Haugetun Folkehøyskole, Tormod Skolt har store forventninger til turneringen. – Jeg tror at det kommer til å bli et kjempebra arrangement. Det er lagt opp til mye sosialt samvær med musikk, premieutdeling og kåringer, forteller Skolt.
Han kunne heller ikke unnlate å rose Skjeberg-lagene. – Dere er gode. Dette kommer nok til å bli en meget spennende turnering, avslutter Tormod.
Haugetun har for øvrig lagt opp til et reunion-treff denne helgen. Derfor vil de komme til å stille med to lag fra fjorårets kull.

Etter et tankevekkende foredrag og filmpresentasjon fortsatte øvelsen utendørs. Under vinterlige forhold fikk elevene prøve seg i diverse brannslukningsøvelser.

Tonje (ROT), Ingrid (ROT), Anne-Kristin (ROT), Miriam (AVIS), Maria (TEKST), Unn (MUSIKK), Halvdan (MUSIKK), Anne-Loiuse (TEKST), Hans-Jørgen (MUSIKK), Merete (SPORT), Martha (ROT), Anders (SPORT) og Tore (ROT) var noen av de som fikk prøve seg på å slukke brann. Demonstrasjonen ble avsluttet med en stor gasseksplosjon som man kunne sågar se fra Hønefoss, sa Jeff da han kom tilbake fra sin arbeidsplass (Hornes barneskole).

Dette var det første av flere kurs som de fem foredragsholderne fra Zambia, Zimbabwe, Namibia og Sør – Afrika skal holde mens de er i Norge. Senere fortsetter de i sine hjemland. Walter Patsanza (Zimbabwe), en av kursholderne, syns det gikk veldig bra og at det var interessant. Han kom til Norge sent i august gjennom utvekslingsprogrammet NIF har i samarbeid med SRC (Sports and Recreation Commission).
– Vi arrangerer slike kurs som dette og vi er trenere i idrettslag og skoler for både barn og voksne, forteller Walter om deres oppgaver i Norge. Elevene var veldig engasjert og jeg håper de resterende gruppene har samme holdning, fortsetter Patsanza.

Målsetninger
I løpet av de to dagene fikk SPORTs-elevene mange utfordringer. De ble blant annet bedt om å sette seg mål videre i livet og sette tidsfrister for å oppnå disse målene.
– Det fikk meg til å tenke på hva jeg vil gjøre videre etter at jeg er ferdig med dette året på Skjeberg Folkehøyskole og hva jeg må gjøre for å oppnå disse målene, forteller sportselev Thomas Grøndhal.
Gjennom hele kurset fikk elvene oppgaver de selv skulle løse og de ble introdusert for afrikanske barneleker.

Engasjerende
– Jeg likte at det var leker med i kurset, det gjorde oss litt mer engasjert. Jeg likte også det at kursholderne lot oss være aktive og hele tiden prøvde en å få oss med i diskusjoner, sier Thomas.
Kurset ble holdt på engelsk og dette var litt uvant for de fleste elevene.
– I starten var det litt skummelt for det er ikke noe jeg er vant til å gjøre, men etter at jeg kom meg over den første «kneika», gikk det veldig bra, fortsetter SPORTs eleven.
Elevene måtte også selv instruere i norske barneleker. Dette var en god øvelse for elevene som i mars, i samarbeid med NIF, reiser til Zambia på en tre ukers studietur. Der skal de blant annet lære afrikanske barn norske leker, idretter og selv lære hvordan idretten kan ha en positiv innvirkning i en ellers vanskelig hverdag.
– Jeg er positivt overrasket over kurset og jeg tror mye av det jeg lærte er nyttig å kjenne til under Zambia turen, forteller Thomas som gleder seg til å reise til Zambia.

