Museene og severdighetene ble en flott opplevelse, mens hotellene i Barcelona med fordel kunne vært bedre. Men vi var jo for det meste ute for å oppleve byen.

Det som toppet alle opplevelsene, var den fantastiske båtturen til Cap Creus, en tur som ble til ved en tilfeldighet. Vi satt lett henslengt ved stranden i Port Lligat, og ventet på å slippe inn i Salvador Dalí museet, da vi så noen fiskere som gjorde opp garnene etter dagens fangst.

Sponanidèen om å spørre dem om å ta oss med på en tur til Cap Creus, retning Frankrike, endte med en fantastisk tur til sjøs. Den salte sjølukten og synet av de karrige områdene som nå stod i full blomst etter en regnfull vår, kommer vi aldri til å glemme.

Animasjonsfilmen «Grå ballong»,  produsert under vinterens animasjonsprosjekt, er gått videre til finalen i UKMs fylkesmønstring i Trondheim. Dette er fantastisk for elevene, og flott for skolen som satser på å utvide animasjonsprosjekter på GRAF og Kulturjournalistikk.

Eivind Reibo Jentoft og Karoline Stabell Holvik er ansvarlig for filmen, med musikalsk hjelp fra ROTs Kim Hamang Raphaug.
De finaleklare filmmakerne får dekket fly og opphold til Trondheim under mønstringen i sommer.
Og det stopper ikke med det. Filmen er også tatt ut til visning på sommerens Månefestival i Fredrikstad.
Så nå går vi rundt å nynner: «Vi vil ha en grå ballong.»

Fagfeltsrommet og gangene i nærheten fylles opp med foto, skissert til magasin og illustrasjoner. Alle har laget magasinlayoutskisser, som en hyllest til noe de ble inspirert av i Catalonia. Skissene fra den siste studieturen er blitt bearbeidet, og er blitt til vakre trykk og malerier.

Årboken ble superfin, og er den store «happeningen» 14 mai. Resten av skolen har ikke sett den og kan bare glede seg. Her blir det mye latter, men også tåre… Skoleåret nærer seg slutten.

Da vi møtte opp på Bauleni 8:45 lørdag morgen, var det ingen andre å se. Regnet høljet ned, og det hersket lenge tvil om denne turneringen ville la seg gjennomføre. Korpsparade skulle det bli allikevel, og da fikk SPORTelevene oppleve at draktene og skoene de hadde tatt med hjemmefra nå hadde fått nye og stolte eiere. Etter krisemøte med Kangwa ble det klart at turnering skulle det bli uansett. Selv om bussen var det som virket mest fristende for regnskye SPORTelever, kom de omsider ut når himmelen begynte å vise seg igjen. Ungene løp/plasket rundt med fotballen rundt beina, og fikk gode tips av vikarierende Skjebergtrenere. Alexander Bernås og Henrik Hornnæss sine lag møtte hverandre i finalen, der Henriks Bauleni 2 slo Kalingalinga på straffespark.

Nye grener
Nytt for året var at det også var netballag og volleyballag med i turneringen. To volleyballag og fire netballag stilte opp, og skapte god stemning på andre arenaer enn fotballbanen. Når ungene ikke var i aktivitet på en bane selv, lekte de med hverandre, eller fulgte spent med på en av turneringens mange straffesparkkonkurranser. Det var blide fjes overalt, og det er tydelig hvor mye en slik dag som dette betyr for ungene. Hvordan de ser opp til oss ble enda mer tydelig, og det ble sjelden fred og få fra unger som ville ha din oppmerksomhet.

Gledelig overraskelse
Noe som gjorde en vellykket dag enda mer fullkommen var at vår venn Ernest Sakala – som jobbet på Skjeberg Folkehøyskole som idrettsfrivillig fem måneder før jul – plutselig dukket opp. Han hadde det samme gode humøret som alltid, og takket ja til invitasjonen om å få bli med oss når vi drar til Livingstone.

Kirkebesøk
Søndagen dro vi til kirken med navn St. Mathias Mulumba. Der vi deltok på en totimers lang gudstjeneste på lokalspråket. Selv om vi ikke forsto hva som ble sagt, gjorde det allikevel inntrykk på oss som var de eneste muzunguene i kirken. Flere ganger ble vi vitne til at de i kirken gikk ned på kne og ba, det ble gjennomført ofring og nattverd. Spesielt var det også at det hørtes ut som om alle som var i kirken var et samstemt kor som sang flerstemt under salmene, og vi satt midt inne i koret.

Kalimba Farms
Senere på dagen bar ferden til Kalimba Farms som ble en forsmak på den kommende safarien. Det som etter planen skulle være en times kjøretur, ble til tre timer på grunn av retningsproblemer. Da vi omsider kom fram, hadde vi en time til disposisjon. Det første som møtte oss var diverse slanger i forskjellige størrelser. Vi fikk også sett krokodiller på lang rekke som vi passerte kun separert med et gjerde. Vi ble også fortalt at krokodillene kunne komme seg gjennom gjerdet hvis de hadde behov for det. Det hadde de heldigvis ikke denne dagen. Det som kanskje var den store opplevelsen var da vi fikk mulighet til å holde en pytonslange rundt halsen. Denne utfordringen ble tatt av de fleste, og vi kunne vende hjem igjen med følelsen av å være enda modigere enn tidligere.

