-Vi monterte utstillingen før påske. Fordi vi har vært på studiereise i New York, ble det ikke offisiell åpning før nå, forteller Marco Zimberlin.

Lokalene på St. Croix fylles raskt opp av Skjeberg elever og lærere, venner og familie. Ida Eriksen og Marco Zimberlin serverer forfriskninger og fire elever fra MUS underholder med vakker musikk og sang.

«Livsstil»
Ved begynnelsen av prosjektperioden ble 30 ulike arbeidstitler lagt i forslagskassen. Bok-elevene stemte ut 29 forslag, og temaet «Livsstil» sto seirende igjen.

-Temaet virket interessant, samtidig trodde jeg at det skulle bli enkelt å komme frem til gode ideer, sier Eirik Austerheim. Men det var ikke så lett som jeg hadde trodd. Jeg fotograferte flere ulike motiv før jeg kom frem til det endelige resultatet, avslutter Eirik.

Hanne Wollan bestemte seg raskt for å dra til Oslo for å fotografere sin venninne som studerer dans. Hun fotograferte danseren på ulike locations, blant annet i et gammel fabrikkområde og i en rulletrapp til T-banen.

-Jeg har god grunn til å være fornøyd, sier Hanne. En dame har allerede spurt om å få kjøpe et av bildene mine.

Portrett på gummitrkk
Hver fredag gjennom hele prosjektperioden har gruppen arbeidet med den alternative fototeknikken gummitrykk. Under ledelse av fotolærer Rolf Sørensen har elevene brukt nærportretter av seg selv som utgangspunkt. De ferdige bildene fremstår nærmest som akvareller, og de har alle ulike fargetoner.

-Gummitrykk er en teknikk som få behersker og som blir lagt merke til, sier Rolf Sørensen. Tidligere har vi fotografert med storformatkamera, men i år har vi brukt digitale bilder.

En annerledes utstillingsplakat
Årets utstillingsplakat vekker oppsikt. Elevene på Bok har alle på seg et par briller, en hvit skjorte og et slips. I tillegg har de midtskill i håret og et bevegelsesløst uttrykk I ansiktet.

-Poenget er å vise en slags livsstil, forteller Katrine Walstad. Selve fotograferingen var morsom, men vi holdt på å le oss ihjel når vi så bildene. Eirik Austerheim designet plakaten. Han gjorde en utrolig proff jobb, avslutter hun.

Ny utstilling og fotobok
Bok- elevene hviler ikke på laubærene selv om hovedutstillingen ble en suksess . De jobber allerede med sin neste fotoutstillingen der bilder fra New York er tema. Hver sin fotobok fra verdensmetropolen skal de også lage.

Dagens eneste program var å dra til en reptilfarm ved navn Kalimba Farms.
Vi reiste i samlet flokk med buss over humpete landeveier fram til farmen. I følge med oss var også Kangwa Kaluba, som er leder for idrettsorganisasjonen BUSA i Bauleni, og Kelvin Chilufa som jobber for EduSport i Kalingalinga.

Dødelige slanger
Vi møtt av en guide som skulle vise oss rundt på farmen. Første post var å møte slanger, og da kom slangefobien til syne hos flere av SPORT-elevene. Guiden begynte med å peke ned i et stort sirkelformet hull dekket av vegetasjon, og på hver side lå det flere meter lange pytonslanger og koste seg i skyggen. Langs en hvit murvegg var det mange store bur hvor det bodde ulike typer slanger – av den art du ikke har lyst til å støte på hjemme i hagen. Ved siden av hvert bur hang det informasjon om hva slags type slanger vi hadde med å gjøre; alt fra husslange til den dødelige black mamba. De yppet seg litt bak fengselsmurene sine, men det var lite de kunne gjøre mot oss.

