Å gå på Skjeberg folkehøgskole betyr å være en del av  – og bidra til – et godt fellesskap. Det å være tilstede, at det faktisk betyr mye for gruppa at akkurat DU er der, er en viktig erfaring å ta med seg videre i livet. Vi har tatt en prat med Rasmus Strømberg, elev på Filmproduksjon forrige skoleår, om hvordan han opplevde skoleåret hos oss.
Vi ønsket også å snakke med moren hans, Anette Strømberg, om hvordan det var for henne når eldstemann skulle flytte ut for første gang og hennes erfaringer med å ha en sønn som har gått på folkehøgskole.  
Rasmus sammen med foreldrene sine

Hva tenkte du når Rasmus hadde bestemt seg for å gå ett år på folkehøyskole?
Vi tenkte at det var et riktig valg, fordi han ikke helt hadde bestemt seg for hva han ville studere etter videregående. Og at det skulle bli godt for han å kunne dyrke hobbyene sine, lære mer om filmproduksjon, og ikke minst bli kjent med nye mennesker. I tillegg så vi på det som en myk overgang i forhold til det å flytte hjemmefra.
Rasmus og venner i fotostudio

Har du gått på folkehøgskole selv?
Nei, dessverre må jeg nesten si. Vi kjente egentlig ingen som hadde gått på folkehøyskole heller, kanskje det ikke var så vanlig den gangen? Men, når vi ser alle mulighetene man har i forhold til spennende linjer, reiser og aktiviteter tenker vi begge at vi angrer på at vi ikke gjorde det.
Rasmus kom hjem med mange nye vennskap i bagasjen, og nye erfaringer og opplevelser som vi ser han har hatt stor glede av.
Gjengen til Rasmus var aldri redde for å gjøre ting enda litt mer morsomt!

Hvordan var han som barn?
Rasmus var nysgjerrig som barn, og ekstremt vitebegjærlig med mange interesser. Han har alltid vært reflektert og flink til å tilegne seg kunnskap.
Rasmus og Unisex, bandet som de dannet på Skjeberg folkehøyskole. Bandet består av medelever på Filmproduksjon + trommis fra Musikkproduksjon.

Hvordan har du opplevd folkehøyskoleåret? Har det svart til forventningene du hadde for sønnen din?
Vi deltok på «Åpen dag» vinteren før skoleåret startet, og syntes vi fikk et godt inntrykk av miljøet på skolen, og de ansatte. De vet virkelig hvordan de skal møte elevene, og
har bidratt stort til at oppholdet har blitt så bra som det har. Som foreldre har vi følt det veldig trygt, og har opplevd at Rasmus har vært veldig fornøyd.
Vi har fulgt aktivt med på det skolen har delt på sosiale medier, og fått et godt innblikk i skolehverdagen også på den måten.
Det har absolutt svart til forventningene vi hadde på forhånd, og kanskje også oversteget dem! Det viktigste for oss var at Rasmus skulle trives, få gode venner og nye impulser – og vi opplever alt dette ble innfridd.
Rasmus både engasjerte seg i, og initierte flere aktiviteter gjennom hele skoleåret.
Hvordan var det da Rasmus flyttet ut for første gang?
Det var nok litt rart å kjøre Rasmus til folkehøyskolen da han startet opp i august, men sånn er det vel når eldstemann flytter hjemmefra for første gang?
Men, vi forstod at han var superklar for et nytt kapittel i livet, og vi kunne raskt slå oss til ro med at trivselsfaktoren var høy.
Etterhvert ble det stadig vanskeligere å få «slått-tid» på telefonen, og samtaler ble erstattet med korte meldinger som «jeg har ikke tid nå, ringer senere». Det tok vi som et veldig godt tegn!
Fellesturen vi hadde i begynnelsen av skoleåret var veldig vellykket.

Det ble en spesiell avslutning på året med hjemmeundervisning osv. Hvordan synes dere det fungerte?
Rasmus syntes det var skikkelig leit å gå glipp av den siste tiden med venner og lærere, og selvsagt også at turen til Japan ble kansellert.
Det at situasjonen snudde så brått, gjorde nok at mange følte at de ikke fikk avluttet året slik som de ønsket, og heller ikke fikk tatt en ordentlig avskjed med hverandre.
Skolen sørget for hjemmeundervisning som jeg tror både bidro til å holde humøret til elevene oppe, og til å normalisere en ellers veldig spesiell tid.
Rasmus er ikke redd for å by på seg selv på scenen heller. Her fra Filmproduksjon sin elevkveld.

Det er fint for oss å få høre litt om hvordan foreldrene opplever skoleåret. For det vet vi jo ikke så mye om. Så takk til Anette! Men hva sier Rasmus selv om folkehøyskoleåret??
 
