Et år på Skjeberg folkehøyskole inneholder mye. Det inneholder en del obligatorisk, men også en hel del frivillige aktiviteter. Som fotolærer er noe av det artigste jeg vet å ha frivillig klein/awkward fotoshoot med elevene når jeg har tilsyn. Ikke bare er det gøy, men det gir meg en mulighet til å få en helt unik kontakt med elevene når jeg har tilsyn.
Årets elever er en fin gjeng
Det er veldig artig at elevene er så klare for et morsomt folkehøyskoleår, med alt det innebærer. De er lekne, artige og stiller villig opp på mye av det vi gjør på skolen. Det gjør at vi lærere opplever at vi har fått en god kontakt med årets kull, og vi føler vi har blitt veldig godt kjent allerede.
Fortsettelse følger
Det blir utvilsomt flere fotoshoots i løpet av året. Det blir også mulighet til å vinne flere premier. Vi skulle gjerne gitt premier til alle som deltok, men denne gangen var det gjengen på Media som trakk det lengste strået. Gratulerer Martin, Olivia, Hanne, Elen, Sindre, Tor og Ragnhild.
Alle bildene fra fotoshooten ligger på skolens Facebookside!
Les mer om linjetilbudet på Skjeberg folkehøyskole HER!
Følg oss på Instagram HER!
Stikkord: skjeberg folkehøyskole
Det er en fantastisk fin gjeng som har funnet frem til fotolinja i år (også). 10 jenter og en gutt. Til tross for smittevernregler, avstand og generell engstelse for et lite virus som kan gjøre stor skade, har de kommet til oss. Det er vi takknemlige for. Sammen skal vi skape et fantastisk år med gode minner!
Nye rutiner
Vi begynte skoleåret nokså rett på med å ha en gjennomgang av smittevernregler slik at alle kunne føle seg trygge. Det er deilig å ha trygge rammer på plass. I år bor fotojentene i tidligere gutte–/jentegangen, og fotogutten bor i Kårstua. I tillegg spiser vi samlet og har derfor blitt en veldig sammensveiset gjeng på rekordtid.
Vi har begynt oppskriftsmessig med å finne frem til hverandre. Hvem er du, hvem er jeg? Hvordan vil vi ha det? Hva vil vi ha av JT? Hva trenger han fra oss? Det går seg egentlig fort til når man har fokus på det som er viktig; trivsel og foto.
Så, hva har vi gjort så langt?
Vi har blitt godt kjent med hverandre. Elevene har fått høre rommet dirre av JT snorking på hyttetur. Nå var ikke akkurat det høydepunktet av turen, men det betyr i alle fall at vi har blitt godt kjent og har vært på tur sammen. Det var en strålende tredagers tur til Oppsjø og Børtevann, med alt det innebærer. Kano, godteri, utebingo, allsang, gruppebilder og grilling for å nevne noe.
Elevene har stått på scenen sammen og fått hele skolen til å le høyt. Ikke verst for en fotogjeng som egentlig aldri har higet etter å stå på scenen. Men de satte fyr på rommet med sin “Tequila!”
Vi har også kommet i gang med foto, om noen skulle lure på det. Alle har fått installert Adobe-pakken. Men når vi tenker på alle elevene i Viken som skulle gjennom det samme nåløyet så synes vi at det var greit. Og elevene slipper å betale noe for det. Vi har også kommet i gang med ukentlige miniforedrag om fotografer og fotohistorie. Kort og godt!
Vi har allerede rukket å lage utstilling. Det beste fra hytteturen vår. Den er ikke så stor men passelig for oss. Det er jo hyggelig med egne bilder på veggene. Vi har begynt skoleåret med naturfoto og kamerainnstillinger. Så nå er elevene klare for nye utfordringer.
Vi har bare rukket en oppgave så langt. Etter litt opplæring i grunnleggende teknikk og komposisjon har vi hatt oppgaven “Kropp i rom”. For en gjennomgang det ble. Det er utrolig hva som bor i denne gjengen. Både utenpå og inni.
De har også sånn smått begynt å lage innhold til Instagramkontoen vår og muligens også Tik-Tok, men der vet ikke jeg hva som er opp/ned enda.
Jeg er veldig stolt av gjengen “min” så langt. De er hjelpsomme, morsomme, kreative og har mye interessant de bringer til bordet. Dette blir utvilsomt et år for minnebøkene. Og i morgen begynner vi i fotostudio! YAY!
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram
Sniklytting på MGP 2021
Publisert
11. september 2020
Medialinje-jentene Ylva Storhaug Paalgard, Elen Størdal, Hanne Lauritzen og Ragnhild Årvik ble invitert og fikk æren av å sitte i et testpanel på NRK Marienlyst og «synse» i forbindelse med MGP 2021-bidrag.
