Et år på Skjeberg folkehøyskole gjør noe med livet ditt. Du får nye venner fra andre steder, og du har det veldig artig. I tillegg så lærer du mye nytt og ikke minst lærer du deg selv bedre å kjenne. Hos oss får du muligheten til å vokse og skinne. Det er med andre ord en solid investering i fremtiden.

Et år på Skjeberg folkehøyskole gjør noe med livet ditt. Du får nye venner fra andre steder, og du har det veldig artig. I tillegg så lærer du mye nytt og ikke minst lærer du deg selv bedre å kjenne. Hos oss får du muligheten til å vokse og skinne. Det er med andre ord en solid investering i fremtiden.

Skal man ha det bra må man av og til tørre å hoppe uti det. Hos oss får du muligheten til å utfordre deg selv på DIN måte.


Hyggelig læring

Mange elever som kommer til oss er skoleleie. På Skjeberg folkehøyskole har vi gode, oppdaterte og engasjerte lærere som bryr seg om hver enkelt elev. Det er viktig for oss at alle skal ha en meningsfylt og lærerik hverdag hos oss.

Vi har en kreativ og spennende hverdag der mye skjer på linjene enten det er Musikkproduksjon, Foto, Media, Grafisk Design, Sportsjournalistikk eller Filmproduksjon du går på. Hos oss får du garantert den boosten og inspirasjonen du trenger for å få tilbake gnisten i skolehverdagen.

Vi hadde utrolig hyggelig sammen da vi plantet blomsterløk i fjor høst. Da får vi slike herlige øyeblikk som dette!


Et inkluderende sosialt liv

Vi satser hardt på at det sosiale på Skjeberg folkehøyskole skal fungere og være berikende. Derfor setter vi av tid til sosiale aktiviteter, planlegger i forhold til det og prioriterer det i hverdagen. Vi ønsker oss en sosial skolehverdag og derfor jobber vi for det.

Vi har gjerne bingo, quiz, volleyball eller andre aktiviteter på kveldstid som er frivillig, men åpent for alle. I flere av klasserommene har vi  også utstyr slik at man kan lage kino sammen med venner.


Det er jo også veldig trivelig å se fotballkamp på storskjerm sammen. Eller bare sitte i biblioteket og skravle med gode venner over en god kopp te og strikketøy f eks. Mulighetene er heldigvis mange.

Den hyggelige og blide kokken vår, Sindre viser frem spisesalen, der man kan sitte i både små og store grupper.

Deilig mat
Like viktig som læring og det sosiale, er maten. Det er jo som kjent maten vi lever av. Hos oss får vi deilig mat fire ganger om dagen. Frokost, lunsj, middag og kveldsmat. Vi serverer alt fra vanlig norsk husmannskost til pasta, taco, burgere og internasjonal mat.

Er det en rett du savner så kan du etterspør denne hos kjøkkenpersonalet. Det synes de er veldig hyggelig. (Og si gjerne «takk for maten» til dem. Det setter de veldig pris på).

Samarbeid, lek og læring i et godt fellesskap er noe av det vi har mest fokus på hos oss.

Veiledning og støtte
Har du en vanskelig dag eller uke har vi på Skjeberg folkehøyskole alltid tid til deg. Vi har miljøveileder på skolen på dagtid som alltid har tid til en prat. I tillegg har vi tilsynslærer som er tilgjengelig for deg på kvelds og nattestid.

Læreren din har også alltid tid til deg, om det er han eller hun du helst vil snakke med. Det er nemlig alltid noen på jobb på Skjeberg folkehøyskole som har tid til deg.

Vi synes forøvrig det hyggelig med en prat når det går deg godt også.

Biblioteket vårt er nyoppusset og har fått en rolig fargepalett og gode møbler. Her er det veldig trivelig å ha en samtale eller møtes en gjeng. Her er det sitteplass til minst 10 stk, så biblioteket egner seg til mye sosial hygge.

Vi har fremdeles noen plasser igjen på noen av linjene våre!

Denne fine gjengen hadde et veldig rikt sosialt liv på skolen. Det måtte vi markere ved skoleslutt med dette bildet.

Les mer om linjetilbudet hos oss HER!
Følg oss på Instagram HER!

Det er noe magisk ved folkehøyskole - noe som må oppleves, det går ikke å forklare. Elevene bor på internat og det er ingen eksamen. Året er en reise i seg selv - i tillegg reiser linjene til Japan og Zambia.

Det er noe magisk ved folkehøyskole – noe som må oppleves, det går ikke å forklare. Elevene bor på internat og det er ingen eksamen. Året er en reise i seg selv – i tillegg reiser linjene til Japan og Zambia.

Alle turene er veldig godt forberedt. En god reise er trygg, rik på nye opplevelser og lærerrik for framtiden. «Alle som har vært på en reise skal ha en historie å fortelle» heter det. Og det skal ikke være vanskelig etter turene linjene ved Skjeberg Folkehøyskole har!

Elevene skal lære mer i forlengelsen av faget en har jobbet med på linjen gjennom hele året. I tillegg skal en lære om folk, kultur og historie. Japan med sin spektakulære historie, filosofi, teknologi, musikk, animasjoner og film, matkultur, flotte hager og kunstuttrykk er valgt som reisemål for linjene Media – digitalproduksjon, Filmproduksjon, Grafisk Design, Foto – kunst og fashion, samt Musikkproduksjon.