Hvorfor ville du gå på folkehøgskole? Husker du hvorfor du valgte akkurat Skjeberg folkehøyskole?
Det var flere grunner til at jeg ville gå på folkehøyskole. Hovedgrunnen var nok at jeg var usikker på hva jeg ville studere, og dermed følte at jeg trengte et år å tenke på. En annen grunn var at jeg ønsket å gjøre noe annet før jeg fortsatte skolegangen, og jeg tenkte at det ville være bra for meg å oppleve noe nytt. Jeg valgte Skjeberg fhs. fordi de tilbød linjen «Filmproduksjon Japan» som var midt i blinken for mine interesser. Jeg har selv en stor interesse innenfor film (og så skadet det heller ikke med en tur til Japan). Skjeberg så ut som en skole der jeg ville få muligheten til å holde på med de prosjektene jeg selv ville, og det var viktig for meg.
Vurderte du andre linjer før du endte på Filmproduksjon?
For meg var det filmproduksjon som var den mest interessante linja. Det så ut som en linje der jeg ville få utfordret meg selv på en morsom og lærerik måte. Den eneste andre linja jeg vurderte var musikkproduksjon, siden jeg også er svært interessert i musikk og komposisjon, men jeg regnet med at jeg ville få muligheten til å spille musikk selv uten å gå linja. Det fikk jeg også ettersom at jeg og fire kamerater startet et rockeband som opptrådte flere ganger.
Rasmus og Håkon på utstillingen til Fotolinja

Hva definerte skoleåret på Skjeberg fhs for deg? Fikk du utfolde deg og ble du utfordret nok?
Det som definerte skoleåret mitt på Skjeberg fhs. var nok de fine vennskapene jeg bygde på veien. Det var gøy å arbeide med dyktige og morsomme folk på prosjekter i timene, men det er fra kveldene mange av de beste minnene oppstod.
Filmlærer Tore sørget for at jeg alltid hadde nok å gjøre, og han hadde en god forståelse av elevenes kompetanse og engasjement. Han hjalp meg med å utvikle ideene mine og utfordret meg ofte mens jeg lagde filmer. Vi hadde mange gode og dype samtaler om prosjektene mine, og han hjalp meg tilstrekkelig hele veien.
Du hadde en virkelig stor vennegjeng på skolen. Hvordan gikk det til at gjengen ble så stor? Har du noen råd til de som skal begynne hos oss til høsten?
Vennegjengens størrelse var et produkt av det inkluderende miljøet. Det var ingen krav til hvem som kunne være med, for det handlet bare om å ha det gøy sammen. Til de som skal begynne på skolen til høsten vil jeg si at det aller viktigste er å by på seg selv. Det handler om å være åpen for andres ideer og respektere hverandre. Du må være deg selv, men også la året forme deg.
Rasmus sammen med Petter og Jonas på plenen i Sverige.

Hva er ditt beste minne fra FHS?
Jeg har veldig mange gode minner fra året, så det er vanskelig å plukke ut ett. Noen av de fineste øyeblikkene kom fra hytteturer vi dro på mot slutten av året da alle var godt kjente og komfortable med hverandre. Noe annet minneverdig var den hektiske produksjonen av en videojulekalender vi jobbet på i desember. Den lagde vi på eget initiativ, og den utfordret virkelig våre kreative og praktiske evner.
Hva er planene dine videre?
Til høsten skal jeg begynne å studere geologi enten i Trondheim eller i Sogndal. Det at jeg nå har fått forsmak på det å bo hjemmefra, gjør at jeg føler meg bedre forberedt enn før på å studere i en annen by og skape et nytt sosialt nettverk.

Rasmus stilte opp når vi trengte det.

Vi ønsker Rasmus lykke til videre og gleder oss til å følge med på hva han finner på. En ting er sikkert, det blir ikke kjedelig!
Les mer om linjetilbudet på Skjeberg folkehøyskole HER!
Følg oss på Instagram HER!

Christoffer Henriksen var elev på linjen Grafisk Design her på Skjeberg FHS i skoleåret 2019-2020 og er en dyktig artist. Han er selvlært innen ulike felt, og han har erfaring med ulike prosjektoppdrag – både private og for næringslivet. Han har utført grafittikunst i offentlige bygninger, nybygd bowlinghall, MESH-lokale i Oslo, og han har gjort ulike oppdrag for privatpersoner på for eksempel russebusser og biler. Som elev på Skjeberg Folkehøyskole har han jobbet med mange ulike oppgaver, blant annet  dekorert en stor vegg i skolens TV-stue.
Våren 2020 fikk han et stort utsmykningsoppdrag på Borge Ungdomsskole i Fredrikstad i forbindelse med linjeuken sin på Skjeberg Folkehøyskole. Etter befaringen på skolen startet et møysommelig planleggingsarbeid. Christoffer fikk frie tøyler fra skolens ledelse og Fredrikstad kommune, det eneste kriteriet var at det skulle være skolerelatert. Skolens visjon «Sammen om kunnskap, mangfold og mestring» var også stikkord han fikk med seg på veien. Området som skulle dekoreres var en trappeoppgang fra første til tredje etasje.
Borge ungdomsskole er moderne, teknologisk og den karakteristiske stilen og grønnfargen gjør at den står tydelig fram i sine omgivelser. Fargen grønn tas også opp innvendig i bygget og i interiøret og nettopp det lot Christoffer seg inspirere av.

