Grafisk Design har vært 4 dager i Tokyo og er nå på vei til Koyasan. Et av elevenes mål på reisen var stemmepelworkshop med Udobashi i Akhiabara. Det er andre gang Grafisk Design på Skjeberg Folkehøyskole besøker ham, og vi har alle med oss vår egen stempelsignatur hjem. Udobashi er en kjent kalligraf i Tokyo, og er den som har kalligrafert navnet på det nye året, som blir endret nå når keiseren går av. Det er vi ganske stolt av, og signaturene våre ble ganske fine. Nå har vi utstyr med hjem for å forsøke å lage flere, for det syns vi alle var moro:) Det er Udobashi som har laget denne filmen.

DAG SYV I ZAMBIA VAR NOK EN DEILIG DAG. I DAG BESØKTE VI UMOYO DAY CENTRE OG MY FATHER’S HOUSE, I TILLEGG TIL AT VI SPILTE VÅR SISTE FOTBALLKAMP PÅ AFRIKANSK JORD.
Av: Sondre Røhmen
Lusaka, Zambia
Slik som i går (mandag 01. april) var frokosten på bordet klokken 09.00. Etter en liten tur på rommet for å hente solkrem, solbriller og kamera tok vi plass i bussen. Første stopp var Kalingalinga der vi hentet et par av våre afrikanske venner, som skulle vise seg å bli viktige utover dagen.

Etter en kort kjøretur fra Kalingalinga var vi fremme på Umoyo Day Centre. Umoyo er en slags barnehage eller førskole som tar inn foreldreløse barn. Enten er barna uten begge foreldrene, eller en av foreldrene. Dagsenteret bidrar med læring, fysiske aktiviteter som for eksempel såkalte «energizers», og med to måltider om dagen. De to måltidene barna får, frokost og lunsj, er som oftest det eneste ungene spiser om dagen. Likevel var energien stor, og smilet satt bredt på de mange små ansiktene. Det var utvilsomt en av de flotteste opplevelsene på turen så langt.

Deretter gikk turen videre mot Chongwe der vi fikk besøke My Father’s House. My Father’s House er et tiltak som hjelper foreldreløse barn. De introduserer åtte foreldreløse barn og en enke, slik at de kan bli en familie. Dette hjelper ungene med å vokse opp i et miljø der de kjenner seg selv igjen og blir tatt godt vare på. Tiltaket får penger blant annet av å selge sykler, og kyllinger som de fostrer opp i fem uker. De har siden 2004 klart å sette opp 12 My Father’s House-hjem.

Etter en liten omvisning gikk undertegnede på slange- og edderkoppjakt med to av våre lokale venner, Tinah og Dominique. Dessverre for meg og mitt kamera, men heldigvis for vår helse, ble turen mislykket. Skuffelsen var enda større da vi fikk vite at våre lærere, Thomas og Sveinung, fikk se skinnet fra en slange, visstnok fra en pytonslange.
Etter at vi ga opp gikk vi opp til fotballbanen der Zambiaturens fjerde og siste kamp skulle spilles. Motstander var ungdommene fra «My Fathers House» som spilte i drakter fra Tistedal TIF som vi hadde med fra Norge. Hjemmelaget tok en tidlig ledelse, før Mike, en av våre innlånte afrikanere utlignet på et hjørnespark.

Det tok ikke lang tid før en av de andre afrikanerne tegnet seg på scoringslisten. Owen satte inn et langskudd, som sørget for 2-1 til pause i den deilige sola. Andreomgangen var fylt med enda mer action. To mål fra den evigoptimistiske Brannsupporteren Martin Veivåg, enda en scoring fra Owen og et mål fra lynkjappe Simon, som også er fra Zambia, sørget for seks mål for gjestene fra Skjeberg folkehøyskole. Sluttresultatet ble 3-6.

Det var mange lokale barn og unge som sto på sidelinjen som tilskuere hele kampen. De lo av alt Skjebergelevene gjorde galt, og det hele toppet seg midtveis ute i andreomgangen. Nikolai Holte snuble da han prøvde å ta ballen. Det ble møtt med masse latter fra tilskuerne.
Etter kampen ble bussen fylt opp av glade seiersherrer og jenter, før vi kjørte hjem til Lusaka. Nok en fin middag på hotellet, og litt avslapning før en litt vemodig dag i morgen. Det er duket for siste dag i Lusaka, før kursen settes mot Livingstone på torsdag.

 

Etter noen intense dager, så var det litt roligere med besøk på noen av Zambias flotteste idrettsanlegg som sto på programmet mandag.

