De fleste elevene humret seg lett gjennom første gjennomtitt av elevårboka 09/10. Det ble også satt av plass til egne hilsner slik at alle kan få sine private beskjeder påskrevet før elevene forsvinner til alle kanter.
Det er en kjennsgjerning at skoleåret nærmer seg slutten når årboka endelig foreligger. Mimrefaktoren ble med andre ord stor da boken ble utdelt til skyhøye forventninger blant elever og lærere.

Elever og lærere som er i New York har det bra. De er booket inn på samme hotell. Hjemreise blir sannsynligvis fra New York torsdag 22.04. kl. 20.00. Har noen behov for ytterligere informasjon – kontakt rektor Charlotte Sørensen tlf. 900 12 186.
Onsdag 21.04.; vi er stadig i kontakt med NY-farerne. De har det bra. Hjemreise satt til torsdag 22. med ankomst Gardermoen fredag 09.35. Vi håper det går etter planen

Der ventet en guidet visning av vårens utstilling på museet, som i fjor ble kåret til Sveriges beste. Finske Elina Merenmies, er vårens utstiller. Hun er en av Finlands fremste samtidskunstnere, og viste en mørk men fascinerende verden gjennom sine tusjtegninger. Merenmies beveger seg i den figurative tradisjonen, med utgangspunkt i myter, sagaer, drømmer og hallusinasjoner, og hun henter inspirasjon fra sine tidligere erfaringer som musiker og performancekunstner.

Vilter workshop
Så var det tid for å kjenne på materien. Utstyrt med speil, pensel og akvarellpapir skred alle til verket. Det var ikke helt lett å tegne sitt eget ansikt uten å se på papiret, ei heller å få det samme åsyn ned på papiret med venstre hånd. Til slutt skulle alt foreviges med vannfarger. I dyp konsentrasjon, og til spredt latter, ble konklusjonen at det nok er vanskelig å skrive om kunst, men det er lettere enn å male.

Fagfeltet Radio og TV-journalistikk hadde en 30 minutter lang direktesending sist onsdag. Dette er et helt nytt innslag på skolens hjemmeside, der de direktesendte en TV-produsert radiosending. Alle de 16 elevene hadde dedikerte oppgaver for å få programmet på lufta. Og de har all grunn til å være fornøyde. Skjeberg er den første folkehøyskolen i landet som har satset på et såpass tungt journalistisk og teknisk prosjekt. Sendingen denne uka var bare starten.

Når fagfeltet kommer hjem fra Cuba skal de lage en ny direktesending med reportasjer fra reisen i tillegg til at de skal overføre en konsert arrangert av fagfeltet Musikk og musikkproduksjon.

Til Havana
Like over påske reiser Radio og TV-journalistikk til Cuba sammen med Musikk og musikkproduksjon. Her står opplevelsene i kø. De vil få oppleve det fantastiske og fargerike miljøet i Havana med gamle 50-tallsbiler, musikk og folkeliv. I løpet av den uken de skal være i hovedstaden skal elevene besøke sigarfabrikk og forfatteren Ernest Hemingways bosted utenfor Havana. De er også invitert til residensen til Den Norske Ambassaden hvor de vil få et foredrag om Norges forhold til Cuba.

Elevene skal også produsere ulike reportasjer og to musikkvideoer.

Trinidad og Varadero
Etter oppholdet i Havana drar de videre til byen Trinidad. Herfra går turen videre via Santa Clara og Che Guevara-mausoleet. Herfra går bussturen videre til Varadero og noen rolige dager med bading og soling.

Vi fordelte de forskjellige arrangementene oss i mellom, og så var det bare å sette i gang.
Det første som måtte gjøres, var å skaffe oss akkreditering til de forskjellige arrangementene.
Denne prosessen gikk overraskende bra, og vi fikk akkreditert oss til alle arrangementene.
Når dette var i boks, var det bare å komme seg ut i felten.

Eidsvåg og Andsnes
I løpet av uka og helgen deltok vi på mange store og små arrangementer, med både kjente og mindre kjente artister, skuespillere og billedkunstnere. To av oss var blant annet på konsert med Det Norske Kammerorkester, som hadde med seg den verdensberømte pianisten Leif Ove Andsnes som solist i Østre Fredrikstad kirke.
Vi dekket også andre konserter med artister og band som Motorpsycho, Kråkesølv, Susperia, Five men in a boat, Bare Egil Band og sist men ikke minst, selveste Bjørn Eidsvåg.
Sistnevnte holdt konsert på Brygga Kultursal i Halden.

