Sarah har lang fartstid i bransjen og med erfaring fra film, tv og teater delte hun villig ut tips og triks til mer eller mindre ufaglærte elever. Spesielt guttene følte at dette var «upløyd mark» Lærer Tore var svært fornøyd med økten.
-Det var en del knis og fnis i starten og mange som fikk seg en overraskelse. Dette lynkurset er en bra start for elevene og en del av en helhetlig tanke rundt fagfeltet Musikk og musikkproduksjon.

Han inntok publikum med storm da han kom vandrende inn i auditoriet ikledd grønne svømmeføtter og dykkemaske da han skulle holde morgensamling.

-Jeg skal ikke fortelle om dykking. Jeg skal dykke inn i virkelighetens verden, sier Gustav som er elev på fagfeltet Grafisk design.

Ønsker å gripe mulighetene
For ett år siden kunne han ikke engang drømme om å bli elevrådsleder på en folkehøyskole. Årsaken til at han nå innehar vervet ligger i at han har satt seg noen klare mål for dette året.

-Jeg skal være så åpen og frimodig som mulig og få så mange venner som mulig. Jeg skal gripe fatt i så mange muligheter jeg kan og ha det så bra som det er mulig å ha det, sier han engasjert, og fortsetter:

-Å sette seg fine mål og visjoner er fint og greit, men det er viktig å bryte målene ned i mindre biter, til noe mer konkret som man kan gjøre hver dag.

Åndelig fokus
Gustav har mange interesser, og flere av dem er orientert mot yoga, meditasjon og livsenergi. Dette speiler også noen av temaene han tok for seg under morgensamlingen.

-Du må kjøre ditt eget løp. Du skal ikke bry deg om hva alle andre får til eller gjør. Det er lett å bli demotivert når en ser at alle andre er flinkere enn deg. Realiteten er ofte at de har drevet lenge med det de er flinke til. Fokuser på ditt eget arbeid for å få et godt resultat, fremfor å bruke energi på alt det du ikke greier, sier han.

Gustav mener at en ikke må overvurdere problemer, og heller ikke ta problemene på forskudd.

-Begrepet problem er negativt ladet. Hvis du bytter det ut med utfordring vil du naturlig forsøke å finne løsninger, sier han og legger til at det er viktig å bringe det du er redd for frem i lyset.

Den aktive elevrådslederen er frontfigur og har en drivende rolle i «Free fun» som er en uortodoks gjeng som med stor energi og kreativ kraft forsøker å få medelevene med på sosiale aktiviteter på skolen.

-Det handler om å ha det morsomt og være frimodig. Det handler om å være seg selv, sier Gustav.

Turen starter med skinnende sol og en liten biltur rett over grensen. Der blir vi sjøsatt og padler av gårde, alle med et lite håp om å få se sidemannens kano gå rundt.

Kanopadling – ikke alltid like idyllisk.
Noen er heldigvis mer sjøvant enn andre. De som tror at padling bare er idyll og kos, burde tenke seg om to ganger. Vi blir ganske fort møtt av bølger og litt vind. De av oss som er dumme nok til å sitte to i en tremanns aluminiumskano, får raskt erfare at det ikke er det letteste i verden å manøvrere.
Skyene blir stadig mørkere og det blåser opp. Før vi vet ordet av det er idyllen med padling mellom siv og smale kanaler brutt. Regnet høljer ned og man kan trygt si at ikke alle er skodd for situasjonen.

Ikke dårlig vær, bare dårlige klær.
Vel i land og med regnet som fortsatt pisker ned, slår vi leir på Fjellö. Mens noen velger å legge seg i soveposen for å dø, tar andre mot til seg og setter opp lavvoene. Fredrik Urke er raskt ute i skogen for å felle trær til bålet. Med mange år i speideren bak seg, og litt rødsprit, får han til og med fyr på bålet. Noen setter ut på sjøen igjen for å fiske. Mona B får en stor gjedde, og hodet til fisken blir ofret på bålet. Resten tar hun med seg hjem.

Tross mye regn blir det veldig koselig når mørket senker seg og vi samler oss rundt bålet. Det blir utvekslet røverhistorier og andre skrøner, pluss en og annen spøkelseshistorie. Dagen derpå våkner vi til strålende sol og et speilblankt vann. Vi rydder leiren, spiser en god frokost og setter ut sjøen på vei tilbake.

De færreste hadde drevet med jøgling tidligere, men fikk til det de prøvde på, og noen viste seg som virkelige nysirkustalenter. Lederne inspirerte til å fortsette å øve på det vi har lærte, og til å lage sjongleringsballer, poi og annet nødvendig jøglerutstyr.