Vi fikk beskjed om å møte opp utenfor TV-resepsjonen på NRK uten å vite noe mer enn at vi var plukket ut som fire av et testpanel på 15 personer. I Invitasjonen stod det: «Bli med og sniklytt på et utvalg av årets MGP-låter som er sendt inn til MGP. Dere skal deretter rangere hvilke låter dere liker best. Vi lager en skikkelig lørdagskveld midt i uka med masse god musikk.»
Vi lyttet på totalt 41 låter og rangerte dem med tall og kommentarer uten å vite noe mer om verken artist eller produsent, sier Hanne.
– Er man litt over gjennomsnittet interessert i MGP kan man ikke takke nei til en slik invitasjon når selveste MGP-redaksjonen spør om hjelp. Det var det bare å rydde kalenderen og sette seg på toget, sier Elen entusiastisk.
For en kveld det ble!
NRK hadde rigget opp med staffasje og festsnacks da jentene ankom og stemningen ble raskt om mulig enda bedre. Testpanelet bestod av et tverrsnitt av befolkningen så her var det folk i alle aldre og begge kjønn som hadde møtt opp for å komme med sine tilbakemeldinger.
– Vi kan ikke si så mye om de bidragene vi hørte på annet enn at det var flere låter som virkelig var bra. Nå blir det spennende å følge med på nyåret om redaksjonen, med MGP-general Stig Karlsen og Julie Lillehaug Kaasa i spissen, er like enige som oss, sier Ylva og smiler.
Lang dag i Oslo
De fire jentene var i ekstase da de ankom Skjeberg etter en lang dag i Oslo. – Hvem hadde trodd at jeg skulle få slå av en prat med MGP-sjefen etter bare to uker på Medialinja?? Ikke jeg i hvert fall sier Ragnhild og gleder seg til å oppsummere dagen sammen med medelevene på skolen.
Se intervju med MGP-sjef Stig Karlsen og Julie Lillehaug Kaasa her..
At oppstartsuka på Skjeberg folkehøyskole er annerledes i år er ikke å ta for hardt i. Men den var også etterlengtet, både fra elevene sin side og oss på skolen. Det var utrolig deilig å komme i gang igjen, og det var fint å endelig møte årets kull.
Nye utfordringer og muligheter
For at vi skulle få skoleåret på beina har vi vært nødt til å tenke nytt. Og det har man jo ikke vondt av, selv om man gjerne skulle gitt og fått noen klemmer i ny og ne. Men klemmingen får vente. I år har linjene reist på separate linjeturer, og vi har holdt mer avstand til hverandre enn vi liker å gjøre til vanlig. Fellesturen vi vanligvis drar på til Sverige eller til Hvaler har i år fått vike for linjeturer i nærmiljøet, og det har gitt oss noen utrolig fine opplevelser. Den store fellesturen tar vi igjen når vi drar på skoletur til Gjendesheim i «høstferien».
Her følger et kort referat fra de ulike turene…
Tradisjonen tro dro Grafisk Design-elevene med Mona i spissen til Fjeld Gård ved vakre Isesjø. Gjengen dro med tomannstelt til en hytte ved innsjøen, for å brenne bål, fiske gjedde, bade, ta vedfyrt badstu og spille brettspill, leve livet og «prate skit». De spiste og koste seg, men særlig til soving ble det visstnok ikke. De var våkne til soloppgang, og etter et morgenbad og frokost reiste en fornøyd Graf-gjeng tilbake til skolen. Solnedgangen glemmer de nok aldri!
Linjen Filmproduksjon var på “bli-kjent-tur» til Speiderborgen i Øvre Tune. Dette var 15 året på rad, så et lite jubileum der. Der fikk elevene en utfordring i å lage en film på en time ut fra et ord som lærer Tore ga dem. Filmene vises i Filmproduksjon sin YouTube kanal. Kvelden ble avsluttet med quiz og gode historier rundt bålet.
I år reiste Sportsjournalistikk og idrett på tur til Kvernmoen Leirsted i Aremark. Det var en vellykket tur, selv om noen fikk et ufrivillig bad på kanotur.
Elevene fikk oppgaver som å sette opp lavvo og bake sine egne pizzaer, i den flotte stenovnen på stedet.
– Wow denne pizzaen er det jo restaurantkvalitet på, meldte en positivt overrasket elev blant annet. Etter en natt i lavvo hadde de en runde med enkel fotballgolf før de returnerte til skolen.