Annerledeslandet? Japan er eksotisk! Og har fantastisk mye å på by på. Det blir mye nytt å ta inn for våre elever som skal være her i 14 dager!
Intenst! Tokyo er en verdensby og gir raskt et inntrykk av en befinner seg i et teknologisk og tempofylt samfunn! Heller ikke lett å lese reklamen og veiskilt her…

Linjen Sportsjournalistikk og idrett er den eneste som drar til Afrika, nærmere bestemt Zambia og Botswana. På sin tur skal elevene organisere fotballaktiviteter for barn i bydelene Bauleni, Garden og Kalingalinga i hovedstaden Lusaka. Det blir norske barneleker, treninger, turneringer og kamper. Hovedmålet med turen er å lære hvordan idretten blir brukt for å gi fattige barn mer håp og framtidstro, samt hjelpe dem videre med skolegang og «riktige» aktiviteter.

Lek og moro: En viktig del av turen til Zambia er å leke med ungene på skoler og på fotballtreninger. Her blir vi fort utfordret på rytmer og tempofylte aktiviteter!
Trener: På turneringene vi arrangerer kan du bli trener for et eget lag. Så gjelder det å slå de andre sine lag selvfølgelig! Og med oss på turen har vi fotballdrakter og sko som blir overlevert de ansvarlige lederne.

Les mer om Skjeberg Folkehøyskole på www. skjeberg.fhs.no. Her kan du også søke om skoleplass!

Pensum- og eksamensfri skole

En av folkehøgskolenes klare fordeler er at vi skal være pensum og eksamensfrie. Dette er ikke for at det skal være enkelt å gå her, men for å gi elever og lærere frihet til forme sin egen timeplan med sitt eget faglige innhold. Ønsker en å bruke mer tid på ett tema, kan en gjøre det, mens en annen elev på samme linje kan bruke mer tid på et annet tema. Slik tilpasser skolen undervisningen til hver enkelt elevs interesse, motivasjon og faglig ståsted.

Veldig mange av våre elever legger grunnlaget for videre studier eller jobb her. Og mange av våre tidligere elever forteller at praksisen de fikk på Skjeberg både var viktig, men også mye mer omfattende enn den de fikk på senere studier som fort blir teoritunge.

Praktisk trening: Skjeberg Folkehøyskole har mange studioer tilpasset de ulike linjene. Det gjelder TV, PodCast / radio, film, musikkproduksjon, grafisk og foto! De alle åpne fra 0800 til 2300 for elever som vil jobbe.

Et år for personlig utvikling og nye venner

For veldig mange er folkehøyskole først og fremst et år for å lande etter mange år med skolegang. Her får en tid til å bli mer kjent med seg selv, og hva en egentlig vil gjøre videre i livet. Nye venner og bekjentskaper gir inspirasjon og ny glød i hverdagen. Noen blir kjærester, og skolen legger opp til at skoledag og fritid skal være innholdsrik, morsom og være et trygt og godt sted for alle. Dukker det opp skjær i sjøen, vil ansatte ved skolen alltid være klar for hjelpe deg videre. Dette er noen mange trekker fram som det viktigste ved året på folkehøyskole.

Nye venner: Folkehøyskoleåret er veldig sosialt. 80-90 mennesker omtrent på samme alder møtes, blir kjent og utvikler seg selv og andre gjennom hele året. Og det skal være mye gøy underveis!

Økt økonomisk støtte til elever på folkehøyskoler

Mange opplever at økonomien er usikker om dagen. Velger du folkehøyskole er dette en fix-price deal for hele skoleåret. Skjeberg Folkehøyskole koster 116.000 / 119.000 (SPORT) med alt inkludert (rom, mat, reiser, undervisning og utenlandstur).

Høsten 2023 vedtok Stortinget å øke studiestøtten for studenter og folkehøgskoleelever, og nå er summene for skoleåret 2023/2024 klare.

  • Elever som skal begynne på folkehøgskole høsten 2023 kan til sammen låne 125 370 kroner.
  • 40 prosent av lånet blir omgjort til stipend om eleven fullfører året med mindre enn 10 prosent fravær (regnes fra all undervisning, ikke enkeltfag).

Prisen man betaler for å gå på folkehøgskole dekker nemlig kostnader til mat, rom, strøm, internett og andre faste utgifter. I tillegg dekker pengene studieturer og andre aktiviteter knyttet til skoleåret.

Alt inkludert! Velger du Skjeberg Folkehøyskole får du alt inkludert i prisen vi oppgir. Med økt støtte fra Lånekassen kan alle få fullfinansiert hele skoleåret fra høsten 2023. Også høstturen vår til Gjendesheim og Besseggen!

Les mer om Skjeberg Folkehøyskole på www. skjeberg.fhs.no. Her kan du også søke om skoleplass!

Thomas er den dårligste taperen av de ansatte


Thomas er den rolige, sindige fyren med et temperament uten like når det gjelder fotball og spesielt Liverpool. I tillegg er han en litt dårlig taper, men henter seg fort inn igjen. 

Han har et stort hjerte for elevene og strekker seg langt for å møte deg på det du trenger. Han får alltid god kontakt med alle elever og har tid til alle. 

Thomas er hovedlærer på Sportsjournalistikk og idrett. Han har hele sitt voksne liv jobbet som journalist, før han for noen få år siden kom til Skjeberg. Han har ny og frisk kunnskap om å jobbe i mediebransjen og er opptatt av at elevene skal få kjenne på og oppleve hvordan livet som sportsjournalist kan være. 

Thomas er brennende engasjert i skolens solidaritetsprosjekt. Skjeberg folkehøyskole, sammen med blant annet Lions Skjeberg, har vært med å bygge en skole for de fattigste barna i Zambia.

Thomas reiser, sammen med Sportsjournalistikk og idrett, på studietur til Zambia. Han er engasjert i skolens Zambialøp som samler inn penger til dette prosjektet. I tillegg er han med på innsamling av klær som elevene tar med seg på sin studiereise til Zambia.

I Zambia jobber elevene blant annet med idrett som bistand, der de kan se hvordan idrett kan redde liv.