AV CHRISTOFFER FINJARN OG NIKOLAI HOLTE

For første gang i løpet av Zambia-reisen kunne vi elever sove litt lenger, og fikk frokost klokken ni. Dette var en velkommen endring etter gårsdagens frokost, som var så tidlig som klokken seks. Etter at den vanlige frokost-komboen med egg, bacon, loff, bønner og pølse var spist ferdig dro vi til Zambia sitt olympiske ungdomsutviklingssenter (OYDC) og National Heroes Stadium.

OYDC er en feiring av Zambia sitt sportsfokus og er åpent for alle som skulle ønske å bruke deres fasiliteter. Du kan blant annet finne anlegg for fotball, basketball, håndball, judo, svømming, løping og mye mer.

Etter at guiden vår hadde vist oss hva OYDC har å tilby dro vi videre til National Heroes Stadium. Dette er et stadion som ble åpnet i 2014 og som har en kapasitet på over 50.000 tilskuere.

Etter litt venting slapp vi inn på den vakre stadion,  som hadde en nærmest majestetisk aura. Det er her Zambias fotballandslag spiller sine hjemmekamper.

Flere bilder senere tok vi turen til et kjøpesenter i nærheten for å spise lunsj. Etter mye venting fikk vi til slutt maten, men nå var det knapt med tid før vår nettballkamp mot ungdommer fra Kalingalinga.
Etter en noenlunde jevn førsteomgang i nettballkampen ble laget byttet om. Dette skulle vise seg å ha katastrofale følger for oss Skjebergrepresentanter.

Med en lite treffsikker bergenser i angrep og to uorganiserte osloværinger i forsvar var dette en oppskrift for et massivt tap mot småjenter som bare var halvparten så høye som oss. Tross det store tapet var det fortsatt bare smil å finne på både spillere og tilskuere.

Denne mandagen har kanskje vært den roligste dagen til nå, selv om vi fikk opplevd mye. Nå er alle tilbake på hotellet og klare for hva neste dag har å by på.

Dagen i dag var en av de mer rolige dagene vi skal ha her i Zambia. En gudstjeneste i St. Mathias Mulumba, vandring i landsbygda Chipapa etterfulgt av fotballkamp, var på planen denne søndagen. Selv om det ikke var like mye kjør som dagene før, var dette en av de beste dagene for oss elever. 
Selv med en grytidlig morgen (vekking 0530!), hvor frokosten ble en halvtime forsinket, var humøret på topp. Etter noen minutter for sent til gudstjenesten, fant vi oss sitteplass blant alle frammøtte i en stappfull kirke. Under den katolske gudstjenesten fikk vi oppleve hvordan de organiserte og utøvde gudstjenesten, som det kan minne en del om den gudstjenesten vi har i Norge.

Det som var litt spesielt var at de hadde en «bønneplanke» som folk satte knærne sine mot på når bønner ble opplest. Ellers sang de mye, og flinke var de. Vi fra Skjeberg Folkehøyskole ble ropt opp slutten av gudstjenesten, hvor vi fikk applaus som førstegangsbesøkende til kirka.

Etter det kjørte vi videre mot Chipapa, hvor veien kan minne om veistandarden i distrikts-Norge. Etter en humpete tur kom vi fram til et flott syn som begeistret oss norske elever. Etter å ha hilst på noen mennesker fra landsbyen, gikk vi opp til en liten topp hvor vi fikk en storslått utsikt over Chipapa, som virkelig fikk oss til å føle at vi er i Afrika.

Etter en del fotografering på toppen, valgte Thomas å ta med noen få elever som var gira på å se på slanger, uten hell. Så gikk turen videre hvor vi så en gjeter som passet på kyrene sine. Sondre og Thomas gikk bort til gjeteren for å gjøre et intervju som kommer i Zambia-magasinet. Gjeteren inviterte oss hjem til seg, hvor vi fikk se inn i huset hans som han hadde bygget helt selv.

Etter å ha tatt inn nok et inntrykk på denne flotte reisen, gikk vi tilbake til fotballbanen for å spille kamp. Gåturen tilbake var i varmeste laget, spesielt for undertegnede og Jesper som måtte gå med langermet genser pga. brente armer.

