Et av de viktigste årene i livet mitt

Patrik Tomala er tidligere elev på Skjeberg Folkehøyskole. Han gikk på Musikkproduksjon, og sier at året var et av de viktigste årene i hans liv. 
«Jeg visste at jeg var interessert i musikk og produksjon, men det var først på Skjeberg at jeg innså at det er dette jeg brenner for» forteller han. Han ville studere musikk videre.

«Jeg møtte utrolig mange fantastiske folk med like interesser. Mange av disse er jeg gode venner med fremdeles. På Skjeberg får man oppleve det meste. Man videreutvikler det man brenner for, møter nye folk, og man lærer om seg selv. Du blir ofte utfordret til å gå ut av komfortsonen, noe jeg mener er kjempesunt!»

Faget ble viktig for Patrik, og vi syns det er så hyggelig å høre at han ønsket å gå videre med musikk. Når vi spør om han har et spesielt minne fra skolen, er det likevel ikke faget som nevnes. «Noe fint jeg minnes er at jeg og gjengen lå på tjukkasen i gymsalen midt på natten, og så på film med projektoren rettet mot taket».  Her synliggjøres viktigheten av det sosiale livet, de gode vennskapene og de nære relasjonene man kan få på Skjeberg Folkehøyskole.

 
Patrik studerer musikk i London, og går ut med bachelorgrad til sommeren. Akkurat nå jobber han med et album, som han håper å gi ut i løpet av året. Neste år drar han tilbake til Norge, og har planer om å jobbe i lydstudio i Oslo, med mixing, mastering og produksjon.
«Jeg drømmer også om å jobbe med spill-musikk og spill-lyd» avslutter han. Det må vi bare ønske han lykke til med, og kjenner vi Patrik rett vil han jobbe hardt for å få oppfylt den drømmen også.

Det er liten tvil om at podkast er inn for tiden. Mediaelevene har i perioden etter jul bestemt seg for å følge MGP-sirkuset så nære som mulig. Selv om Covid-19 har gjort ting en smule tyngre mtp fysiske møter og intervjuer så kan elevene være glade for at telefonen finnes. De har nemlig bestemt seg for å følge opp i forkant og etterkant og ringe samtlige av de 21 deltakerene i  de forskjellige delfinalene i årets MGP.
Responsen har vært helt strålende og etter og ha « slida inn en DM i innboksen» med spørsmål om å få et intervju over telefon, har ikke svarene latt vente på seg.
Eksklusivt matriell
Opptakene med artistene har blitt foretatt og de har både gitt av seg selv, røpet halvhemmeligheter og kommet med egne synspunkter om veien videre. Til og med låtskrivere og musikkvideoregissørene har velvillig stilt opp til radiointervju denne uken.
– Sånt blir det god motivasjon av og man får enda mer lyst til å lage gode podkastepisoder når vi sitter på interessante betraktninger fra hovedpersonene selv, sier medieelev Oda begeistret. Hvis ikke det er MGP-mat for fansen så vet ikke jeg, sier hun.
Medelev Niklas var litt spent på å ringe Mira Craig. -Hun har jo litt attitude sier Niclas idet han redigerer bort pauser og strammer inn opptaket han akkurat har foretatt med den kjente artisten. Hun er jo kjent for å være litt direkte når hun ikke er helt enig med verden rundt, men hun var super hyggelig å prate med og ingen ting å grue seg for. En relativt kul låt har hun også sier han, den kan nå et stykke hvis sceneshowet er bra sier han.
Populært tema
Elevenes podkastserie har de valgt å kalle for Media Grand Prix og de går «all in» i de fleste «So-Me» for å lokke flest mulig til å høre hva de lager. Responsen har vært merkbar. Planen er å lage en syv episoders sesong hvor det blir MGP for alle penga. Gjett om vi gleder oss til at sirkuset starter lørdag 15. januar .
Torsdag formiddag måtte eleven ut å lufte seg litt. Medialærer Snorre inviterte på Blåtur og turen endte i flotte omgivelser på norsk side av Svinesund, høyt oppe nærmere bestemt Hjelmkollen -med varme wienerpølser på termos, – Vi må ut å lufte hodet ved jamne mellomrom ellers så slutter hjernen å fungere, sier lærer Snorre idet han pakker sammen sakene og smiler litt flaut etter å ha glemt pølsebrød og lomper hjemme.. ( det er nemlig ikke første gang han glemmer vesentligheter i forbindelse med turmat)  – Jeg trenger lister, noen må passe på at jeg får med meg handleliste sier han idet pølsevannet helles ut. Like blid og god og mett!
Episodene finner du her