Foto reiste på tredagers hyttetur til Oppsjø. Jan Tore hadde visst misforstått oppgaven, så de var borte lengst mulig. Fotogjengen hadde det helt knall, ble godt kjent og fikk gjort mye. Elisabeth var selvsagt med. Det ble fisket, grillet, sunget og de spilte bingo ute. Og det var bare første kvelden. Dagen etterpå gikk turen til Børtevann og en fantastisk fin kanotur. Det var helt vindstille og sola varmet godt. Her ble det grillings og så var det noen tøffinger som badet. Tilbake i hytta laget elevene middag sammen og så ble det grillet marshmellows og litt sang til kvelds. Dagen etter ble det en deilig langsom frokost før retur til skolen. På turen ble det også tatt masse fine bilder som elevene nå er i gang med å lage utstilling av.
Media var på tur til Isesjø. Mediaelevene inntok Fjeld gård i strålende høstvær. De koste seg med grillmat og bålkos til langt på natt. Det var mange som syntes at overnatting i natur er en ting vi må gjøre mer av i løpet av skoleåret!
Musikkproduksjon var på dagstur til Høysand. De badet, stupte, spilte volleyball og avsluttet med is på ISi bar. Etterpå begynte de å gjøre klar til elevkvelden, der Mikkel og musikkelevene hadde ansvar for lys og lyd.
På skolen har det også blitt noen forandringer denne høsten. I spisesalen sitter vi sammen linjevis til måltidene og det er utrolig hyggelig. I tillegg er det nå bordservering til middag. Det gjør at vi har det veldig koselig sammen og har blitt en veldig sammensveiset gjeng på kort tid.
Oppstartsuka ble avsluttet med underholdningskveld der alle linjene presenterte seg fra scena. Vi lyver ikke når vi sier at det vi fikk se og høre varma oss helt inn i hjerterota. Her var det egne låter fra Musikkproduksjon, det var sketsj med Filmgjengen, karaoke med Foto, allsang med Grafisk design og Sport og heseblesende lip sync (med konfetti) med Media.
Vi ansatte på Skjeberg folkehøyskole er utrolig takknemmelige for å ha fått en så herlig gjeng til oss i år. Dette blir legendarisk!
Les mer om linjetilbudet på Skjeberg folkehøyskole HER!
Følg oss på Instagram HER!
Sommeren 2018, etter vgs, var jeg ganske usikker på hvilken vei jeg skulle ta videre. En dag tipset en venn meg om muligheten for å ta et folkehøyskole år, til slutt tok jeg et litt spontant valg, og endte opp med å gå på Foto på Skjeberg fhs.
Første skoledag
Jeg møtte opp de første dagen veldig nervøs og uvitende om hva året kom til å bringe. Jeg hadde hørt at det å gå på folkehøgskole er noe av det beste valget man kunne ta, men jeg trodde aldri det kom til å bli et så fantastisk år som det ble.
Møte likesinnede
I begynnelsen av året blir man møtt av mange andre likesinnede mennesker som alle ønsker det samme; å ha et sosialt og minnerikt år. Dette gjør det så lett og raskt å knytte sterke vennskap. Man blir alle sammen dyttet inn i boble, hvor man alle opplever nye ting og skaper fantastiske minner i et felleskap.
Du er ikke alene på Folkehøyskole. For meg, kjente jeg virkelig på en varme rundt meg 24/7, det var alltid noen å snakke med, og alltid et eller annet gøy som skjedde.
Lange søvnløse netter, er kanskje noe av det eneste negative som var, men igjen, så kom alltid de dypeste samtalene etter midnatt.
Kunnskap og venner
Et år på folkehøyskole har gitt meg så mye mer enn hva ord kan beskrive. Ikke bare sitter jeg igjen med masse kunnskap rundt det faget jeg tok, men jeg sitter også igjen med utrolige venner som jeg har gått gjennom tykt og tynt med.
Veien videre
Etter året mitt, er jeg blitt til en modigere person. Jeg tør å ta sjanser, og mitt fokus på å gjøre hva jeg selv elsker har blitt større. Før fhs turte jeg ikke å gå en kreativ retning når det gjaldt videre studier, sånn er det ikke nå lengre; etter sommeren skal jeg studere Film og Tv, og det er nok mye å takke for hjelpen fra Skjeberg.
Jeg kan ikke anbefale et år med folkehøyskole godt nok. Det er et år preget av frihet, vennskap, muligheter, kreativitet og personlig utvikling, og du vil skape minner som varer livet ut.
Tekst: Tonje Rønvik
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram
Å gå på Skjeberg folkehøgskole betyr å være en del av – og bidra til – et godt fellesskap. Det å være tilstede, at det faktisk betyr mye for gruppa at akkurat DU er der, er en viktig erfaring å ta med seg videre i livet. Vi har tatt en prat med Rasmus Strømberg, elev på Filmproduksjon forrige skoleår, om hvordan han opplevde skoleåret hos oss.
