Turen startet fra Skjeberg Folkehøyskole på ettermiddagen. Elevene kjørte i buss og biler til Aspern der de så reiste videre til vanns med kanoer. Før avreise ble det enighet om å padle en lenger rute fremfor en kortere padletur neste dag, noe det skulle vise seg at elevene angret på i etterkant.

Overnatting i lavvo
Elever og lærer padlet innover i det vakre landskapet og kom omsider til leirplassen. Der ble de utfordret til å sette opp lavvoer, – dette med noe varierende utfall. Etter mye om og men hadde til slutt alle lavvoer kommet opp. Noen benyttet seg da av anledningen til å ta seg et forfriskende bad, mens andre fyrte opp bålet og hygget seg med kortspill og terrengboccia.

Stormfull kveld
Utover kvelden begynte vinden å blåse kraftigere, men til tross for årets første høststorm ble alle elever sittende ute ved bålet frem til 23.30-tiden. Da trakk folk inn i lavvoene og sang litt før de omsider tok kvelden.

Slitsom hjemtur
Etter en natt med varierende søvnkvalitet vendte sportsgjengen snuten hjemover. Turen hjem neste morgen ble en god del lenger, noe som skulle vise seg å bli et slit i vind og vær. I løpet av tre timer fikk folk merke på kroppen hvor slitsomt det er å padle kano i pøsende regnvær og med vinden ulende i nakken.

Solen viste seg
Selv om tunge regnbyger preget på hjemturen, viste solen seg igjen da vi ankom Brekke sluser. Det var noen slitne kropper som satte seg i bilene og kjørte tilbake til folkehøyskolen. Men værgudenes prøvelser til tross: Vi hadde en innmari fin kanotur!

På Oslo S materialiserte Pushwagners bilde «Vertigo» seg, et detaljrikt storformat hengende ved Jernbanetorgets hovedinngang. Pushwagners bilder blir kalt både klaustrofobiske, svimlende og skrekkinngydende, og nettopp dette bildet passer beskrivelsen godt.

Nasjonalmuseet
Neste stopp på programmet var Nasjonalmuseet, avdeling «Tullinfrosken», og utstillingen «Affektert veggmaleri akselerende faenskap». Utstillingen er forholdsvis ny, den ble satt opp 13. juni, og tar oss gjennom en regnskog av samtidskunst. Den fargesprakende labyrinten er en utstilling med den brasiliansk-franske kunstnergruppen Assume vivid astro focus (Avaf). Dette er en kunstnergruppe som har vakt mye oppsikt med sine tapeter i popartstil, med mye nonfigurativt, men også med noen gjennkjennelige figurer som for eksempel Tom Cruise.

Vulgært hoppeslott
Det første vi så, var et vulgært hoppeslott. Dette måtte vi så langt bare nøye oss med å se på, og i stedet ble den vulgære trappen brukt opp til utstillingen. Med ett kom de fargesprakende veggene til syne. For hver dør vi åpnet i kunstlabyrinten, kom det stadig nye spennende motiver til syne på veggene. Alt fra et fyrverkeri av farger til halvnakne kvinner og menn i svart-hvitt. Utstillingen hadde en overraskende virkning på oss, da fargene møtte oss både gjennom kunst på veggene og skiftende lys i små, klaustrofobiske rom. Motivene var både intense og provoserende, moderne kunst vi gjerne kunne tenkt oss og ha i egen stue.

Absorbert

Utstillingen som er vist i blant annet London og New York hadde tatt turen til Oslo, Norge. Hoppeslottet utenfor museet ga oss et hint om hva denne utstillingen ville vise oss, og som med hoppeslottet, blomstret utstillingen med farger. Vi kom inn i et rom fullt av farger, motiver og ulike mønstre på asymmetriske vegger. Gjennom ulike dører kom det nye overaskelser, nye mønstre, og nye ansikt som møtte oss på veggene. 

Kunstnerne har lagt vekt på at veggene skal absorbere seerne, og ikke omvendt. Veggene omsvøper deg og setter deg inn i en egen atmosfære. Dette er en utstilling ingen av oss noen gang har sett maken til, den var lett å bli interessert i og vi ble overrasket på en positiv måte over kunsten vi så.

På Oslo S materialiserte Pushwagners bilde «Vertigo» seg, et detaljrikt storformat hengende ved Jernbanetorgets hovedinngang. Pushwagners bilder blir kalt både klaustrofobiske, svimlende og skrekkinngydende, og nettopp dette bildet passer beskrivelsen godt.

Nasjonalmuseet
Neste stopp på programmet var Nasjonalmuseet, avdeling «Tullinfrosken», og utstillingen «Affektert veggmaleri akselerende faenskap». Utstillingen er forholdsvis ny, den ble satt opp 13. juni, og tar oss gjennom en regnskog av samtidskunst. Den fargesprakende labyrinten er en utstilling med den brasiliansk-franske kunstnergruppen Assume vivid astro focus (Avaf). Dette er en kunstnergruppe som har vakt mye oppsikt med sine tapeter i popartstil, med mye nonfigurativt, men også med noen gjennkjennelige figurer som for eksempel Tom Cruise.

Vulgært hoppeslott
Det første vi så, var et vulgært hoppeslott. Dette måtte vi så langt bare nøye oss med å se på, og i stedet ble den vulgære trappen brukt opp til utstillingen. Med ett kom de fargesprakende veggene til syne. For hver dør vi åpnet i kunstlabyrinten, kom det stadig nye spennende motiver til syne på veggene. Alt fra et fyrverkeri av farger til halvnakne kvinner og menn i svart-hvitt. Utstillingen hadde en overraskende virkning på oss, da fargene møtte oss både gjennom kunst på veggene og skiftende lys i små, klaustrofobiske rom. Motivene var både intense og provoserende, moderne kunst vi gjerne kunne tenkt oss og ha i egen stue.