Denne læreren er nok en av de sprekeste. Han mildt sagt elsker å gå i fjellet, og er skikkelig seig. Han er dommer i fotball, trener styrke, spiller squash, spiller fotball og gjerne volleyball. På skolens høsttur til Gjendesheim, kan du være trygg på at vi reiser med flere som er fjellvante. Thomas er lokalkjent i dette fjellområdet.

Han er ivrig som få på brettspill og engasjert i fotball. Han hater å tape – uavhengig av viktigheten av spillet. Når Liverpool taper en kamp er det mange som har det gøy med å fleipe om lagets tap – Thomas synes ikke det er gøy. Likevel skjønner han at det en fleip, og tar det greit altså.


Thomas er engasjert i rollen som tilsynslærer. Ofte han har quiz på sine tilsyn og elevene gir alltid tilbakemelding på at det var spesielt fine kvelder på skolen. 

Han har alltid god tid, og vil alltid høre på hva du har å si – om det er saken du jobber med, eller romkameraten din som irriterer deg.

God på å ta bilder er han også, og her er noen bilder han har tatt på en av sine mange turer til Zambia.

"Takk for muligheten er en hashtag som årets elever på sportsjournalistikk og idrett har brukt flittig for å beskrive det de har vært med på og det de har opplevd. Her kan du lese om noen av årets høydepunkter.

«Takk for muligheten er en hashtag som årets elever på sportsjournalistikk og idrett har brukt flittig for å beskrive det de har vært med på og det de har opplevd. Her kan du lese om noen av årets høydepunkter.

Til tross for spennende turer og ekskursjoner, så kommer også en del av hverdagsopplevelsene høyt på lista over det elevene trekker fram som høydepunkter.

Det har vært lærerikt og morsomt å få muligheten til å akkreditere seg til kamper som profesjonelle journalister og få muligheten til å ta bilder, sier en av årets elever, Emil Iversen

Emil Iversen valgte å akkreditere seg til Brann-kamper da han var hjemme i Bergen og fikk tatt noen kule bilder.

Hans medelev Tonje Iselin Eide trekker fram mye av det samme. I tillegg til Sarpsborg 08, passet hun på å akkreditere seg til kamper med favorittlaget Bodø/Glimt da de spilte på Østlandet.

Alle kampene vi kunne dra på og ta bilder fra var stort for meg! Skolen gir oss en stor mulighet og jeg fikk komme nær laget jeg heier på, sier Tonje.

Tonje Iselin Eide og Stian Sagnes Karlsen i intervjusonen på kamp mellom Strømsgodset og Bodø/Glimt.
Tonje Iselin Eide i aksjon med kameraet som akkreditert journalist på kampen mellom Strømsgodset og Bodø/Glimt.

Ole Sebastian Svingen benyttet seg ofte av mulighetene til å dekke både fotball, håndball og ishockey.

Fotball- og ishockeykamper er noe jeg bare har opplevd som tilskuer. Takket være mulighetene til akkreditering via Skjeberg Folkehøyskole har jeg fått et veldig fint innblikk i journalistikk. Blant annet har vi fått jobbet mye med ishockey takket være et tett og veldig godt samarbeid med Sparta. Jeg er veldig takknemlig for det.

Ole Sebastian Svingen fanget en Sparta-scoring på kamera mot erkerivalen Stjernen.
Her skildrer Ole Sebastian Svingen stemningen på en Sarpsborg 08-kamp gjennom sin kameralinse.

I tillegg til kamper i eliteserien i fotball, håndball, ishockey og innebandy fikk elevene også prøve seg som journalister og fotografer på en landskamp på Ullevaal.

At jeg som 19-åring skulle få være fotograf på landskamp på Ullevaal hadde jeg aldri trodd. Det er ikke vanlig at man får oppleve som 19-åring, mener Kasper Skålid.

Ivo Unkovic Hoel og Ole Sebastian Svingen på pressetribunen på Ullevaal stadion.
Skjeberg-elev Kasper Skålid stiller spørsmål til landslagssjef Ståle Solbakken under pressekonferansen.

Fra hverdagen så trekkes det å se fotball sammen med medelever i TV-stua som noe av det elevene kommer til å savne mest. Og det er kanskje et av de mest hverdagslige høydepunktene. Det å se fotball sammen bygger fellesskap. Ofte allerede fra første skoledag.

Å bygge fellesskap starter vi med tidlig. Den første uka reiser vi på en enkel overnattingstur med bading og teambuilding. Og den første turen blir av mange trukket fram som svært viktig for å bli kjent med de andre.

Å reise på bli «bli kjent tur» var fantastisk og det var et vakkert sted vi var på, sier Emil.

Litt senere reiser hele skolen på en litt lengre tur til Jotunheimen. Da er fotturen over Besseggen målet for de fleste. Men vi har også enklere alternativer, hvis den turen er for tøff for deg. Mange testet også rafting i Sjoa. Uansett hvilken aktivitet man velger er dette en tur som er svært populær blant elevene.

Viaplay og VGTV

Innimellom undervisning i skriving, foto, podcast, TV og trening går det slag i slag og vi besøker både Premier League studio og vinterstudio hos Viaplay Norge. Det har også blitt en tradisjon å besøke VG og VGTV.

Årets elever på besøk i Viaplay sitt Premier League studio. Slik ser det altså ut. Pulten og teppet er det eneste som er ekte alt annet du ser på TV er lagt på digitalt.

Flere av stedene treffer vi tidligere Skjeberg-elever, som nå jobber i mediebransjen. Det er gøy, og ikke minst en stor inspirasjon for elevene våre.

London og Premier League

Henrik Wallestad og Emil Iversen synes det var stas å være på Tottenham Hotspur stadium.

