Av: Magnus Sund-Gorseth

06:15 ringer alarmen. En halvtime før den egentlig skulle ringe, men vedkommende hadde glemt å skru av alarmen fra gårsdagen. Nok en flott morgen på Four Pillars, der man på vei til frokostsalen blir møtt av tjue varmegrader og en flott soloppgang over hovedstaden. I dag skulle vi tilbake til Bauleni, men denne gangen for å arrangere den årlige fotballturneringen i bydelen.

I det vi svinger inn mot fotballbanen blir vi møtt av et stivpyntet korps. De spilte flott zambisk musikk, mens vi ventet i spenning på hva dagen ville bringe.

I det vi ventet på at alle lagene skulle komme ble vi plutselig omringet av det som føltes ut som 100 ivrige Zambiere.

Lek, moro og flott korpsmusikk før den store turneringsdagen. Kristoffer og Bendik stiller alltid opp hvis ungene har lyst til å leke.

Bra frammøte og god stemning før alt starter opp med over 800 barn i aldersgruppen 6-14 år.

Etter at samtlige 840 barn fordelt på 84 lag hadde ankommet dagens turneringsarena ble de stilt opp i tog. Med korpset fremst, med banner og ungene stilt opp lagvis bakover, minnet det meg veldig om en god 17. Mai-feiring hjemme i Norge.

Her er toget med alle 84 lagene som skulle spille turneringen. De fremste i rekken fikk æren av å bære banneret som viste at årets turnering snart var i gang. Ungene gledet seg masse til en innholdsrik dag i vente.

Men nå skulle turneringen endelig i gang. Talene fra både Thomas, Sveinung og Beauty var ferdige og barna dirret på sidelinjen. Vi som hadde fått oppdrag om å være trenere var derimot litt stresset. Vi skjønte veldig lite av det som ble sagt over høyttaleranlegget, men heldigvis hadde vi spillere som var glupere enn oss. Første kamp settes i gang på de seks forskjellige banene. Når den første scoringen kom fra et av U6-lagene, skvatt jeg noe voldsomt. Alle ungene som ikke spilte, kom springende for å feire med målscoreren, og jeg vil gjette at jubelbrølene var like høye som på samtlige eliteseriekampene som ble spilt samme dag.

Full kaos hver gang det blir scoret et mål. Elleville jubelscener og flere lag blir gjerne med på dansen etter scoring. Her har nettopp Sander og Kristoffer sitt lag scoret.

Dårlig start

Nå skal jeg og Ruben i gang med våre første kamper som fotballtrener her nede i Zambia. Ruben hadde sine trenergener å lene seg på, mens jeg sto helt barbent, og måtte bare kaste meg ut i det. Første kamp ender 0-0. Vi er litt forsiktige på sidelinjen og vi lar laglederen vår ta seg av kjeftingen etter en veldig tam kamp. Men vi følte nå at vi måtte ta litt mer tak. Etter en liten taktisk justering var vi klare for ny kamp. Vi jaget spillerne våre i press og instruerte de så godt vi kunne, til ingen nytte. 0-0 igjen. 

Magnus og Ruben foretar de nødvendige justeringer før neste kamp. Ungene lytter ivrig, men forstår de Trønder- og Molde aksenten?

Imellom slagene benyttet vi den lille pausen til å få i oss kjeks og drikke, og ikke minst å smøre seg med et nytt lag med solkrem for å unngå å bli solbrente. Spoiler: Flere ble solbrent.

Stor innsats fra alle lag og spillere. Målene er små, noe som gjør at mange kamper ender 0-0.

Barna i Zambia kan det å se kule ut på kamera og stiller ofte opp med flere «poses» når de blir tatt bilde av.

BUSA, som arrangerer turneringen, hadde også satt opp en stasjon som alle lag skulle innom i løpet av dagen. Vi tok med laget vårt hit mellom en av kampene for å lære ungene om GBV, altså «Gender based violence». Her gikk de ulike lagene gjennom en rekke leker og «energizere». Gjennom disse lekene skulle de «peerleaderne» som hadde ansvar for stasjonen lære laget om ulike former for undetrykkelse mellom kjønnene, og hvordan man kan forebygge dette. For det er slik at holdningene og kjønnsrollene i Zambia er veldig mye mer definert enn hjemme i Norge. Derfor syns jeg dette var et utrolig fint tiltak for å kunne undervise disse barna fra ung alder, om viktige temaer som kjønnsdiskriminering, kjønnsroller og generell undertrykkelse.

Her ser vi Vetle og Nikolai som har noen «energizers» med sitt lag før de skal jobbe med årets tema for turneringen: «Gender based violence».

Får vi sparken?

Men nå var det klart for en ny kamp igjen. Jeg og Ruben hadde nullstilt og var klar for en ny utfordring. Vi spilte bedre og bedre, men målene lot vente på seg. Igjen endte det 0-0. Måltørke og dårlige resultater satte likevel ikke en stopper for dagen min. Selv om jeg kjente at seks timer søvn, og lite mat og drikke begynte å tære på gjorde folkelivet at jeg ikke tenkte så mye på det. Unger som svermet rundt meg for å bli tatt bilde av, dansing, dobbel frontflips fra bildekk og ansiktsmaling med krittet fra banen var alle ting som fikk meg til å smile fra øre til øre.

Er det nå det snur?

