Fagfeltet Grafisk design reiser til Berlin i forkant av utstillingen.
Hva har du på hjertet ? Hvordan kan du bruke det offentlige rom til å formidle dine meninger ? Dette er spørsmål elevene besvarer gjennom oppgaver i streetart, fotografi, veggmaleri og tegning.

Stol på meg
«Stol på meg» er et redesignprosjekt. Elevene bruker noen gamle stoler som ribbes for trekk og farge, deretter setter de sitt eget preg på dem. Resultatet blir tyve ulike, men kreative stoler. Disse kan prøvesittes på Momentum.

Biler med trær
Fagfeltet Bilde og kommunikasjon vil vise en presentasjon fra en bilkirkegård i Sverige. Det er sterke og nostalgiske fotografier av gamle Volvo og Saab vi får se. Naturen har tatt over bilene. Trær og blomster vokser gjennom dem.

Folkehøyskolen time for time
Folkehøyskolen time for time er en stillfotografisk dokumentar der elevene skildrer livet på folkehøyskolen fra morgen til kveld.

– På Skjeberg skjer det mye hele tiden, sier Kamilla Borrebæk.
Vi spiser, lærer, stiller ut arbeider, og har ulike sosiale arrangementer. Fotoserien viser bredden av livet på en folkehøyskole, avslutter hun.

Sammen med Martine Strøm har Anniken laget flere «Guerilla-art-kunstverk» av garn og perler som de vil henge opp rundt omkring i byen.
-Vi skal dokumentere arbeidet, som blir en del av utstillingen vår i februar, vi har flere fagfeltsoppgaver som skal utføres, men mest av alt gleder vi oss til å oppleve det pulserende livet i storbyen Berlin, tilføyer Martine.
Resten av de 21 elevene på fagfeltet er også pakket og klar for inspirasjon og gode opplevelser

Under prosjektuka har de forskjellige gruppene fått i oppgave å lage hver sin animasjonsfilm med forskjellige hjelpemidler og ved hjelp av programmet IstopMotion. Et av de prosjektene som kanskje vekker mest oppsikt er den store grafittien bak plastduken inne på grafernes fagfeltsrom.

En av de som har deltatt på dette prosjektet er Anniken Hessen. Hun forteller at kunstverket skal brukes til et banner som skal henge på skolens stand på utdanningsmessa på Lillestrøm og i Bergen.

– På standen til Skjeberg Folkehøyskole skal det stå en Mac hvor vi viser produksjonen av banneret ved hjelp av en animasjonsfilm, forklarer hun.

Anniken mener også at det vært et veldig gøyalt og spennende prosjekt selv om ikke alt funker når man helst vil det.
Noen andre som har stått hardt på er Rebecca Emilie Salvesen, Flemming Hogstad, Maren Gjøvland og Petter Dybvig. De har laget film i biljardavdelingen på skolen ved hjelp av biljardbordet i kjelleren og det som tilhører. Rebecca forteller at det har vært utrolig mye og gjøre, men er allikevel fornøyd.

– Selv om mange hindringer har stått i veien for oss har vi hatt det morsomt underveis og lært en hel del, sier hun.
Til jul skal alt være ferdig, noe resten av elevene rundt på skolen gleder seg til. En av disse er er SPORT-elev Jørgen Sundt.

– Det blir bra å se resultatet av alt rotet vi har måtte befinne oss i de siste dagene, sier han.
De som vil se filmene må bare følge aktivt med på YouTube. Her skal de nemlig publiseres, så da gjenstår det bare å se om de blir like store suksesser som mange av de andre filmene på verdens største nettsted for deling av videoer.

Idag er Riise også utdannet filmfotograf. Han jobber med storfilmer så vel som musikkvideoer og reklamefilmer.

Ærlige bilder
Før studietiden i New York jobbet Hans Kristian på fotolab i Forsvaret. Samtidig fotograferte han aktivt på fritiden. Han lot seg fasinere av fotorepotasjer fra krigs og katastrofeområder.

– Det viktigste jeg lærte av min lærer Joan Liftin på ICP var å fotografere ærlige bilder, forteller Hans Kristian. En seriøs fotograf må jobbe med det han virkelig interesserer for, det som ligger hjertet nærmest. Slik får man ærlige bilder som vekker interesse hos de som ser på dem.
-Gatefotografiet appelerer til meg, uansett hvor i verden det er hentet fra, forteller Hans Kristian.

Ensom ulv
Livet som gatefotograf kan være ensomt. Riise snakket ikke med de han fotograferte. Det var øyeblikket som var viktig. En samtale i forkant av fotograferingen kunne forandre bildets historie.

-Jeg følte meg ofte som en ensom ulv. Det kunne være monotont å arbeide en hel dag ute i gatene uten å snakke med andre mennesker. Idag ser jeg annerledes på det. Jeg kan gjøre avtaler med de jeg treffer på gaten eller fotografere dem etter en kort samtale.

Gary Winogrand og Bruce Davidsen
Hans Kristian viser elevene på fagfeltet sine egne fotoserier fra New York og Los Angeles. Og han forteller om sine inspirasjonskilder.
Bruce Davidsen fotograferer mennesker på nært hold, rått og brutalt. Han bruker blitz og forhåndsinnstiller skarpheten.
Gary Winogrand fotograferte fra større avstand. Bildene hans forteller mange historier samtidig, avslutter Hans Kristian Riise.