Så var det duket for kamp. Med et lag som sliter med skader og vondt i viljen, stilte lokale folk fra Lusaka med glede opp for Skjeberg. Halvveis i omgangen sendte Erik bergenseren Martin igjennom forsvaret som la inn foran mål hvor Samuel Zula, en av de lokale fra Lusaka, scoret målet. Etter en jevnspilt kamp hvor Jakob hadde en viktig redning på strek, endte det med den første seieren for Skjeberg i Afrika. Som takk for at folket i Chipapa tok så godt imot oss, ga Sondre og Lasse en fotball og et draktsett bort, på vegne av elevene.

I dag var det duket for ett av reisens store høydepunkter; Skjeberg BUSA Annual Football Tournament. Over 30 lag fra ulike deler av Lusaka var påmeldt til det som for mange barn og unge er ett av de store høydepunktene i løpet av året.
Av: Birk Liverud og Erik Soltveit Stange

Klokken slår 06.00 og det er på tide å komme seg opp. 1,5 time senere er det nemlig oppmøte på Bauleni United Sports Academy for utdeling av lag for laglederne. Hallvard, Benjamin, Sondre, Marcus, Lars, Snorre og Martin hadde alle ansvaret for å følge hvert sitt lag. Men det var ikke de eneste oppgavene som måtte dekkes i en såpass stor turnering. Kristel hadde ansvar for å ta bilder, Jakob jobbet i sekretariatet, Christoffer og Nikolai jobbet med å videreformidle resultater og Lasse, Birk og Erik var dommere. Jesper skulle også være lagleder men pådro seg en «stygg» skade i gårsdagens kamp. Likevel stilte han opp som ivrig støttespiller og tilskuer!

Da lagene var utdelt og turneringsmarsjen i typisk afrikansk stil med heftige rytmer, var unnagjort var det bare å komme i gang med arbeidet. Flere av gutta sine lag åpnet knallsterkt og holdt formen helt inn til sluttspillet. Det endte med at Marcus og Snorre sine lag møttes i finalen (Marcus gikk seirende ut) og Hallvard sitt BUSA u-6 lag iført Rosenborg drakter, som er Hallvard sitt favorittlag, gikk helt til topps.

Likevel var det ikke bare det sportslige som kom i fokus denne dagen. Dagen var også preget av mange sterke inntrykk av livet til de zambiske barna. Da vi satte oss inn i bussen for å drikke vann og spise litt kjeks ble det raskt fylt opp med sultne og tørste barn utenfor bussen, som tryglet om å få noe. For mange ble dette en både ukomfortabel og trist opplevelse. Kanskje også en vekker på hvor godt og fint vi faktisk har det i Norge.
Da turneringen var ferdigspilt og avslutningsseremonien var over var det mange slitne og trøtte sjeler som satte seg inn bussen. En hel dag med over 30 grader og skyfri himmel satte også sitt preg på flere ansikter, nakker og armer. Likevel tror jeg mange synes det var en svært spennende, morsom og lærerik dag. I morgen venter nye utfordringer da vi skal på grytidlig gudstjeneste, landsbybesøk til Chipapa og spille fotballkamp. Vi gleder oss!

Zambia er et vakkert land og hyggeligere mennesker skal man lete lenge etter. Her smiler man, man hilser og sier hei. Det er slik det skal være i alle land; man skal ikke gå og se ned, og man burde smile og hilse på folk.
Av: Kristel Mølvig Gustu

 
Skole for vanskeligstilte barn
Vårt første opplegg i dag (fredag) var et besøk til «Bauleni special needs project». Dette er en skole for de barna som trenger litt ekstra hjelp i hverdagen. Rundturen startet i velkjent zambisk stil meg leker, som «I have the ball», og når vi møter nye barn, så er en high five obligatorisk for å hilse på hverandre.

Skolen ivaretar barn med ulike funksjonshemninger. De som har mulighet forberedes til videregående skole. Andre er der for å få fysioterapi eller annen trening og behandling. Og noen som blir passet på når foreldrene ikke er hjemme. Vi ble fortalt, og så med selvsyn, at det kan være barn med autisme, lammelse, døve, epilepsi, down syndrom osv…
Besøket her var nok noe av det som har gjort sterkest inntrykk på oss hittil. Det gjaldt både hvilke utfordringer og lidelser barna har, men også måten barna som ikke fulgte med eller bråkte ble slengt tilbake på plassene sine eller kjeftet på.
 «Messi» herjer i Muntendere
På ettermiddagen dro vi på besøk til Chiparamba Breakthrough Sport, som er en annen organisasjon som bruker idretten til å gi barna her en tryggere og lekfull hverdag, og hjelpe dem videre med skolegang og annet.  Her skal vi spille kamp mot en lokal skole for foreldreløse unger og ungdommer. En liten gutt (sju år fikk vi vite etterpå) kommer inn på banen når Skjeberg spiller kamp mot Fortuna Football Academy. Så liten at vi tenker at, nå er de sikre på at de har vunnet kampen, selv om vi bare ligger under 1-0 og det er god tid igjen på klokken. Når gutten får ballen så ropes det «Messi, Messi, Messi.»