Fjerde kamp. Måtte vinne nå hvis vi skulle komme oss til semifinalen. Vi gjorde et keeperbytte og en formasjonsendring. Vår keeper som har blitt midtbanespiller viser seg å være løsningen. Han sprang langs venstesiden med ball, legger inn og da sitter scoringen. Vi greier å ro det i land til vår første seier og både jubelen og lettelsen var enorm. Med denne seieren kunne vi ta oss en god og lang pause med god samvittighet. Da begynte jeg å reflektere litt over hvor lite som skal til for å gi disse ungene en glede i hverdagen. Dette er en tanke jeg vil ta med meg tilbake til Norge, hvor jeg føler at man ofte gjør det motsatte. Der man i Zambia hele tiden finner store gleder i små ting, er vi nordmenn som regel veldig gode på å bli negativ når man møter på et lite problem.

Turneringen trakk ut og vi fikk med oss denne vakre solnedgangen over Bauleni før vi var ferdige med siste kampene.

Det begynner å bli mørkt nå på banen. Solen er på vei ned i det vi skal begynne med semifinalene. Igjen spiller vi en god kamp, men slipper inn 1-0-scoringen omtrent akkurat i det solen går ned bak bygningene i Bauleni. Vi ryker ut i semifinalene og skuffelsen var enorm for guttene. Det var derfor godt å se at de allerede kun 20 minutter etterpå hadde kommet seg over skuffelsen når vi sto i mørket og delte ut premier til vinnerlagene. De unner virkelig hverandre seieren, selv om det ikke alltid ser sånn ut på banen.

Da var det bare å finne bussen vår i mørket, og finne veien tilbake til hotellet. Denne dagen har vært den mest innholdsrike for meg så langt, da jeg har møtt så mange hyggelige barn, hatt interessante samtaler med flere av arrangørene og virkelig fått utfordret meg selv både emosjonelt og fysisk. For en dag vi har hatt, og for en tur vil skal ha videre. Takk for meg…

God stemning når det går bra. Her er det David som jubler med laget han hadde sammen med Camila.

Av: Ruben Moe

Vi har fint kommet oss gjennom de to første dagene, men dag tre startet med ett smell for flere. For de første tingene som ble sagt på frokosten var «Er det noen andre som har fått urolig mage?». Til dette var det samtlige som rakk opp hendene og sa ja. Mange var usikker på om dette skulle gå bra, greide vi virkelig å komme oss gjennom dagen i dag? Med litt mindre matlyst enn vanlig spiste vi, ordnet oss og dro til vårt første opplegg for dagen.

Toppidrett? Nikolai utfordret guiden vår på OYDC til push-up test. Nikolai viste hva han gjorde og vant greit!

Først gikk turen til Olympic Youth Development Center (YODC). Her fikk vi omvisning av tidligere håndballkeeper for det zambiske landslaget Richard Mulenga. På omvisningen fikk vi se alt av baner og mange av sportene det var mulig å trene på dette senteret. Mange av banene var slitte og godt brukt og det var noen av banene og ene hallen som ikke kunne bli brukt til konkurranser. Ellers så var dette sentere veldig bra og gir atletene en god plattform til å kunne bli så god som mulig i sin idrett. Vi ble også vist at de bare hadde en sykeseng for lite alvorlige skader og en fysio. Til dette sa han at de kunne ønske de hadde flere, men var veldig fornøyd med at de hadde et tilbud til atletene.

Kristoffer benytter sjansen til å intervjue den nederlandske korfball treneren Van der Linge, som reiser rundt i Afrika for å løfte fram denne (for oss) litt ukjente idretten.

Etter gruppebilde og en viktig pushup seier til Nikolai over Richard var vi på vei mot National Heros Stadium hvor det Zambiske landslaget spiller sine hjemmekamper.

Når vi ankom stadion var vi usikre på om det bare var utsiden vi skulle få muligheten til å se, men med litt god smisking (host host) kom vi oss inn og fikk en liten gjennomgang av stadion med guide. Her fikk vi sett både banen under renovasjon på nært hold, VIP-tribuna, presserom og til og med presidentens meget storslagne private suite på stadionen.

National Heros Stadium er en gigantisk stadion som kan ta 60000 tilskuere. Her spilles landskamper og store kamper i Afrikamesterskapet for klubblag.

Siste vi skulle før vi skulle ha lunsj var å dra på et marked hvor de solgte mye egenlagde kulturelle maleri, statuer og gjenstander.

Så var det tid for de litt «skumle» og lærerike markedet. Her vi har blitt fortalt at vi måtte huske å prute og at dette kom til å bli intenst. Intenst ble det, vi var flere som gikk på smeller på grunn av dårlige pruteevner og naivitet ovenfor deres gode evne til å selge og hvordan de sendte oss over til en annen rett etter vi hadde kjøpt noe.

Fantastiske detaljer i disse syklistene på markedet i Kabwata Village. Vi lot oss imponere av handverket, og da gjør det mindre om vi lot oss lure på prisen!

Gjenstandene var laget på et meget høyt nivå, jeg ble meget imponert ovenfor deres evne til å lage maleri, kjøkkenredskaper, figurer og klesplagg så bra. Uansett om jeg betalte litt for mye så er jeg fornøyd med kjøpene og å ha hjulpet så flinke artister.