Borge ungdomsskole sto ferdig i januar 2016 og ligger på Sellebakk i Fredrikstad kommune.
Verket er signert og klart!


Kunstverket og sluttresultatet gjenspeiler skolehverdagen til elevene som til vanlig går opp i trappene.Veggene som fremsto tomme og sterile er nå fylt med stilfulle former, bølger, farger og kule illustrasjoner.  Vi håper og tror at dette vil være med på å sette enda litt mer farge i hverdagen på flotte Borge ungdomsskole. Her kan du se og høre litt om prosessen og se sluttresultatet:


 
Les mer om linjetilbudet på Skjeberg folkehøyskole HER!
Følg oss på Instagram HER!
 
 

I disse koronatider er det fint med gode minner og de to siste fellestingene sportsjournalistikk og idrett gjorde før skolen ble stengt var inspirerende besøk både hos TV2-sporten og Spårtsklubben i VG.

Gaute Bugge Drangsholt ga oss et innblikk i hvordan TV2-sporten jobber.

Det ble to meget vellykkede besøk.

Møtte kjente fjes

I VG ble vi tatt imot og vist rundt av Spårtklubbens produsent Martin Sleipnes. Vi fikk en rundtur på VG-huset og dessuten en liten prat med Spårtsklubbens programleder, Jon Martin Henriksen, samt flere av de andre journalistene.

Innholdsprodusent Martin Sleipnes i Spårtsklubben sørget for at vi fikk en innholdsrik dag hos VG.

Vi var også i Spårtsklubbens studio hvor vi i tillegg til Henriksen fikk et kort møte med profilene Mads Hansen, Ida Fladen og Erik Follestad.
Vi fikk sitte i regi sammen med Sleipnes og de andre teknikerne under hele innspillingen. Elevene fikk dermed et skikkelig innblikk bak kulissene i Norges mest sette og streamede TV-program.
Tusen takk til Martin Sliepnes og Thor-Erik Claussen som sørget for at vi fikk en super dag hos VG. (Saken fortsetter under videoen)

 
 
 
Uka før gikk også turen til Oslo. Her møtte vi ingen ringere enn tidligere Skjeberg-elev Gaute Bugge Drangsholt, som nå er vaktsjef i TV2-sporten.

Fra Skjeberg til TV2

Med sin bakgrunn som Skjeberg-elev og en spennende jobb i TV2 i dag, var dette et meget interessant besøk for Skjeberg-elevene.
Drangsholt viste oss rundt i TV2s Oslo-redaksjon og sørget for at vi fikk et kort møte med flere av TV2s journalister. Han fortalte også masse om hvordan TV2 jobber og tenker og illustrerte det med å vise flere klipp og innslag.

Tidligere Skjeberg elev, Gaute Bugge Drangsholt, er nå vaktsjef i TV2.

I tillegg er han et meget godt eksempel på hvilke karrièremuligheter man kan få etter å ha startet sin journalistiske løpebane på Skjeberg Folkehøyskole. Tusen takk til Gaute for et helt topp besøk hos TV2.
Vi er svært glade for at vi rakk disse to inspirerende studiebesøkene før hele samfunnet stengte ned på grunn av koronaepedemien.
Vi håper selvsagt at vi får komme tilbake til både TV2 og VG med fremtidige elever.
Sportsjournalistikk og idrett fra Skjeberg fikk være med i regi under hele innspillingen.

Til tross for at dagens situasjon med stengte skoler er spesiell, kommer det et skoleår neste år også og vi tar opp søkere som vanlig.

Her kan du lese mer om oss

Drømmer du om å bli sportsjournalist? Klikk deg gjerne inn på linkene under og les om sportsjournalistikk og idrett eller les mer på hjemmesidene våre.  Vi er den eneste skolen i landet med en egen linje tilegnet sport og media.
Den nådeløse stillheten
Sportsjournalistikk passer for både jenter og gutter
Sport på cupfinalen
 

Da årets elever måtte sendes hjem på grunn av koronaviruset, så var det nok mange av dem som ble litt lange i maska. Vi på foto skulle jo forberede oss til New York, ha utstilling, og sammen skulle vi skape minner for livet.
Slik ble det ikke. Det ble hjem og i karantene. Usikkerheten fikk gode vilkår og mange syntes nok det føles tomt og uvirkelig. Derfor var det viktig å kunne jobbe med noe som man fikk en god følelse av, slik som «Identitet».

Oslo er nesten som en spøkelsesby nå som alle er inne og hjemme. «Klokken var bare 18.00 så pleier å være en del folk på disse stedene.» Foto: Tobias Sundrehagen

Universal lockdown
For mange er det nok ikke bare landet og verden som gikk i lock down, det ble plutselig vanskeligere å gjøre oppgaver når man ikke er tilstede og opplever folkehøyskolelivet. Det ble en brå omstilling. Noen hadde imidlertid andre planer. De fleste fotoelevene har jobbet flittig siden hjemsendelsen. De har blandt annet jobbet med en spennende oppgave om identitet. 
Identitetsoppgaven ga flere poetiske og fine besvarelser. Mange opplever nok at de tenker litt mer på slike ting nå som de er isolert fra omverdenen. Foto: Elise Vik Duun.