Verden største krokodiller
Etter hvert beveget vi oss videre mot krokodillene som var inndelt etter alder. Noen var søte og små, mens andre var store og mer skremmende. De eldste og største av krokodillene var opptil 5 meter lange. Guiden vår fortalte at dette var verdens største krokodiller, såkalte Nil-krokodiller. Sentral i all vegetasjonen vi beveget oss igjennom var en innredning med noen harmløse skilpadder. Blant annet Fredrik Urke og Ann-Kristin Svalestad var villig til å prøve en skilpadde som erstatning for solhatt.

Slange rundt halsen
Da vi omsider var ferdige med vandringen rundt farmen, tok vi alle en pause i gresset ved siden av en et par stråhytter. Like ved fikk vi øye på noen fiskere ved en liten dam. De var i ferd med å sikre seg litt zambisk fisk (Kapenta) til middag.
Så var vi igjen tilbake der vi startet. Ved slangenes tilholdssted. Og før vi ante ordet av det, slapp guiden ut en husslange han ville vise oss. De fleste av oss var villige til både å holde slangen og å ha den rundt halsen – selv om noen kanskje skalv litt mer under beltestedet enn andre.

Da vi trodde det hele var over, sa guiden at han kunne vise oss litt større saker. Han hentet en stige og spaserte ned, og kom raskt opp igjen med et fem meter langt og 22 kilo tungt beist, en såkalt pytonslange. De fleste av oss var ikke like høye i hatten da pytonslangen begynte å hvese som et slags tegn på at han var sulten. Tross dette var noen av SPORT-elevene modige nok til å ha også denne digre kvelerslangen rundt halsen. Men det skal sies at ansiktsuttrykkene nå var en god del stivere enn med møtet med husslangen. Da beistet var tilbake i hulen sin, var det på tide å si takk for oss, og det var mange som pustet lettet ut etter å ha vært så nære de farlige dyrene.

Bursdagskake
Da vi returnerte hjem til Kalundu Guesthouse, var det heldigvis verken pytonslange eller krokodilleburger på menyen. Derimot hadde vår vertinne ved gjestehuset, Meri, bakt en sjokoladekake til bursdagsbarnet Magnus Hagen som fylte 20 år denne dagen. Meri, lærer Sveinung og flere av elevene sang «happy birthday» mens de bar inn kaken med 20 brennende lys. Alt dette til Magnus’ store overraskelse.

Fotoelevene skulle være godt forberedt før de gikk i studio. Bergsth viste en powerpoint- presentasjon med illustrasjoner, samtidig som han fortalte om lysets bølgelengder, fargetemperatur og fargesirkelen.

Vi fikk høre om «lysets flygel», som består av radar-signaler og infrarødt lys.

Nå vet vi også hvordan vi skal bekjempe lyset fra lysstoffrør som gir feil fargegjengivelse. Vi kan sette en svak blitz i tak eller vegg. Det er nok til å få riktige farger.

Svaret ligger i øyet
Bergseth har assistert en rekke kjente fotografer, som Morten Krogvold. Med Arild som assistent, kan fotografen slappe av, og tenke kun på å fotografere. Det til tider meget avanserte blitzutstyret blir traktert med sikkerhet og kompetanse, Arild finner alltid en løsning.

-Det amerikanske magasinet Vanity Fair har masse gode bilder, forteller Arild, og viser oss fotografier av blant annet Annie Leibovitz. Han kan i de fleste tilfeller se hvordan modellene er lyssatt, oftest fra den retningen nesen peker.

Men om lyssettingen kommer mindre tydelig frem, kan man se i øynene på den portretterte personen.
Der ser man refleksjonen av blitzlampene. Dermed får man et bilde av hva slags lyskilder som er blitt brukt, og hvor de kommer fra.

Glamour og gangster
Arild benytter ikke de nye blitzlampene som står klare til bruk i fotostudioet på Skjeberg Folkehøyskole, men noen gamle Broncolorlamper som ligger gjemt i en koffert.

Gina Winum er første modell ut, og Arild setter lampen nært over Ginas hode. Resultatet blir et portrett med store kontraster, et såkallt Hollywood shot.

Fredrik Gabrielsens ansikt blir lyssatt ovenifra og undenifra samtidig, og vips har Arild et glamourshot på monitoren.

Gangsterlyset blir satt så snart Marco Zimberlin setter seg i stolen, nedenifra og opp mot ansiktet. Alle, inkludert Marco selv, er enige i at han virkelig ser ut som en gangster på bildet.

En mester på lys
Arild Bergseths ulike teknikker i lyssetting var en åpenbaring for foto-elevene som kommer til å benytte studioet annerledes enn de tidligere har gjort.

-Jeg lærte å eksprimentere med lyset, sier Hanne Bjørnstad. Arild lærte oss å se ansiktet til modellen og lyset som settes på det.
Jeg kommer definitivt til å benytte Arilds teknikker, i tillegg til å eksprimentere mye på egen hånd, avslutter Hanne som syntes workshopen var gull verdt.

– Pakk i plastposer!

Det var lærer Sveinung Findens oppfordring til SPORT-elevene før møtet med Victoria Falls. Dette rådet ble gull verdt for oss, for etter hvert som vi beveget oss nærmere fossen fikk vi alle kraftige vannskurer over oss. Grunnen til dette er at vannet fra fossen treffer bunnen så kraftig at det regelrett blir kastet oppover igjen mot de skuelystne turistene.

Vi krysset en allerede gjennomvåt hengebro, hvor vi bare ble enda våtere, men det stoppet ikke der. Flere plasser var trykket betraktelig bedre enn det er i dusjene på Skjeberg-internatene, og vi stod flere ganger og bare nøt de enorme mengdene med vann som slo mot oss kontinuerlig. Noen av elevene trodde de var særdeles kvikke i toppen da de kjøpte seg regnfrakk ved inngangen, men det viste seg at de ble like våte som resten av gruppen.

Afrikanske rytmer
Etter Victoria Falls bar det tilbake til overnattingsstedet Jollyboys hvor vi var raske med å skifte til badetøy for å nyte tilværelsen ved det idylliske bassenget. Etter noen herlige timer i sola var det en spent gjeng som spaserte nedover gatene i Livingstone for å innta kveldens måltid på Ngoma Zanga – en ekte afrikansk restaurant. Her ble vi møtt med afrikanske hilsener og djembetrommer, før vi bestilte mat. Vi kunne velge mellom flere spennende retter, som for eksempel Village Chicken og Chicken Peanut, noe som falt i smak hos flere av elevene.

Etter vi hadde spist oss gode og mette, fikk vi overvære et flott show på scenen, med tramping, trommer, sang og dans i ekte afrikansk stil. Etter hvert ble vi selv invitert opp på scenen for å delta i showet, og vi vrikket på både hofter og ben etter beste evne. Mens noen av elevene dro tilbake til Jollyboys tidlig for å overvære favorittlaget i Champions League, var det også en gjeng som ble igjen for å overvære resten av det flotte showet.

Landsbybesøk
Torsdag morgen vendte vi nesen mot Buiketo Village, en liten landsby en times kjøretur utenfor Livingstone. Også her ble vi møtt med mye sang og dans, og ryktene må ha spredd seg om at Skjeberg-elevene er danseløver av beste merke, for det gikk ikke lenge før vi igjen ble bydd opp til dans.
Før vi ankom Buiketo ble vi opplyst om at over 60 % av det Zambiske folket levde i slike landsbyer, og at de resterende bodde i byer, men det primitive kom likevel som en overraskelse på oss.

Pengegave
For noen år siden ble den lille landsbyen offer for at skolebygget deres brant ned etter at den ble påtent. Bygget står nå halvferdig, foreløpig bare med noen få rom, uten tak. De har heller ikke ressurser eller penger til å ferdigstille bygget selv, så det var derfor en glede for Skjeberg-elevene å kunne overrekke en fin sum med penger, øremerket skolebygget. En privatperson i Østfold bidro med 3000 norske kroner, og på direkten samlet vi selv inn rundt 350 000 kwacha av våre egne lommer. Dette ble feiret med nok en danserunde, for øvrig uten Skjeberg-innslag, og det var ikke vanskelig å se at dette betydde mye for innbyggerne i landsbyen.

Fagfeltet Musikk og musikkproduksjon holder på med intenst studioarbeid i disse dager. De komponerer, arrangerer og spiller inn egenkomponerte låter som blir å finne på årets CD. Radio- og tv-journalistene har et stort prosjekt der de produserer radiodokumentarer. For å få et avbrekk i arbeidet dro hele gjengen til Sarpsborg torsdag ettermiddag for å spille bowling.

Det var ingen ting å si på innsatsen og det ble en herlig samrøre av musikere og journalister i vennskapelig kiving på de ulike banene.

Etter endt økt samlet de seg rundt bordene på Peppes Pizza i Sarpsborg der de mesket seg med pizza og hadde en hyggelig avslutning på dagen.

Radiodokumentaren «Et år for livet» handler om Eirik Austerheim som er elev på fagfeltet Bilde og kommunikasjon og romkameraten Tobias Dahle på Musikk og musikkproduksjon. De hilste på hverandre for første gang da de veltet inn på rom 411 i internatet Borgen med kofferter og pikkpakk i fjor høst. Gjennom året har de har utviklet et fortrolig vennskap og godt kameratskap. Thea og Annelise sier at det har vært kjempespennende å jobbe med radiodokumentaren og at de har lært mye.

– Det har vært en veldig interessant prosess å følge en person over lengre tid. Det er vanskelig og en stor utfordring å gå dypt inn på mennesker på denne måten. Vi må oppnå fortrolighet, vi må få de til å snakke og åpne seg, sier de.

Bildeskapende radio

-Hva er egentlig en radiodokumentar?

-Det er bildeskapende radio. Dersom vi tar utgangspunkt i TV-dokumentaren, så er den store forskjellen at vi må skape bildene inne i lytternes hode. Ved bruk av mikrofon- og fortellerteknikker, dybdeintervjuer, stemmebruk og miljølyder bygger vi opp radiodokumentaren ved hjelp av scener. Da vi endelig satte oss ned for å redigere, hadde vi flere timer med stoff som måtte klippes ned til 20 minutter, sier Thea og Annelise.

-Vi hadde aldri hørt om radiodokumentar før vi kom til Skjeberg Folkehøyskole, innrømmer de to jentene.

Fikk drahjelp fra NRK-journalist
Prosjektet startet opp tidlig i mars. Da fikk elevene på Radio- og TV-journalistikk besøk av journalist Hege Dahl fra NRK. Hun er en av landets fremste journalister på sitt felt og jobber i radiodokumentar-avdelingen på Marienlyst. Hege har vunnet flere priser for sine dokumentarer. -Det var veldig inspirerende. Hun er flink til å formidle og brukte mange praktiske eksempler fra både sin egen og andres produksjoner.
Hege Dahl kom tilbake mot slutten av prosjektet for å evaluere dokumentarene våre, sier Thea og Annelise. Elevene på fagfeltet Radio- og TV-journalistikk har produsert fire radiodokumentarer. De vil også bli presentert på hjemmesiden vår.

Lytt til radiodokumentarer fra NRK P2 her.

I løpet av dag 2 og 3 har vi besøkt tre sportsorganisasjoner som alle bruker idrett som et verktøy i utviklingsarbeidet. Dette er EduSport Foundation, Sport in Action og Breaktrough Sport Academy. Turen gikk først til EduSport som Skjeberg Folkehøyskole har samarbeidet med i to år. Der ble vi godt tatt imot og vi fikk en liten innføring i hvordan de arbeidet. Lederen for EduSport, Michael Mwango, fikk overrekt Skjeberg Folkehøyskoles fortjenestemedalje i sølv.

Gjensyn med Francesca
Rett over veien for EduSport holder Sport in Action hus. Her ble det et hjertelig gjensyn med Francesca Kabaso som bodde på Skjeberg Folkehøyskole fram til jul. Der fikk vi en enkel, men forfriskende servering, og Francesca selv holdt et foredrag om Sport in Action og deres arbeid.

Sterke inntrykk
Det som gjorde sterkest inntrykk var å kjøre gjennom slumområdene (community) og se hvor glade og åpne menneskene var der, tross de vanskelige levekårene. Mange av elevene valgte å gå de siste kilometerne gjennom gatene her. Her var det fullt av søppel som både syntes og luktes på lang avstand. Barn lekte med bildekk og de voksne jobbet utenfor husene med alt fra sykkelreparasjoner til ribbing av høner til dagens middag. Mange kom også for å hilse på oss og ville vise oss hjemmene sine. Vandringen endte på fotballbanen der vi hadde aktiviteter med Breaktrough Sport Academy.

Fotballturnering
Lørdag overvar vi en turnering i regi av Bauleni United Sport Academy (BUSA). Her var det lagt opp til fotballkamper for 20 lag. Etter kampen hadde lagene obligatorisk HIV og AIDS forebyggende aktiviteter med profesjonelle instruktører. Hundrevis av barn var overglade for å ta imot oss, og stilte mer enn villig opp til fotografering. Det ble også tid til to fotballkamper på uvant afrikansk underlag og klima – mot BUSA G-17 og G-18. SPORT spilte 2-2 og 0-2. Stian Solberg leverte målene.

African Dish
Jesper Bruneau var tidlig ute med å høre med husmor Meri om vi skulle få smake på noen afrikanske spesialiteter. Meri trenger du ikke å be to ganger. Dagen etter fikk vi servert «african lakefish». Det slo ikke like bra an hos alle, men Jesper var i alle fall fornøyd.

Ønsker du å komme i kontakt med lærere eller elever i Zambia?
Last ned viktige kontaktadresser her som Pdf

De unge kjenner Meyer som redaktør for foto.no, vi litt eldre husker oppstarten av Robert Meyer Kunsthøgskole, Oslo Fotokunstskole og Meyers tid som professor på Institutt for Fotografi i Bergen.
Men Meyer er også kunstkritiker, forfatter, fotohistoriker og samler. Han eier tusenvis av fotobøker.

Fra Camera Abscura til Knud Knudsen
Etter en kort oppvarming, forteller Meyer oss om Camera Abscura, det lille hullet i veggen som lyset kommer gjennom, og det dannes et bilde. Det å kunne observere og tegne dette, skapte en ny kunnskap om virkeligheten, sier han. Videre forteller Meyer oss om Niepche og Daugerre som til slutt bestemte seg for å samarbeide om oppfinnelsen av fotografiet. – Mange liker å plusse litt på, og dramatisere fotohistorien, men det er ikke nødvendig, den er utrolig spennende som den er, sier han.

Vi får se mange fotografier fra 1827 og frem til i dag. Meyer viser oss flere fotografier tatt av ulike fotografer på samme sted og på omtrent samme tid, og vi bevitner hvor subjektivt fotografiet kan være. Knud Knudsens fotografier fra den norske naturen viser de kreftene som ligger i fosser, store fjell, isbreer og voldsom natur. Størrelsen er umulig å angi. Andre fotografer, blant annet Axel Lindahl, opererte på samme tid, og har fotografert de samme fjellene og isbreene, men med et langt mykere utrykk enn det Knudsen gjorde.

Mer enn bare årstall
Robert Meyer evner å levendegjøre fotografiene han viser oss. Han forteller om de karrige kårene i norske fjellbygder, med lite dyrkbar jord og lite mat. Fjellsidene ser nakne ut, men det var fordi bøndene måtte samle løvet fra trærne i fjellsiden til dyrefor. Jorda skulle brukes til dyrking av mat til menneskene.
 
Mot slutten av 1800-tallet, var det likevel mye fattigdom, som førte til masseemigrasjonen til Amerika, og drømmen om et bedre liv.
Meyer forteller oss også om den dundrende lyden man enkelte ganger kan høre når man står på en isbre, ingen av oss har hørt den lyden før.

De nye fotografene
Professoren Robert Meyer har fulgt alle våre samtidsfotografer siden starten. Kåre Kirvijari, Per Maning, Tom Sandberg, Dag Alveng og Per Berntsen er av Meyers egen generasjon, og de er alle vektlagt i Meyers fremstilling av den moderne fotohistorien. Ola John Aandal, Vibeke Tandberg, Torbjørn Rødland og Eline Mugaas har markert seg siden tidlig på 90-tallet, og de er tidligere elever av Robert Meyer. Entusiastisk forteller han om deres forskjellige konsept og mål med fotografiet.

Elevene ved fagfeltene Grafisk Design og Bilde og Kommunikasjon vet i dag mer om fotohistorien enn bare navn og årstall. Nå vil de vite mer om Robert Meyer selv, vi håper at han snart kommer tilbake.

Enkelte av spillerne på Skjeberg hadde aldri spilt en håndballkamp før. Likevel bet folkehøyskolelaget godt fra seg og vartet opp med festhåndball til tider. Første omgang for Skjeberg var så som så, de startet bra, scoret på mange sjanser og tettet bakover så godt det lot seg gjøre. Frustrasjonen ble litt for stor mot slutten av omgangen da dagens to dommere dømte en rekke straffekast imot på mindre forseelser samt dekking innenfor syvmeteren.

Tune scoret og Skjeberg lå under til pause.
Skjeberg hadde mange imponerende enkelprestasjoner ved blant annet syvmålsscorer Tobias Dahle. 18-åringen mente at kampen likegodt kunne tippet i Skjebergs favør, hadde det ikke vært for alle de tekniske feilene:

– Vi er ofte feilplassert og kan ikke like mye om spillet som motstanderne. Likevel biter vi bra for oss, mye grunnet enkeltprestasjoner fra høye, sterke gutter som skyter hardt og godt.

Ga mersmak
Skjeberg gjorde som treneren sa og lot ballen gå i gjennom laget i de fleste etablerte angrepene. De glimte også til med fine innspill og påfølgende mål av dagens to strekspillere, Torstein Johansen og Gaute B. Drangsholt.

Defensivt kom Tune jentene ofte litt for lett igjennom forsvaret og rushet Skjeberg i senk. Dessuten var det lett å se at jentene hadde spilt sammen før, da de hadde fine bevegelser, fine trekk og finter som tok motstanderen på senga.

Martin Jensen og Annelise Østby var blant spillerne som aldri hadde spilt en håndballkamp før. Begge klarte seg fint i dagens kamp, og var enige om at kampen hadde vært en gøy og annerledes opplevelse som ga mersmak.
Andre omgang for Skjeberg var glitrende med mange gode angrep, fine rusher som ofte endte i mål og tett og bra defensiv jobbing samt solid keeperspill av både Mariann Grønsberg og Solveig Mikkelsen Solhaug. Det siste som skjedde i kampen var et forsøk på en «flyger» av Martin Jensen og seksmålsscorer Fredrik Eisenträger, men forsøket ble stoppet av et godt Tunelag og det endte med en 24-22 seier til jentene i fra Sarpsborg. 

Fornøyd med laget 
Etter kampen hadde en av dagens to Skjeberg keepere, Solveig Mikkelsen Solhaug kun lovord om laget sitt.
– Veldig bra innsats av alle sammen, det var en morsom kamp.
Hun skrøt spesielt av forsvarsarbeidet til laget som bare ble bedre og bedre. Det gjør også hennes jobb mellom stengene enklere. Det må sies at det var hennes andre opptreden i mål, og hun stortrivdes og klarte seg bra.

–