Vi ønsket også å snakke med moren hans, Anette Strømberg, om hvordan det var for henne når eldstemann skulle flytte ut for første gang og hennes erfaringer med å ha en sønn som har gått på folkehøgskole.
Vi ønsket også å snakke med moren hans, Anette Strømberg, om hvordan det var for henne når eldstemann skulle flytte ut for første gang og hennes erfaringer med å ha en sønn som har gått på folkehøgskole.
Hva tenkte du når Rasmus hadde bestemt seg for å gå ett år på folkehøyskole?
Vi tenkte at det var et riktig valg, fordi han ikke helt hadde bestemt seg for hva han ville studere etter videregående. Og at det skulle bli godt for han å kunne dyrke hobbyene sine, lære mer om filmproduksjon, og ikke minst bli kjent med nye mennesker. I tillegg så vi på det som en myk overgang i forhold til det å flytte hjemmefra.
Har du gått på folkehøgskole selv?
Nei, dessverre må jeg nesten si. Vi kjente egentlig ingen som hadde gått på folkehøyskole heller, kanskje det ikke var så vanlig den gangen? Men, når vi ser alle mulighetene man har i forhold til spennende linjer, reiser og aktiviteter tenker vi begge at vi angrer på at vi ikke gjorde det.
Rasmus kom hjem med mange nye vennskap i bagasjen, og nye erfaringer og opplevelser som vi ser han har hatt stor glede av.
Hvordan var han som barn?
Rasmus var nysgjerrig som barn, og ekstremt vitebegjærlig med mange interesser. Han har alltid vært reflektert og flink til å tilegne seg kunnskap.
Hvordan har du opplevd folkehøyskoleåret? Har det svart til forventningene du hadde for sønnen din?
Vi deltok på «Åpen dag» vinteren før skoleåret startet, og syntes vi fikk et godt inntrykk av miljøet på skolen, og de ansatte. De vet virkelig hvordan de skal møte elevene, og
har bidratt stort til at oppholdet har blitt så bra som det har. Som foreldre har vi følt det veldig trygt, og har opplevd at Rasmus har vært veldig fornøyd.
Vi har fulgt aktivt med på det skolen har delt på sosiale medier, og fått et godt innblikk i skolehverdagen også på den måten.
Det har absolutt svart til forventningene vi hadde på forhånd, og kanskje også oversteget dem! Det viktigste for oss var at Rasmus skulle trives, få gode venner og nye impulser – og vi opplever alt dette ble innfridd.
Rasmus både engasjerte seg i, og initierte flere aktiviteter gjennom hele skoleåret.
Hvordan var det da Rasmus flyttet ut for første gang?
Det var nok litt rart å kjøre Rasmus til folkehøyskolen da han startet opp i august, men sånn er det vel når eldstemann flytter hjemmefra for første gang?
Men, vi forstod at han var superklar for et nytt kapittel i livet, og vi kunne raskt slå oss til ro med at trivselsfaktoren var høy.
Etterhvert ble det stadig vanskeligere å få «slått-tid» på telefonen, og samtaler ble erstattet med korte meldinger som «jeg har ikke tid nå, ringer senere». Det tok vi som et veldig godt tegn!
Det ble en spesiell avslutning på året med hjemmeundervisning osv. Hvordan synes dere det fungerte?
Rasmus syntes det var skikkelig leit å gå glipp av den siste tiden med venner og lærere, og selvsagt også at turen til Japan ble kansellert.
Det at situasjonen snudde så brått, gjorde nok at mange følte at de ikke fikk avluttet året slik som de ønsket, og heller ikke fikk tatt en ordentlig avskjed med hverandre.
Skolen sørget for hjemmeundervisning som jeg tror både bidro til å holde humøret til elevene oppe, og til å normalisere en ellers veldig spesiell tid.
Det er fint for oss å få høre litt om hvordan foreldrene opplever skoleåret. For det vet vi jo ikke så mye om. Så takk til Anette! Men hva sier Rasmus selv om folkehøyskoleåret??
Hvorfor ville du gå på folkehøgskole? Husker du hvorfor du valgte akkurat Skjeberg folkehøyskole?
Det var flere grunner til at jeg ville gå på folkehøyskole. Hovedgrunnen var nok at jeg var usikker på hva jeg ville studere, og dermed følte at jeg trengte et år å tenke på. En annen grunn var at jeg ønsket å gjøre noe annet før jeg fortsatte skolegangen, og jeg tenkte at det ville være bra for meg å oppleve noe nytt. Jeg valgte Skjeberg fhs. fordi de tilbød linjen «Filmproduksjon Japan» som var midt i blinken for mine interesser. Jeg har selv en stor interesse innenfor film (og så skadet det heller ikke med en tur til Japan). Skjeberg så ut som en skole der jeg ville få muligheten til å holde på med de prosjektene jeg selv ville, og det var viktig for meg.
Vurderte du andre linjer før du endte på Filmproduksjon?
For meg var det filmproduksjon som var den mest interessante linja. Det så ut som en linje der jeg ville få utfordret meg selv på en morsom og lærerik måte. Den eneste andre linja jeg vurderte var musikkproduksjon, siden jeg også er svært interessert i musikk og komposisjon, men jeg regnet med at jeg ville få muligheten til å spille musikk selv uten å gå linja. Det fikk jeg også ettersom at jeg og fire kamerater startet et rockeband som opptrådte flere ganger.
Hva definerte skoleåret på Skjeberg fhs for deg? Fikk du utfolde deg og ble du utfordret nok?
Det som definerte skoleåret mitt på Skjeberg fhs. var nok de fine vennskapene jeg bygde på veien. Det var gøy å arbeide med dyktige og morsomme folk på prosjekter i timene, men det er fra kveldene mange av de beste minnene oppstod.
Filmlærer Tore sørget for at jeg alltid hadde nok å gjøre, og han hadde en god forståelse av elevenes kompetanse og engasjement. Han hjalp meg med å utvikle ideene mine og utfordret meg ofte mens jeg lagde filmer. Vi hadde mange gode og dype samtaler om prosjektene mine, og han hjalp meg tilstrekkelig hele veien.
Du hadde en virkelig stor vennegjeng på skolen. Hvordan gikk det til at gjengen ble så stor? Har du noen råd til de som skal begynne hos oss til høsten?
Vennegjengens størrelse var et produkt av det inkluderende miljøet. Det var ingen krav til hvem som kunne være med, for det handlet bare om å ha det gøy sammen. Til de som skal begynne på skolen til høsten vil jeg si at det aller viktigste er å by på seg selv. Det handler om å være åpen for andres ideer og respektere hverandre. Du må være deg selv, men også la året forme deg.
Hva er ditt beste minne fra FHS?
Jeg har veldig mange gode minner fra året, så det er vanskelig å plukke ut ett. Noen av de fineste øyeblikkene kom fra hytteturer vi dro på mot slutten av året da alle var godt kjente og komfortable med hverandre. Noe annet minneverdig var den hektiske produksjonen av en videojulekalender vi jobbet på i desember. Den lagde vi på eget initiativ, og den utfordret virkelig våre kreative og praktiske evner.
Hva er planene dine videre?
Til høsten skal jeg begynne å studere geologi enten i Trondheim eller i Sogndal. Det at jeg nå har fått forsmak på det å bo hjemmefra, gjør at jeg føler meg bedre forberedt enn før på å studere i en annen by og skape et nytt sosialt nettverk.
Vi ønsker Rasmus lykke til videre og gleder oss til å følge med på hva han finner på. En ting er sikkert, det blir ikke kjedelig!
Les mer om linjetilbudet på Skjeberg folkehøyskole HER!
Følg oss på Instagram HER!
Christoffer Henriksen var elev på linjen Grafisk Design her på Skjeberg FHS i skoleåret 2019-2020 og er en dyktig artist. Han er selvlært innen ulike felt, og han har erfaring med ulike prosjektoppdrag – både private og for næringslivet. Han har utført grafittikunst i offentlige bygninger, nybygd bowlinghall, MESH-lokale i Oslo, og han har gjort ulike oppdrag for privatpersoner på for eksempel russebusser og biler. Som elev på Skjeberg Folkehøyskole har han jobbet med mange ulike oppgaver, blant annet dekorert en stor vegg i skolens TV-stue.
Våren 2020 fikk han et stort utsmykningsoppdrag på Borge Ungdomsskole i Fredrikstad i forbindelse med linjeuken sin på Skjeberg Folkehøyskole. Etter befaringen på skolen startet et møysommelig planleggingsarbeid. Christoffer fikk frie tøyler fra skolens ledelse og Fredrikstad kommune, det eneste kriteriet var at det skulle være skolerelatert. Skolens visjon «Sammen om kunnskap, mangfold og mestring» var også stikkord han fikk med seg på veien. Området som skulle dekoreres var en trappeoppgang fra første til tredje etasje.
Borge ungdomsskole er moderne, teknologisk og den karakteristiske stilen og grønnfargen gjør at den står tydelig fram i sine omgivelser. Fargen grønn tas også opp innvendig i bygget og i interiøret og nettopp det lot Christoffer seg inspirere av.
Kunstverket og sluttresultatet gjenspeiler skolehverdagen til elevene som til vanlig går opp i trappene.Veggene som fremsto tomme og sterile er nå fylt med stilfulle former, bølger, farger og kule illustrasjoner. Vi håper og tror at dette vil være med på å sette enda litt mer farge i hverdagen på flotte Borge ungdomsskole. Her kan du se og høre litt om prosessen og se sluttresultatet:
Les mer om linjetilbudet på Skjeberg folkehøyskole HER!
Følg oss på Instagram HER!
Sport besøkte Spårtsklubben
Publisert
9. april 2020
I disse koronatider er det fint med gode minner og de to siste fellestingene sportsjournalistikk og idrett gjorde før skolen ble stengt var inspirerende besøk både hos TV2-sporten og Spårtsklubben i VG.
Det ble to meget vellykkede besøk.
Møtte kjente fjes
I VG ble vi tatt imot og vist rundt av Spårtklubbens produsent Martin Sleipnes. Vi fikk en rundtur på VG-huset og dessuten en liten prat med Spårtsklubbens programleder, Jon Martin Henriksen, samt flere av de andre journalistene.
Vi var også i Spårtsklubbens studio hvor vi i tillegg til Henriksen fikk et kort møte med profilene Mads Hansen, Ida Fladen og Erik Follestad.
Vi fikk sitte i regi sammen med Sleipnes og de andre teknikerne under hele innspillingen. Elevene fikk dermed et skikkelig innblikk bak kulissene i Norges mest sette og streamede TV-program.
Tusen takk til Martin Sliepnes og Thor-Erik Claussen som sørget for at vi fikk en super dag hos VG. (Saken fortsetter under videoen)
Uka før gikk også turen til Oslo. Her møtte vi ingen ringere enn tidligere Skjeberg-elev Gaute Bugge Drangsholt, som nå er vaktsjef i TV2-sporten.
Fra Skjeberg til TV2
Med sin bakgrunn som Skjeberg-elev og en spennende jobb i TV2 i dag, var dette et meget interessant besøk for Skjeberg-elevene.
Drangsholt viste oss rundt i TV2s Oslo-redaksjon og sørget for at vi fikk et kort møte med flere av TV2s journalister. Han fortalte også masse om hvordan TV2 jobber og tenker og illustrerte det med å vise flere klipp og innslag.
I tillegg er han et meget godt eksempel på hvilke karrièremuligheter man kan få etter å ha startet sin journalistiske løpebane på Skjeberg Folkehøyskole. Tusen takk til Gaute for et helt topp besøk hos TV2.
Vi er svært glade for at vi rakk disse to inspirerende studiebesøkene før hele samfunnet stengte ned på grunn av koronaepedemien.
Vi håper selvsagt at vi får komme tilbake til både TV2 og VG med fremtidige elever.
Til tross for at dagens situasjon med stengte skoler er spesiell, kommer det et skoleår neste år også og vi tar opp søkere som vanlig.
Her kan du lese mer om oss
Drømmer du om å bli sportsjournalist? Klikk deg gjerne inn på linkene under og les om sportsjournalistikk og idrett eller les mer på hjemmesidene våre. Vi er den eneste skolen i landet med en egen linje tilegnet sport og media.
Den nådeløse stillheten
Sportsjournalistikk passer for både jenter og gutter
Sport på cupfinalen
Da årets elever måtte sendes hjem på grunn av koronaviruset, så var det nok mange av dem som ble litt lange i maska. Vi på foto skulle jo forberede oss til New York, ha utstilling, og sammen skulle vi skape minner for livet.
Slik ble det ikke. Det ble hjem og i karantene. Usikkerheten fikk gode vilkår og mange syntes nok det føles tomt og uvirkelig. Derfor var det viktig å kunne jobbe med noe som man fikk en god følelse av, slik som «Identitet».
Universal lockdown
For mange er det nok ikke bare landet og verden som gikk i lock down, det ble plutselig vanskeligere å gjøre oppgaver når man ikke er tilstede og opplever folkehøyskolelivet. Det ble en brå omstilling. Noen hadde imidlertid andre planer. De fleste fotoelevene har jobbet flittig siden hjemsendelsen. De har blandt annet jobbet med en spennende oppgave om identitet.
Opptaksprøve og selvutvikling
Jeg har snakket med to av de absolutt mest arbeidssomme fotoelevene de siste ukene, Michelle Sophie Schulze og Hans Martin Nygård. Her har det vært flittige samtaler og veiledninger i de siste par ukene. Michelle holder på med opptaksprøver til videre fotostudier, mens Hans Martin (foreløpig) «bare» vil utvikle seg og bli så god fotograf som mulig dette skoleåret.
#fhshjemme
Derfor er det naturlig å snakke med akkurat dem hvordan det har vært å være hjemme og bare jobbe med denne ene tingen. Og svarene, ja de er like fine som elevene!
Hvordan er det å ha dette fokuset, og jobbe så målrettet når man er alene og uten de vanlige faste rammene (og forstyrrelsene)?
–Når jeg først kommer i gang med noe som skal gjøres, så vil jeg at det skal gjøres bra. Jeg syns det går veldig fint å arbeide alene med ting og deretter spørre om tilbakemeldinger fra andre om hva de syns, så de faste rammene er fortsatt der, mens derimot forstyrrelsene, de er ikke like mye til stede, så det kan også hende at det er derfor man havner litt mer i en boble når man jobber med oppgaver nå for tiden, svarer Hans Martin.
Hvordan er det å være hjemme og hvordan er opplever du coronakarantenen?
–Jeg syns det er godt å være hjemme, men samtidig merker man at det blir litt kjedelig å ikke kunne møte menneskene man vanligvis går til timene med, de man spiser måltider med og de man bruker mest tid med, siden vi nå er spredd utover stort sett nesten hele Norge.
Jeg syns det er et kjempetiltak, det er jo tross alt med på å hindre at alle sykehus sprenger all kapasitet, både med tanke på helsepersonell og oppfølgning av de som er smittet, og/eller andre som trenger legehjelp av andre grunner. Hans Martin
– Det å være hjemme er nok mer kjedelig enn gøy, spesielt når du bor i en liten bygd i Nord Norge. Det er jo fint her, men det blir kjedelig med tiden når du ikke får lov å møte venner og når vennene dine bor på tvers av landet. I tillegg blir det enda mer kjipere når du så vidt får lov å forlate huset ditt generelt. Det eneste man kan gjøre er å gjøre det beste ut av det og tenke på at det vil gå over en gang. Michelle
Hva fordriver du tiden?
–Mens jeg er hjemme så går det en del i å se på serie/filmer, og spille playstation, men også prøver jeg å hjelpe til hjemme med småting rundt i huset. Og selvfølgelig bruker jeg litt tid på å ta bilder også, har vært ute i skogen bak huset et par ganger på kveldstid for å prøve meg litt frem på stjernefotografering, som man kan si har blitt en liten hobby, både før og etter skolen ble «stengt». Mamma og pappa har også vært hjelpsomme når det kommer til å kjøre meg steder så jeg kan prøve å ta noen bilder også. Hans Martin
–Bortsett fra å sove lenge, så bruker jeg tiden min på å fortsette å lære meg å spille gitar, se på serier og finne ut av hvilke typer bilder jeg vil ta til opptaksprøven. I tillegg skal jeg muligens lage et album cover til noen, men akkurat det er litt vanskeligere fordi det er en litt mer konkret oppgave der jeg må gå ut ifra hva noen andre ønsker seg. Dette blir litt mer utfordrende når man kanskje ikke har så mange ressurser tilgjengelig. Ellers gjør jeg ikke så mye annet enn å facetime med venner innimellom. Michelle
Hvordan har du opplevd å jobbe med oppgavene i det siste?
-Jeg hadde en litt treg oppstart med oppgavene vi fikk, men med mye hjelp og veiledning av Jan Tore så klarte jeg endelig å komme meg inn på riktig retning, og deretter gikk det bedre og bedre, og til slutt fikk jeg et bilde jeg ble rimelig fornøyd med. Hans Martin
–Alt i alt synes jeg det har gått ganske bra. Jeg har for eksempel tatt bilder jeg aldri trudde jegskulle ta og utfordret meg selv med dette. Det er selvfølgelig noen nedturer der du for eksempel ikke kommer på ideer, ikke klarer å utføre ideene som ønsket eller mådroppe en ide fordi du ikke har alle ressursene til stedet. Det jeg gjorde med disse utfordringene var å tilpasse meg med det jeg hadde rundt meg og utvikle nye ideer ut ifra de originale. Det som kan skje da er at jeg noen ganger kan få ideer når jeg har lagt meg, og siden jeg ikke klarer å vente til neste dag, så ender det opp med at jeg tar bilder om nettene og fortsetter med å utvikle dem neste dag. Michelle
Hvordan er det å jobbe så fokusert med en ting?
-Det er egentlig noe som faller meg ganske naturlig, jeg liker å ha ting jeg kan pusle med over litt lengere tid, slik at ting blir så bra som jeg kan. Som jeg sa tidligere så fikk jeg en litt treg oppstart med oppgavene, men det fikk Jan Tore meg til å innse var fordi jeg prøvde å gjøre oppgaven baklengs, noe som viste seg å være rimelig vanskelig. Men med veiledning og gjentatte samtaler med Jan Tore så løsnet oppgavene mer. Hans Martin
–I min situasjon synes jeg det å jobbe så fokusert med en ting ikke er så ille, siden jeg har en del frihet når det kommer til hvilke typer bilder jeg vil ta. Det eneste som kan være utfordrende her er at jeg vil at bildene skal være så bra som mulig fordi det er til en opptaksprøve. Det som skjer da er at jeg tar et bilde, er kanskje ikke så fornøyd og må vente til jeg får nye ideer til hva jeg kan gjøre annerledes. Her bruker jeg egentlig bare å prøve meg fram til jeg får det til. Hvis ikke, så fortsetter jeg bare med en ny ide og kommer tilbake til den forrige etter hvert. Det jeg også la merke til er at det ble ganske slitsomt å tenke så intensivt på ideer i en viss periode, og da fant jeg ut av at det er viktig med pauser, selv om det kanskje er vanskelig å starte igjen etterpå. Michelle
Hvordan opplever du å få fjernundervisning, veiledning og oppfølging?
– Jeg syns det har fungert ganske bra, veldig godt å se ansiktene til de andre i klassen på videosamtale, men det kan ikke sammenlignes med å sitte i klasserommet med klassekameratene. Både veiledning og oppfølgning, syns jeg Jan Tore har vært flink på, til tross for at det kan være vanskeligere å måtte forklare hva han ville endret på, istedenfor å ha muligheten til å kunne vise det på pc-skjermen når vi sitter i klasserommet ved siden av hverandre. Hans Martin
–Med tanken på at læreren vår gir oss beskjed om at vi skal spørre om veiledning når vi treng det, og jeg er en av dem som tar imot denne hjelpen, så synes jeg at veiledningen går ganske bra. Når jeg sender inn bildene jeg har tatt til læreren min, så synes jeg at jeg får god tilbakemelding slik at jeg ikke trenger å føle meg usikker på bildene jeg har tatt. I tillegg har vi hatt noen videochatter med klassen der vi har gått gjennom oppgavene våre og fortalt hvordan det går, så fjernundervisningen går vel ganske greit det også med tanken på forholdene vi befinner oss i.Michelle
Hva savner du mest på Skjeberg fhs?
-Det jeg savner aller mest må være det å ikke se ansiktene til alle sammen, under måltider, i timene, i pausene vi har, eller etter skoletid. Man kan ikke sammenligne å spille scrabble eller lignende over nett, med å faktisk sitte med folk å spille. Hans Martin
-Det jeg savner mest på folkehøyskolen er egentlig vennene mine og det å være sosial generelt. Når man er isolert på denne måten kjenner man virkelig på følelsen av hvordan det er å ikke ha folk rundt seg. Heldigvis har vi sosiale medier der man kan snakke med hverandre, men det er nok ikke det samme som å være til stede i samme rom. Michelle
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram
Det var tittelen på en av sakene som elevene på sportsjournalistikk og idrett skrev da de fikk i oppgave å skildre situasjonen med en featurereportasje på en idrettsarena på hjemstedet sitt under koronakrisen.
Sakene som elevene leverte har blitt et lite samtidsdokument fra Idrettsnorge.
Elevene evner å ta med leseren inn i den helt spesielle stemningen som råder med sine observasjoner og bruk av språklige bilder. Den første er en dobbeltside fra Gjemselunden på Kongsvinger (du må ble nedover til side 2 og 3 i dokumentet) og den andre en tekst fra Dalgård i Trondheim. Ved å klikke på linkene under her kan du lese et par meget gode og beskrivende eksempler fra to av våre elever: Lene Sjøli og Jens Flem Waage.
Stengt!
Den nådeløse stillheten
Bildene i dette blogginnlegget er tatt av en tredje elev, Svein Rohde Mæhlum, som har skildret den spesielle situasjonen på sitt hjemsted under tittelen «Da Hosle stod stille». Med tomme fotballbaner og nærmiljøanlegg som er fysisk stengt med sperrebånd. (Saken fortsetter etter bildet)
Som alle andre skoler er også Skjeberg Folkehøyskole stengt på grunn av koronakrisen. Men vi legger ut morgensamlinger på nett hver dag, har fellesfag og gir elevene oppgaver som nevnt over.
Til tross for at hverdagen nå er preget av unntakstilstand, så tar vi opp elever til neste skoleår som vanlig. Klikk deg gjerne inn på hjemmesidene våre for å lese mer om sportsjournalistikk og idrett.
Her er linker til noen blogginnlegg fra en mer vanlig hverdag for sportsjournalistikk og idrett. Spennende? Søk da vel:
Like bra tilbud for både jenter og gutter
Sport på cupfinalen