Men det er ikke bare hverdager på sportsjournalistikk og idrett. Det er nok liten tvil om at de aller største opplevelsene er studieturene. I løpet av høsten reiser vi til London. Her ser vi en kamp i Premier League og deltar på en stadionomvisning. Favorittlaget til Emil er Tottenham. Og det er liten tvil om et av årets store høydepunkt for hans del.

Å se Tottenham Hotspur stadium for første gang var magisk.

Opplevelser for livet i Zambia

Når man oppsummerer årets høydepunkt har vi spart det beste til slutt. Turen til Zambia og Botswana beskrives nemlig av elevene som helt magisk og en opplevelse for livet, som de aldri vil få igjen.

Årets absolutte høydepunkt var selvsagt turene, mener Tonje.

Det er vanskelig å komme utenom turene som det absolutte høydepunktet, synes Tonje, som fikk god kontakt med barna i Kalingalinga.

De var også imponert over å få se hva lille Skjeberg Folkehøyskole kan bidra med i et land som Zambia. Både når det gjelder boring av brønner, bygging av skole og ikke minst aktiviteter sammen med barna.

Å møte så glade barn i Zambia var gøy. Det var morsomt å se hvor mye glede de hadde av at vi var der, sier Emil.

Også i Zambia var Emil ivrig med kameraet.

Hvert år så erfarer vi at de sårbare barna i Zambia har masse å lære oss og studieturen gjør noe med elevens perspektiv på både Norge og Zambia.

Et år hos oss vil gi erfaringer og minner for livet. Samtidig er det en gylden mulighet til å prøve seg som sportsjournalist for å se om det er et yrke for deg. Nysgjerrig? Les mer og søk på våre hjemmesider!

Her kan du lese flere blogger:

Vi startet dagen med å stå opp til «Circle of Life» akkurat som i løvenes konge. Klokken var 06:00 og det som var i vente denne dagen skulle bli en livsopplevelse for alle sammen. Nemlig safari i Chobe National Park i Botswana.

Vi startet dagen med å stå opp til «Circle of Life» akkurat som i løvenes konge. Klokken var 06:00 og det som var i vente denne dagen skulle bli en livsopplevelse for alle sammen. Nemlig safari i Chobe National Park i Botswana.

Til frokost var det belgiske vafler som sto på menyen. Reisen mot Botswana var rett rundt hjørnet og allerede før safarien egentlig hadde startet fikk vi en smakebit av safari opplevelsen da noen elefanter krysset veien rett bak oss før grensen.

En bro, men fire land

Fire land: Caprivistripen (Namibia) ender midt i Zambesi, med Botswana til venstre og Zambia til høyre. Rett nedenfor broa ligger Zimbabwe.

Vi kjørte over broen som krysser Zambesi, Afrikas tredje største elv.  På venstre siden av broen kunne vi se Zimbabwe. På venstre side lå Chobe River som ligger på andre halvdel av broen og samtidig på den Botswanske siden. I midten av broen er det Namibia som befinner seg mellom Zambia og Botswana. Akkurat som osten i midten av toasten vi bestilte til lunsj på Jollyboys.

Elven strekker seg fra Angola i vest, via Kazungula i Zambia der vi passerte, og renner ut i det Indiske hav etter å ha gått gjennom hele Mosambique.

Blide på båttur: Safarien startet med 1,5 time med båt på Chobe River. Chill og spennende!

Når vi kom fram til nasjonalparken ble vi introdusert til guiden vår, Mr. T som skulle ta oss på båtsafari før den såkalte «game driven» ut i bushen senere ut dagen. Båten «Bullfrog», kalt av Mr. T har vært med på mange safarier i de 13 årene den har vært en del av bedriften. Guiden vår Mr. T. som hadde jobbet 16 år som safari guide, var veldig flink til å gi oss en opplevelse for livet gjennom hele dagen

Chobeelven ga oss alt fra flodhester og krokodiller og ikke minst elefantflokker som skulle ta en drikkepause ved elven, til fugler som hvilte på bøfler. Vi kom i et møte med en flodhest som virket nesten til at den ville leke gjemsel med oss, da den gikk fram og tilbake rundt båten vår. Bildene og videoene vi tok utover båtsafarien kunne like gjerne kommet ut fra en dokumentar på National Geographic.

Det var klart for for å komme nærmere dyrene enn vi noen gang har kommet. Gruppen er delt inn i to og plassert i safari biler, med våre kunnskapsrike guider, Mr. T og Leo bak rattet. Bilene skiller lag ved veiskillet og safarien var i gang. Det afrikanske dyrelivet var på tilbudssiden denne dagen. Blant tusenvis av impalaer og elefanter er det stor begeistring når vi ser giraffer langs vannkanten, ekstra spennende var det å se en elefant bryte ut av gruppen sin for å vise sin misnøye med giraffene i området.

Størrelsen betyr noe: I et møte med elefantene nådde flere av oss makspuls nivå når en elefant som vandret rett ved siden av bilen vår, snudde hodet sitt mot oss.

Heldigvis var det bare for å ha bedre oversikt av bilen før den vandret videre i skogen. Guiden vår Leo kom med et veldig fint ordspill angående situasjonen. – The elephants leave you in peace if you leave them in peace, but if you dont leave them in peace they leave you in pieces.

Høydepunktet kom imidlertid når det begynte å gå mot kveld, som i Chobe er klokka 6 siden det er da sola går ned.

Løvenes konge i virkeligheten

Etter intens leting så vi omsider en løve ligge å nyte de siste minuttene med sol, før sola går ned og jakten på mat begynner. Litt senere var vi så heldige å se tre løvinner gå langs vannet å nyte solnedgangen. Et fantastisk syn.

Etter 5-6 timer med dyretitting vendte safaribilene nesen mot teltleiren som vi skulle oppholde oss hele natten. Der ble vi servert et tre retters måltid av personalet bestående av suppe til forrett, kylling med tilbehør til hovedrett og pære med vaniljesaus til dessert. Natten bød på lite søvn for undertegnede (Kasper Skålid), men å sove ute med bavianer, impalaer og løver luskende rundt var definitivt en opplevelse for livet.