Tidligere elev Marte Elena Nilsen sier så fint at alt man gjør i livet må ikke være for karrieren sin skyld. 
Det viktigste jeg har tatt med meg fra mitt år på Skjeberg må være større trygghet på meg selv, gode relasjoner og vennskap, og å bli påminnet om at alt man gjør i livet trenger ikke å være for en karriere, man kan også gjøre ting som bare forblir en hobby, om det er studier eller ett år på folkehøyskole.
Vår erfaring er at det kanskje ikke er fagene elevene husker best etter et år på folkehøyskole. Marte forteller; «det morsomste minnene jeg har fra Skjeberg må være da Snorre dro i gang Mario Kart turnering. Det fineste minnet må være da vi var i New York på musikalen Kinky Boots. Her pyntet alle seg og gledet seg til denne kvelden.»

Marte fant ut at, selv om hun likte å fotografere, var det ikke foto hun ønsket som levebrød. I løpet av skoleåret her sendte hun inn søknad til historiestudier i England, og kom inn på Roehampton University i London. Her tok hun Bachelor i Historie. På grunn av pandemien ble Bachelor oppgaven skrevet fra barnerommet i Trøndelag i stedet for i storbyen London.  Det ga en brå avslutning på Londonoppholdet. Høsten 2020 startet hun på masterstudie i Samfunnsfagdidaktikk ved NTNU i Trondheim og skal dette semesteret skrive sin masteroppgave.
«Året mitt på Skjeberg var lærerikt og interessant. I tillegg til å lære om foto, lærte jeg mye om meg selv og samhandling med andre. Jeg hadde mulighet til det meste på skolen. Ønsket jeg å være sosial kunne jeg gå i tv-stua for å se tv, spille biljard eller opp i kantina/spisesalen for å spille brettspill eller bare prate.» forteller Marte.

Animasjonsprosjekt av Filmproduksjon

«Mister kjeks» er en animasjonsfilm laget av Katarina L. Dyrseth og Simen Pharo som er elever på linjen Filmproduksjon. De har fått prøve seg med animasjon og stopmotion og produsert en morsom og kreativ film som handler om en mann som er litt for glad i kjeks. -Filmen er på 1 minutt, men prosessen har tatt oss flere dager for å gjøre den ferdig. Å lage animasjonen og scenene var bare halvparten av jobben, etterarbeidet med klipp og lyd har tatt lengst tid, sier de to filmskaperne.

 

Eirunn forteller at da hun søkte seg inn på fotolinja på Skjeberg hadde hun aldri sett for seg hvor hun kom til å være samme tid neste år. 
«Året serverte en bratt læringskurve, men uansett hvor man befant seg utenfor komfortsonen fantes det støttende medelever og ansatte – klare til å gi et vennlig dytt og varme ord» forteller Eirunn. Hun lærte fort at hun ikke var
alene.

Hun endte på rom med Kristel, som hun fremdeles snakker med daglig. Veien fra halvkleine setning-utvekslinger og bli-kjent-spørsmål, til synkrone reaksjoner og overtrøtte latterkramper ble plutselig veldig korte. Jeg lærte at det alltid vil oppstå ting og hvordan man, som ekstremt konfliksky, tok tak i disse tingene. Det endte stort sett i en felles enighet om at det var viktigere at vi fungerte sammen enn at vi alltid måtte ha rett.
Eirunn og kameraet var nære følgesvenner gjennom hele året. Hun gikk fra å aldri ha jobbet i studio til å jobbe i studio flere ganger i uka. Hun kom opp med forskjellige konsepter og fikk tid til å utforske prosessen fra idè til ferdig produkt. «Jeg hadde tidligere tatt bilder, observert og sneket meg rundt bak kulissene – nå hadde jeg kontrollen over hvert element. Bildene sa like mye om meg, som personen jeg tok bilder av. Jeg lærte meg sakte men sikkert å ta opp plass. I starten var alt så langt utenfor komfortsonen min at jeg ikke engang så den lengre, men det ble lettere jo mer jeg gjorde det. Jeg fortsatte å spørre medelever om å være modeller, fortsatte å utfordre meg kreativt og å vise frem det jeg lagde for lærer og medelever. Man lærte fort at det ikke alltid kom til å treffe innertier, men det var langt viktigere å fortsette og lage. Det var det aller viktigste jeg lærte på fotolinja» forteller hun entusiastisk.

De andre lærerne var også viktige i hennes utvikling som fotograf. I november hadde hun sin første konsertfoto-opplevelser. Med hjelp av hovedlærer på Sportsjournalistikk og idrett, Thomas, landet hun sitt første fotopass. «Jeg hadde drømt om å fotografere konserter i flere år, og plutselig sto jeg midt oppi det. Ting ballet på seg og nå, tre år senere, jobber jeg frilans som musikkjournalist og konsertfotograf ved siden av fotografistudiene. At Thomas den dagen hjalp meg med å få mitt første fotopass, er noe jeg aldri kommer til å glemme. Jeg tror genuint ikke at jeg hadde vært der jeg er i dag uten».

I dag studerer Eirunn andreåret ved Norsk Fotofagskole i Trondheim. I tillegg jobber hun som skribent og fotograf for Disrupted og disharmoni. Hun har fotografert musikere i Norge, England og Skottland og har via konsertfotografiet fått opplevelser hun ellers bare ville drømt om, forteller hun.

Rett før hun begynte på Skjeberg byttet hun brukernavn til Viljesterk på sosiale medier, og hun forteller at hun vokser mer og mer inn i det store ordet for hver dag som går, noe Skjebergs ansatte og medelevene har mye av æren for.
Eirunn avslutter; «Hvis du befinner deg der jeg var; lei av skole og karakterer og føler deg usikker på hva du skal gjøre videre: søk deg inn på Skjeberg. Sjansen er stor for at du finner ut at du er veldig kapabel til veldig mye og jeg synes helt genuint at et år på folkehøyskole er noe alle burde få oppleve. Håper å se deg på Skjebergs sosiale medier neste år!»

Flerkameraproduksjon av musikklinjens konsert på St.Croix i Fredrikstad

Linjen Filmproduksjon produserte en flerkameraproduksjon av konserten til Musikk og musikkproduksjon på St.Croix i Fredrikstad. Simen, Brage, Katarina og Amir produserte også filmer som ble spilt av på storskjerm i scenerommet. Samarbeidet mellom de to linjene kommer godt til syne i et fantastisk musikalsk utrykk i samspill med et kreativt bakgrunnsbilde.

Hedda er tidligere elev ved Skjeberg Folkehøyskole. Hun gikk på grafisk design og sier selv at hun syns året var veldig spennende og lærte mye nytt, som hun fortsatt har brukt for i dag. 
Noe av det som er viktig på alle våre linjer er at det er det vi kaller «bransjerelevant». Du skal ha nytte av året på Skjeberg. Det vi gjør på skolen, skal du kunne kjenne igjen i «det virkelige livet». «Vi ble utfordret på å lage logoer og plakater til små bedrifter i nærområdet, det syns jeg var veldig spennende» sier Hedda.

Ved oppstart av året får også alle elevene lage sitt eget veggmaleri – fra ide til resultat. Rundt omkring på skolen, for det meste i den etasjen linjen holder til, er det flotte malerier laget av elevene. Det gir en fantastisk folkehøyskole-stemning og ta seg en vandretur og se alle elevarbeider.

I forbindelse med Halloween er vi selvfølgelig aktive, både fra personalets side og fra elevrådet. Det blir alltid godt tatt i mot av elevene, og det er som mye annet; det blir det du gjør det til. Hedda var en av de som sminket seg til det ugjenkjennelige, og valgte å forevige det i skolens fotostudio.

Denne kreative og arbeidssomme unge damen gikk videre med grafisk design etter året på Skjeberg. «Jeg gikk videre på universitetet i Sør-Øst Norge, og fikk brukt det jeg hadde lært på studie. Noen år jobbet jeg som freelance grafisk designer, og jobbet mest med plakater. Nå jobber jeg som miljøarbeider og tegnelærer på et aktivitetstilbud i Frelsesarmeens rusomsorg».

Kortfilmen «Skapet»
Filmen «Skapet» er laget av Simen Pharo som er elev på linjen Filmproduksjon. Dette er en kortfilm som spiller på det uforutsigbare og usikre. Hva er det som skjer? Skumle saker! Simen leker med filmens muligheter og følelsene til den som ser på. Kreativt og lekfult.