Ny og heftig kamp mot Kalingalinga U17. Igjen nekter Skjeberg å tape en kamp i Zambia, og vi drar noen utspilt i land et 0-0 resultat. Her er Kristoffer og Nikolai i aksjon.

Så var det tid for lunsj og en times avslapning før turen gikk videre til banen i Kalingalinga for å trene med noen unger og spille nettball. Når vi ankommer må vi vente litt før Simon (peer leder) kommer og sier at vi skal spille 7´er mot ett U17 lag i Kalingalinga. «Hvordan skulle dette gå»? Vi som hadde noen (mage)problemer fra før og som ble rundspilt av et U14 lage tidligere. Kampen kom i gang og de dominerer fra start til mål, men til tross for dette ender det 0-0. Vi tok det som en seier!

Kvelden gikk med til et storslagent afrikansk måltid tilberedt etter alle kunstens regler. Her var det nshima (maisgrøt) som er zambiernes «potet» som de fleste fikk prøve, og mye å velge i både kjøtt, fisk, grønsaker og sauser. Som ekstra tilbehør var det leid inn en felespiller som spilte både «vestlige» og zambiske låter. Vi var sammen med mange av peer-leaderne fra Kalingalinga og de ordnet en morsom ordlek, der vi skulle gjette betydningen av ord på norsk eller nyanja. En storartet kveld for oss alle!

Mye godt på tallerken under et tradisjonelt måltid i Zambia.

BUSA har siden 2015 kunne tilby barn og unge i Bauleni skoleplass og en arena for idrett, hovedsakelig fotball. BUSA har i år 20 års jubileum, mens skolen har vært i drift siden 2015. Og man kunne kjenne at takknemligheten var like mye til stede nå, som da.

«The Skjeberg BUSA Youth Development Center» har tiårsjubileum i år etter at Lions Club Skjeberg gikk inn med store midler fra 2010 for å få reist bygningene. Her får barn fra 3 til 15 år tilbud om skole, samt deltakelse i idrettsaktiviteter og ledertrening.

Etter et møte med peer-leaderne (ungdomsledere) var det tid for noen «energizers» ledet an av ingen ringere enn Beauty. Sang, bevegelse og latter fylte skolegården da Beauty begynte med leken «Cut banana, peel banana, eat banana». Man kunne også se forskrekkede fjes blant elevene da volumet skrudde seg opp så høyt, at de nesten kunne høre oss hjemme på Skjeberg.

– Muli Bwanji hjelper alltid…

Som mange andre bydeler i Lusaka har også Bauleni en såkalt «community» som vi fikk vandre rundt i. Vi startet med et raskt besøk hos SWAZ-skolen, en liten ikkeoffentlig skole, hvor elevene hadde forberedt sang og dans, noe som skapte store smil hos oss besøkende. Videre vandret vi innover i communityen for å se hvor de lokale bor og befinner seg i hverdagen. Trange gater fylt opp med boder med alt fra tomater til frisørsalonger, bildeler, rørleggerutstyr, og mennesker i alle bygninger. Mange av de lokale var nysgjerrige på hvem vi var som plutselig vandret rundt i gatene rundt deres hjem. Men etter noen høflige smil og forsøk på de lokale språkene skjønte de fort at vi ikke var noen fare. – «Muli Bwanji» (hvordan har du det) forsøkte vi det beste vi evnet.

Camila og Sander sammen med peer-leaders under gatevandringen onsdag. Til høyre fra SWAZ-skolen der barna hadde forberedt er stort og variert program for oss.

Rundt på markedet florerte det av mennesker og dyr. Høner i binger, vannmeloner i alle størrelser og mennesker i alle slags klær møtte oss når vi gikk rundt. Til og med spretterter solgte de her, og det benyttet Ruben seg av.

Matprogram og vinnerinstinkt

Etter en fin og sterk gåtur gikk ferden tilbake til BUSA og Skjeberg sin skole. Takket være sponsorer fra Lions Club Skjeberg hadde vi i dag gleden av å være vitne til matutdeling for elevene ved skolen. En god porsjon med nshima (maisgrøt), kylling og grønnsaker ble servert på fargerike fat, med smilende barn som holdt dem.

Matprogrammet ved Skjeberg BUSA skolen er en del av 10 års jubileumsgaven fra Lions Club Skjeberg.

Etter lunsjpausen tok vi farvel med skolen for i dag, og satte kursen ned mot fotballbanen. Her ble vi delt inn i to og to, og fikk tildelt hvert vårt lag som vi skulle trene. Smil og glede da lagene scorte mål, og skriking da taklingene satt litt for løst blant barna. I tillegg til å være gode i fotball fant jeg en gjeng som med sine akrobatiske ferdigheter blåste meg av banen.

Naturligvis ble det vinnerinstinkt mellom trenerne fra Skjeberg, og det ble noen heftige oppgjør på banen.

Araber-flikkflakk når du er sju år gammel står høyt på min beundringsliste, spesielt når det gjøres barbent på bakken.

Mange akrobater med fantastisk kroppskontroll liker å vise sine kunster for oss besøkende. Til høyre varmes det opp med «Hode, skulder, kne og tå» .