Neste dag startet når vi våknet opp fra en livsopplevelse av å sove i telt ut i naturen omringet av tusenvis av dyr. Ikke minst var det noen av oss som hørte brøl fra bøffel og løver natten gjennom, og ikke minst bavianer som vandret rundt teltene våre.

Proffe guider: Fra vi ankom lodgen til «Kalahari Tours» ble vi ivaretatt på beste måte av våre guider. Her er Mr. Leo som nettopp har spottet to løver 100 meter inne i bushen (bildet nedenfor).

På veien ut av nasjonalparken var vi heldige nok til å se løver hvile ved soloppgangen, for noen av oss ville ikke dette være siste gangen vi skulle se løver for dagen. Dagen ble satt opp for at vi kunne bestemme helt selv hva vi vil gjøre den siste hele dagen vi hadde i både Livingstone, men også i Zambia. Noen av oss valgte å gå til markedet og kjøpe siste suvenirene fra Zambia og ta med seg hjem eller siste gavene til våre kjære i Norge.

Vandring med jungelens konge

Deretter var det løvevandring som sto på programmet for seks av oss på linjen. Vi skulle være en og samme med jungelens konge. Vi ble kjørt fra Jollyboys mot Victoria Falls Resort for å ta opp de andre som skulle være med på opplevelsen. Der møtte vi både giraffer, impalaer og bavianer som vandret rundt resorten.

Løveforvaltning: Flere steder i Afrika blir «foreldreløse unger» tatt vare på, og alet opp til å klare seg alene i naturen. Så blir de satt ut i områder der en ønsker å øke eller styrke bestanden. Disse parkene er åpne for turister for å skaffe penger til arbeidet.

Nå var det endelig på tide å møte jungelens konge, nærmere enn vi hadde trodd. Vi møtte guidene som skulle sikre seg at vi ikke endte opp som fast food meny for løvene. Vi kom fram til to løver, som var søsken og rundt et år og fire måneder gamle. Vi fikk tatt bilder med løvene, hver og en av oss.

Spennende og eksotisk! Jonathan, Ole, Even, Vlad, Stian og Petter fikk oppleve nærkontakt med de store kattedyrene.

Det var en klam og litt nervøs stemning som kunne føles i gruppen. En etter en, skulle vi sette oss ned ved siden av løvene, klappe dem og ta bilder med dem. Heldigvis virket ikke løvene påvirket å bli klappet av oss på en dårlig måte.

Etter at vi fikk bli kjent med løvene var det på tide å ta det store steget ut i skogen og være en del av pakten. Det afrikanske dyrelivet skulle vise seg for en siste gang, å være en av de mest utrolige opplevelsene noen kan oppleve gjennom livet sitt. Vi mellom løvene og løvene mellom oss. En etter en, skulle vi vandre mellom løvene. Vi fikk muligheten til å holde halene til løvene når vi vandret med dem. Det var en stor ære å kunne vandre med løvene på den måten ut i skogen.

Premier League kongen

Dagen sluttet ved sofaene på Jollyboys, hvor vi hadde noen skuffede Arsenal fans på den ene siden av sofaen og jublende Manchester City fans på andre siden. Alt dette etter 4-1 seieren for Manchester City. Erling Braut Haaland ble også Premier League kongen samme dagen som vi vandret med jungelens konger ut i naturen. En kongelig dag kan man i det minste si.

Den siste dagen i Lusaka er et faktum. Dagen startet med at vi fikk vi jobbe med det journalistiske vi trengte for Zambia magasinet som skal trykkes kort tid etter hjemreise. Noen dro på busstasjon, noen til bydelen Bauleni, noen skrev på hotellet og noen tok en rolig dag ved bassenget.

Den siste dagen i Lusaka er et faktum. Dagen startet med at vi fikk vi jobbe med det journalistiske vi trengte for Zambia magasinet som skal trykkes kort tid etter hjemreise. Noen dro på busstasjon, noen til bydelen Bauleni, noen skrev på hotellet og noen tok en rolig dag ved bassenget.

Barna i de ulike bydelene har vært vårt hovedfokus under hele oppholdet. Takknemlig og veldig gøy å få være med på deres morsomme leker og se dere gode humør!

En roligere dag virket som det var det mange trengte etter vår eventyrlige uke i Lusaka. Uken i Lusaka har gitt sterke innblikk på hvilke lave standarder som finnes her sammenlignet med hjemme i Norge, spesielt når det kommer til skole, utdanning og boforhold. Samtidig var det første vi merket var hvor glade barna var, og ikke minst aktive. Barna her kan ikke bruke tiden på å oppholde seg i hjemmet, et hjem som ofte er bare to-tre rom satt sammen av murstein og et blikktak. Derfor er de heller ute og er aktive med hverandre, som fører til barn som er glade i aktivitet og veldig sosiale.

Tonje Eide omkranset av blide barn under en av vår «communty-walks»

Det viktigste vi har gjort i uken i Lusaka er å besøke de forskjellige fattige bydelene (community) og to landsbybesøk omkring i Lusaka. For å gi et bilde på det så bor vi i sentrum, bare en 10 minutters spasertur til bydelen Kalingalinga.

Mange spiller fotball her i Zambia, og det gir oss en fin inngang til å bli kjent med folk. Vi har hatt treninger, vært medarrangør av to store turneringer, og spilt fire kamper.

Her ble blant annet jenteturneringen ble arrangert, og vi har vært her mange ganger på ulike aktiviteter Noen av de andre stedene vi har besøkt har vært Garden og Bauleni, som også ligger like utenfor sentrum. Her har vi spilt kamper og arrangert den årlige Skjeberg/BUSA turneringen.