Med en karriere som strekker seg fra Pyton på 80-tallet via Pappa og Pestus og flere prisbelønte tegneseriebøker, jobber han nå med sin mangeårige sammarbeidspartner Tormod Løkling. De er i skrivende stund i gang med en klassisk, episk Donaldhistorie, hvor handlingen er lagt til norsk vikingetid. Resultatet kan beskues i norsk Donald til høsten.
Midthun ledet en lydhør forsamling gjennom sin arbeidsprosses, og med stor relevans for alle fagfelt, understrekte han viktigheten av en tydelig skisse.

– Dessuten må man ha en god historie å fortelle, sa Midthun.

– Uten å ha noe å si, er det ingen vits i å bruke tid på å skape tegninger eller annen illustrasjon.
Og når historien er på plass, er det bare en ting som gjenstår:

– Timing. Timing er alt. Man må si det riktige til rett tid, avsluttet Arild Midthun.

Andreas Berge tilbrakte dagen med peerleader Kelvin Chafauka for å skrive sak om han og hans historie. Ellen Schwencke, Maiken Skovly, Kristine Krane og Helene Teigen ble med lærer Mona Bromander til den norske ambassaden for å snakke med kilder til sakene sine. Resten av fagfeltet var i Kalingalinga og hadde workshop med peerleadere der. Det ble blant annet navneleker og en slags sexundervisning, hvor de erfarte at jenter i Zambia har et mer negativt syn på guttene der enn jenter fra Norge har på norske gutter.

Healing og urter
Etter lunsj sto Bauleni for tur. Der ble det fotball med barn fra skolen og BUSA. Samtidig dro undertegnede med lærer Mona ut til Makeni for å snakke med THPAZ-leder (Traditional Healer Practitioneers Association of Zambia) og den tradisjonelle helsedoktoren Dr. Vongo som er rikskjendis i Zambia. Det var han som opprettet denne organisasjonen som er en slags offisiell fagforening for tradisjonelle healere i Zambia. Dette besøket ble en meget spesiell opplevelse. Han fortalte oss at det at vi var norske var en viktig årsak til at han så raskt sa seg villig til å ta oss imot. Norad støttet nemlig organisasjonen hans i 14 år. De fleste zambiere har nemlig større tiltro til disse healerne enn til universitetsutdannede leger og spiller dermed en viktig rolle i samfunnet. Vi fikk omvisning på farmen hans og så på urtehagen der han dyrker urtene som brukes til helbredelse. Han bruker kun naturlige planter og urter, og ingenting fra moderne medisin. Vi fikk også møte noen damer som også er med i THPAZ. De var «diviners», det vil si at de bruker spesielle medium for å se hva som feiler folk og hva som kan kurere det.

– Livingstone, here we come!
Fagfeltet troppet opp 06.30 ved porten til Kalundu Guesthouse dagen etter og ventet på bussen. På tide å parkere regnværet og søke mer solfylte strøk. Alle ble positivt overrasket da en flott buss som lignet TimeEkspressen hjemme kom for å plukke oss opp. Skuffelsen ble derfor stor da vi skjønte at den bare skulle kjøre oss til bussterminalen i Lusaka sentrum der en annen, og litt mindre komfortabel buss ventet. Det ble en lang trang og humpete busstur på sju timer med underholdning i form av filmer og musikk på høyttalerne. Men det var herlig å komme fram til Jollyboys Backpackers som skulle bli vårt nye hjem de neste dagene. Her ventet badebasseng, bar, en liten suvenirbutikk og strålende sol.

SOS barneby
Første stopp på onsdagens program var SOS barneby i Livingstone. Vi ble tatt imot av en gjestfri og engasjert rektor ved skolen der og fikk en fin omvisning i landsbyen. Vi fikk blant annet komme på besøk i et av hjemmene, der det nettopp hadde flyttet inn noen små tvillinger som mistet moren under fødselen. Flere av SPORTelevene ble glade i de søte små barna. I barnelandsbyen får de sin egen «mor» i et eget hus som lever med barna på full tid. Flere av mødrene har egne biologiske barn hjemme i byen eller landsbyen som de får besøke fire dager i måneden. I barnelandsbyen kan «moren» ha opptil åtte barn i huset sitt, og hun har «tanter» som hjelper henne med barnepass, leksehjelp og annet. Landsbyen og den tilhørende skolen er helt ny, med flotte bygninger for hjemmene, skolen og administrasjonen, og var ren og pen og veldig godt organisert.

Victoria Falls
Etter besøket ventet Victoriafallene. Det ble en veldig våt tur, men de fleste SPORTelevene hadde forberedt seg ved å ta på badetøy. Fossen er flere kilometer lang og kalles «the smoke that thunders». «Røyken» kan sees helt til Jollyboys her vi bor – dette er vann som spruter opp igjen fra bunnen av fossen. Vi vandret rundt og så fossen fra forskjellige vinkler, men noen steder var det nesten umulig å se noe på grunn av alt «regnet» som skyllet over oss fra fossen. Vi gikk også ned til «The boiling pot» under fossen der det er malstrøm og vi fikk oppleve ekte regnskog. Noen av oss fikk også oppleve bavianene på veldig nært hold. Nicklas Bjørnøy Nilsen tok bilde av noen bavianunger, og fikk dermed en sint bavianmor på nakken. Helene ble frastjålet plastposen med snacks og lommebok av en nysgjerrig bavian. Snacksen ble spist, men heldigvis kom noen lokale mennesker til unnsetning og jagde bort bavianen før lommeboka ble helt tømt.