Skrivekurs
I tillegg til å reise rundt på forskjellige konsertene og utstillingene, var vi så heldige å få besøk av forfatteren Hilde Hagerup. Hun holdt et lite skrivekurs for oss, hvor målet var å lære oss å finne vår egen stemme i det vi skriver.
Dette og de andre arrangementene vi har dekket, kan du lese mer om i vårt ferske magasin Kulturuke10.

– Afrika er varmt og fuktig. Her er mye folk og jeg ser fram til å lære mer om kulturen og landet. Det skal bli spennende å jobbe sammen med mennesker med en helt annen bakgrunn. Jeg ser veldig fram til alt vi skal jobbe med, og selvfølgelig også safarien i Botswana på slutten av oppholdet sier Andreas Larsen, elev ved fagfeltet Sportsjournalistikk og idrett.

Gruppa skal oppholde seg nesten tre uker i Zambia. Her skal elevene studere hvordan idretten brukes for å gi fattige barn og ungdommer håp og tro på framtiden. Elevene skal trene unger, arrangere turneringer, spille fotballkamper og holde kurs i dømming og håndball. Første dagen ble vi invitert med på fotballkamp i FAZ-ligaen (eliteserien i Zambia) mellom Red Arrows og City of Lusaka FC.

– Kampen var helt grei, ikke alt var like imponerende, sier Haakon Moe. Men det var greit å se hvordan nivået er her. Stemningen blant tilskuerne var annerledes enn hjemme og jeg fikk god kontakt med afrikanerne på tribunen. Jeg følte veldig at jeg var i Afrika… Resultatet ble for øvrig 1-0 til City of Lusaka.

Vi har også brukt dagen til å dele ut alt utstyret vi hadde med. I slutten av uke er det mange unger som får sine første fotballsko og flotte fotballdrakter før lørdagens turnering. Lusaka ligger på 1277 moh og etter en lang vinter er det å unngå solbrenthet en ting vi har fokus på. I morgen venter offisielle besøk hos EduSport, Sport in Action og Bauleni United Sport Academy. Vi skal også på vår første community-walk – en spasertur gjennom slumområdene for å se hvordan barna vi skal jobbe med egentlig bor. Det kan bli en sterk opplevelse for mange. I morgen tirsdag starter også det journalistiske arbeidet for fullt.

Melding til hjemmesitterne: Alle er friske og sunne, et par av romma er litt trange, men maten og stemningen i leiren er god. Vi gleder oss til fortsettelsen.

Etter en hektisk natt med mye snorking og søvnprat var skjebergelevene klare for ambassadebesøk. Turen gikk til den norske ambassaden nær sentrum av Lusaka. Ambassaderåd Lars Sigurd Valvatne tok i mot oss og holdt en times foredrag innlagt en hel del oppfølgingsspørsmål fra lærere og elever. Her fikk elevene innblikk i zambesisk politikk, samt landets utviklingsmuligheter. Elevene hadde forskjellige opplevelser og inntrykk etter besøket. Henrik Skoland hadde følgende å si etter besøket:

– Dette var interessant. Mye visste jeg jo fra før, men at Zambia satt på flere hundre millioner elfenben visste jeg ikke.

Etter lunsj på Seagull Guesthouse, fikk elevene et par timer fri som de benyttet til å teste pigmentene. Med variable resultater.

Deretter bar det til Bauleni, hvor planlegging av helgens fotballturnering, Skjeberg Annual Tournament, sto på planen. Her meldte elevene seg til ulikt frivillighetsarbeid som trenere, dommere og førstehjelpere. Forventningene blant elevene er høye, og det ligger an til heftige trenerdueller. Etter en times gjennomgang av regler, bar det ut på treningsfeltet. Her fikk elevene en forsmak på helgens turneringsorganisering samt spontan treningsplanlegging og improvisering, da de ble kastet ut i felten som fotballtrenere. De fem gruppene med smilende zambesiske barn tok fort til seg øvelsene. Responsen var overveldende og norske elever, som i starten var litt forsiktige, er i ferd med å tilpasse seg den afrikanske rytmen. På alle måter. Både lydnivået og innsatsen er på topp. Ingen slipper unna sang, dans og rytmeleker.

Gjerne med solo-opptredener i en ring med hundrevis av unger. En av trenerne som så ut til å trives var Marius Frydenlund Joakimsen:

– Det var artig å trene de eldre ungdommene fordi de tok øvelsene fort og skjønte hva de skulle gjøre.

Fredrik Gilsvik syntes også treningen var en opplevelse:

– Det var kult å se at de forsto hva vi ville ha dem til å gjøre, i tillegg var Eirin Skogmos dans en uforglemmelig opplevelse.

Dermed var dagens opplegg over, og med unger på slep bak bussen returnerte fornøyde elever til avkobling og Liverpool-seier.

Tirsdag morgen våknet vi etter en god variasjon søvnbehaglighet. Noen hadde sovet som steiner, mens andre hadde sviende øyne etter ublitt møte med myggnettingen. Etter frokost bar det til EduSport og Sport In Action(SIA) sine kontorer for foredrag. For noen ble det litt vanskelig å forstå engelsken. Dette resulterte at de datt litt ut, men zambierne fikk dem på beina igjen med sine tradisjonelle leker.

Sterke inntrykk
Etter lunsj gikk turen videre til bydelen (comunity) Bauleni. Dette er en av de fattigste områdene i Lusaka. Befolkningen her lever under ekstremt vanskelige forhold. Her ligger også skolen vi skal ha tettest kontakt med. Da vi ankom skolen var det elektrisk stemning. Barna behandlet oss som superstjerner og alle vil ha en bit av oss. Vi tok deretter turen ut i selve comunitien for å se hvordan levekårene var. Noen av oss var til og med hjemme hos peer-leaderne (lokale ungdomsledere). Turen gjorde et sterkt inntrykk på flere av oss.
– Det var veldig spesielt og komme hjem til Peer-Leaderne, forteller Andreas Larsen.

Godt i vondt
Onsdag var nok en dag preget av sterk varme, men i motsetning til tirsdag var dette en mye gladere dag. Først besøkte vi den lokale SOS barnebyen hvor vi fikk se at det var mulig å få et bra liv selv om man blir født i forferdelige forhold. Tilbake i Bauleni skulle vi så holde kurs. Dette innebar fotballdømming. keepertrening og et veldig populært håndballkurs. Akkurat som i går var ungene glade for å se oss og noen fikk til slutt litt mye så de måtte søke tilflukt i bussen.

Vanskelig kamp
Dagen ble avsluttet med fotballkamp mellom Skjeberg Folkehøyskole og Peer-leaderene på skolen. Slaget sto på en humpete og hard sandbane med hundrevis av lokale barn som tilskuere rundt. Dessverre ble forholdene for vanskelige for oss og vi tapte til slutt
3-2.  Tomålscorer Peter Hekne tror at forholdene var avgjørende og syntes det var surt med tap, ettersom han hadde et håp om seier. På gjestehuset er det ellers god stemning med fotballkamper på tven. Altså akkurat som en vanlig søndagskveld i tv-stua på Skjeberg.

– Jeg gleder med mest til å se på forholda i Zambia, hvordan alt ser ut og hvor annerledes ting kan være, sier Marius Joakimsen. Elevene på fagfeltet Sportsjournalistikk og idrett skal jobbe tett sammen med idrettsorganisasjonen Education Trough Sport (EduSport) under oppholdet. EduSport jobber mot de fattigste bydelene i Lusaka, hovedstaden i Zambia.

– I tillegg er det moro at vi har med mye utstyr som vi skal levere. Ungene der har jo veldig lite fra før, så da er det hyggelig å bidra med noe mer, sier en ettertenksom Marius.

– Jeg skal også skrive en artikkel fra et marked i Lusaka, og jeg ser fram til å komme i prat med folk om hvordan de opplever hverdagen sin.

Utstyr og skolestipend
I tillegg til å samle inn utstyr, har elevene på Sportsjournalistikk og idrett samlet inn penger til skolestipend. Det koster ca. 100 dollar (USD) for et skoleår fra 8. til 12. klasse. Totalt har elevene på SPORT skaffet ca. 40000,- hvor det meste går til stipend. Primært er det ungdommer som jobber som idrettsledere, trenere og andre frivillige oppgaver i EduSport som nyter godt av stipendene.

– Utdanning er det viktigste redskapet i kampen mot fattigdom, og vi setter utrolig stor pris på den jobben elevene ved Skjeberg Folkehøyskole gjør med skolestipend, sier Kangwa Kaluba, direktør i Bauleni United Sport Academy, en underorganisasjon av EduSport.

Elevene skal holde fotballtreninger, arrangere turneringer og delta på work-shops sammen med afrikanske ungdommer. I tillegg skal de jobbe med journalistikk og foto underveis. SPORT-elev Stian Drake er spent på hva som møter han i Zambia.

– Jeg forventer å møte en helt annen verden enn den vi lever i her hjemme, særlig er jeg spent på hvor store kulturforskjellene er. Selv skal jeg holde dommerkurs for noen av ungdommene der, og det skal bli spennende å se om de har samme syn på dommerens rolle som her hjemme.

– Jeg skal også skrive en artikkel om krokodillefarmen i Lusaka. Det kan bli en skummel affære, avslutter Stian.

SPORT-elevene skal som en del av journalistikkoppgavene skrive reisebrev som blir lagt ut på skolens hjemmeside fortløpende under turen.

Dette innebærer både utstyr, premier, transport for lagene som holder til utenfor Bauleni – samt korpset United Church of Zambia Garden Youth Band og drillpiker som markerte et paradetog av og for spillere, trenere, dommere og arrangører ned gaten fra hovedveien og inn til Bauleni.

Unge talenter på fotballbanen
Fotballturneringen bar preg av afrikansk organisering, men alle kampene ble spilt til slutt, vinnere ble kåret i alle aldersklasser og turneringens parole, fair play, ble vel overholdt. Spillerne imponerte stort og vi så mange gode tekniske talenter i aksjon. Og det er ikke snakk om å «beskytte» barn under 12 år fra røft spill, resultatorientering og tabeller/rangering. Selv i U8-klassen haglet det med taklinger, spesielt blant guttene, og lagene hadde stort sett mye mer taktisk og aggressivt spill enn det vi er vant med å se fra norske 8-årslag.

Også vi nordmenn tok del i turneringen, men stort sett utenfor banen. Mange tok steget ut av FM og inn som trener på sidelinjen, og i to av gruppene (G12 og G14) var alle lagene coachet av oss, noe som la opp til en sterk rivalisering mellom benkene. I en av semifinalene vant Amund Slapgårds Lusaka Youth mot Svenn Laukøys Black Boys Kalingalinga.

– Vi spilte en bra kamp i semifinalen mot Svenn sitt lag, men måtte ha straffekonkurranse for å vinne. Der klarte vi å vinne 11-9 etter 22 straffer, men hvordan det går an må gudene vite, forklarer en forundret, men glad Slapgård.

– I finalen spilte vi dårligere, og lite attraktiv fotball. Mange lange baller uten bevegelse, og motstanderen hadde fortjent seieren i ordinær tid. I den straffekonkurransen bommet vi på alle tre straffene, mens Eivind Tveters lag satte én, avslutter han. Eivinds Kalingalinga vant altså G14-klassen med 1-0 på straffer i finalen.

– Kunne bitt fra seg i Norway Cup
En annen suksessfull norsk trener er Thomas Martinsen, som ledet BUSA 2 til finaleseier mot BUSA 1 i J12-klassen.
– Det var moro å trene jentene, og selvfølgelig gøy å vinne finalen. Disse jentene er sykt gode og bedre enn jenter i Norge, sier en entusiastisk Thomas. Vi hadde en klar taktikk, 2-3-1, og fulgte den bra.
– De beste jentelagene her kunne spilt bra i Norway Cup, skyter Thomas Lilleby inn.

Fornøyd med dommerne
I tillegg trenger en fotballturnering selvfølgelig dommere, og fem av oss tok på oss denne oppgaven, sammen med seks lokale dommeraspiranter.
– Det var moro å dømme og vi fikk mye skryt, men det var rot i organiseringen og vi visste ikke hvilke kamper vi skulle dømme en gang, sa Christian Aa etter turneringen.

– Det var mange gode fotballspillere, spesielt de yngste på åtte år imponerte i forhold til norske barn og unge. Men de skal ha for å være lydige og respektere dommernes avgjørelser.

– Musungo, musongo
Virkeligheten her i Zambia er en helt annen enn den hjemme i Norge, noe samtlige av oss har merket. Alle har omtrent ti unger rundt beina til enhver tid, som roper «musongo, musongo» (hvit mann) til oss hvor enn vi går. Hver gang vi setter oss i bussen for å dra tilbake til gjestehuset innser barna at vi snart blir borte og kaoset bryter løs.

Da løper barna etter bussen og banker og slår i siden på bussen, faktisk så mye at selv vår profesjonelle bussjåfør Fred tenner på alle plugger. Dette gjenspeiler seg også i entusiasmen og iveren over en egen turnering rett utenfor husveggen. Barna er rett og slett ville!

– Det er veldig hyggelig og artig, men det kan jo være farlig å løpe så tett oppi en buss i fart. Det er litt galskap, konkluderer Hanna Urke.

Hundrevis av slike entusiastiske, lokale barn og unge som ikke deltok i turneringen møtte som vanlig opp og ga turneringen en nærmest magisk stemning. Og selv hvor udisiplinerte og frekke noen kan virke, så sto de faktisk langs sidelinjen alle sammen og ga Skjeberg Annual Football Tournament det særpreget det hele handler om.

Flere erfaringer rikere
Etter en lang dag med mange nye inntrykk, mange spennende fotballkamper der vi selv var deltakende, mange på en ny og utfordrende måte, samt steikende sol og afrikansk organisering gjorde at samtlige SPORT-elever var nokså varme og utslitte da vi ankom gjestehuset litt etter mørkets frambrudd.

Hold hviledagen hellig
Søndagen ble startet grytidlig, og for første gang siden innflyvningen forrige søndag åpnet øynene våre seg til en zambisk soloppgang. Vi ble sendt ut i bussen nærmest før vi hadde fått på oss klær, og frokosten, ja den ble spist i bussen utenfor kirken, akkompagnert av flasker med antibac.
I kirken ble vi tatt svært godt imot. Så godt at mot slutten av prekenen ble vi ønsket velkommen av en kvinnelig kirketjener, og Sveinung og Thomas ble bedt om å komme til talestolen uten å vite på forhånd at vi skulle delta.
Skjebring Henrik Skoland synes ikke at gudstjenesten var så ulik norske som han hadde forventet.
– Jeg hadde forventet en mye mer gospellignende preken med sang og dans, lignende det koret som mottok oss på flyplassen (ifbm verdens bønnedag 5. april, journ.anm). Jeg er ikke så veldig glad i gudstjenester, men denne var helt grei, forklarer han.

«En bussjåfør, en bussjåfør»
Etter gudstjenesten møtte vi to andre busser med afrikanere som vi blandet oss sammen med. Så ventet en to timer lang busstur, som virket nærmere ti timer lang for enkelte trøtte og slitne Skjebringer. Noen ville sove, men det var vanskelig med to rytmetrommer og 20 svært sangvillige afrikanere ombord.
I en av bussene hang også vi oss med på sangen. «En bussjåfør, en bussjåfør» klang flerstemt, ustemt ut i bussen, til stor fornøyelse for det afrikanske jentelaget vi kjørte med.

Da det gjensto 600 meter av turen kjørte den ene bussen seg fast. Samme buss hadde tidligere stått og ventet en halvtime i sola.

Kun takket være hjelpen fra vår rutinerte ”buss-alt-mulig-mann-og-eksepsjonelle-sjåfør” Fred, klarte bussen å manøvrere seg gjennom gjørmen helskinnet til destinasjonen.

Fotball, fotball, fotball
Her skulle kamper spilles og dømmes og draktsett utdeles. Det lokale jentelaget fikk Lørenskogdrakter, mens guttelaget fikk Ekholt Ballklubbs drakter. Sist på dagens program var en kamp mellom det lokale laget og våre egne Skjeberg-utsendte vikinger som skulle vise muskler på en for anledningen godkjent gressmatte. I førsteomgang spilte kun Skjebergs disipler, mens de fikk assistanse av lokale peer-leadere i andre omgang. Noe som kanskje var like greit med tanke på en stekende sol fra skyfri himmel.

– Med tanke på at vi var borte i 14 timer var det litt kjedelig med kun 30 minutters spilletid. Til tross for det var det spennende å se hvordan livet på den zambesiske landsbygda er, sier Jørgen Sundt.

Lang dag og overfylt buss
Det siste som skjedde var en seremoniell draktoverlevering før en spennende busstur hjem. Denne gangen med vår kjære Fred som sjåfør og alle Skjebringer i en buss. I tillegg til en flokk afrikanere som slang seg med i siste liten og gjorde bussen mildt sagt overbefolket.
– Det er helt normalt med så mange i bussen samtidig, kommenterte en lokal zambier, mildt sagt forundret over spørsmålet.
Fred manøvrerte bussen som vanlig med millimeterpresisjon og fraktet oss trygt hjem til sengene slik at trøtte og utslitte nordmenn kunne få seg en fortjent hvil.