Under landsbybesøket i Chongwe fikk vi en nær og fin omvisning i landsbyen, og fikk se hvordan folk lever her.

Til slutt har vi også kjørt ut av byen og ut på landet, til områdene Chipapa og Chongwe. Flotte landsbyer som har sitt eget mindre samfunn som er beskyttet fra bylivet og lever på skikkelig tradisjonelt vis.

Fellesnevneren for alle turene våre her er at vi har alle fått en guidet tur, eller en ‘community walk’, gjennom de forskjellige områdene og virkelig fått sett tilstandene og hvordan menneskene bor. Det var sterkt for oss å realisere at det vi så var standarden, og ikke minst det var dette de var vant til. De små barna som vokser opp her har ingen annet perspektiv. Så det å dele et rom for en familie på syv, legge seg sulten og bruke de samme klærne til de er helt utslitt er helt normalt for mange.

Kamper er alltid moro om du er zambier eller norsk! Her fra kampen mot landsbyen Chipapa som vi vant 2-1. Kasper Ingebriktsen ble toppscorer for oss under oppholdet med tre mål!

Ved siden av arbeidet vi har gjort i de ulike områdene, har vi hatt det moro sammen også. På hotellet har vi selvfølgelig fått sett fotballkamper og spilt mye kort. Noen av kveldene har vi dratt sammen ut og spist middag, som har vært god stemning hver gang. Spesielt kvelden hvor vi feiret Emils og Lenes bursdager med en magisk utemiddag med sang og dans.

Fotball trenger ikke noe språk for å forene folk. En ball, en løkke og noen spillere så er vi i gang. Blide barn og elever etter nok en fotballkamp!

Alt i alt sitter vi igjen med store inntrykk som vil ta tid å fordøye. Det har vært en ære for oss elever å kunne være en del av det arbeidet skolen gjør her nede og føle oss litt som kjendiser blant barna. For oss som er sportsinteresserte er det utrolig å se hvilket virkemiddel idretten brukes for å utdanne unge sjeler og lære dem om livet; ta ansvar, jobbe hardt og jobbe som et lag.

Leker med barna er noe av det vi har gjort mest. Vi har lært utallige leker med rytme, klapping og dansing som en fellesnevner for alle.

Som avslutning på uken har vi hatt et ‘farewell party’ her på Four Pillars Lodge i dag. Samarbeidspartnere til Skjeberg var på plass. «BUSA» fra Bauleni, «Africa on the ball» fra Kalingalinga og «Life Skills Foundation» fra Garden. I tillegg var også ‘peer leaders’ på plass, som er de unge frivillige på vår alder som trener barna her nede som har tatt oss godt imot og hjulpet oss med all aktivitet. Det ble en flott aften hvor vi spiste pizza, pratet og hadde våre siste afrikanske leker sammen. Til slutt var vi også så heldige å få hver vår hjemmelaget fotball, en «chimpombwa». Dette er fotballene som barna lager her og spiller med til daglig. Den er laget av papir pakket i plast, og smeltet forsiktig sammen over en kullovn. Et kult minne!

Oppholdet i hovedstaden er over og vi pakker kofferten med sko, klær og utallige nye opplevelser. Nå er det under en uke igjen av reisen og vi gjør et skifte til en noe mindre intensiv del av reisen. Men vi vil aldri glemme denne uken, og for nå får vi bare si «zikomo kwambili», Lusaka.

Skrevet av Jonathan Halvorsen.

I dag var det klart for nytt landsbybesøk. Etter å ha blitt veldig fasinert over landsbyen Chipapa på søndag, var vi spente på hvordan det ser ut i Chongwe, om lag 1 times kjøring øst for Lusaka. Her har flere samarbeidsprosjekt blitt utført.

I dag var det klart for nytt landsbybesøk. Etter å ha blitt veldig fasinert over landsbyen Chipapa på søndag, var vi spente på hvordan det ser ut i Chongwe, om lag 1 times kjøring øst for Lusaka. Her har flere samarbeidsprosjekt blitt utført.

Familie: Chongwe er en tradisjonell landsby der folk lever av det de dyrker, og holder dyr som gir mat i form av melk, egg og kjøtt. Maisåkeren ligger rett bak huset, og nettet til venstre skal beskytte de miste kyllingene mot rovfugler.

Onsdag morgen etter frokost satte vi oss i bussen som skulle frakte oss til Chongwe. Denne landsbyen har Skjeberg folkehøyskole aldri besøkt, men de har fått midler gjennom «Solidaritetsfondet til folkehøgskolene» til å bygge brønn og toalettfasiliteter.

– Vi er veldig glade og takknemlige for ny brønn for landsbyen, og for at dere støtter landsbyfolket her. Nå har vi også toalett og dusjer ved fotballbanen for de som trenger det, sier «biskopen» Amos Mwemba. Han er en av lederne i landsbyen og guider oss gjennom store deler av dagen.

Vann! Amos Mwemba (i midten) forreller at landsbyfolket setter stor pis på den nye brønnen sponset gjennom Solidaritetsfondet til Folkehøgskolen. Til venstre Kelvin Chasauka som har vært lokal prosjektleder. Fra høyre Thomas Lilleby og Sveinung Finden fra Skjeberg Folkehøyskole.

Etter ankomst fikk vi en omvisning i landsbyen og fikk sett inn i noen av husene, blant annet hos de som gjort seg fortjent til å bygge litt større enn de andre. Folkene i Chongwe var vennlige og fikk oss til å føle oss velkomne.

Omvisning; På rundturen fikk vi hilse på folk, og sett hvordan de lever i sine hus og med jordbruket rett utenfor døra. Vi fikk også høre at barna må gå to timer til skolen hver vei.