Opptaksprøve og selvutvikling
Jeg har snakket med to av de absolutt mest arbeidssomme fotoelevene de siste ukene, Michelle Sophie Schulze og Hans Martin Nygård. Her har det vært flittige samtaler og veiledninger i de siste par ukene. Michelle holder på med opptaksprøver til videre fotostudier, mens Hans Martin (foreløpig) «bare» vil utvikle seg og bli så god fotograf som mulig dette skoleåret. 
Når man jobber med en opptaksprøve og er isolert fra verden omkring har man ikke flust med modeller. Da er det greit å kunne bruke seg selv som modell. Foto: Michelle Sophie Schulze

#fhshjemme
Derfor er det naturlig å snakke med akkurat dem hvordan det har vært å være hjemme og bare jobbe med denne ene tingen. Og svarene, ja de er like fine som elevene!
Identitetsoppgaven bød på mange problemer for Hans Martin. Heldigvis var det mulighet for mange veiledningssamtaler gjennom prosessen og til slutt landet han på dette fantastiske selvportrettet. Suksess smaker enda bedre når man virkelig har jobbet for det, slik som her. Foto: Hans Martin Nygård

 
Hvordan er det å ha dette fokuset, og jobbe så målrettet når man er alene og uten de vanlige faste rammene (og forstyrrelsene)? 
Når jeg først kommer i gang med noe som skal gjøres, så vil jeg at det skal gjøres bra. Jeg syns det går veldig fint å arbeide alene med ting og deretter spørre om tilbakemeldinger fra andre om hva de syns, så de faste rammene er fortsatt der, mens derimot forstyrrelsene, de er ikke like mye til stede, så det kan også hende at det er derfor man havner litt mer i en boble når man jobber med oppgaver nå for tiden, svarer Hans Martin.
 
Michelle jobber aktivt med ideutvikling hjemme og får det godt til. Foto: Michelle Sophie Schulze

 
Hvordan er det å være hjemme og hvordan er opplever du coronakarantenen? 
Jeg syns det er godt å være hjemme, men samtidig merker man at det blir litt kjedelig å ikke kunne møte menneskene man vanligvis går til timene med, de man spiser måltider med og de man bruker mest tid med, siden vi nå er spredd utover stort sett nesten hele Norge.
Jeg syns det er et kjempetiltak, det er jo tross alt med på å hindre at alle sykehus sprenger all kapasitet, både med tanke på helsepersonell og oppfølgning av de som er smittet, og/eller andre som trenger legehjelp av andre grunner. Hans Martin
Det å være hjemme er nok mer kjedelig enn gøy, spesielt når du bor i en liten bygd i Nord Norge. Det er jo fint her, men det blir kjedelig med tiden når du ikke får lov å møte venner og når vennene dine bor på tvers av landet. I tillegg blir det enda mer kjipere når du så vidt får lov å forlate huset ditt generelt. Det eneste man kan gjøre er å gjøre det beste ut av det og tenke på at det vil gå over en gang. Michelle
Lange eksponeringer er vakkert. Hans Martin eksprementerer med dette mens han er hjemme. Foto: Hans Martin Nygård

 
Hva fordriver du tiden?
Mens jeg er hjemme så går det en del i å se på serie/filmer, og spille playstation, men også prøver jeg å hjelpe til hjemme med småting rundt i huset. Og selvfølgelig bruker jeg litt tid på å ta bilder også, har vært ute i skogen bak huset et par ganger på kveldstid for å prøve meg litt frem på stjernefotografering, som man kan si har blitt en liten hobby, både før og etter skolen ble «stengt». Mamma og pappa har også vært hjelpsomme når det kommer til å kjøre meg steder så jeg kan prøve å ta noen bilder også. Hans Martin
Bortsett fra å sove lenge, så bruker jeg tiden min på å fortsette å lære meg å spille gitar, se på serier og finne ut av hvilke typer bilder jeg vil ta til opptaksprøven. I tillegg skal jeg muligens lage et album cover til noen, men akkurat det er litt vanskeligere fordi det er en litt mer konkret oppgave der jeg må gå ut ifra hva noen andre ønsker seg. Dette blir litt mer utfordrende når man kanskje ikke har så mange ressurser tilgjengelig. Ellers gjør jeg ikke så mye annet enn å facetime med venner innimellom. Michelle
Identitet av Emine Iversen Løvåsmoen