Museene og severdighetene ble en flott opplevelse, mens hotellene i Barcelona med fordel kunne vært bedre. Men vi var jo for det meste ute for å oppleve byen.

Det som toppet alle opplevelsene, var den fantastiske båtturen til Cap Creus, en tur som ble til ved en tilfeldighet. Vi satt lett henslengt ved stranden i Port Lligat, og ventet på å slippe inn i Salvador Dalí museet, da vi så noen fiskere som gjorde opp garnene etter dagens fangst.

Sponanidèen om å spørre dem om å ta oss med på en tur til Cap Creus, retning Frankrike, endte med en fantastisk tur til sjøs. Den salte sjølukten og synet av de karrige områdene som nå stod i full blomst etter en regnfull vår, kommer vi aldri til å glemme.

Animasjonsfilmen «Grå ballong»,  produsert under vinterens animasjonsprosjekt, er gått videre til finalen i UKMs fylkesmønstring i Trondheim. Dette er fantastisk for elevene, og flott for skolen som satser på å utvide animasjonsprosjekter på GRAF og Kulturjournalistikk.

Eivind Reibo Jentoft og Karoline Stabell Holvik er ansvarlig for filmen, med musikalsk hjelp fra ROTs Kim Hamang Raphaug.
De finaleklare filmmakerne får dekket fly og opphold til Trondheim under mønstringen i sommer.
Og det stopper ikke med det. Filmen er også tatt ut til visning på sommerens Månefestival i Fredrikstad.
Så nå går vi rundt å nynner: «Vi vil ha en grå ballong.»

Fagfeltsrommet og gangene i nærheten fylles opp med foto, skissert til magasin og illustrasjoner. Alle har laget magasinlayoutskisser, som en hyllest til noe de ble inspirert av i Catalonia. Skissene fra den siste studieturen er blitt bearbeidet, og er blitt til vakre trykk og malerier.

Årboken ble superfin, og er den store «happeningen» 14 mai. Resten av skolen har ikke sett den og kan bare glede seg. Her blir det mye latter, men også tåre… Skoleåret nærer seg slutten.

Da vi møtte opp på Bauleni 8:45 lørdag morgen, var det ingen andre å se. Regnet høljet ned, og det hersket lenge tvil om denne turneringen ville la seg gjennomføre. Korpsparade skulle det bli allikevel, og da fikk SPORTelevene oppleve at draktene og skoene de hadde tatt med hjemmefra nå hadde fått nye og stolte eiere. Etter krisemøte med Kangwa ble det klart at turnering skulle det bli uansett. Selv om bussen var det som virket mest fristende for regnskye SPORTelever, kom de omsider ut når himmelen begynte å vise seg igjen. Ungene løp/plasket rundt med fotballen rundt beina, og fikk gode tips av vikarierende Skjebergtrenere. Alexander Bernås og Henrik Hornnæss sine lag møtte hverandre i finalen, der Henriks Bauleni 2 slo Kalingalinga på straffespark.

Nye grener
Nytt for året var at det også var netballag og volleyballag med i turneringen. To volleyballag og fire netballag stilte opp, og skapte god stemning på andre arenaer enn fotballbanen. Når ungene ikke var i aktivitet på en bane selv, lekte de med hverandre, eller fulgte spent med på en av turneringens mange straffesparkkonkurranser. Det var blide fjes overalt, og det er tydelig hvor mye en slik dag som dette betyr for ungene. Hvordan de ser opp til oss ble enda mer tydelig, og det ble sjelden fred og få fra unger som ville ha din oppmerksomhet.

Gledelig overraskelse
Noe som gjorde en vellykket dag enda mer fullkommen var at vår venn Ernest Sakala – som jobbet på Skjeberg Folkehøyskole som idrettsfrivillig fem måneder før jul – plutselig dukket opp. Han hadde det samme gode humøret som alltid, og takket ja til invitasjonen om å få bli med oss når vi drar til Livingstone.

Kirkebesøk
Søndagen dro vi til kirken med navn St. Mathias Mulumba. Der vi deltok på en totimers lang gudstjeneste på lokalspråket. Selv om vi ikke forsto hva som ble sagt, gjorde det allikevel inntrykk på oss som var de eneste muzunguene i kirken. Flere ganger ble vi vitne til at de i kirken gikk ned på kne og ba, det ble gjennomført ofring og nattverd. Spesielt var det også at det hørtes ut som om alle som var i kirken var et samstemt kor som sang flerstemt under salmene, og vi satt midt inne i koret.

Kalimba Farms
Senere på dagen bar ferden til Kalimba Farms som ble en forsmak på den kommende safarien. Det som etter planen skulle være en times kjøretur, ble til tre timer på grunn av retningsproblemer. Da vi omsider kom fram, hadde vi en time til disposisjon. Det første som møtte oss var diverse slanger i forskjellige størrelser. Vi fikk også sett krokodiller på lang rekke som vi passerte kun separert med et gjerde. Vi ble også fortalt at krokodillene kunne komme seg gjennom gjerdet hvis de hadde behov for det. Det hadde de heldigvis ikke denne dagen. Det som kanskje var den store opplevelsen var da vi fikk mulighet til å holde en pytonslange rundt halsen. Denne utfordringen ble tatt av de fleste, og vi kunne vende hjem igjen med følelsen av å være enda modigere enn tidligere.