Berlin har et enormt tilbud av severdigheter, museèr og handlegater. Det er vanskelig å velge. Byen føles enorm, og har mange bydeler med hver sitt sjarmerende særpreg.
I dag har vi besøkt Checkpoint Charlie, Brandenburger Tor og Riksdagsbygningen. Den store utstillingen av F.C. Gundelac i Martin Gropius Bau ble et møte med en for oss ukjent, men meget imponerende, fotograf.

Vi bor nær Victoria park, som ligger i nærheten av den koselige handlegaten Bergmannstraße i Kreusberg. Dette er et område under utvikling, der kunstnere og designere bosetter seg. GRAF-elevene får oppleve Berlin utenom den største turistsesongen. Isen flyter på elven Spree, snøen ligger på Riksdagsbygningen og på fortauene, tåken henger rundt kirkespirene. De lange turistkøene er borte, og Berlinerne oppfører seg hyggelig og glad for å møte nordmenn.

Første besøk ble East side Gallery. Dette spesielle «galleriet» ble til ved den lengste delen muren etter at den ble revet 1989 og 1990. Her sto hele 118 kunstnere fra 21 land bak de 106 bildene som dette en kilometer lange galleriet senere er blitt så kjent for. Blant de mest kjente er Dmitri Vrubels «Dødskysset»

I morgen skal vi avslutte turen i Prenslauerberg. Vi skal besøke en spennede streetart-utstilling, gå på kino (en av de få som ikke er dubbet) og spise «overaskelsesavlutningsmiddag». Vår første fagfeltstur nærmer seg slutten, og vi drar hjem til Skjeberg med tomme lommebøker og fulle minnebøker.

Vi fikk se en skildring av nattelivet på Kit Kat Klub og den politiske situasjonen i Tyskland som dannet grunnlaget for Hitlers maktovertagelse. Sang, musikk og dans var hovedingrediensene i den energiske forestillingen.

3200 ISO
Frida og Tomas fotograferte under hele den en og en halv timer lange forestillingen.
Frida brukte et analogt kamera og sort/hvitt 3200 ISO film. Tomas fotograferte digitalt på 1600 ISO.

-Jeg synes det var morsomt å fotografere i proft scnelys, dette var en ny erfaring for meg sier Frida som gleder seg til å komme på mørkerommet for å fremkalle filmene.

Blitzregn som i Hollywood
Tomas er fornøyd med både forestillingen og sin egen innsats som fotograf.

– Jeg fotograferte mye under hele forestillingen og jeg tror det ble en del gode bilder. Det skal bli interesant å behandle dem i Photoshop, sier han.

Etter en lang og god applaus fra publikum, var skuespillerne tilgjengelige for resten av fotografene og kulturjournalistene fra Skjeberg Folkehøyskole. De ble intervjuet og fikk oppleve et blitzregn slik som Hollywood.

Fristet til gjentagelse
Dette er første gangen Skjeberg-elever besøker og fotograferer elever på Akademi for scenekunst, men det blir definitivt ikke den siste. I mars 2010 viser tredjeårs-elevene på skuespiller- og scenografilinja en siste forestilling i Gamlebyen.
Den skal vi ikke gå glipp av.

Se Tomas Eriksens bilder fra fra forestillingen her..

De to første oppsetningene hadde vært tradisjonelle forestillinger som bestod av ulike og varierte sketsjer spredt utover showet. Men denne gangen var det noe totalt nyvinnende og originalt som stod på plakaten. Her var det en sammenhengende historie som ble servert, som inneholdt humor, sang, parodier, romantikk, drama, og ufattelig mange andre ting.

Premisset for forestillingen var Juleevangeliet med en vri. Og her var det så mange vrier at det nesten ble en sirkel. En mildt sagt lett på tråden Maria, en Josef som historiens største tøffelhelt, småsinte rødstrømper som gjetere og De Tre Vise Menn sterkt inspirert av amerikansk hip-hop kultur. Eller gangstere om du vil. Det at Jesus var jøde er ingen morsom vri, men at rolleinnehaveren het Fredrik Krohn Frøysa, det var det ingen som kunne gjette på forhånd.

Noe av det som slo best an, og sannsynligvis ble en umiddelbar klassiker, var Jesu fødsel. Ikke noe jeg unner noen å se, men hysterisk morsomt var det.

Noen litt lange scenebytter og et par hjernetepper ble totalt overskygget av et glitrende manus, strålende skuespillprestasjoner og ikke minst kulisser som heller burde stått på Broadway. En time med slapp innsats har aldri vært bedre enn en halvtime med fullt kjør. Graf satset derfor på kvalitet fremfor kvantitet, noe som sannsynligvis var lurt, da Skjeberg publikumet er et tøft publikum som fort blir rastløse.

Tiden for forberedelser var minimal, men takket være god organisering og hardt arbeid, greide fagfeltet å komme i mål. Alle var arbeidsvillige og ble dratt frem av fagfeltets lille leder, Maiken Grønnvik Smith, som fikk god hjelp av Anniken Hessen.