I den første kampen møtte guttene ett reunionlag fra Haugetun. De visste ingenting om laget og spenningen var derfor stor. Allikevel forventet lagkaptein Thomas Grøndahl at laget skulle henge med.
– Om vi ikke vinner skal vi hvertfall holde tempo, sier kapteinen før kampen og legger til at han også forventer en scoring av guttene sine. Det var verken scoring eller tempo å se på Skjeberglaget. Det rant inn mål andre veien og resultatet ble til slutt 5-0 til Haugetun 05/06. Etter kampen innrømmer Thomas at det var klasseforskjell på lagene. Det nye målet for turneringen blir nå å score mål.

Trenger magi
Målet kom allerede i den andre kampen mot Numedal Folkehøyskole 2. Et fantastisk skudd av Lars gikk rett i krysset. Det var et helt annet Skjeberglag å se i denne kampen. De var på hugget hele tiden og produserte mange store sjanser. Det holdt dessverre ikke helt inn i denne kampen heller, men tonen var en helt annen.
– Trenger bare litt magi fra kapteinen nå, var Thomas` kommentar etter kampen.

Fortjente tre poeng
I tredje kamp var Haugetun2 motstandere. Etter bare fem minutters spill lå Skjeberg under 1-0. Derfra og inn var det bare et lag på banen, Skjeberg. Etter omtrent ti minutter fikk vi se litt magi fra kapteinen også. Det ble dessverre det siste målet i kampen, som endte 1-1. Her hadde Skjeberg virkelig fortjent to poeng til.

Syk opphenting
Rønningen Folkehøyskole er motstander i den fjerde kampen. Allerede etter ti minutter ligger Skjeberg under med to mål. Det så ut til å bli en trist kamp for Skjeberg, men etter 12 minutter viser Tore og Thomas hva de er gode for. Ett nydelig forarbeid av Tore som gjør at Thomas kan putte lett. Målfesten er ikke over enda. To minutter senere tegner også Kai-André seg på scoringslisten. Spenningen og temperaturen stiger i kampen. Begge lagene jakter på det siste målet for å få med seg to ekstra poeng videre. To minutter før slutt viser Jeff, Tore og Martin seg frem. Et nydelig angrep som fører til at Martin kan sette ballen kontant i mål. Skjeberg har vunnet sin første kamp.
– Helt sykt å hente opp 2-0, er Thomas` eneste kommentar etter kampen.

Høydepunket
Etter oppturen i forrige kamp var guttene optimistiske foran siste kamp mot Genland Folkehøyskoles førstelag. Etter bare fem minutter er det grunn til å juble for Skjeberggutta, Thomas tar igjen fram magien og fører Skjeberg opp i ledelsen 1-0. Når kvarteret er spilt klarer ikke guttene å stå imot presset fra Grenland lenger, de reduserer til 1-1. Begge lagene har store muligheter mot slutten, men det er til slutt Grenland som trekker det lengste strået og går opp i ledelsen 2-1, bare få minutter før slutt. Noe som også blir sluttresultatet. Alt i alt er Thomas kjempefornøyd med turneringen og stolt av guttene sine.
– Høydepunktet var den kampen vi klarte å snu 2-0 til 2-3, forteller Thomas og legger til at det var et enormt lagarbeid som sto bak den seieren.

Årsaken til den dårlige nattesøvnen har vært at leverandøren ikke har holdt sin del av avtalen. – Bestillingen ble gjort i september, og vi ble lovet levering i begynnelsen av desember, men leveringen kom ikke før 1. februar!. Men nå er alle glade, avslutter en fornøyd genseransvarlig.

Vi stabber oss bort til skranken og bestiller. Mannen bak skranken er mørk i huden og forstår veldig lite av det vi sier. Bestillingen må gå i en viss orden; først bestiller du maten du vil ha, og når maten er ferdig, og du skal betale, kan du bestille hva du skal drikke. Dette er den faste ordningen på Skjeberg Grill og Pizza.

Får Mellum betalt?
Når alle har bestilt, tar vi av oss ytterjakkene og setter oss ned med et sukk. Vi er fire elever: Roberth Strand (MUSIKK), Hanna Wiik (BOK), undertegnede og Anders Mellum (ROT) – normalt kalt Mellum. En mage lager lyd. Praten går lett om alt og ingen ting. Etter en liten stund er den første burgeren ferdig. Roberth reiser seg og betaler. Vi hører det freser i panna og snart er Hannas og min mat også ferdig. Til slutt er det Mellums tur. Vi venter i spenning, får han betalt med kortet sitt eller ikke?
– Yes! Det funka! Både øyne og munn smiler hos gutten. Han slipper å låne penger av Roberth som gavmild sitter klar med kortet sitt.

