I dag – 9 oktober – er det avreise for spente musikkelever som reiser på årets første studietur. Vi skal til Berlin – metropolen hvor kulturopplevelsene nærmest står i kø.
Sykkeltur gjennom storbyen
Tradisjonen tro skal vi ut på sykkeltur, og vi besøker alle de kjente historiske stedene denne byen kan by på. På bildet over ser du Marita, tidligere musikkelev hos oss, ved Brandenburger Tor. Sykkelturen varer i nesten 4 timer og vi besøker Potsdamer Platz, Tv-tårnet på Alexanderplatz, Holocaust-minnesmerket, Bebelplatz, Gendarmenmarkt, Unter den Linden, Riksdagsbygningen, berømte Checkpoint Charlie og mot slutten besøker vi stedet der hvor bunkeren til Hitler lå. På turen har vi med en utrolig dyktig guide, som forteller oss historiene til alle disse betydningsfulle stedene. Lunsjen inntar vi i vakre Tiergarten.
Lysfestival
I år er vi så heldige å besøke storbyen midt under lysfestivelen «Festival of Lights». Mange av byens mest kjente bygninger er opplyste og det hele er ganske så spektakulert. Ta en titt på videoen under.
Konsert i Berliner-filharmonien
Berlin er en by full av liv og den har en helt spesiell atmosfære. Musikkopplevelsene er mange og hvert år besøker vi Berliner-filharmonien. Å få oppleve verdens beste klassiske orkester i et av de beste konserthusene er kraftig kost selv for den mest hardbarka musikkentusiast. I år skal vi på tsjekkisk aften med bl aDvorak på programmet Berlin Filharmonien finner du rett ved Potsdamer Platz. Konsertsalen er viden kjent for sin gode akustikk. Det var den fargerike dirigenten Herbert von Karajan som hadde ideen bak dette praktbygget og det har senere stått modell for andre kjente konsertsaler som Sydney Operahaus og Walt Disney Concert Hall i Los Angeles.
Vi besøker den fantastiske Berliner-filharmonien
East Side Gallery
Mange elever ønsker å oppleve restene av det gamle DDR. Vi stikker innom Trabant museumet og sist men ikke minst besøker vi ‘verdens største utendørs kunstgalleri’ – East Side Gallery. Her finner du den lengste gjenværende delen av Berlinmuren. På østsiden av den 1,3 km lange muren fikk kunstnere fra hele verden uttrykke seg fritt i 1990 og senere i 2000. Galleriet består av 105 bilder. Kanskje det mest kjente er det du ser under – The Kiss – det berømte brødrekysset mellom den sovjetiske statsleder Bresjnev og DDR-lederen Erich Honecker i 1979 .
East Side Gallery med det berømte kysset mellom Bresjnev og Honecker
Følg med på bloggen og Facebook fremover. Vi kommer til å legge ut historier og bilder fra studieturen vår!
Har du lyst til å se mer fra stedene vi besøker? Denne videoen viser stedene vi stopper på sykkelturen.
En viktig ingrediens i skoleåret på Skjeberg Folkehøyskole er å sette spor, vise at man var her, at man betydde noe og gjorde noe som blir igjen etter at vi har reist hjem for siste gang. En måte vi gjør det på er å plante blomsterløk sammen. Disse vil stå i full blomst til våren når året drar seg mot slutten. En herlig bukett elever som gjerne byr på seg selv. Hygge og kos
På Skjeberg folkehøyskole bruker vi mye tid på fellesskapet. Vi satser på den gode følelsen som vi får av å gjøre ting sammen av ulik vanskelighetsgrad og hyggefaktor. Noen ganger gjør vi ting som krever mer av oss, men like viktig er det at vi gjør noe som alle kan være med på og som er mest hyggelig og kos. Erlend, Magnus og Mathias ordnet musikk og liv til arbeidet Musikk til arbeidet
Det var masse liv og røre i dag da vi plantet forskjellige blomsterløk. Det ble ekstra hyggelig da noen gikk for å hente høyttaler og fikk i gang noen heftige rytmer til arbeidet. Vi skulle nok hatt bedre spader til å grave med, men det gikk jo å få gravd ned blomsterløkene til slutt. En herlig gjeng med livlige gutter og jenter som gir av generøst av seg selv. Et godt spor
Vi har en herlig gjeng elever i år som gladelig er med og leker og byr på seg selv. Det gjør at vi som jobber på skolen får ekstra mye energi og har gode dager på jobb. Vi samarbeider godt og opplever at vi løfter i flokk. Det er vi takknemmelige for. Vi opplever at vi har kommet godt i gang med skoleåret og har funnet et veldig godt spor sammen med elevene våre. En nyvinning på Skjeberg Folkehøyskole i år er dans til arbeidet. Det anbefales! For de som er nysgjerrige på botanikken i dagens arbeid så kan vi si at vi har plantet påske og pinseliljer, ruteliljer, krokus, persiakrone og klokkeblåstjerne. Det blir nok vakkert utenfor skolen til våren.
Her viser noen av guttene hva de har plantet.
Ikke glem å følge oss på Instagram for flere bilder fra hverdagen på Skjeberg Folkehøyskole!
Å leke sammen er en fantastisk måte å bli bedre kjent på. Når vi i tillegg må samarbeide, planlegge og konkurrere som et lag, gjør det sitt til at den gode følelsen får sette seg i nye elever og gamle lærere.
Samarbeid, konsentrasjon og fine folk!
Hvert år gjør vi dette og hvert år er det annerledes. Ikke bare fordi det er nye elever, men også fordi det skjer så mye i et folkehøyskoleår at vi lærere glemmer hvordan det var fra et år til det neste.
Når man tilogmed får et snev av regnbuen med på bilde må det bety at noe magisk er i gjære. Spaghetti og teip
Det vi ikke glemmer er å se hvor mange fine elever vi har fått. Hvor mange som er med og gir jernet, smiler og deltar. Det er slikt som varmer og inspirerer oss. At hvert lag som konkurrerte om premiene fant hvert sitt uttrykk, og sin form for å bygge et tårn eller noe annet med spaghetti og teip.
Vinnerlaget med sin særdeles kreative bruk av materialer. Det ble også noen fine bilder av dette. Mange konsentrerte og smilende fjes i ivrig aktivitet rundt dammen vår. Som fotograf kan man ikke få flottere motiver enn dette.
Mona får gjengen med på kreative krumspring. Folkeskolehygge
Vi skal ikke glemme å leke sammen. For vi har det ikke travelt. Vi skal ikke rekke så mye. Vi kan ta oss tid til å kjenne på at vi er sammen, har det hyggelig og at det vi gjør er meningsfylt, selv om vi tilsynelatende bare leker. For vi bygger jo ikke bare tårn i spaghetti. Vi bygger også vennskap, trygghet og glede. Dette var heldigvis ikke siste gangen vi skal gjøre hyggelige og artige ting sammen. Det kommer mye mer. Dette blir et år vi skal huske!
Vi som jobber på Skjeberg Folkehøyskole har gledet oss til denne dagen en god stund nå. Endelig kan skoleåret, og det vi elsker å arbeide med, begynne. Vi er klare som et brett med egg for alt som vi skal oppleve sammen i de neste ni månedene. Første folkehøyskoledag er en dag preget av spenning og store følelser. Vi gleder oss til å bli kjent med dere. Dagen alt begynner
Det hyggeligste med dagen i dag var å endelig få se dere. Ta dere i hånda og åpne døra for alt det som står for tur. Vi har så vidt famlet oss i gang. Snakket litt sammen, hørt rektor Lene tale om det vi har i vente, og fått noen fine musikalske drops av hovedlærer på Musikkproduksjon Jon Torsteinsen sammen med Jose Leguina. Noen av dere kom alene, andre hadde nære og kjære med. Nå kan vi begynne. Bli kjent, ha det moro og sammen møte utfordringene. Vi gleder oss til det. Hovedlærer på Musikkproduksjon, Jon Torsteinsen spilte tre låter sammen med Jose Leguinapå åpningen av skoleåret. Vi skal ikke glemme at det er stas med denne dagen. For noen er det nok overveldende, men det går heldigvis over. Alle forventningene som dirrer og alt er nytt. Dere har fått smake på den gode maten vi har på Skjeberg Folkehøyskole, og dere har fått rommet deres, og sannsynligvis en hyggelig romkamerat. Rektor Lene og assisterende rektor Sveinung får oss alle med 90 blir 1
Når vi er så mange sammen under ett tak, så får vi felles minner. Vi skal jobbe hardt sammen med dere for at de skal bli mange og gode. Vi skal tilrettelegge for at miljøet blir bra og at fellesskapet skal få gode levevilkår. Sammen med dere skal vi få et år vi aldri vil kunne glemme. Mange nye, men spente ansikter under åpningen av skoleåret i dag.
Et år på folkehøyskole er så mye mer enn bare det du skal lære av faglig innhold, og vi tror at det er nettopp derfor alle dere har kommet til oss. Vi regner med at dere er åpne for det vi har å tilby dere av fellesskap, samhold, opplevelser og lærdom. Vi håper også at dere vil gi av dere selv både menneskelig og faglig. At dere er med oss og drar sammen. Da blir det uten tvil et legendarisk skoleår for oss alle. Det var en veldig fin stemning i spisesalen, der gjestene fikk både vått og tørt som smakte godt.
Ikke glem å følge oss på Instagram!
Som fotoelev på Skjeberg folkehøyskole er det viktig at du skal få prøve deg på mange ulike ting uten at det skal koste skjorta. Derfor har vi en del fotoutstyr til utlån, som uten tvil vil gjøre store positive utslag på bildene du ønsker å ta.
For at du skal få et godt utbytte av skoleåret er det viktig at du selv har et greit digitalt speilreflekskamera. Det er også viktig at du har en bærbar pc slik at du kan redigere bildene dine. Du vil også trenge et stativ, men noe dyrt utstyr utover det, trenger du altså ikke. Noen av linsene vi har til utlån på fotolinja Vi har nå en ganske så imponerende liste med objektiver som vil gi deg fantastiske muligheter i løpet av skoleåret. Vi har også tre proffe Canon EOS 5D. Dette er utstyr du kan låne når som helst i løpet av skoleåret i en begrenset periode. Alle linsene våre er i proff kvalitet. Under følger en kort beskrivelse av disse samt linker til mer info. De ulike linsene vi har er:
50mm
40mm
16-35mm
35mm
70-200mm
24-70mm
85mm
135mm
100mm Portrettlinsene kan også brukes til å fotografere hunder. Portrett
Vi har to ulike 50mm linser. Vi har to 1,4 og også noen 1,8. Dette betyr at du kan få blenderen veldig åpen og du kan få dødsfet bokeh og blurry bakgrunn i bildene dine. 50mm er best på portretter og ting som er relativt nære. 85mm er vår nye portrettlinse til bruk i studio og på tur. Denne må man nesten prøve for å tro på. Helt nydelig resultater og selvsagt i ypperste kvalitet. Blenderen går til herlige 1,4.
Vi har også en såkalt pancake-linse, som er en 40mm. Denne blir ofte brukt til film og video, men også streetphoto og studio. Blenderen går til 2,8.
Når man tar gruppebilde er det greit med en vidvinkellinse. Her er et bilde fra turen vår til New York i vår. Vidvinkel 16-35mm og 35mm er to vinkellinser. Disse er best til å få med mest mulig i et bilde, f eks gruppebilde, eller pressebilder. Vidvinkel brukes også veldig mye i boligannonser, noe som helt sikkert har ført til mange overraskelser på visninger. 35mm går til blender 1,4.
Canon 5D Mark III og den nye vidvinkel tilt/shift linsa vi har kjøpt inn. Begge deler er til utlån for fotoelevene. Vi har også en superfantastisk tilt/shift linse, Canon EF 17/4,0L TS-E. Den er spesialberegnet for arkitektur og interiørfoto i tillegg til kreativ fotografering som f eks timelapse. Den norske fotografen Eirik Evjen brukte en slik linse til sitt prosjekt TINY CAPITAL. Lang eksponering i Niagara Falls med 70/200mm linsa og filter. Zoom 70-200mm er en zoom som er veldig fin å bruke når man skal ta bilde av noe som beveger seg og er litt for langt borte til at bildet blir kult med standardobjektiv. Denne linsa er helt rå til å fotografere på konserter, fotballkamper eller i New York. Denne har vi også gråfilter til, så vi kan ta lange eksponeringer i dagslys. Noe som vi f eks gjorde i Niagara Falls. Blenderen går til 2,8. 135mm er en moderat telelinse som kan brukes til de fleste ting når man er på tur. Vi gleder oss til å teste den ut. Vi vet at vi kommer til å få noen helt sinnsykt kule bilder med denne. Vi tenker at denne kommer til å bli favoritten til streetphotography i New York. Blenderen går til 2. Street 24-70mm er en profflinse til bruk på dagsturer etc. Den er veldig lik den som følger med de fleste kamera bortsett fra en ting: den er helt enormt god og blenderen går helt opp til 2,8.
Med makrolinse blir det mikroskopiske stort Macro 100mm er en superkul macrolinse. Den gir oss mulighet til å virkelig gå nærme de små tingene rundt oss. Denne må man bare leke seg med. NB; til denne må man bruke stativ ellers får man aldri skarpe bilder. Veldig nøyaktig og morsom å jobbe med.
Bål, pølser, fint vær og glade elever. Mer kan man ikke ønske seg. Fullformatskamera
Til disse linsene trenger du et Canon speilrefleks. Har du ikke det selv, kan du låne ett av oss i en begrenset periode. Vi har Canon EOS 5D Mark II og Mark III. Dette er helt sinnsykt gode kamera og vil garantert få deg til å sperre opp øynene når du ser resultatet. Alle 5D’er er fullformatskamera. Dette betyr at bildebrikken er større og du får helt ekstremt god kvalitet på bildene dine.
Vi har også et Nikon D7100 til utlån. Til dette har vi en 50mm og en 18-140mm som er en vidvinkel zoom linse.
Mer om Fotolinja finner du HER. Vi er også å finne på Instagram.
Alle har vi et forhold til Instagram. Noen av oss får det til andre ikke. Hva som skiller den ene gruppa fra den andre er ofte forhåpningen. Mange glemmer at man først og fremst må ha gode bilder og noe på hjertet for å få følgere og likes.
Begynnelsen
Det som er det enkleste å begynne med når man skal lage seg en spennende Instagram-profil er å tenke litt på hva dine interesser er. Har du en plan med profilen, er det lettere å lage en som appellerer til flere følgere. Mine interesser på fritiden er for eksempel hundene mine, hagen min, foto og hverdagslivet generelt. I tillegg tar jeg en del bilder når jeg går tur og opplever ting som er litt annerledes enn det hverdagslige. Bilder av dyr fungerer veldig godt på Instagram. Her er mine to hjerteknusere Yma og Ymer. Definering
Siden jeg også er fotolærer på Skjeberg folkehøyskole har jeg hovedansvar for fotolinja sin Instagramprofil og ansvar for å bidra på skolens felles Instagramprofil. Da er det viktig å huske at de forskjellige profilene har ulik funksjon og fokus. Skolens og fotolinja sine profiler skal gjenspeile skolelivet, og skal være et vindu inn til skolen for foreldre, venner og skal være informativ for nye søkere. Når vi legger ut bilder på fotolinja sin konto, ønsker vi å vise frem elevenes bilder og når vi gjør noe sammen. Her fra New York og en fashionoppgave (Foto:Rashad El Gharib og Andrine Kompen)
En personlig profil har selvsagt ikke en slik funksjon. Den er ofte kun ment å være en liten hobby, med bilder av opplevelser som gjør hverdagen fin og god. Man bør nok likevel definere den bort ifra å være for privat. Da vil profilen være mer tilgjengelig for en målgruppe bestående av både venner og andre som har samme type interesser som deg.
Da NRK kom på besøk til oss på Fotolinja for å intervjuet oss om utstillingen vår i New York, la vi selvsagt ut et bilde av innslaget. Mengde og hyppighet
En ting som man ikke kommer utenom på sosiale medier er hvor mye og hvor ofte man skal legge ut innhold. Som hovedregel så legger man ikke ut oftere enn en gang om dagen. Gjerne ikke mer enn et par ganger i uka. Legger man ut for mye og for ofte blir folk lei. Har man mye på hjertet så er det bedre å legge ut flere bilder i samme post, eller vente til neste dag. Når mye kommer samtidig ut er det lett å bli fortere mett av info. Jeg gidder ikke følge profiler som spammer feeden min.
Gruppebilder er viktige å legge ut når vi gjør noe hyggelig sammen. Her fra da vi var på bowling og besøk i FN i New York Gode bilder er gode historier
Når man skal ta bilder for å legge ut på sosiale medier er det viktig at det er gjennomtenkt. Hvorfor tok jeg bildet, hva vil jeg vise, hva vil jeg fortelle. Hvis folk ikke skjønner poenget med bildet vil de bare skrolle forbi det.
En hovedregel er at man alltid skal ta bort det som er unødvendig i bildet. Den enkleste måten å få til dette er å gå nærmere det man skal fotografere. Skal man vise frem en vakker blomst, er det ikke noe poeng i å fotografere hele hagen. En annen regel er at man må rydde opp før man tar bildet. Ingenting er så uspennende som et rotete bilde.
Da vi var i Oslo tok Joachim Friele dette fete bildet. Kul redigering løfter bildet flere hakk. Redigeringen er viktig
Før man legger ut et bilde redigerer man det. Først og fremst fordi man skal få bort det litt grå «sløret» man ofte får på bilder, og for å forsterke budskapet eller motivet i bildet. Enten man bruker mobil eller speilreflekskamera er det flere måter å gjøre dette på. For mobilbilder er mange apper som lar deg gjøre dette. Den enkleste er nok den som finnes i selve Instagramappen. Den finner man enkelt ved å velge ”redigering” i stedet for ”filter”. Hvis jeg skal legge ut et mobilbilde så pleier jeg å justere LITT på metning, varme, høylys, skygge og skarphet. Som hovedregel bør man ikke ta noen av disse innstillingene til max. Hvis jeg har tatt bildet med speilrefleks så redigerer jeg bildet i Photoshop eller Lightroom. Uansett krever det øvelse å få bildene slik man ønsker det, så ha tålmodighet og spør andre til råds. I løpet av skoleåret koser vi oss med vaffelsteking og har utstilling. Slike sosiale ting er en del av identiteten vår og er derfor viktig for oss å dele på Instagram. # Ja, dette med emneknagger er ikke så lett. Jeg pleier å forsøke å finne noen få som passer til det jeg har tatt bilde av. For mange ser ofte litt voldsomt ut, men noen få velvalgte fungerer nok best. I tillegg er det jo greit å tagge de som er på bildet og stedet man er på.
Fotoelever på tur til Hvaler. For en fantastisk gjeng!
Da er du i mål.. sånn ca. Husk på at du lærer av erfaring, så det er bare å gi jernet. Ikke glem å kose deg med fotograferingen og lykke til!
Mer om Fotolinja finner du HER. Vi er også å finne på Instagram.
Som lærer er det alltid ekstra hyggelig når elevene tar det man har å gi, og løfter det til et høyere nivå. Dette året var det flere på Foto som gjorde det. De fant inspirasjonen, tok ideer på alvor, for så å jobbe og leke seg til formidable resultater. Her skal dere få se noen av dem.
Gjennom skoleåret har vi gjort mye. Vi har hatt oppgaver og reist på turer. Vi har holdt utstillinger i New York og i Fredrikstad. Vi er fantastisk fornøyde. Nå burde det være enkelt å oppsummere, men det er det ikke. Vi opplevde så mye, dere var så mange gode. Naturfoto, fashion, studio, New York, analogt, streetphoto og Photoshop. Dere gjorde det. Det har faktisk aldri vært vanskeligere å velge ut noen få elever til å representere skoleåret 17/18 på Fotolinja. Dere tok virkelig av og gjorde det umulige, fantastiske, nydelige og rørende. Ja, det var et sånn et år. Ekte 80-talls moro fra Andrine med Karoline som modell. (Foto: Andrine Kompen) Andrine som påsto at hun aldri ble helt venner med Photoshop i løpet av skoleåret, gjorde likevel forbausende mange bilder som krevde en del arbeid i akkurat det programmet. Hennes fashionbilde ble akkurat så lekent og morsomt som fashionfoto kan være på sitt beste. Girls just want to have fun, likzm. Vi glemmer ikke dette bildet med det første. Andrine’s Instagram finner du her. New York, New York, so good they named you twice.. (Foto: Rashad El Gharib) Rashad med det store hjertet og sitt elastiske talent som strekker seg fra musikk og foto, og alt i mellom. Han løftet oss mange ganger med sine kreative og stemningsfulle bilder. Alltid med følelsene utenpå, alltid med en mening på innsiden. Hans New York-bilder hadde uten tvil både X- og Y-faktor. Vi gleder oss til hva som kommer etter dette for ham. Følg Rashad på Instagram her. Et fantastisk bilde av Vegard som nå henger i kantina på skolen (foto: Vegard Mostraum Hovind) Vegard gjorde det ultimate Skjeberg-bildet dette skoleåret. Bildet av en kjempeversjon av ham selv sittende på skolen var bare enestående. På spørsmål om hvorfor han gjorde det, svarte han: ”Fordi jeg føler jeg har vokst som person på Skjeberg Folkehøyskole.” Man kan jo ikke annet enn å smelte av slike ord fra et slikt fototalent. Vi er i alle fall solgt, og bildet henger nå på hedersplassen i spisesalen på skolen. Vegard klarte jo også å selge et bilde på utstillingen vår i New York, så han er i vinden på alle fronter. Vegard sine bilder finner du her. Vegard er også på Instagram. Lang eksponering av Niagara Falls av Nora Arntsen Nora kan fotografere hva som helst. Natur, pressefoto, lange eksponeringer og portretter. Det er fantastisk å tenke på alt det hun fikk gjort i løpet av skoleåret i tillegg til å hjelpe til med stort og smått. Det var litt vanskelig å velge ut ett bilde, så da ble det ett fra Niagara Falls. Hennes lange eksponering av fossen er i alle fall et for minneboka. Vi er spente på fortsettelsen i Oslo. Nora kan dere følge på Instagram.
Ekte Halloweenstemning av og med Isa Johanne Arntzen Johansen Isa gjorde det som krever kanskje mest mot og styrke for å gjennomføre. I en verden av sylslanke fotomodeller tok hun et forrykende flott bilde av seg selv til Halloweenoppgaven. Det endte opp med å bli et både samfunnskritisk, vakkert og enormt kult halloweenbilde. Ikke alle får alt det til i ett og samme bilde. Vi gleder oss til å se hva hun skal finne på i Trondheim til neste år. Isa kan du følge på Instagram. Sjekk ut hennes fantastiske portefølje her! Gatevaskere har sin egen estetikk (Foto: Joachim Friele) Joachim ble den store streetfotografen dette skoleåret. Han fanget det fantastiske vi andre bare gikk forbi uten å se. Det han fikk til med bare seg selv og kamera er minneverdig. Vi er alle sammen litt misunnelige på talentet ditt, og gleder oss til fortsettelsen. Joachim har forøvrig den luneste humoren og har gjort verdens mest ironiske fotoserie på nattestid mens han var elev på Skjeberg. Den serien finner du her. Joachim er forresten også på Instagram. At en vei og dens linjer kan være så vakkert! (foto: Torbjørn Kosmo) Torbjørn klarte på et mesterlig vis å arbeide med linjer. Et møte mellom natur og maskin som nesten blir abstrakt kunst. Veien og veimerkingen blir nesten bare linjer, og noen få enkle detaljer forteller oss at dette er en vei som ormer seg gjennom et landskap. Utvilsomt et bilde fotolæreren vil huske lenge. Noen av de nydelige bildene til Torbjørn finner du på Instagram. Disse folka! Likevel, dette er bare en del av folkehøyskoleåret på Fotolinja. Dette er bare bildene noen av dere tok. Minnene vi har av hverandre er av ALLE. Alle de små og store stundene vi hadde i klasserommet, på tur eller hvor vi nå enn var. Jeg husker hvordan dere hjalp meg og hvordan dere hjalp hverandre. At jeg fikk hjelpe dere. Morsomme øyeblikk og vanskelige stunder. Alle ble de til slutt en del av skoleåret. Noe skal være lett og noe skal være utfordrende for oss alle. Slik som livet alltid er. Ja, det var virkelig et sånn et år. Jeg er fryktelig stolt av dere alle. Dere gjorde året unikt, lærerikt og morsomt. Les merom Fotolinja her. Du kan også følge oss på Instagram.
Hvert skoleår lever sitt eget liv. Mange liv egentlig. Hvert år har noe eget som gjør at vi alltid vil huske det som skjedde med et smil, litt latter og varme tanker. Vi lærere vet heldigvis ikke om ALT som skjer, men vi får med oss et år med noen helt nydelige unge mennesker som har vært i livene våre hver dag i ni måneder. God stemning og fine folk er en uslåelig kombinasjon
Når man først skal mimre tilbake så er det greit å begynne med begynnelsen. Da dere kom til skolen, forsiktige og litt flaue, og kanskje sammen med mor og far. Vi var nok alle sammen spente og forventningsfulle. Vi som tok imot dere var i alle fall sjarmert ved første møte. For en flott gjeng vi hadde fått låne! Vi dro på tur sammen hele skolen, ble kjent, fant venner og samtalepartnere. Vi lærere var imponerte. Vi syntes vi var heldige. Det var en fantastisk rørende og vakker avslutning vi hadde på skoleåret. Liv på hele skolen
Mye skjedde i løpet av året. Vi bygde med spaghetti sammen, plantet hekk, satte blomsterløk og gjorde dugnad på utearealet. Det ble mange fotballkamper i tv-stua. Mye Paradise hotel og Netflix på Fotorommet. Alias, bingo og sjakk. Bordtennis og biljard. Gymsalen. Treningsrommet. Det skjedde noe overalt. Å bygge med spaghetti er både morsomt og gir muligheter for kreative krumspring. Fellesskapet
Sport hadde fotballoppvisning der vi ENDELIG vant mot Jeløy Fhs. Musikk hadde en herlig konsert for oss på St Croix, Film kunne vise oss både rørende, dype og morsomme filmer de hadde laget. Grafisk Design hadde en nydelig pop-up utstilling ved badedammen. Radio hadde sendinger som var noen ekte energiboostere i vintermørket. Foto hadde en fantastisk inspirerende utstilling i Fredrikstad. Dette var jo bare litt av det som sveiset oss sammen i året som gikk. Sportsgutta kunne mer enn bare spille fotball. Linjeprosjekt som ble fellesopplevelser er noe av det vi tar med oss videre. Humoren, latteren og vi blir imponert over hvor dyktige og trygge elevene blir når de får den støtten og hjelpen de trenger fra gode lærere. Det er stas med en gjeng som så selvfølgelig tok imot det vi hadde å tilby. Gjensynsgleden etter ferier og linjereiser. Derfor ser vi tilbake på året med glede.
Så dette skoleåret hadde sitt eget liv. Sine egne liv. Dere fant gjengen deres. Dere lærte mye. Dere hadde noe på hjertet. Dere fikk det til. Vi fikk det til sammen. Dere var en herlig gjeng som var med og bidro til fellesskapet med å by på seg selv. Det viktigste med å se tilbake er kanskje ikke hva som skjedde, men følelsen vi hadde. Den var helt nydelig.
Nå kan vi se frem til når vi skal på reunion og tenke litt på hva vi vil huske best fra dette året om noen år. Det får komme som det kommer. Nå vil vi bare takke for et nydelig år sammen med dere. Vi sees snart igjen!
Ikke glem å følge oss på Instagram da!
Zambia har i mange år vært preget av stor fattigdom, og sjansen for å komme seg opp og frem er svært dårlig. Moses Malama (27) er en av de få som har klart å snu skuta rundt og kommet seg ut av fattigdommen. Tekst: Pontus William Ek Egelandsdal Foto: Audun Frantzen / Sveinung Finden
Moses Malama (27) er født i Copperbelt, nord i Zambia, men vokste opp i Kalingalinga i Zambias hovedstad, Lusaka. Der gikk han på skole og spilte fotball på det lokale fotballaget. For Moses var barndommen en vanskelig tid, både for hans ti søsken og foreldre. Faren jobbet for å brødfø familien, men med hele elleve barn å forsørge kom problemene på løpende bånd. Lite penger utgjorde lite mat og problemer med å fullføre skolen. Idrett og fellesskap: Her på fotballbanen i Kalingalinga i Lusaka startet Moses Malama sin vei inn i idrett, utdanning og jobb. Her fant han også sine venner og etterhvert organisasjoner som ga han den starthjelpen han trengte for å komme seg videre. -Det var vanskelige tider, spesielt periodene faren min ikke hadde arbeid å gå til. Det gikk spesielt ut over skolen som fungerte på den måten at hvis du ikke betalte for skoleplassen ble du kastet ut av klasserommet. Heldigvis fungerer ikke skolesystemet på den måten lenger. Nå kan du gå på skolen og ta eksamen selv om du ikke har betalt skoleavdraget, men du vil ikke få resultatene dine før du har betalt skoleplassen. Så sånn sett var jeg uheldig med tanke på hvordan det fungerte på den tiden. Faren min hadde ikke råd til å betale skoleplass for verken meg eller søsknene mine. Sylvia Community School: Skolene i Zambia har varierende kvalitet på undervisning og fasiliteter. Familier uten ressurser kan få barna inn på skoler som Sylvia, uten å betale annet et frivillig beløp. Men selv dette vil være vanskelig for noen. Her er reiseleder Thomas Lilleby fra Halden i samtale med noen av elevene ved skolen.
Da det så mørkt ut for Moses fikk han heldigvis hjelp med å betale skolen da EduSport kom på banen. EduSport er en frivillig organisasjon som arbeider med mottoet «utdanning gjennom idrett», og er moderorganisasjonen til BUSA (Bauleni United Sport Academy), som er programmet Skjeberg er involvert i. -Som sagt hadde ikke faren min råd til å sende meg på skolen. Det var faktisk et helt år hvor jeg ikke gikk på skolen, det var da EduSport kom inn og hjalp meg med å betale skolen, i tillegg var jeg veldig heldig og fikk en fosterfar som hjalp meg med å få ting til å gå rundt.
Selv om Moses fikk muligheten til å gå på skole, beskriver han ikke seg selv som noe englebarn, faktisk det motsatte. -I klasserommet ville jeg beskrevet meg selv som en som ikke klarte å sitte stille. Jeg skulket til og med timer. Jeg tror det hadde noe å gjøre med hva vi lærte, og at jeg kunne mye fra før. Spesielt matematikk, kjemi og fysisk aktivitet tok jeg veldig lett, selv om jeg sjeldent var i timene. Jeg gjorde mye eget arbeid etter skoletid hvor jeg gikk igjennom pensum for meg selv i stedet for i klasserommet. Livet bak skolepulten var ikke noe for meg. I tillegg var jeg en bølle, og lærerne likte meg ikke. De lot meg ofte få gå fra timen både fordi de visste at jeg kunne hva vi lærte fra før av, og fordi det var enklere for dem uten å ha meg i klasserommet. Fredskorpser: I 2013-14 var Moses på utveksling til Norge gjennom fredskorpset og Norges Idrettsforbund. Han var da utplassert på Sund Folkehøgskole, med noen uker praksis på Skjeberg.
Da Moses var ferdig med den grunnleggende skolegangen i Zambia tok han to år hvor han ikke tok videre utdanning, på denne tiden hadde han blitt tjueto år. I stedet dro den unge zambieren til Norge som idrettsfrivillig ved Sund Folkehøyskole, som ligger på Inderøy i Nord-Trøndelag. Der ville han lære om kulturen i Norge og hvordan han kunne ta med seg det han så tilbake til Zambia. -Tenkte nytt
EduSport som var organisasjonen som hjalp Moses, så noe i han. De så en ledertype som turte å tenke nytt. Så da Moses kom til EduSport med sine ideer fikk han mulighet til å realisere de. Netballinstruktøren: Moses er blitt en de mest anerkjente trenerne i netball i Zambia, en lagidrett som kan minne noe om basketball. Her er han med sitt lokale lag fra Kalingalinga. I tillegg trener han laget på Lusaka International School.
– Jeg startet med sportsutvikling, og prøvde å introdusere andre sporter i Zambia enn kun fotball, som er to tredjedeler av idretten her i Zambia. Jeg så på de som ikke kunne spille fotball eller hadde talentet til det, og tenkte at det må være et tilbud til de også. Så jeg gikk til EduSport og spurte om jeg kunne begynne å inkludere nettball i programmet deres, og det fikk jeg lov til. Så de siste årene har jeg vært trener i nettball, samtidig som jeg har frontet nettball i hele Zambia, og det er nå en av de største sportene i landet. Vi har til og med landslagsspillere i nettball fra Kalingalinga, den dag i dag. Så jeg føler selv at det er noe veldig bra vi holder på med.
Moses gjorde inntrykk på mange med sin kunnskap og lederegenskaper, og han ble kjapt et kjent navn i Lusaka. Han imponerte så mye at Lusaka International Community School, som er en veldig høyprofilert skole i Zambia, la merke til han og ville at han skulle komme inn og ha noen treninger med nettballaget deres. -Skolen hadde et fag som het fysisk aktivitet, og de hadde fått med seg at jeg var aktiv innen nettball som trener på den tiden. Så de ringte meg og spurte om jeg kunne komme og trene de når de hadde nettball, for skolestyret ville ha et bra lag. Så tror jeg de egentlig bare så hvor forpliktet og seriøs jeg var, og jeg ble deretter spurt om jeg kunne ha fysisk aktivitet på skolen av og til, noe jeg også hadde drevet med i landsbyer tidligere. Det som gjorde det enkelt for meg var at jeg hadde erfaringen, og det allerede var tydelige rammer på skolen. Jeg jobbet som vikar i en måned før jeg ble tilbudt en fast stilling som lærer for den fysiske aktiviteten på skolen. Det som hjalp veldig var at jeg fikk en anbefaling fra en skole i Mosvik som jeg hadde hatt aktiviteter med da jeg var i Norge. Jeg har tenkt tilbake på om jeg faktisk hadde fått jobben om jeg ikke hadde fått den anbefalingen. -Møtte vanskeligheter
For Moses, som hadde en annen bakgrunn enn barna og ungdommene som gikk på skolen, bø det på utfordringer. I tillegg til at han synes det var vanskelig å finne seg til rette, synes barna det var rart at en som hadde vokst opp i fattigdom skulle trene de. Kalingalinga: Moses er vokst opp i Kalingalinga, en av mange fattige bydeler i Zambias hovedstad Lusaka. Her fra hovedgaten hvor mange prøver å livnære seg på å drive små salgsboder med grønsaker, drikkevarer, klær, enkel teknologi, kontantkort for telefoner osv. -Du vet det vil alltid være utforinger på forskjellige måter. Jeg kan fortelle at i starten var det vanskelig for meg å tilpasse meg. Jeg var vant til at barna og ungdommene jeg trente hørte på meg, men på denne skolen var det annerledes. Grunnen til det var at disse barna kom fra rike hjem hvor barna allerede hadde alt. Av og til kunne de snakke tilbake til meg og spørre hvorfor jeg var her, at deres foreldre har mer penger enn du noen gang kommer til å tjene. Så jeg prøvde med all min erfaring fra Kalingalinga og ulike landsbyer å tilpasse meg, spørre meg selv hvordan jeg kan snu dette. Til slutt måtte jeg fortelle skolestyret om dette og det ble tatt grep. Skolen jeg jobber på har klare retningslinjer om hvordan de vil ha ting, og å vise respekt til lærerne er veldig viktig. Det ble heldigvis tatt grep, og etter hvert så fikk jeg respekt fra dem. I dag møter jeg sjeldent samme utfordring, på grunn av at jeg nå har tilpasset meg og vet hvordan jeg skal håndtere ting. Det er et flott sted å jobbe på. -En farsrolle
Da Moses var 12 år gammel kom Sveinung Finden og Skjeberg Folkehøyskole inn i livet hans, som en del av et frivilligprosjekt Skjeberg startet i Zambia. Moses forteller om hvordan det endret livet hans og la grunnmuren for hvor han er i dag. – Jeg ble inspirert. Da jeg først møtte Sveinung sa han til meg at jeg kan gjøre det bedre, både med utdanning og sport. På den tiden pleide jeg bare å si at jeg skal spille fotball og bli profesjonell, og når jeg hadde blitt det ville jeg ha alt jeg trengte. Jeg husker han sa til meg at det var vel og bra, men at det er andre veier å følge i livet, også. Da Skjeberg kom på banen begynte de å vise meg forskjellen på Zambias og Norges utdanningsløp. Da jeg så hvordan Norge hadde det innså jeg at det er sånn ting burde fungere, ikke sånn jeg hadde tenkt før. Så det var en oppkvikker for min del. Så Skjeberg har virkelig åpnet øynene våre i Zambia og vist oss hvor bra man kan ha det. Møtet med Skjeberg i 2007: Her står Moses med sin gode venn fra Kalingalinga Kelvin Chasauka. I midten Sveinung Finden som startet opp prosjektet og har fulgt alle 12 turene Skjeberg Folkehøyskole har gjort til Zambia siden 2007. Afrikakartet og den hjemmelagde fotballen er gaver fra Moses og vennene hans etter første turen.
Moses forteller om en mann han beundrer. -Sveinung har vært som en far for meg. Hver gang han kommer til Zambia sier han «Moses, jeg må møte deg og høre hva som foregår». Han har vært der for meg i mange år. Det har vært tider der jeg har hatt vanskeligheter, og Sveinung har alltid strukket ut en hjelpende hånd til både meg og andre. Enten det er økonomisk, mentalt eller bare livsglede, så har Sveinung vært der. Han sådde et frø i meg og inspirerte meg til å være den beste utgaven av meg selv.
Han trekker også frem Sveinungs samboer, Mona Bromander og Thomas Lilleby som har vært engasjerte i prosjektet Skjeberg har gående. -Thomas har vært et friskt pust og oppfordrer oss alltid til å utvikle flere mennesker her i Zambia på samme måte som de har utviklet oss. Jeg må også nevne Mona. Hun har på samme måte som Thomas og Sveinung alltid vært der for oss og hjulpet oss både når hun har vært Zambia og Norge.
I dag har Moses det veldig bra og han trives med det han gjør. Han håper på lysere tider i Zambia og ønsker å ta del i det.
Moses Mwanza bor i den fattige bydelen Bauleni utenfor Lusaka, og spiller for U20-landslaget til Zambia. Nå er han plukket ut til å prøvespille på nivå 2 i Portugal. Tekst: Sindre W. Haavik og Audun Smevik Foto: Sindre W. Haavik Bauleni Football Ground: Her på fotballbanen i Bauleni har Moses tråkket rundt siden han var liten gutt. Nå venter han på å ta steget videre til en muligproffkarierè i Europa.
Moses er en 16 år gammel gutt som trener hardt hver dag og bruker nesten hele dagen på fotball, med en organisert treningsøkt hver kveld på en og en halv time. Han spiller både spiss og kant og har draktnummer 10 for BUSA (BAULENI UNITED SPORTS ACADEMY).
– Mine beste kvaliteter er fart og dribling, og jeg gleder meg enormt mye, forteller Moses. En fighter Samtidig er han også veldig nervøs for å mislykkes. Men han ser positivt på det og han skal jobbe hardt for å nå drømmen sin. Moses mener at det kommer til å bli en stor utfordring med underlaget som de har i Portugal kontra det han spiller på i hverdagen. Her han nå bor, er det harde jordbaner som underlag, og helt andre fasiliteter kommer til å møte han i Portugal. Der kommer han til å spille på gode gressbaner og det blir et mye høyere nivå. De nye banene kommer til å bli en ulempe for Moses, men han beskriver seg selv som en fighter som liker utfordringer.
– Jeg håper jeg kan klare å passe inn i dette fotballmiljøet, sier han. Ulike forhold: I Bauleni som ellers i Afrika spiller ungene både med og uten sko på harde grusbaner. Kontrastene blir derfor store når Moses nå skal prøvespille for velstående proffklubber med egne utstyrsavtaler og flotte treningsanlegg.
Han håper å lykkes i Portugal, og klare å utvikle seg videre som fotballspiller. Han skal prøve seg på nivå 2 i Portugals divisjonssystem, så dette blir et veldig stort steg for han. Moses reiser i løpet av april, og skal være i Portugal noen uker hvor han skal vise seg fra sin beste side for å kunne flytte hit og satse fullt på proffdrømmen. Et godt forbilde Broren til Moses forteller at lillebroren hans er en god fotballspiller som jobber hardt og vil utvikle seg videre, samt at han er god teknisk for sin alder, og dermed er han veldig glad på brorens vegne at han skal til Portugal for å prøve lykken der. Han vil følge med broren, som han mener er et godt forbildet.
– Han har et godt hjerte som han kan komme langt med, mener broren, som for øvrig også heter Moses. God venn og inspirasjon: Moses er her sammen med Jealous Phiri som er en god venn av han. Jealous var selv et stort talent som ung, men fikk aldri sjansen til å prøve seg som spiller i utlandet. «Go for it» er hans tydelige beskjed til Moses!