 
Hvordan har du opplevd å jobbe med oppgavene i det siste? 
-Jeg hadde en litt treg oppstart med oppgavene vi fikk, men med mye hjelp og veiledning av Jan Tore så klarte jeg endelig å komme meg inn på riktig retning, og deretter gikk det bedre og bedre, og til slutt fikk jeg et bilde jeg ble rimelig fornøyd med. Hans Martin
Alt i alt synes jeg det har gått ganske bra. Jeg har for eksempel tatt bilder jeg aldri trudde jegskulle ta og utfordret meg selv med dette. Det er selvfølgelig noen nedturer der du for eksempel ikke kommer på ideer, ikke klarer å utføre ideene som ønsket eller mådroppe en ide fordi du ikke har alle ressursene til stedet. Det jeg gjorde med disse utfordringene var å tilpasse meg med det jeg hadde rundt meg og utvikle nye ideer ut ifra de originale. Det som kan skje da er at jeg noen ganger kan få ideer når jeg har lagt meg, og siden jeg ikke klarer å vente til neste dag, så ender det opp med at jeg tar bilder om nettene og fortsetter med å utvikle dem neste dag. Michelle
Identitet av Ella Lundegaard Høiby

 
Hvordan er det å jobbe så fokusert med en ting? 
-Det er egentlig noe som faller meg ganske naturlig, jeg liker å ha ting jeg kan pusle med over litt lengere tid, slik at ting blir så bra som jeg kan. Som jeg sa tidligere så fikk jeg en litt treg oppstart med oppgavene, men det fikk Jan Tore meg til å innse var fordi jeg prøvde å gjøre oppgaven baklengs, noe som viste seg å være rimelig vanskelig. Men med veiledning og gjentatte samtaler med Jan Tore så løsnet oppgavene mer. Hans Martin
I min situasjon synes jeg det å jobbe så fokusert med en ting ikke er så ille, siden jeg har en del frihet når det kommer til hvilke typer bilder jeg vil ta. Det eneste som kan være utfordrende her er at jeg vil at bildene skal være så bra som mulig fordi det er til en opptaksprøve. Det som skjer da er at jeg tar et bilde, er kanskje ikke så fornøyd og må vente til jeg får nye ideer til hva jeg kan gjøre annerledes. Her bruker jeg egentlig bare å prøve meg fram til jeg får det til. Hvis ikke, så fortsetter jeg bare med en ny ide og kommer tilbake til den forrige etter hvert. Det jeg også la merke til er at det ble ganske slitsomt å tenke så intensivt på ideer i en viss periode, og da fant jeg ut av at det er viktig med pauser, selv om det kanskje er vanskelig å starte igjen etterpå. Michelle
Identitet av Maia Blomfeldt

 
Hvordan opplever du å få fjernundervisning, veiledning og oppfølging? 
Jeg syns det har fungert ganske bra, veldig godt å se ansiktene til de andre i klassen på videosamtale, men det kan ikke sammenlignes med å sitte i klasserommet med klassekameratene. Både veiledning og oppfølgning, syns jeg Jan Tore  har vært flink på, til tross for at det kan være vanskeligere å måtte forklare hva han ville endret på, istedenfor å ha muligheten til å kunne vise det på pc-skjermen når vi sitter i klasserommet ved siden av hverandre. Hans Martin
Med tanken på at læreren vår gir oss beskjed om at vi skal spørre om veiledning når vi treng det, og jeg er en av dem som tar imot denne hjelpen, så synes jeg at veiledningen går ganske bra. Når jeg sender inn bildene jeg har tatt til læreren min, så synes jeg at jeg får god tilbakemelding slik at jeg ikke trenger å føle meg usikker på bildene jeg har tatt. I tillegg har vi hatt noen videochatter med klassen der vi har gått gjennom oppgavene våre og fortalt hvordan det går, så fjernundervisningen går vel ganske greit det også med tanken på forholdene vi befinner oss i.Michelle
Identitet av Elise Vik Duun.

 
Hva savner du mest på Skjeberg fhs?
-Det jeg savner aller mest må være det å ikke se ansiktene til alle sammen, under måltider, i timene, i pausene vi har, eller etter skoletid. Man kan ikke sammenligne å spille scrabble eller lignende over nett, med å faktisk sitte med folk å spille. Hans Martin
-Det jeg savner mest på folkehøyskolen er egentlig vennene mine og det å være sosial generelt. Når man er isolert på denne måten kjenner man virkelig på følelsen av hvordan det er å ikke ha folk rundt seg. Heldigvis har vi sosiale medier der man kan snakke med hverandre, men det er nok ikke det samme som å være til stede i samme rom. Michelle
Identitet av Margreta Johanne Skjelbred

 
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Det var tittelen på en av sakene som elevene på sportsjournalistikk og idrett skrev da de fikk i oppgave å skildre situasjonen med en featurereportasje på en idrettsarena på hjemstedet sitt under koronakrisen.
Sakene som elevene leverte har blitt et lite samtidsdokument fra Idrettsnorge. 
Elevene evner å ta med leseren inn i den helt spesielle stemningen som råder med sine observasjoner og bruk av språklige bilder. Den første er en dobbeltside fra Gjemselunden på Kongsvinger (du må ble nedover til side 2 og 3 i dokumentet) og den andre en tekst fra Dalgård i Trondheim. Ved å klikke på linkene under her kan du lese et par meget gode og beskrivende eksempler fra to av våre elever: Lene Sjøli og Jens Flem Waage.
Stengt!
Den nådeløse stillheten
Bildene i dette blogginnlegget er tatt av en tredje elev, Svein Rohde Mæhlum, som har skildret den spesielle situasjonen på sitt hjemsted under tittelen «Da Hosle stod stille». Med tomme fotballbaner og nærmiljøanlegg som er fysisk stengt med sperrebånd. (Saken fortsetter etter bildet)

Stengt. Ingen tvil om at det er stengt her. Svein Rhode Mæhlum har fanget opp et motiv og en stemning vi ikke er vant til i Norge.
Stengt. Ingen tvil om at det er stengt her. Svein Rohde Mæhlum har fanget opp et motiv og en stemning vi ikke er vant til i Norge.