Aktiv Ungdom er et kursopplegg fra Norges Idrettsforbund for ungdom som vil engasjere seg i idretten. Elevene på fagfeltet Sportsjournalistikk og idrett fikk prøve seg både på å avsløre hersketeknikker, sentrale verdispørsmål og presentasjonsteknikk.

Kurslederne brukte opplegget som trening for å bli autorisert som instruktører slik at de selv kan holde kurs når de kommer hjem til Zambia, Sør-Afrika, Zimbabwe og Namibia.

Francesca Kabaso fra Zambia bor på Skjeberg Folkehøyskole det halvåret hun er idrettsfrivillig i Norge. Parallelt med å undervise på en lokal barneskole og følge opplegg og aktiviteter på Skjeberg Folkehøyskole, er hun også engasjert av TV-aksjonen på NRK. Men først og fremst er hun her for å lære og lære fra seg.

– Ja, etter at vi har gjennomført Aktiv Ungdomkurset her på Skjeberg kan vi holde dette kurset når vi kommer tilbake til våre hjemland, sier Francesca.

Det har vært veldig lærerikt for meg også, men jeg er også veldig fornøyd med elevene på kurset. De var lett å involvere og de ønsket å lære mye. Jeg mener dette har vært en stor suksess for både instruktørene og elevene.

Undervisningen har foregått på engelsk, noe flere har sett på som en utfordring.

– Jeg syntes det var litt kult, sier Torstein Johansen og det har gått helt greit med engelsken. Det er fin trening til vi selv skal til Zambia på studietur. Det gleder jeg meg veldig til.

Etter en times gange gjennom Central Park kommer jeg til Colombus Circle. Det vrimler av turister og gateselgere. Hester med vogner har tatt oppstilling, og turistene stiger på. Lydnivået er høyt, busser, biler, annleggsmaskiner og ropende guider preger området, og businesskledde mennesker haster inn og ut av Trumph Tower. Jeg går ned en trapp for å ta subwayen til et annet sted, jeg vet ikke hvor, og lar tilfeldighetene råde.

Togene kommer fortløpende, men man må være rask for å få en sitteplass. En diger afroamerikansk mann sitter rett ovenfor meg, han stirrer på meg lenge. Jeg finner det tryggest å flytte noen plasser bort. Noen sekunder senere begynner en dresskledd herre som ser ut som om han skal til Wall street, å lage merkelige lyder samtidig som han får rykkninger i kroppen. Jeg må smile for meg selv, New York er som før.

Coney Island
Jeg lot tilfeldighetene føre meg til Coney Island, ytterst i Brooklyn. Solen steker på de lange strendene og det er varmt selv i oktober. Alle karusellene og de små «freakshowene» er stengt for høsten, men restaurantene langs strandpromenaden er fulle av mennesker.

Det russiske språket hører man ofte på Coney Island, fra stranden ser vi store boligblokker der tusenvis av russere som kom til New York for flere ti-år siden, bor.

Jeg blir solbrent, og drar tilbake til Manhattan.

International Center of Photography (ICP)
Det er kveld, men mer liv i gatene enn på dagen. Jeg spiser alltid middag på Saigon Grill, også denne kvelden. Senere tar jeg tog nr. 9 ned til Times Square som er en maurtue, en turistmaskin. Europeerne shopper som gale i de store kjøpesenterene, dollaren er jo ikke lenger så mye verdt, alt er billig.

Jeg er invitert til en kveld for lærere på International Center of Photography, der jeg selv studerte for noen år tilbake. Utstillingen, «This is war» handler om den spanske borgerkrigen. Bildene til den verdenskjente krigs fotografen Robert Capa og hans kjæreste, Gerda Taro er hovedutstillingen nå. De ble begge drept i krig på jobb. Kuratoren Karen Jones gir oss førstehåndsinformasjon om utstillingene, og det er hun som skal være vår guide på ICP når Skjeberg Folkehøyskoles fotoelever skal besøke ICP museum og skole til våren.

Å vende tilbake
Uken i New York går fort og ingen dager er like. På KLM- flyet tilbake til Amsterdam tenker jeg på hvor mye New York har betydd for meg, de årene jeg bodde der, men også senere.

Jeg tenker på alle menneskene og kulturene som er smeltet sammen, de historiske stedene, museene, det daglige livet i de små gatene som turistene ikke finner, undergrunnen, de rike damene på Upper East Side, byggningsarbeiderne, pølseselgerne og transvesittene. Jeg elsker New York og vil alltid vende tilbake.