Linja vår skulle egentlig besøke Chongwe i (2021) for åpningsseremonien av brønnen, men reisen til Zambia har ikke skjedd siden 2019 på grunn av C-19 pandemien. Derfor var folk her glade for at vi endelig kom på besøk.

– Vi setter pris på generøsiteten deres og for at dere besøkte oss og for å se hva vi har bygd her gjennom deres midler, sier Amos.

Nettball: Denne gangen ble vi spart for å tape med 20 mål, da det var to andre lag som skulle spille. Publikum stiller opp!

Etter omvisningen der vi  også fikk fortalt jordbruk, klimakrise og sosiale forhold så vi på en netttballkamp mellom to lokale lag. Så var det vår tur til å spille fotballkamp mot laget fra Chongwe. Vi hadde med drakter som vi overleverte før kampen donert av vår medelev Even Hagens kjære hjemklubb, Blaker IL. Nesten hele landsbyen møtte opp for å se på, og en ivrig «headman» var kommentator fra sidelinja med medbrakt ropert.

Niklas i skuddet: Vi har etterhvert blitt vant med ulike baner, og behersker teknikken bedre. Her et Niklas Olaussen i aksjon.
Tøff motstand! Laget fra Chongwe viste seg å være noen tøffinger. Sterke og raske, og med bra teknikk ble det vanskelig for Skjeberg-laget.

Men vi hadde liten sjanse mot deres fysikk og høye tempo, og vi tapte til slutt 5-0. Til slutt var det den tradisjonelle avslutningsseremonien med flere taler begge veier. Og det ble delt ut flere drakter og en del fotballsko til fotballaget som en «takk for kampen» gave. Oppsummert en veldig hyggelig dag. Og om ga oss god innsikt i livet på landsbygda, og vennligheten hos folket som bor her.

Skjeberg-Chongwe United: Alle spillerne samlet for fellesbilde. En annerledes fotballopplevlse for begge lag!
Kreativ! Gutten på bildet har laget sin egen lastebil av streng, korker, strikk og en penn. Styres fra rattet bakerst på pinnen.
Photo shoot: De to veninnene stilte villig opp for fotografering.

På kvelden dro vi innom et kjøpesenter og spiste middag på restauranten Spur. Deretter dro vi hjemover for å få med oss litt Champions League fotball før vi tok kvelden.

Bloggen er laget av Stian Sagnes

Dagen startet litt senere enn de tidligere dagene. Ikke en hvilken som helst dag for meg var det heller. Det var nemlig min 20-årsdag!

Dagen startet litt senere enn de tidligere dagene. Ikke en hvilken som helst dag for meg var det heller. Det var nemlig min 20-årsdag!

Vi kunne sove lengre i dag faktisk helt til kl 08:00. Bussen gikk kl 09:00 mot Lusaka og Olympic Youth Development Center i Lusaka. Der fikk vi se hvordan toppidrettsutøvere i Zambia har det. Det var fine fasiliteter. Både boksering, volleyball, kunstgressbaner, basketball og håndballbaner, svømmeanlegg, landhockeybane, tennisbane og friidrettsbane hadde de der. Ble overrasket over hvor bra anlegg de hadde der.  U17 og U23 -landslaget i Håndball for damer trente mens vi var der. Deretter gikk turen bort til Zambias landslagstadion «National Heroes Stadium» hvor fotballandslaget spiller sine kamper.

Etter noen raske bilder inne på stadion gikk turen videre til et lokalt marked, Kabwata Village, hvor vi fikk muligheten til å kjøpe noen suvenirer. Vi fikk en innføring i at vi kunne prute på prisene en god del. Inne på markedet ble vi umiddelbart tatt tak i av selgere som ville visse oss hva de hadde å selge oss. Veldig hyggelige selgere, men man merket at det var viktig for dem at vi kjøpte noe fra dem. De fortalte at de satt pris på at vi «hjalp en bror» og at de ikke hadde hatt et salg på flere dager. Mange fikk med seg en del smykker, armbånd og små dyrefigurer. Andre kjøpte skjorter og kopper.

Vi spiste en rask lunsj tilbake på hotellet før vi gikk til Kalingalinga og skulle spille nettballkamp med de lokale. Tok litt tid å komme i gang som det ofte gjør her i Afrika, så vi spilte en fotballkamp først med de lokale. Vanskelig å si hvor gamle de var, men de var hvert fall sinnssykt høyt nivå og vanvittig ballkontroll på dem. Morsomt å se hvor høyt nivå de har når de er så ung.

Nå var de klar til å spille nettballkamp mot oss. Nivået var ikke noe dårligere der. Vi delte klassen i 2 og spilte en omgang hver mot et lokalt jentelag. Vi satt det første målet, men fikk kjenne på nivået og ble raskt tatt igjen, og tapte solid!

De lokale barna var veldig på og ville leke med oss etter kampen. De ville bli kastet rundt og løpte. Jeg ble både sliten og svimmel av all aktiviteten.

Vi skulle ut å feire min og Lene (Madame) sin bursdag. Vi dro til et veldig fint sted «White Jade Restaurant» hvor vi satt ute og fikk spise tradisjonell zambisk mat. Stedet vi var på var hos en av de lokale lederne vi er med på turen, Kelvin og hans familie. Der fikk vi både fisk, kylling, lever, larver, og mye mer tradisjonell mat. Maten var utrolig god og kan si med hånden på hjerte at det var første bursdagen min at jeg hadde spist dette. De hadde en gitarspiller som spilte bursdagssang og vi fikk kake. Etterpå danset vi og jeg fikk en uforglemmelig bursdag!

Bloggen er laget av Emil Iversen, 20 år!

I dag har jenter vært i fokus. Vi har vært med å arrangere fotballturnering for jenter. Det er ganske uvanlig å sette jentene i fokus i Zambia. Derfor er dette er veldig fint å være med på.