Som alle andre skoler er også Skjeberg Folkehøyskole stengt på grunn av koronakrisen. Men vi legger ut morgensamlinger på nett hver dag, har fellesfag og gir elevene oppgaver som nevnt over.
Til tross for at hverdagen nå er preget av unntakstilstand, så tar vi opp elever til neste skoleår som vanlig. Klikk deg gjerne inn på hjemmesidene våre for å lese mer om sportsjournalistikk og idrett.
Her er linker til noen blogginnlegg fra en mer vanlig hverdag for sportsjournalistikk og idrett. Spennende? Søk da vel:
Like bra tilbud for både jenter og gutter
Sport på cupfinalen
 

TV/Youtube-produksjon er et fagområdene vi kommer til å ha stort fokus på i løpet av skoleåret for deg som velger å gå på Media-linjen på Skjeberg Folkehøyskole.
Regi og bildeklipp/mix er en morsom og kreativt utfordrende oppgave og må som alt annet –  øves. Akkurat det får du muligheten til hos oss, da vi i januar 2020 anskaffet oss et splitter nytt firekamera-avviklingssystem basert på produsentene «Multicam»
NRK Marienlyst er en av flere produksjonssteder vi skal besøke i løpet av skoleåret og vi vil da ta høyde for å overvære produksjoner som finner sted på den tiden. Vi skal også snakke med flere av hovedpersonene i produksjon. Muligheten for å slå av en prat med en eller flere TV-kjendiser er absolutt tilstede. Du får innblikk i de fleste fagområdene, slik som kameramann/kvinne, innspillingsleder til bildemixen .
Ikke mønster på TV
Visste du at scenerøyk som blir liggende på gulvet koster en formue og at begrepet; «tøyet kryr på skjermen» er viktige begreper. Slike ord og andre fagutrykk lærer man fort betydningen av når man er tilstede på en sending. Sjansen er også stor for at vi treffer tidligere elever som jobber i NRK i dag. En av dem er definitivt Hilde Frøisland som gikk på Medialinjen tilbake i 00-01. Hun jobber i dag som kamerakvinne og trives utmerket med det.
Synes du dette høres interessant ut, fort deg å søke plass på Media-linjen. Det blir et år du sent vil glemme. Søk her….

Som elev på Skjeberg Folkehøyskole og elev på medialinjen må du forberede deg på et år som kommer til å fyke av gårde pga. alt det faglige og sosiale dere skal igjennom.
Faglig vil du lære enormt mye. Vi legger opp til prosjekter, som ikke bare er ukjent terreng for de fleste men også relevant i forbindelse med hverdagen som venter etter folkehøyskoleåret. Se skolens hjemmesiden for gode eksempler på prosjekt vi skal igjennom.
En annen ting som er viktig å tenke på er at innholdet på medialinjen er overførbart til de fleste andre arenaer både privat og i jobb-sammenheng. La oss ta utgangspunkt i at du velger en annen yrkesvei enn mediabransjen, f.eks læreryrket. Det du har lært på medialinjen vil du komme til å få bruk for i de fleste sammenhenger f.eks det å sette opp mediaproduksjoner (lyd, lys og bilde), skrive artikler, lage magasin, trene deg på redaksjonsarbeid og skaffe frem redaksjonelle saker, lage podkast, lære seg å ta bilder, intervjue folk, ta initiativ og ikke minst bli mer kreativ.
Dette er noe enhver arbeidsgiver setter svært høyt i forbindelse med et jobbintervju, om det er læreryrket, kontorarbeid, mediebransjen eller hva du måtte finne på senere i livet. Så med andre ord.. Medialinjen passer for alle som har lyst til å lære noe i trygge rammer sammen med andre, uavhengig om du skal fortsette som journalist eller i mediabransjen. Vi legger opp til å hente inn kvalifisert og relevante foredragsholdere som er oppdatert på det siste innen de prosjektene vi jobber med.
Mye som skjer etter middag
Et annet viktig element med folkehøyskoleåret er det som kalles den sosialpedagogiske arenaen, eller internatlivet, eller fritiden om du vil..
En del av det å gå på folkehøyskole er å bli litt mer voksen. Hovedarenaen for denne veksten er internatet. Hvis du synes dette høres litt gresk ut.. , her følger  det et eksempler fra internatlivet:
Du må vaske klærne dine, alle maskinene er opptatt av ferdigvasket tøy og må tas ut for at du kan vaske, men ingen å se.. Hva gjør du?
a. Du tar ut vått tøy, legger det oppå maskinen og regner med at eieren kommer snart og henter.
b. Du snur i døra og lar det gå en uke til og tenker, litt svettelukt har ingen vondt av..
c. Ringer mamma/pappa og ber de komme og henge opp tøyet slik at du får vasket ditt.
d. Åpner døra på vaskemaskinen og putter ditt eget inn sammen med det nyvaskede og kjører alt i en ny runde..
e. Venter litt og ser om eieren kommer, eventuelt sender en melding i felleschatten om at folk må komme og hente tøyet sitt..