Han overrasker oss alle, går inn i dueller uten frykt og leser spillet fantastisk. Han kan også posisjonere seg. Vi har aldri sett noe lignede. Sju år, på elverbane og det er bare helt fantastisk å se. «Messi» har mye kontakt med ballen, selv om ballen når han opp til knærne, så har han en ballkontroll man skal lete lenge etter. Helt klart en liten gutt med et stort talent.
Etter kampen gikk vi «communitywalk» som vil si at vi går de trange gatene mellom husa i de svært tettbygde fattige bydelene, noe som virkelig gjør at vi setter øynene opp for hvordan zambierne bor og lever.
Søppel er ikke bare søppel…
Barna i Zambia bruker det de finner på gaten til å lage leker. Drager er nok en av de meste populære lekene de lager, kanskje bortsett fra fotballen. Lekene lages med det de har og det de finner av «søppel» i gatene. Zambiske barn er det vi hadde i Norge for rundt 50 år siden. Barn som bruker det de har til å leke med, eller bruker ting som er ødelagt til å skape noe nytt.

Det er helt utrolig å se hvor mye glede barna har av å komme opp med leker, og er ikke avhengig av en dataskjerm slik mange unge er i Norge. Det er fantastisk å se hvor bra de får til i en hverdag som kan være fylt med mye fattigdom og sult. I Zambia er det ikke snakk om et bruk og kast samfunn.

Dagene her i Lusaka har vært fantastiske og vi er veldig takknemlig for samarbeidet vi har med Bauleni United Sport Academy (BUSA) og Africa on the ball. Vi kan allerede se tilbake på noen fine dager i Lusaka, der vi har trent små barn, lært nettball av jentene i Kalingalinga, spilt kamp mot BUSA, og ikke minst blitt kjent med mange hyggelige ungdommer her.  Vi ser nå frem til de neste dagene med fotballturnering og flere fotballkamper og nettballkamper.
 

Sola midt på himmelen. Glade barnefjes. Latter og sang. Smil og nye venner. Sterke inntrykk. Solbrente nakker, sportsjournalistikk og idrett er på plass i Zambia.

AV JESPER LAURITZEN
(Se bildeserie nederst i saken)
Dag 1 i Zambia og Lusaka har vært begivenhetsrik fra første sekund. Alt fra Communitywalk til et lynkurs i Netball.
Vi har blitt fantastisk godt tatt imot av en befolkning med et helt annet syn på livet enn hva vi er vant til hjemme i Norge.
Under Communitywalken, som er en spasertur gjennom området hvor de lokale bor i Kalingalinga, fikk vi se hvordan det lokale samfunnet ser ut, og hvordan en communityskole ser ut og fungerer.
Vi ble introdusert for en rekke ulike nye leker, og mange nye mennesker.
De lokale zambierne viste ingenting annet enn glede og var veldig tålmodige med oss.
Mennesker med større glede av å bli tatt bilde av skal du lete lenge etter!
Etter en god lunsj på hotellet, Four Pillars Lodge, gikk turen tilbake til Kalingalinga.
Der fikk vi det nevnte lynkurset i netball. Kommunikasjon via språk var utfordrende, men til slutt løste også det seg. Vi spilte et par kamper netball, før vi gikk videre til å spille litt fotball med de lokale ungene. Førsteinntrykket av Zambia har vært overraskende bra.
Vi har fått oppleve utrolig mye nytt bare på en dag, og vi gleder oss til å se hva de neste dagene har i vente. Første dag i Zambia har ikke vært noe annet enn fantastisk!
Formålet med turen til Zambia er å lære hvordan idrett kan forandre og forbedre livene til fattige og vanskeligstilte barn og ungommer. Her får elevene fra Skjeberg Folkehøyskole oppleve at idrett kan være langt viktigere enn seier og tap i premier league.
Under oppholdet i Zambia har vi svært gode samarbeidspartnere gjennom organisasjonene Bauleni United Sports Academy fra Bauleni og Africa on the Ball fra Kalingalinga. Begge er fattige bydeler i hovedstaden Lusaka. De norske elevene deltar i en rekke aktivitere sammen med barn og ungdom i Zambia. Hver dag vil en av våre elever lage en blogg, følg med oss, så får du et spennende innblikk i en helt unik opplevelse og studiereise.
Spennende? Søk skoleplass for neste år nå!