Brusdiskusjon
Vi sitter og spiser en liten stund i stillhet, men det varer ikke lenge. Praten går fort tilbake til løst og fast. Men så utbryter Hanna at hun vil kjøpe brus. Alle titter litt rart på Hanna som normalt ikke drikker brus. Men hun kjøper seg Tab. Hanna studerer flaska i misnøye lenge, akkurat som om hun søker etter feil. Og det finner hun!
– Hey, her står det 2000, hvorfor står det det? Ble brusen laget i 2000? Alle sjekker rundt på sine brusflasker.
– På min står det 2003, kommer det fra Mellum.
Jeg finner ut at på min flaske står det også 2003. Etter en liten diskusjon finner vi ut av at den eneste logiske forklaringen er at det var årstallet da designet på flasken ble laget.
– Da står det helt sikkert 2006 på flaska mi. Roberth begynner å sjekke Coca Cola Zero-flaska si. – Nei, her står det faktisk 2005.
Burgerne blir snart spist opp og brusflaskene tomme, og igjen på bordet står tomme papptallerkener og flasker. En etter en reiser vi oss opp, kler på oss, kaster tallerkenene og går ut. Nesten samtidig tar vi alle sammen fram røyken, tenner på for så å ta fatt på turen opp til skolen igjen.

Etter jul byttet ROT minidiskopptakere ut med filmkamera. Arbeidsprosessen er nesten identisk for tv og radio, men elevene mener tidspresset merkes bedre nå enn tidligere. Foreløpig har elevene konsentrert seg mest om kamerateknikk, intervjuøvelser og redigering. Men de skal etter hvert også ha morgensamlinger. Disse blir ikke direkte slik radiosendingene var.
– TV er et bildemedium og det at vi må passe på hvordan vi ser ut og hvilke ansiktsuttrykk vi har til en hver tid er nok den største forskjellen, sier Tore Berge, elev på ROT.
ROT-gruppa har snakket med NRK Østfold om de kan få noen TV-innslag under deres sendetid, slik at elevene skal få et liknede arbeidspress som med Radio Sarpsborg prosjektet. Det ser ut til at den planen ikke lar seg gjennomføre.
Klassen fortviler ikke av den grunn og er fornøyde med å lage klipp med elever og ansatte på skolen.
– Redigeringen er noe av det kjekkeste med TV samt årsvideo-redigeringen. Det virker kult å lage musikkvideo, så jeg håper at vi kan få prøve det i denne perioden, sier Anna Kristine Strugstad, elev på ROT.
Foruten TV-produksjon skal elevene også lære hvordan de lager film og skal i den forbindelse lage kortfilm.

Mange spennende opplevelser
– Å jobbe med radio var kjempespennende! Å kunne høre resultatet av det du gjør med en gang gjorde det fantastisk artig, sier Anna Kristine. Gruppa lagde små radioprogrammer som de sendte som morgensamlinger på skolen og merket da at mange satte stor pris på det arbeidet de gjorde.
– Høflighet og respekt var viktige faktorer når vi jobbet med radio, men de er like viktige også i forbindelse med TV, sier Tore. Høydepunktet i høstperioden var da fagfeltet hadde timeslange sendinger på Radio Sarpsborg tre onsdager på rad. Da måtte elevene ut i nærområdet og snakke med folk de aldri hadde sett eller snakket med før. Denne utfordringen tok elevene på strak arm.
– Å gå fra å ha morgensamlinger på skolen til å ha 6000-7000 lyttere på Radio Sarpsborg var spennende. Det gjorde at vi måtte stole mer på oss selv, da vi ikke hadde den daglige kontakten med lytterne slik som på skolen, kommenterer Anna Kristine