I dag har jenter vært i fokus. Vi har vært med å arrangere fotballturnering for jenter. Det er ganske uvanlig å sette jentene i fokus i Zambia. Derfor er dette er veldig fint å være med på.

Dagen startet med et besøk hos det Zambiske fotballforbundet. Her kunne vi kjøpe landslagsdrakten til Zambia i grønn og hvit.

Deretter forbredte vi hoveddelen av dagsprogrammet; Kalinglinga Jenteturnering.

Vi hadde delt ansvarsområder dagen før. Noen var trenere, andre var dommere, vannansvarlig, førstehjelpsansvarlig og sekretariat.

Her er Kasper som omsorgsfullt gir førstehjelp til en av spillerne på Tonje sitt lag. Tonje følger opp og er med spilleren hele tiden.

Jeg hadde tatt med fotballdrakter fra min egen hjemplass, Røst. Det var lærerikt å være med som trener under turneringen på laget.

Før kampene begynte, gikk alle lagene i en slags parade gjennom communityen. Her lagde vi liv og røre med sang og dans.

En skikkelig oppvarming må til. En av laglederne, som de kaller peer leader her, hadde ansvaret for den. Det ble en god aerobicøkt for flere.

Kampene startet og det hva god stemning. Selv om jente var små, spilte de godt. Mitt lag «Røst» røk ut etter fire spilte kamper, men de var glade de fikk være med. Selv om de var ute, var de fortsatt med å heie frem de andre lagene som var med. Det sier mye om hvor godt miljø det er og hvor mye fotball betyr for dem.

Kampene gikk og i finalen sto min medelev, Vlad, med ON ON fc mot min andre medelev, Lauritz, mot laget Lutanda. Lauritz vant kampen 0-2 på straffekonkurranse.

Etter turneringen var det tid for prisutdeling. Det var mange forskjellige priser. Yngste spiller, toppscorer og banens beste for å nevne noen. Det er flott å se hvordan jentene blir satt i fokus, og at de kan kjenne at de og det de gjør er viktig. Her i Zambia er for eksempel menstruasjon tabu og lite snakket om. Som en del av turneringen fikk alle deltakerne utdelt bind. Ved å gjøre det tror jeg de er med på å ufarliggjøre og normalisere noe av det mest naturlige i verden. Det var fint å se.

Denne bloggen er skrevet av

Tonje Eide

Etter fire dager i byen og jobbing med barna i nærområdet, skulle vi i dag få se hvordan livet på landsbygda kan arte seg. Turen gikk til området Chipapa som ligger ca 1,5 time sør for Lusaka. Her skulle det bli både fotturer i naturen, møte med lokale bønder og fotballkamp mot landsbyfolket!

Etter fire dager i byen og jobbing med barna i nærområdet, skulle vi i dag få se hvordan livet på landsbygda kan arte seg. Turen gikk til området Chipapa som ligger ca 1,5 time sør for Lusaka. Her skulle det bli både fotturer i naturen, møte med lokale bønder og fotballkamp mot landsbyfolket!

Dagen i dag startet grytidlig for å få med oss en gudstjeneste i en lokal kirke i Lusaka. Vi fikk kjenne på hvordan en tradisjonell afrikansk gudstjeneste kan være. Alle var oppslukte i prestens ord. Det var mye musikk og en rolig stemning i kirken.

Så var det en og en halv time i buss for å besøke den nydelige landsbyen Chipapa. Med oss på bussene hadde vi flere lag fra Lusaka som skulle spille kamper mot ungene i landsbyen. Bussturen var lang og varm, men det var god stemning. Noen sov mens andre hadde fine samtaler. Vi stoppet innom et kjøpesenter og kjøpte vann som skulle holde oss hydrert ut dagen.

Når vi kom frem var det spente elever som sjekket ut omgivelsene i Chipapa. Vi ble møtt med mange glade barn og voksne som gjorde at vi følte oss velkommen i denne landsbyen. Som en ekte Blakergutt var det stort å møte et lokalt lag med Blakerdrakter midt ute på en landsby i Zambia.

Det første vi gjorde var å ta runde nummer to med solkrem før vi tok turen inn i «skogen». Vi gikk opp en liten fjelltopp og lot utsikteten synke inn, før vi gikk videre inn i landsbyen. På veien så vi kuer og noen av oss var også heldige nok til å se en skorpion som krysset veien rett foran dem.

Vi fikk besøke huset til Stanley som er en bonde som driver sitt tradisjonelle jordbruk for å brødfø familien, slik veldig mange lever i Zambia. Dessverre var ikke Stanley der akkurat da, men den hyggelige familien hans tok oss inn i varmen og lot oss se hvordan de hadde det. De hadde hund og geiter som var koselig.

Når turen var over var det å slappe av litt i bussen før vi tok turen ut for å se på kampene som pågikk rett på utsiden.

Vi fikk også spilt litt fotball med de blide barna i Chipapa. Plutselig var det vår tur til å spille nok en ny fotballkamp. Men annerledes fra forrige gang hadde vi et litt mikset lag med spillere fra Bauleni. Kampen ble litt forstyrret da det snek seg inn dyr på banen som geiter, høner og hunder. Alle ville være med på fotballfesten!

Vi vant til slutt kampen 2-1 mot de lokale fra Chipapa. Scoringene var signert av Kasper Ingebretsen på straffe etter en handssituasjon. Det andre målet var det den tidligere Zambiske landslagspilleren KK som stanget inn en sterk header etter en corner. På begge målene løp innbytterne rett ut på banen for å feire med laget i det som ble en knallsterk seier for Skjeberg.

Etter kampen hadde vi en liten samling med personene fra landsbyen før vi startet turen hjemover, for å ta en tidlig kveld.

Bloggen er laget av Even Hagen – fra Blaker…