På Linja Medieproduksjon vil du lære deg alt som er rundt podkast og produksjon av disse sendingene. Skjeberg Folkehøyskole har i flere år tilbudt elevene å lage sin egen podkast. Skolen har et topp lydstudio og flere mindre studio hvor det i løpet av skoleåret produseres podkaster på løpende bånd. Neste skoleår skal vi også se på mulighetene å arrangere Live podkast foran levende publikum. Det er muligens hardcore-varianten av et slikt opptaksprogram men ingen må, men alle kan – det er opp til deg og gruppen din.
Dette skoleåret har vært preget av sportspodkaster og det er spesielt to grupperinger som har kjempet om lytterne. Det er gjengen bak gruppa «Stang UT» og gutta bak podkasten «Benkevarmerene». Disse to gjengene har vært i studio seint og tidlig mandag til søndag. De har hatt gjester i studio og hatt gjestedeltakere fra bl.a «Heia Fotball» på direkten.
Det betyr at her er det bare fantasien som setter grenser for hvordan man velger å bygge opp sendingen. Litt av fokuset vi legger opp til på linjen Medieproduksjon er å skille seg ut fra mengden. Stadig vekk stiller vi oss spørsmålet: Hva er det som gjør at lytteren vil høre akkurat på denne podkasten. Hva er det som gjør at denne skiller seg ut?. Det er ikke så lett men vi skal øve og øve, komme med tilbakemeldinger og ta kritikk. Målet er å bli så bra man kan.
Jinglekurs og lydredigeringskurs følger også med slik at helhetsinntrykket blir så bra som mulig.
Vi skal også delta på podkastkonkurranse i regi av NRK- Vil du vite mer om dette? Ta kontakt!
Høres dette kult ut?? Søk da vel!!
Velkommen som søker på Medieproduksjon. 

Noe av det elevene setter mest pris på at vi gjør på Fotolinja, er turene. Det bryter opp i hverdagen og gir oss nye impulser. Derfor dro vi på en litt improvisert dagstur til Göteborg for å trene litt på streetphoto. Variasjon er som kjent livets krydder, og dermed smakte en liten tur nå helt perfekt.
Snart New York
Det er mindre enn to uker til vi skal til New York, og derfor passer det veldig godt å ta en øvelsestur til et ukjent sted for å teste ut hvordan vi mestrer utfordringene med tanke på streetphoto. Årets kull synes dette er en spennende sjanger, men synes nok det er greit å øve seg litt for å kjenne på hva som skal til for å få de gode bildene.

Dette sier elevene om turen:

Synne Ekeberg Simensen: Jeg synes det var veldig gøy å dra til Göteborg fordi jeg fikk øvd meg på streetphoto, som jeg ikke har drevet noe særlig med tidligere

Andreas Svestad Utseth: En fin oppvarmingstur til New York for å vite hvor bra jeg klarer streetphoto nå.

Eirunn Smaaland Oppheim: Jeg synes det var en fin tur, eneste som var litt utfordrende var at himmelen var såpass blank som den var, så jeg endte opp med å redigere på himmelen på et av bildene..

Kine Malin Furuvald Fløistad: Det som gjorde turen fantastisk for meg, var å finne min sterke side innen fotografi, nemlig street photography. Det var en ganske koselig dag, i tillegg så fikk vi en smakebit på hvordan New York kommer til å bli, noe som var veldig greit å oppleve nå som det virkelig nærmer seg.
 

Samarbeid
Turen ble et slags samarbeidsprosjekt med elever og lærere, der vi alle måtte være med å ta ansvar for at det skulle bli en god tur. Siden dette var på siden av det planlagte opplegget betød det at vi måtte være forsiktige med pengebruken. Det klarte vi med glans. Det ble middag på Max, og det smakte oss midt i blinken!
 

Forberedelse til New York
Vi fikk mange svar på hvor vi står med tanke på det tekniske og det billedmessige, og vet nå hva vi trenger å arbeide mer med frem til avreise til New York. Men like viktig er det å ta til seg det som fungerer, det som er på plass. Og så er det viktigste av alt: hyggefaktoren. Den var høy og på plass. Dette lover med andre ord godt for turen til New York.

Takk for turen, folkens!

Les mer om Foto New York HER!
Følg Fotolinja på Instagram HER!