Noen av svarene overfor er selvfølgelig bare tull, men det viser seg at de fleste som velger å gå på folkehøyskole får med seg et og annet verktøy videre i livet som gjør at man kanskje reflekterer litt og tar klokere avgjørelser i mellommenneskelige utfordringer senere i livet. Jeg tør å påstå at det er fordi dere har gått på folkehøyskole, og kjent litt på konsekvensen av å ikke tenke seg om når men er nødt til å samhandle for at man skal trives med dem rundt seg.
Her opererer Skjeberg Folkehøyskole med absolutt læring- og erfarings-garanti.

Så til dere som har takket ja til plassen på Medialinjen 20-21. Gratulerer med godt valg!! Og til deg som fortsatt sitter på gjerdet…
Dette året vil du ikke gå glipp av.. «I`ve got your back»
Jeg glemte noen viktige ting.. Året skal være preget av glimt i øyet, prosjektene skal være artige og virke meningsfylte, vi skal ha det gøy og ikke minst .. vi skal bli gode sammen!!!! Håper vi sees!!

Søk her….
Hør Podkast om hvorfor du bør søke Medialinjen her..
[wonderplugin_audio id=»4″]
Hilsen Snorre Walther
– Hovedlæreren din!!

Drømmer du om å utvikle deg som artist, bli en bedre musiker og musikkprodusent ? Vil du kjenne kicket du får fra scenekanten på konserter? Da er Musikkproduksjon på Skjeberg Folkehøyskole stedet for deg. Hos oss får du hjelp til å ta steget videre. Vi som underviser her har jobbet med mange kjente artister og vi vil hjelpe deg med å utvikle deg videre.

MUSIKKPRODUKSJON

Året på linjen Musikkproduksjon er utrolig spennende. Sammen med 20 andre likesinnende, har du muligheten til å bli med på å spille konserter på skolen og på flere av de store kulturhusene i distriktet. Dette er scener hvor mange av de beste norske artistene opptrer og som vil gi deg et kick du sent vil glemme. 
Hos oss får du opplæring  i FL Studio, Pro Tools og Ableton Live. Du vil lære deg innspilling, miksing og mastering av sanger som vi gir ut på Spotify, iTunes og YouTube.
Hovedlærer Mikkel Schille har vært masteringtekniker i over 20 år og jobbet med mange av de aller beste artistene i Norge
Ta en titt på vår nye video som viser deg året på Musikkproduksjon. Bli med på utenlandsturene, konsertene våre og se hvem som underviser på linja.

Har du lyst til å starte hos oss til høsten, bør du søke nå!!!
Vi startet opptaket 1 februar.
Du kan trykke her for å søke
Håper vi ser deg til høsten!

Hvert år gjør Fotolinja på Skjeberg folkehøyskole sitt “Respektprosjekt”. Dette er et prosjekt der vi fotograferer alle elevene på skolen og ber medelevene på linja om å dele noe av det fine de tenker om sin medelev. Det er enkelt, men også litt magisk.

Fem elever som fortjener respekt

Respekt?
Hva er i grunnen respekt egentlig? Ifølge ordbøkene betyr det å se seg tilbake, se en gang til, ta hensyn til. Og ser vi det gjennom disse brillene blir oppgaven med å fotografere sine medelever, så blir hele prosjektet enkelt: vi skal se hverandre en gang til, ikke bare stole på det vi tenkte første gang. Åpne øynene for at alle fortjener respekt. Man trenger ikke like alle, men man kan godt respektere dem.
Easy peasy, eller? 
Det er både rørende og vakkert å se hva medelevene sier om hverandre.

Kampen man bærer med seg
Det er ikke så lett å få til alltid, men kanskje vi kan få det til et lite øyeblikk om gangen, kanskje bare noen dager og ikke alle. Det hjelper kanskje å skrelle bort alle de store ordene. Vi bør alle prøve å huske på at vi aldri vet hele historien til de vi møter. Vi vet ikke alltid om den kampen andre har med seg i sekken. Derfor bør vi kanskje vise mer storsinn både mot andre og seg selv. For vi skal jo respektere oss selv også.
Alle fortjener respekt

Velkommen til oss
Målet vårt på Skjeberg folkehøyskole er å få til en dialog med alle elevene våre og det skjer når begge parter møtes i respekt.
Så får vi huske på at ingen får det til alltid, men vi har alltid lov til å feile hos oss. Og så kan vi forsøke en gang til. Vi ønsker alle velkommen hit uavhengig av hva du tenker definerer deg som person. Hos oss er du definert som et medmenneske. Og som medmenneske skal du møtes med respekt.
Det beste med året på Skjeberg er alle de gode møtene og alt man lærer av de.