Overtenning på overtid

Etter en times tid med trening var det straks klart for vår egen vennskapskamp mot BUSA. Elleve mot elleve, landskamp tullet vi med på sidelinjen. Etter en seig start satte Ruben inn det første målet i kampen, Skjeberg 1 – 0 BUSA. I det ballen traff nettaket stormet det inn dusinvis av barn for å omfavne målscoreren, noe som satte smil på alle til stede. Temperaturen steg både på og utenfor banen og det var en sliten Skjeberggjeng som gikk inn til pause. Så langt hadde vi ledelsen, men BUSA var ute etter seier, noe vi snart fikk erfare. Plutselig rant det inn baklengsmål og før vi visste ordet av det sto det 4-4 på poengtavla.

Vetle i god balanse i 1:1 mot veldig driblesterke Chilufya fra BUSA. Skjeberg har stor suksess i Zambia med 2-1 seier mot Kalingalinga U-14 og 5-4 her mot BUSA. Og 0-0 i går mot et råsterkt U-17 lag fra Kalingalinga.

På overtid av overtiden får David en stor mulighet til å skape noe, noe han også gjør. På mirakuløst vis finner han Nikolai med en pasning som tapper ballen inn i målet.  Skjeberg-BUSA 5 – 4. Med mildt sagt overtenning ryker det en t-skjorte og barna stormer igjen inn på banen for å feire med målscoreren. Etter en jevn kamp går vi av som seierherrer for andre år på rad, en standard er satt for kommende sportskull. Det takkes for kampen og en lang dag er på vei mot slutten. Vi setter oss i bussen og puster ut for første gang på lenge.
  – Dette er den beste dagen vi har hatt så langt.

Kommer det fra baksetet, selv om vi kun har vært her i to hele dager. Flere fantastiske dager er oss i vente og allerede på Lørdag er det dags for den årlige fotball turneringen i Bauleni, vi gleder oss stort.

Av: Iver Karlsen

Toppbilde: Camila Finnstun

Det er tirsdag morgen og jeg har fått meg en god natt søvn etter en lang gårsdag. . Førsteinntrykket av frokosten var også veldig bra. Egg, bacon og bønner er ikke den verste måten å starte dagen på.

Med magen full og solkremen smurt godt utover kroppen, var vi klare for å gå samlet bort til bydelen Kalingalinga. Første stopp på dagens ferd var kontoret til «Africa on the ball». For å komme oss til kontoret måtte vi gå gjennom de fattigste strøkene i byen. «Africa on the ball» er kort fortalt en organisasjon hvor de hjelper barn og unge gjennom idretten og da spesielt fotballen. De hjelper også til med psykisk helse for barn som har opplevd og barn som opplever vanskelige ting i hverdagen.

Slik ser det ut der Jakub, Ine, Kristoffer og to «Peer-leadere» er på vandring i en av communityene.  

Å gå gjennom de fattige strøkene var en opplevelse som satte spor. Det grønne gresset sklei rett over i søppel som lå strødd på bakken. Slitne ansikter som stirret, og de halvferdige husene fortalte en tydelig historie om utfordringene folk her lever med hver dag. Samtidig var det en merkelig kontrast hvor noen smilte og hilste vennlig, som om de ville vise oss at glede og varme kan finnes selv i tøffe omgivelser. Det fikk meg til å reflektere over hvor stor forskjellen er mellom livene våre, og hvor lett det er å ta ting for gitt hjemme i Norge.

Skolebesøk var neste på agendaen. Første skolen vi besøkte var «Mama Stella’s». Da vi kom til en stor metall-dør hadde jeg ingen anelse om hva som ville møte oss på den andre siden. Da tolv Skjeberg-elever og to lærere gikk inn i midten av den lille intime skolegården, fikk vi fort all oppmerksomheten. Barnas lydnivå ble høyere, og det tok ikke lang tid før de flokket rundt oss for å hilse på. Det føltes nesten ut som vi var kjendiser. Alle ville hilse på, gi en High Five eller rett og slett prøve solbrillene vi hadde på. Etter klasserombesøk og ikke minst synging og dansing i sirkel, skapte det store smil både på våre og barnas ansikter. En unik opplevelse jeg kommer til å huske for resten av livet.

Barna på «Mama Stella’s» var veldig fornøyde med å ha fått besøk.

Deretter gikk turen til Kalingalinga Community School og skolebesøk nummer to for dagen. Dette var en mer sårbar skole hvor noen av elevene var foreldreløse og flere var fattigere, i motsetning til den første skolen vi besøkte hvor elevene var en smule mer velstående. Også her ble vi tatt godt imot. Det tok ikke lang tid før barna viste fram et storspekket show med både sang, dans, trommer og rap med et sterkt budskap i bunnen av det hele. Det var kult, men også fint og rørende. Da showet var ferdig, var det klart for elvenes lunsj. Barna stilte seg opp i kø med tallerkener i hendene. Vi fikk vite at dette måltidet var et av de to de fikk på skolen i løpet av uka. For noen av barna er dette det eneste måltidet de får den dagen. Det var en vond tanke å ta innover seg. Barna fikk en enkel porsjon med «nshima» – en maisgrøt som er en viktig del av det zambiske kostholdet – og litt bønner og grønnsaker ved siden av. Likevel var det ingen klaging eller misnøye.

Her ser vi en elev ved Kalingalinga Community School som får servert mat i lunsjen.

Jeg kjente på en klump i magen. Tanken på at noen av disse barna kunne gå sultne i flere dager før neste måltid var vanskelig å riste av seg. Samtidig var det fint å se at skolen kunne gi dem et lite pusterom, en trygghet midt i hverdagen. Dette var ikke bare et sted for læring, men også et fristed hvor de kunne leke, synge, danse og, ikke minst, få mat.

Tredje og siste skolebesøk sto for tur. Nemlig Kalingalinga primary school, den største av de alle. Her går det ca. 1870 elever, og det går 80 elever i hver klasse. De Zambiske barna var som alltid veldig nysgjerrige og glade for å se oss. Det er spennende å tenke over hvordan man selv hadde det på skole i Norge og sammenligne det med hvordan barna i Zambia har det. Jeg som før kunne ønske jeg ble syk for å slippe, mens barna her ikke vil noe annet enn å gå på skolen. Det å oppleve så mange barn smile og ha det bra på skolen er virkelig en enestående opplevelse. Her snakket vi med rektor, etterfulgt av et lite besøk inne hos de minste barna.

De zambiske barna løper mot oss for å ønske oss velkommen. Foto: Camila Finnstun

Solen stekte, og det var tid for vår lunsjpause. Burger sto på menyen. De fleste begynte å bli slitne og jeg selv tok en liten lur for å lade batteriet. Senere på dagen gikk vi den ikke så lange veien til Kalingalinga Football Ground. Førsteinntrykket av fotballbanen er mange barn Fotballbanen består av 30% gress, 10% stein og grus og de resterende prosentene med sand. Det første en ser når man ser ut over banen er barn og ungdom i forskjellige aldre som løper rundt, leker eller spiller fotball. En har funnet seg et bildekk, en annen slår hjul.

Det blir en kjapp oppvarming bestående av noen simple pasningsøvelser sammen med noen av barna, før vi blir kastet rett ut i en fotballkamp. Motstanderen er et gutter 14 lag fra Kalingalinga, og målene er to kjegler på hver sin side av banen. Kampen blåses i gang og vi blir rundspilt fra start til slutt. God teknikk og kvikke føtter gjorde at vi sjeldent fikk tak i ballen. Til tross for lite ballinnhav, fikk vi to giftige kontringer og vinner kampen ufortjent 2-1.

Bendik i kampens hete. Foto: Camila Finnstun.

Etter en intens fotballkamp var det klart for en ny utfordring, men denne gangen i en sport vi hadde langt mindre erfaring med: Netball. Vi stilte med godt humør, men det tok ikke lang tid før vi innså at dette kom til å bli en tøff kamp mot de lokale jentene. Poengene rant inn for motstanderlaget, og vi måtte til slutt erkjenne at vi hadde tapt. Likevel var det smil og latter på begge sider etter kampen, og vi takket for en morsom opplevelse.

Da vi var ferdige med både fotball og netball tok vi en kort tur innom en lokal butikk for å handle inn litt nødvendigheter til morgendagen. Deretter bar det tilbake til bostedet for en velfortjent middag. Etter en lang dag smakte maten ekstra godt, og praten rundt bordet var preget av dagens opplevelser. Da middagen var spist opp tok noen seg en dusj, mens andre fant veien til bassenget hvor vi samlet oss for en hyggelig kveld. Quiz, litt ukulelespilling og gode samtaler under den afrikanske nattehimmelen. Til slutt trakk alle seg tilbake til rommene sine og jeg fant sengen rimelig fort.

Dagen har vært intens, men også utrolig lærerik og interessant. Det er mye å ta inn over seg, spesielt når vi møter barn som smiler og ler, samtidig som vi vet at mange av dem lever i tøffe kår. Det er da spesielt kult for meg som fotballfan å se hvordan fotballen og idretten kan bringe oss sammen uansett bakgrunn. Det er på tide å lade opp til en ny dag og jeg gleder meg til fortsettelsen!

Ringleker med rytmer og ulike øvelser er zambierne glade i. Heldigvis har vi «øvd» før vi reiste! Bydelen Kalaingalinga i bakgrunnen.

Etter en varm velkomst på flyplassen og 26 timer på reise var elevene og to lærere framme ved gjestehuset «Four Pillars». Her skal vi bo under oppholdet i Lusaka. Da hadde vi vært innom både Etiopia og Zimbabwe på veien ned. Likevel fikk elevene bare 45 minutter på seg før det var av gårde på første tur til treningsbanen.

Barna i Zambia som vi møter på idrettsbanen er veldig kontaktsøkende og utadvendte. Her er Sander, Vetle, Jakub og Bendik i gang med en god samtale. Vannkiosken og brønnen i bakgrunnen viser at Skjeberg Folkehøyskole har vært her tidligere.

Den lille turen til Kalaingalinga Football Ground skal gi førsteinntrykket av både Zambias levekår. Men også forholdene på idrettsbanen og ikke minst barna de skal være sammen med i 10 dager. For å komme dit må elevene gå ca 15 minutter gjennom Kalingalinga som er en av de fattige bydelene i Lusaka. På veien går en forbi både butikker, verksteder ute i gata, en klinikk, en stor skole og mange folk som sitter langs veien og ser på at vi går forbi. Noen hilser, smiler og roper til oss. På banen kryr det av unger og noen «peer-leadere» (ungdomsledere) som var klare til å kjøre sine tradisjonelle sang- og rytmeleker. Elevene fra Skjeberg kastet seg villig med i «dansen» og lot det stå til, og til stor glede for ungene.

Nikolai i fint driv midt i ringen under «I have the ball».

De neste dagene skal elevene blir bedre kjent med flere ulike bydeler i Lusaka, holde treninger for barn, bidra på to turneringer, spille fotballkamper, besøke skoler og besøke ulike landsbyer på utsiden av Lusaka. Vi gleder oss er har fått en god kickstart på oppholdet!

Gutta poserer villig for fotografen i solnedgangen på Kalingalinga Football Ground.

Her bor vi i under tiden i Lusaka. «Four Pillars Logde» er et lite, men trivelig gjestehus som passer oss utmerket.

Å være stipendiat betyr at du har gått ferdig ett folkehøyskoleår allerede (på Skjeberg eller en annen folkehøyskole), men at du kan tenke deg å gå et andreår med nye utfordringer!

Vi søker nå etter stipendiater som er motiverte for et år med mer ansvar og ønsker å bidra i skolemiljøet. Du vil, sammen med andre stipendiater, ha ansvar for ulike arrangement og sosiale møteplasser for medelever. Du er en god rollemodell for dine medelever og et bindeledd mellom elever og ansatte. Det er ønskelig at du har mye erfaring med sosiale medier. Her vil du jobbe med å markedsføre skolen utad på ulike sosiale medier. Mye av jobben blir å følge med hva som skjer på skolen, dokumentere gjennom film, tekst og bilder, og publisere fortløpende.

Skolemiljøet

Som stipendiat vil du ha et utvidet ansvar for medelevene både som miljøskaper på fritiden, og som medhjelper i undervisning (utfra de kvalifikasjoner du måtte ha). Du vil jobbe alene, eller i samarbeid med andre stipendiater, elever eller ansatte. Du vil bli tilknyttet en linje som ligger dine interesser nærme, men skal kunne bidra både på andre linjer, på valgfag og på turer. Også på kveld og helg.

Skjeberg Folkehøyskole har kreative mediefag og journalistikk som vår faglige profil. Linjene legger vekt på foto, grafisk design, sportsjournalistikk og idrett, musikkproduksjon, filmproduksjon, digitale medier, radio og TV. Se mer om oss på www.skjeberg.fhs.no

Gratis kost, losji og undervisning

I søknaden ber vi deg skrive litt om hvorfor du ønsker å jobbe som stipendiat, hvordan du opplevde ditt første folkehøyskoleår, og litt om hva du mener er dine faglige kvalifikasjoner og erfaringer som gjør at du vil passe til denne jobben.

En stipendiat har status og rettigheter som elev, men betaler ikke for undervisning, kost og losji. Du må kun dekke utgifter ved utenlandstur, mens andre opplegg og turer dekkes av skolen. Som stipendiat er du berettiget støtte gjennom Lånekassen.

Ta kontakt med skolen for prat om du er interessert. Du kan ringe Lene Dyrkorn (rektor) på 924 23 106, eller Sveinung Finden (ass rektor) på 45014094.

Søknad sendes Skjeberg Folkehøyskole på e-post: skjeberg.fhs@ofk.no. Vi har ingen søknadsfrist, men vi har begrenset ansatt plasser til stipendiater (en pr linje).

Til tross for regn, vind og kulde, er det noe magisk med et julepyntet London i kombinasjon med fotball under flomlysene.

Og tro det eller ei, men det er også noe magisk som skapes sosialt når elevene sover i køyesenger på sovesal.

Fotballkultur

Årets tur gikk av stabelen litt senere på høsten enn det som er vanlig og vi kom derfor til et hektisk og tettbefolket London, pyntet i all sin juleprakt. Litt unormal flaks med kampoppsett og tilgang på billetter bidro til at vi fikk sett flere kamper enn vanlig. Mange av elevene ønsket seg en tur på ikoniske og slitne «The Den» for å se Millwall . Forsinkelser på Gardermoen førte til at vi hastet nesten rett fra flyplassen til «The Den». Selv om de fleste var både sultne, kalde og våte la det ingen demper på stemningen. Selv om det ble tap mot Coventry er Millwall og «The Den» en opplevelse for alle som har et forhold til engelsk fotball.

Et lite opprykk

Dagen etter rykket vi opp fra Championship til Premier League og så Fulham mot Arsenal på «Craven Cottage». I det som var en toppkamp i årets Premier League. Linjas Arsenal-supportere var litt skuffet over 1-1, mens alle vi andre var strålende fornøyde med akkurat det resultatet. Noen av elevene var for øvrig ekstra heldige og klarte å sikre seg en selfie med en av Fulhams Premier League-stjerner etter kamp.

Majestetisk stadion

Den siste kvelden beveget vi oss til gigantiske «London stadium» for et oppgjør i motsatt ende av tabellen, hvor West Ham tok imot Wolves. Det er kanskje ikke lagene med flest supportere i Norge, men vi fikk se nordmannen Jørgen Strand Larsen live. Og til tross for at arenaen får en del kritikk, så er det majestetisk og se utover 62.000 mennesker fra rad 68 på de enorme tribunene.

Laget journalistikk

Elevene fortjener også ros for helt eksemplarisk oppførsel under turen. Hver morgen stilte de til frokost 07.30, noe som bidro til at de også fikk tid til både sightseeing og shopping på formiddagene. Noen valgte seg omvisning på stadionet til favorittlaget. Den kjente butikken «Classic Football Shirts» ble besøkt av enda flere. Og Kong Charles ble selvsagt avlagt et besøk utenfor Buckingham Palace, for å nevne noe.

Hele tiden jobbet også elevene med å lage små TV-innslag og intervjuer som skal brukes til å lage en TV-sending med London-tema når vi møtes igjen på nyåret. Dette er god trening og en morsom og lærerik måte å lære seg journalistikk på.

Er du, eller kjenner du noen som er interessert i lære seg mer om sportsjournalistikk? Da kan du lese mer her:

https://skjeberg.fhs.no/unikt-samarbeid/

https://skjeberg.fhs.no/livet-som-sportsjournalist-startet-pa-skjeberg/

https://skjeberg.fhs.no/zambia-back-to-back/

Se noen av elevenes bilder fra turen her. Bildene er tatt av Kristoffer Bjåstad Øvervall, David Gutman, Camila Finnstun, Nikolai Engeset og Jakub Baran:

Her har vi linjer innen ulike mediefag. Om du vil lære deg å ta gode bilder, å illustrere, lage film eller musikk er dette plassen for deg. Videre er vi gode på sportsjournalistikk, idrett, radio, TV og podcast. Nye spennende linjer for kommende skoleår er «Trening, mat og PodCast» samt «Festivalledelse og media». Alle linjene våre finner du her.

Søknadsskjema finner du her.

Magien med folkehøyskole

Det spesielle ved folkehøyskole er at du bor på skolen! Mange flytter hjemmefra for første gang, og her kan du kjenne på voksenlivet, på en litt forsiktig måte. Du skal klare deg selv (stå opp, vaske klær, holde det ryddig osv.), samtidig som det er trygge voksne rundt deg hele døgnet. Mat serveres fire ganger om dagen (frokost, lunsj, middag og kvelds) og du spiser sammen med medelevene dine i matsalen. Helt spesielt og veldig lærerikt. På internatet du bor, deler du (sannsynligvis) rom med en annen medelev. Dere blir godt kjent, og trolig gode venner.

Magien er derfor at du går på skole og bor sammen med alle de fine folka på skolen. Det skaper et helt spesielt miljø og muligheter for å bli spesielt godt kjent med ganske mange – også folk du kanskje ikke trodde du ville bli kjent med. I tillegg får du kjenne på at dine egne grenser blir utfordret, du må stå opp for deg selv, ta opp ting med medelevene dine og oppøve egen tålmodighet. DET er nyttig for resten av livet ditt! Det lover vi.

Tid til fag

Du får MYE tid til å bruke på det faget du velger deg. Vi har 17 undervisningstimer i uken på linjen. I tillegg har du mye fritid til å holde på med det du interesserer deg for.

I tillegg til linjetid har vi valgfag. Her kan du velge mellom alt fra ulike treningsfag (for eksempel ballspill, crossfit og volleyball) til å gå dypere innen et mediefag (podcast, dokumentarfilm, naturfoto, aquarelle) eller velge noe basert på en interesse (gaming, gitar, band, tradisjonsmat eller lære å bake i «søte saker»). Her kan du lese litt om noen av de valgfagene vi tilbyr.

Kort introduksjon til våre linjer

Mange elever kommer til oss for å utvikle seg innen faget. Det er lagt til rette for at du kan «nerde» på det du interesserer deg aller mest for. Om det er å lage egen musikk (digitalt eller med instrument) har vi gode øvingsrom og studioer. Musikkproduksjon har også flere konserter i løpet av året – både på skolens scene og på store scener! Her er det bilde fra skolens konsert på St.Croix i Fredrikstad – og publikummet er det beste; medelevene!

Dersom kjendiser og artister er din store interesse har du alle muligheter til å komme tettere på dem her! Vi lager radio, TV og podcast – du velger hvem du vil intervjue. Elevene reiser på store arrangementer og akkrediteres som journalister eller fotografer. Her ser du intervjusituasjon fra P3 gull.

Hvis foto og fashion er din store lidenskap er dette rett plass! Vi har et flott fotostudio der du kan eksperimentere med ditt uttrykk. Vi fotograferer ute og inne, med elever eller naturen som virkemiddel. Du lærer å redigere bildene så du får rett stemning eller kule uttrykk i ditt bilde.

Grafisk design jobber med Japansk kultur gjennom hele året. Linjen lærer alt fra linotrykk til kalligrafi, og får jobbe med både reklame, logo og plakatdesign. Et variert år, der mange av elevene bruker året til å lage sin egen portefølje.

Skolens filmelever ender sitt år med å vise frem sine egne filmer. Her skriver man manus selv, er regissør og har audition for å velge skuespillere. Man har rett og slett ansvaret fra idè til ferdig film. Veldig mange gode filmer lages her, og flere av dem nomineres til Amandusfestivalen! Vi legger ut filmene som elevene har laget på skolens Youtube kanal.

Hvis du drømmer om å jobbe med idrett eller er glad i idrett eller trening er Sportsjournalistikk og idrett den rette linjen for deg! Her får du innføring i alt fra å lage magasin, radio og TV – SAMTIDIG som du får noen treningsøkter hver uke. Vi spiller endel fotball, men er også innom andre idretter som ishochey, volleyball og innebandy. Denne linjen er mye på kamper der man kan akkrediteres som journalist eller fotograf.

Studieturer

Alle våre linjer reiser på spennende og utviklende studiereiser. Fem av våre linjer reiser til Japan.

Sportsjournalistikk og idrett reiser til London og Zambia.

Alle våre reiser er unike og spesielt satt sammen for den linjen du går på. Vår anbefaling er å gå inn på den enkelte linjen og lese om hvilke mål de ulike linjene har for sine turer. Linjereisene kommer mot slutten av skoleåret. Fra vinterferien til påskeferien bruker alle linjene mye tid på å planlegge og forberede sine reiser.

Søk i dag!

Virket noe av dette interessant?? Søk da vel! HER finner du søknadsskjema.

Variasjon er livets krydder
Årets første temauke var et oppdrag. Det vil si at elevene på de ulike linjene skulle lage promoteringsmateriell for skolen, og de skal bruke det de har lært på linjene så langt. Her får elevene et ekte oppdrag, men med et minimum av risiko. I tillegg samarbeidet linjene tverrfaglig, slik at de også får prøvd seg på hva det innebærer.

Samarbeid på kryss og tvers
Elevene på Filmproduksjon og Media samarbeidet med både Sportsjournalistikk og Idrett og Musikkproduksjon. Her var målet å lage en video til bruk på ulike plattformer. Musikkelevene laget musikk, mens de andre elevene jobbet med de ulike delene av en videoproduksjon. Her fikk de både være med å planlegge, lage manus, være skuespillere og statister, passe på kontinuitet og redigere.

Her kan du se elevenes reklamefilm der de presenterer skolen, og her ser du en humoristisk måte å presentere valgfagene på.

Friske mål
Elevene på Grafisk Design og Foto samarbeidet om en flyer som deles ut ved skolebesøk, messer og liknende. Elevene ønsket å lage noe som var så fint at man ønsket å ta vare på dem. Det er jo et ganske friskt mål! Og jammen fikk de det til også. Siden mye av arbeidet var design og layout ble det god tid for Foto å ta bilder til innhold som kan brukes på digitale plattformer.

Fremvisning
Vi avsluttet uka med en veldig hyggelig sammenkomst i auditoriet der gruppene presenterte arbeidene sine. Det er så imponerende hva elevene våre får til på en uke. Vi bøyer oss i hatten, og ser lyst på fremtiden.

Her kan du se noen av flyerene som ble produsert. Vi er skikkelig imponerte!

Følg Skjeberg folkehøyskole på Instagram HER

Noe av det første vi gjør hvert år er å besøke Sarpsborg stadion. Her får vi et lite blikk inn i livet bak kulissene i en eliteserieklubb og ikke minst en innføring i hvordan det er å jobbe med media på eliteseriekamper. Vi får se pressefasilitetene, fotosoner, intervjusoner og en opplæring i hvordan man opptrer som journalist eller fotograf på en kamp på det høyeste nivået i Norge.

Sammen med proffene

Etter dette blir hele linja akkreditert til kamp sammen. Akkreditert betyr at man får adgang til pressetribuner, fotosoner og intervjusoner på lik linje med de som er profesjonelle. Det betyr at våre elever blant annet får muligheten til å intervjue både spillere og trenere i eliteserien.

I høst har våre elever også hjulpet Sarpsborg 08 med bilder og video fra en familiedag klubben arrangerte foran en av sine hjemmekamper. Og ikke minst med bilder fra folkelivet rundt et av Norges heteste lokaloppgjør: 08-FFK.

Europaligaen

Etter de første kampene på Sarpsborg stadion får de elevene som ønsker mulighet til å akkreditere seg på ulike arenaer på Østlandet. Våre elever har blant annet vært på Intility, Åråsen, Marienlyst, Fredrikstad stadion og Jotun arena, for å nevne noen.

Litt ekstra stilig er det at tre av årets elever også har søkt, og fått, akkreditering til Glimt-Besiktas i Europaligaen. De tar derfor tar turen helt til Bodø for å ta bilder.

På landskamp

Også Norges Fotballforbund stiller velvillig opp for våre elever. 17. november får alle elevene på linja akkreditering til Norges kvalifiseringskamp mot Kasakhstan. Da får de oppleve oppgjøret fra pressetribunen på nasjonalarenaen. Noe som er en helt unik erfaring for ungdom som drømmer om å bli sportsjournalist eller fotograf i framtida.

Les også: Sportsjournalistikk og fotball i London

Les også: «Livet som sportsjournalist startet på Skjeberg»

Vi er den eneste skolen i Norge som har et unikt tilbud som er dedikert til sportsjournalistikk, så drømmer du om å jobbe med sport i media er dette drømmelinja for deg.

Sjekk bildene her

Bla deg gjennom og se på noen av de kule bildene som er tatt hittil i år her.

Bildene er tatt av følgende elever: Iver Fjeldheim Karlsen, Ine Sofie Bjørke, David Gutmann, Bendik Skille Medbøen og Magnus Sund-Gorseth, Camila Finnstun og Kristoffer Bjåstad Øvervall.

Her kan du se bilder av noen våre elever i aksjon på kamp. Ser det gøy ut, eller drømmer du om å jobbe med sport i media? Vi har begynt å ta imot søknader for neste skoleår.