Sammenlignet med deres forrige konsert, som ble holdt i gymsalen på skolen deres, var både lokalet og publikumsmengden denne gangen blitt større og utstyret bedre. Dette gjorde i følge produsentene Cecilie Jensen (19) og Ragnhild Leivestad (23) musikerne mer ivrige, siden hele prosjektet fikk et mer profesjonelt preg. Da jeg entret backstage en times tid før det skulle brake løs, var folk i gang med siste finish på tekst, lyd, sminke og tørre vitser å slå mellom sangene. Sistnevnte sto kveldens to konferansierer, Fredrik Reitan Udnæs (19) og Johan Torgersen Klætte (19), for. Og til tross for en humor som helst burde vært sendt tilbake til Sahara der den hører hjemme, sjarmerte de publikum med et godt glimt i øyet.

Scenetekke
Men det var ikke bare konferansierene som sjarmerte publikum under den adrenalinfylte konserten. Flere av elevene fikk virkelig muligheten til å vise at de har noe å gjøre på en scene, deriblant vokalist Karoline Marie Syversen (20) som har en stemme som mestrer alt fra Biffy Clyro til Lady Gaga. Kristoffer Fluge-Nilsen (19) hadde også et scenetekke som gjorde det morsomt å se musikerne i aksjon. En annen som imponerte på scenen, var 19 år gamle Henrik Nagel Dahl. Gitaristen briljerte med sine gitarsoloer, spesielt under kveldens desidert mest populære opptreden, Rage Against The Machine med «Killing in the name of»: Det var faktisk så bra at en anonym publikummer ropte: «Henrik Nagel, I will do what you tell me!»

Allsidighet
Konserten var fylt med en energi som rev med seg publikum og det var tydelig at elevene koste seg, kanskje ikke så rart ettersom de denne konserten sto helt fritt når det kom til låtvalg og at de med dette fikk mulighet til å spille musikk de selv liker og ikke bare musikk som tilsvarer en oppgave levert ut av lærerne. Det var også flere som viste at de kan mer enn bare sitt hovedinstrument, slik som Daniel Dalskau (19), Christoffer Unger (19) og Jonas Bråthen (19) – sistnevnte burde forresten vurdere å innføre eyeliner, sleik og en synth under armen som daglige accesoirer.
Hvis vi er bort fra et par tekniske småfeil, og til tider for lav lyd i mikrofonene, er det lite å trekke musikkelevene fra Skjeberg for. De små nervene jeg fikk høre om i forkant av konserten må tydeligvis ha forsvunnet et sted mellom da jeg forlot musikerne og konserten startet, ettersom elevene klarte å levere til forventingene og vell så det. Alt i alt en vellykket konsertopplevelse der musikk og musikkproduksjon fikk vise hva de er gode for.

Vi hadde i oppdrag å intervjue Petter, og på første forsøk gikk vi og banket på døren hans, ivrige som vi var. Det tok litt tid før han endelig åpnet døren. Han ville ikke la seg intervjue før han fikk dusjet, og da måtte vi komme tilbake og leke gjemsel med han. Dette var en del av Petters litt spesielle humor. Etter en stund kom han ut på tunet til oss.
 
Skapt til å drive en gård
Petter bor på gården som ligger ved siden av Nordre Bøensætre sammen med sin kone og sine to døtre. Her har de bodd i 1 år, men er opprinnelig fra Jeløya. Han og familien var egentlig ute etter et småbruk, men så ble stillingen som bedriver av Bøensætre lyst ut. Familien hadde lyst på et nytt liv, med rik natur. Han følte også at han var skapt til å drive en gård. Ettersom han også hadde vært på Bøensætre mange ganger før, fristet jobben. Før han forteller videre om gården, finner han frem et knekkebrød.

Gård for fattigfolk
– Gården er vernet, og den er en representant for Østfold i dag. Derfor er det nødt til å ha et vertskap som kan ivareta kulturen og naturen. Ingen dager er like, det er alltid mye å gjøre. Det varierer litt på sesongen og årstid, men jeg gjør alt fra å slå enga med ljå til å ta vare på dyra. I sommer har det vært 60 sauer, 3 hester, høner og kanin på gården.
Bøensætre består av to gårder; Nordre og Søndre. Vi bodde på Nordre, mens Andresen og familien holder til på Søndre. Det er fylket og kommunen som eier gårdene, men Andresen har ansvaret for å bevare stedet som så gammelt som mulig. Gården er fra 1600-1700-tallet. Da ble den bebodd av fattigfolk. De jobbet på gården mot at de fikk bo gratis på gården. Skolestua har blitt brukt som skole, der barna som bodde rundt gården gikk. Skoledagene var mandag, tirsdag og onsdag. Senere har det også blitt brukt som valglokale.

Farmen
Bøensætre er kjent i norske hjem fra Farmen 2008, og det siste året har også den tyske versjonen av Farmen blitt innspilt her.
– Det er bare fake og en bløff alt sammen! Det har ikke betydd en dritt for gården økonomisk, men det er bra PR for selve gården. Besøkstallet har økt etter Farmen, noe vi har merket i kafeen. Hadde det vært opp til meg, hadde aldri Farmen blitt innspilt her. Det er det ordføreren som har bestemt, for kommunen tjener på Farmen. Alt av drama og konflikter er regissert, og veier og så videre blir ødelagt.

Under den tyske Farmen, ble Andresen kontaktet av «Spiegel», en tysk avis. De spurte om han kunne ta et bilde av den tyske Farmen-vinneren for avisa. Det sa Petter seg villig til. Men da han ble oppdaget av tv-selskapet som sto for produksjonen, ble han båret vekk av to sterke vakter.

Lager buer
Ellers så lager Andresen både buer og blomsterpressere. Mens han forteller dette, henter han stolt frem en av blomsterpressene og viser den frem. Han holder også gjerne kurs i bueskyting for besøkende på Bøensætre. Til vanlig så blir gården brukt som kafé, leirsted, kick-off for bedrifter og andre hyggelige lag.

– Folk må komme hit fordi det er en flott plass, unikt og stille, rikt med flora og dyr. Rundt juletider er det en koselig utstilling, og man kan dra ut i skogen for å hogge sitt eget juletre.

Når det gjelder fremtiden har Andresen planene klare. Det første han planlegger å gjøre når han pensjonerer seg, er å begå et bankran – på den måten slipper han å spare. Han har lyst til å flytte til Portugal, siden der er det varmt og billig!

Det var spenning i lufta da journalistelevene gikk på lufta for første gang. Elevene hadde gjort intervjuer, laget innslag og funnet nyheter som ble fordelt mellom de tre redaksjonsgruppene. Da første gruppe hadde vært på lufta, var det mange elever som var imponerte.

– De var veldig flinke. Det var som om jeg hørte på en ordentlig radiokanal, som P4. Jeg fikk følelsen av at jeg satt i bilen på vei til jobb, sier musikkelev Joachim Larsen.

Spennende erfaringer
Elevene er delt inn i redaksjonsgrupper, hvor de er fordelt i rollene programleder, nyhetsoppleser, tekniker og produsent. Under onsdagens sending var det Cecilie Tveten og Steinar Hogstad som var programledere:

– Det var kjempegøy. Det var som å holde en fremføring, uten å ha noen tilskuere, sier Cecilie Tveten. Hun har aldri jobbet med radio eller vært programleder før, og syntes at dette ga mersmak. Medprogramleder Steinar Hogstad hadde heller ikke jobbet med dette før. Han syntes allikevel at det var gøy, fordi han liker å opptre og snakke foran folk.

Rollen som tekniker tilfalt Terje Flåten. Dette var første gangen han jobbet som tekniker på en radiosending:

– Det var morsomt. Jeg liker å jobbe med PC og ha kontroll over spakene, sier han. Terje satser nå på å få praksisplass som tekniker til neste år, etter å ha fått litt erfaring etter dagens sending.

Dagens sending var den første av totalt tre morgensamlingssendinger før elevene tar høstferie.

Den lenge etterlengtede «bli-kjent-turen» til fagfeltet Kulturjournalistikk var endelig i gang noen gode uker etter at alle allerede hadde blitt kjent. Turen gikk innom søta bror, nærmere bestemt Skärhamn i Tjörn. Der besøkte de det «Nordiska akvarellmuseet». Her fikk elevene  se kunst av den nylig avdøde akvarellmaleren Louise Bourgeois. Etter en kort snutt fra en nylaget dokumentar om maleren, fikk vi se en utstilling kledd i rødt som omhandlet nærhet, fødsel, barn, bryster og litt penetrering. En utstilling som fikk oss til å reagere på veldig forskjellige måter.

En kunstner – flere kunstnere
Ved hjelp av en liten øvelse i assosiasjoner skulle vi skrive lapper med et ord som fortalte deres assosiasjon med et ord som guiden la frem, dette skapte til slutt noe hun kalte et «assosiasjons-tre». Det ble mye forskjellige assosiasjoner, en del latter og misforståelser. Etter en tur rundt i utstillingen for å plukke opp inspirasjon og se muligheter, fikk vi selv prøve hvordan det var å slippe løs kunstneren inni oss. Alle fikk et ark å male på og der skulle de skildre det orde fra «assosiasjons-treet» som de hadde valgt. Det ble funnet en del kunstnersjeler på fagfeltet, og også blant lærerne.
En flott og lærerik tur som også førte oss litt nærmere hverandre.

Vi hadde med oss alt som skulle til for at disse tre dagene skulle bli en behagelig og koselig hyttetur. Selv om Graf elevene var mest forberedt på å jobbe med faget sitt dette året, tok de lange fotturer, leirbål og «sti-finning» på strak arm. Det vakre været gjorde det mulig å se det meste av Nordkoster, der einerne ligger skrått langs svabergene på grunn av hard medfart fra vinden , og klippene er glattskurte av hav og sten.

Turens høydepunkt
Det er godt å komme hjem til hytta og bli servert gourmetmat av Atli på Graf. Han disket opp med et fantastisk tapasmåltid. Gitar og kortspill holdt oss våkne ut i de sene nattetimer. Nå er vi trygt tilbake på Skjeberg folkehøyskole, og jobber videre med foto og påbegynte tegneoppgaver fra Koster.

Se på elevbildene fra turen.

Kommentarene etter besøket i NRK Østfold i Gamlebyen i Fredrikstad var utelukkende positive. De 13 elevene på fagfeltet Radio og TV-journalistikk ble vist rundt i redaksjonslokalene av en engasjert Petter Grimnes som velvillig delte sin erfaring som journalist med Skjeberg-elevene under den to timer lange omvisningen. Journalist-elevene stilte mange spørsmål og fikk nyttige råd, tips og faglige innspill. De fikk også snakke med flere reportere i redaksjonen som fortale om sin journalist-hverdag og hvilke utfordringer det kan gi.

Elevene ble vist rundt i redaksjonslokalene, TV-studio, redigeringsrom og fikk smygkikke inn i radio-studio under NRKs formiddagssendingen der Fredrikstad-humoristene Atle Jensen og Pål Nilsen var gjester.

Radio Skjeberg
Elevene på Radio og TV-journalistikk er i full gang med å planlegge og lage innslag til direktesendingene de skal ha på «Radio Skjeberg» de tre onsdagene 3. november, 10. november og 17. november. Sendingene er på to timer og blir spekket av intervjuer og reportasjer fra hele fylket. Det blir gjester i studio, direkte-rapporter fra distriktet og liv-musikk.

– Vi gleder oss til å komme på «lufta», og besøket i NRK ga oss mange nyttige og gode innspill, sier elevene på fagfeltet.

Det å våkne i skolebussen av medelevers skrik, for så å legge merke til en skikkelse ute på sletta, var rett og slett skremmende. Vi var fremme ved Pilane, en skulpturpark som kombinerer dyreliv, natur og skulpturer i en gammel setting. Klokka hadde så vidt passert fire, men tåken lå fremdeles tungt over stedet og ga oss alle frysninger. Stedet lå langt ute i ødemarka, i Kløvedal i Sverige, langt bort fra sivilisasjonen.

Pilane Grävfelt
Hvis du søker opp Pilane på Google, kommer Pilane Grävfelt opp. Det viser seg at plassen Pilane egentlig var en øy som ble dannet av innlandsisen for 10 000 år siden. Med reinflokker, fiskere og jegere ble Pilane brukt som en boplass, og arkeologiske funn viser at store grupper mennesker har bodd i dette området. Steinformasjonene i Pilane viser seg å være fra jernalderen, år 0-600 e. Kr.

Kube og igloo
I de senere år har dette området blitt en stor turistattraksjon, og det har vært hele 200 000 besøkende her etter 2007. Av skulpturene det var vanskelig å komme utenom, var en slags «igloo» fra New York, som mange visstnok har giftet seg i. Hvorfor den nå er plassert i Sverige, kan man jo spørre seg om. Noe annet vi fant var det vi kalte «Kvadratet», en klump som visstnok gjemmer på masse kunst. Dessverre var døra låst, så vi fikk ikke oppleve det.

Beinrester og mordersauer
Blant de svarte mordersauene som vandret rundt i området, kunne man også se skriften «When will you be happy». Et spørsmål uten spørsmålstegn, skrevet med falske beinrester, og dette alene viser det spesielle ved stedet. Men det som nok tok pusten fra de fleste, var skulpturene plassert rundt omkring i området. Små jenter i smerte, uvirkelig, men samtidig altfor virkelig. Mannsskikkelser spredd rundt i steinformasjonene, liggende på bakken eller stående oppreist som et virkelig menneske.
En noe spesiell, men også interessant opplevelse. Vi anbefaler ingen å besøke stedet etter mørkets frembrudd.