Prosjektet er Fotolinja sitt bidrag til skolens store bærekraftprosjekt, der vi på Fotolinja har fokusert mest på mental helse. Alle bildene her er tatt av fotoelevene. Under kan du se hele presentasjonen.

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 
 

Januar er måneden da Fotolinja begynner med analogt foto og mørkerom. Vi gjør oss også klar for vår årlige utstilling i Fredrikstad kino. Det er med andre ord en skikkelig fin, variert og morsom måned for fotoelevene.
Analogt foto
Det tok litt tid før vi fikk alt utstyret som ble bestilt til årets analoge produksjon, men da det kom var vi ikke seine med å komme i gang. Filmene er allerede fremkalt og bildene produseres på løpende bånd. Det er alltid en omstilling når man skal gå fra digitalt til analogt foto. Det er jo et helt annet system å forholde seg til, men det er jo halve moroa.

Litt av årets produksjon av analoge bilder. Bildene er laget av Ella Lundegaard Høiby og Henriette S. Hurlen.

Mørkerom er populært
Det er jo veldig uvant å ikke kunne se bildene man tar med en gang. Man må vente til filmen er fremkalt og man har vært i mørkerommet og fremkalt bilder. Det tar tid og litt tålmodighet, men det gjør jo Photoshop også. Skal man ha gode bilder krever det alltid litt innsats. Men det er veldig gøy å se resultatene. Årets elever har virkelig gjort en fantastisk jobb med de analoge bildene også. Det er veldig artig å oppleve at elevene koser seg på mørkerommet i timesvis. I år har analogt foto og mørkerom vært eksepsjonelt populært, og elevene er veldig glade for at de kan fortsette å bruke mørkerommet så mye de selv ønsker.
En kjøpt variant av pinholekamera. Dette er et mellomformatskamera og her bruker man gammeldags rullfilm, såkalt 120 film.

Vi lager vårt eget kamera
I tillegg til dette holder vi nå også på å lage våre egne pinholekamera. Disse lager vi med en hvilkensomhelst lystett boks og et bittelite hull som vi lager med en nål. Derav navnet pinhole. F eks kan man bruke en skoeske og male den sort inni. Dette gjør man for å forminske lysforstyrrelse på bildene.(Man kan også kjøpe pinholekamera, som det på bildet, om man ønsker noe litt mer stødig enn en skoeske.) Så fester man enten analog film eller analogt fotopapir inni og vips: så kan man eksponere og få frem bilde. Følg med på Instagram, så kommer det snart bilder!
Ella Lundegaard Høiby, Emilie Gamborg-Nielsen og Emine Iversen Løvåsmoen poserer med bildene sine til utstillingen. Tilfeldigvis har de også brukt hverandre som modell til denne oppgaven. Gode venninner på Fotolinja er fint å ha!

Årets første utstilling
Vår årvisse utstilling i Fredrikstad kino er et av høydepunktene i skoleåret for fotoelevene. Det blir høytidlig åpning onsdag 29 januar etter lunsj. Da har vi skrevet ut de beste bildene i stort format. Siden vi er så mange i år blir ikke bildene helt gigantiske. Vi må jo ha plass til alle 18. I år blir bildene ca 70x100cm, så det blir en gyllen meter pr elev. Det passer jo fint å ha utstilling samtidig med åpen dag. Dermed kan både foreldre og nye søkere få mulighet til å se utstillingen. Utstillingen henger en uke.
Hans Martin Nygård stiller ut dette utrolig kule fotografiet på utstillingen i Fredrikstad.

Til denne utstillingen har elevene valgt sitt favorittbilde fra skoleåret så langt. Det er mange forskjellige uttrykk man kan se her, så det er bare å glede seg. 
Det er på tide å forberede oss til New York. Det er mye gøy som skal gjøres!

Forberedelse til New York
Etter utstillingen er ferdig skal vi i gang med flere prosjekter. Bl a skal vi samarbeide med Fretex i Halden. Da skal vi gjøre fashionbilder som de kan bruke på Instagram og i reklame. Det er veldig artig. Så skal vi på en tur til både Gøteborg og Oslo. Der skal vi øve oss på streetphoto før New York. For da må vi i gang med forberedelse til New York. Der har vi også utstilling. Vi er så heldige å få lov til å stille ut i Sjømannskirkens galleri. Det er stas. Da får vi også overrekke pengene som vi har samlet inn med kalendersalget vårt. I år fikk vi inn i overkant av 12 000kr. De pengene kommer nok godt med. Takk til alle som har vært med og bidratt her.
Bilde fra utstillingen vi hadde i New York i fjor.

Det er jo ikke så lenge til vi skal dra. Vi reiser nemlig rett over påskeferien. Da blir det to uker med herlige opplevelser i New York for fotoelevene. Og så er vi heldige som får med oss Elisabeth på kontoret også. Bedre blir det ikke!
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram