Første dag startet på den største fotobutikken i New York som heter B&H. Elevene ble overrasket over at kameraer og fotoutstyr koster rundt halve prisen av hva det gjør hjemme i Norge. B&H har alt hva en fotograf kan ønske seg.

Circle Line Cruise er en ferge som går rundt Manhattan. Det er en stor opplevelse å se skyskraperne fra sjøsiden. Det gjelder også New Jersey og Brooklyn.

Fra East River og Hudson river fikk elevene en historisk innføring i New Yorks historie, og en oversikt over hva som befinner seg hvor i storbyen.

Fagfeltet har også vært på en utstilling på Bond Street Gallery.

Den nye rektoren vet hvilken betydning og konsekvenser et opphold på folkehøyskole kan få. Han har vært formingselev på Grenland Folkehøyskole ved Porsgrunn. Det året representerer på mange måter et vegskille i livet hans.

-Jeg er født i Hamburg og vokste opp i Nord-Tyskland. I 1980 reiste jeg til Norge og Grenland Folkehøyskole. Det ble et møte som stod i sterk kontrast til det akademiske skolemiljøet jeg var vant til. På folkehøyskolen var det eleven som var i sentrum. Det var sosialt og vi fikk utvikle kreative ferdigheter. Jeg ble kjent med ungdom fra hele landet. Dette ble bevisstgjørende for meg.

Haiket til Nordkapp
Unggutten fra Tyskland bestemte seg for å bli bedre kjent med Norge.

-Den gangen gikk det jo an å haike, sier han. I påskeferien og sommerferien brukte Karsten tommelen for å skaffe gratis skyss. Først bar det over fjellet til Bergen. Siden haiket han seg helt opp til Nordkapp.

-Jeg overnattet hos medelever. Fra dem fikk jeg også adresser og kontakter til andre mennesker jeg kunne besøke underveis, sier Karsten lattermildt.

Han likte seg så godt i Norge at han bestemte seg for å komme tilbake. Det gjorde han allerede året etter hvor han jobbet som med barn og unge i en statskirke-menighet i Trøndelag. Her traff han også sin kone, og i dag er de lykkelige foreldre til fire barn i alderen fra 14 til 23 år.

Skal langpendle til og fra Steinkjer
Karsten er ansatt fra 1. august. Da slutter konstituert rektor Frede Dyrby Christensen etter å ha vært ansatt på Skjeberg Folkehøyskole i 27 år. Den nye rektoren vil imidlertid reise til Skjeberg i flere perioder i vår og sommer for å sikre en god overgang. I første omgang blir familien boende i Steinkjer mens Karsten skal langpendle.

-Jeg må ta ett år av gangen, men det blir i alle fall langpendling det første året. Jeg håper det blir opprettet en direkterute fra Rygge til Værnes. Da vil jeg spare noen timer, ler han. Men jeg får jo brukt mye tid på skolen, legger han til.

På sikt legger familien opp til å flytte sørover. Da de besøkte skolen i påsken likte de godt både skolen og det kreative miljøet.

-Barna var entusiastiske overfor hva de så. De snakker allerede om at de kan tenke seg å gå på folkehøyskole selv.

Karsten ser også fram til å komme nærmere slekta si, som holder til i Nord-Tyskland. Han er oppvokst i nærheten av Hamburg og har en søster og bror som er bosatt i Danmark.

Vil skape begeistring for Skjeberg Folkehøyskole
-Hvilke umiddelbare utfordringer ser du for deg i din nye stilling som rektor?

-Jeg vil bruke mye tid på å gjøre meg godt kjent med skolen og de ansatte. I første rekke står vi overfor et stort bygningsmessig behov for opprustning og vedlikehold. Jeg vil arbeide for å justere opp undervisningsutstyret for at Skjeberg fortsatt skal være en attraktiv skole for ungdom, sier Karsten som vil gå aktivt inn for å sikre undervisningsinstitusjonen en god økonomi. Han ønsker også å få til et godt samarbeid med Østfold Fylkeskommune som er skolens eier.

-Jeg skal skape begeistring for skolen, sier Karsten.

Variert fagbakgrunn
Karsten Schroeder er i dag ansatt som rektor ved Steinkjer voksenopplæring. Tidligere har han vært rådgiver for oppvekst- og utdanningsavdelingen hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Han har også vært ansatt ved Olav Duun videregående skole.

Rektoren har hovedfag i kristendomskunnskap og har i tillegg utdanning innen ledelse, webdesign, pedagogikk og statsvitenskap.

Karsten omtaler seg selv som kristen-humanist. Han føler ikke dette er noe dilemma selv om Skjeberg er en frilynt folkehøyskole.

-Jeg synes det er flott at Skjeberg er en frilynt folkehøyskole. Den skal ta vare på det hele mennesket og enhver står fritt i å velge livssyn. Det handler om tro, fornuft og etikk, sier den nytilsatte rektoren.

Lett på dansefoten
I bagasjen fra Trøndelag har Karsten med seg kontrabass og akustisk gitar.

-Jeg har nettopp kjøpt meg el-piano som jeg også drar med meg nedover, sier Karsten som har sunget i kor i mange år.

Han legger ikke skjul på at musikken er den store hobbyen. Og da snakker vi både om svingende dansemusikk og jazz.

-Jeg er med i et band som består av fire medlemmer som reiser rundt og spiller i selskap, til fest og til dans. På repertoaret har vi både Neil Young og Creedence Clearwater Revival.

-Kaster du deg ut på dansegulvet også?
-Ja, jeg må innrømme at jeg er lett på dansefoten, sier Karsten som ønsker å komme inn i et musikkmiljø i distriktet slik at han fortsatt kan dyrke denne hobbyen.

Det er egentlig ikke så rart, med tanke på at flere lar solkremen hvile, for eksempel under søndagens gudstjeneste. Dette er en årlig seremoni som samler kirkemiljøene i området til sang, dans, skrifting og kollekt. Gudstjenesten foregikk på nyanja, så du kan trygt si vi ikke forstod bæret av hva det gikk i, men de fleste smilte og var glade så vi smilte med.

Stor gjestfrihet
I løpet av turen har det vinnende vesenet til zambierne påvirket oss, så vi tar frem Colgate-smilet til alle vi ser, og dette har skaffet oss flere nye bekjentskaper. Vi har også fått erfare at de har en mye bedre danserytme enn de fleste av oss, og vi fulgte interesserte med da representanter fra begge kjønn danset og sang med indianer-lignende rop oppover midtgangen på utegudstjenesten.

Som så mange andre ting i Zambia er dette noe du sjelden ser i Norge. En annen ting som vi virkelig liker med Zambia er at folk er utrolig åpne, hyggelig, entusiastiske og gjestfrie. Noen ganger snakker vi med folk som om vi skulle ha kjent dem i flere år, men det er langt fra tilfellet.

Som nevnt tidligere var det en gjeng med gutter som i god tro ikke påførte solkrem denne søndagen, uvitende om at gudstjenesten foregikk ute. Noen hadde i tillegg kledd seg i svart, så du kan trygt si at for enkelte ble de fire timene vi var der nærmest uutholdelige, og skyggen ble oppsøkt med hyppige mellomrom.

Etterlengtet fri
Etter gudstjenesten var det meningen at vi skulle på fotballkamp i zambisk toppdivisjon, eller FAZ-league som de kaller det her, men den kampen ble avlyst, så vi fikk disponere resten av dagen som vi ville. Etter flere dager med forskjellige besøk og nærmest fullt program var det noen etterlengtede timer med fri.

Noen brukte ettermiddagen til å slikke sol mens andre dro ned på søndagsmarkedet og fikk kjøpt seg flere flotte suvenirer. Timene etter klokken 1800 ble spennende for oss fotballinteresserte da det var avspark i Tippeligaen, og etter hvert som resultatene tikket inn ble det både jubel og skuffelse blant elevene.

De som gikk seirende ut av seriestarten og som kunne legge seg med et smil om munnen var Gaute Bugge Drangsholt (Viking), Patrick Aleksander Bjørge (Vålerenga) Torstein Johansen (Rosenborg), Fredrik Eisenträger og Ann-Kristin Svalestad (Brann).

På vei fra flyplassen og inn til Manhattan er elevene i ekstase. De kan ikke tro at de er på vei til New York, en by de tidligere bare har sett på film.

-Opplevelsen av verdensmetropolen New York er faktisk akkurat slik mitt inntrykk er fra utallige filmer, sier Fredrik Gabrielsen.

Elevene blir fort kjent med subwaysystemet som kan virke enormt, men som faktisk er oversiktlig og lett gjenkjennelig bare man bruker kartet. Etter kun to dager i Manhattan drar Fredrik alene rundt for å bli kjent, og for å fotografere.

Fotoutstilling med New Yorks kunstelite
Vi tar subwayen til Atlantic Avenue i Brooklyn for å bli med på utstillingsåpning på Bond Street Gallery. Det blir vist sort/hvitt-fotografier fra Coney Island, tatt av fotografer som Bruce Gilden og Sid Grossman. Den legendariske fotografen Harold Feinstein er til stede på åpningen.

I en stor hall ved siden av hovedgalleriet viser James White supersize digitalprints av filmstjerner og supermodeller. Overflod av mat og drikke hører en ekte New York åpning til, og alt fra New Yorks kunstelite til den hjemløse mannen i gata forsyner seg villig av de bugnende fatene.
Fredrik Gabrielsen benytter muligheten til å slå av en prat med James White.

B&H – New Yorks største og rareste fotobutikk
B&H er eid av ortodokse jøder, og selv om andre også jobber der, er det de ortodokse jødene vi legger merke til. De ekspederer kunder i en fart med hatt og krøller, og servicen er ikke alltid den beste.

Likevel elsker alle fotografer B&H. Elevene på BOK fascineres av de voldsomme køene som går unna i en fei, og av tunellsystemet varene sendes gjennom.

Dollaren har mindre verdi enn på lenge, og prisene er ofte under det halve av hva de er hjemme i Norge. Elevene handler kameraer, objektiver, minnekort og fotobager som de har ønsket seg lenge.

-Jeg fikk god service. De som jobber på B$H vet hva de selger og det var gøy å være der, sier Mariann Grønsberg som kjøpte både fisheye objektiv og fotobag.

John Lennon, Dakota Building og Chapter 27
Vi starter dagen med en times gange fra 106 gate, sydover gjennom Central Park. Våren har kommet og trærne med de rosa blomstene har begynt å spire.

På 72 gate og Central Park ligger Dakota Building der Jonn Lennon ble drept i 1980.

Yoko Ono bor fortsatt i bygningen, og like ved, noen meter inn i parken ligger Strawberry Fields, et minnesmerke over John Lennon.

Filmen vi skal se på Angelica Filmcenter denne kvelden, «Chapter 27» handler nettopp om det brutale mordet på John Lennom. Filmen fokuserer på week-enden som ledet til mordet, og Jared Leto spiller den sinnsyke morderen David Chapman.

Etter filmen kommer skuespiller Jared Leto og regissør J.P. Schaefer inn i kinosalen, og publikum får ta bilder og stille spørsmål.

-Jeg kjenner han fra filmen «A Requiem for a Dream», sier Elisabeth Retteraasen, -han er en utrolig flott skuespiller og jeg fikk tatt mange bilder av han.

International Center of Photography
Vi får en varm velkomst på ICP, der hovedlærer Annette Klingvall selv har studert. Skolen har blitt flyttet fra Upper East Side til rett over gaten ovenfor museet, midt i Manhattan. Lokalene fremstår som topp moderne, med elevarbeider og designstoler som eneste rekvisitter, foruten fotoutstyr av alle kategorier.

Vi får en omvisning i lokalene og en orientering om ulike studietilbud. Etterpå kan elevene bruke tid i skolens flotte bibliotek, før vi setter kursen mot ICP Museum og utstillingen The Collections of Barabara Bloom.

En fantastisk tur vi aldri vil glemme
I løpet av tiden i New York besøker vi Coney Island, Empire State Building, Guggenheim Art Museum og Museum of Modern Art.

Vi tar subwayen ut til Williamsburg der 20, 000 kunstnere bor og arbeider og Circle Line Cruise rundt Manhattan.
Upper East Side, East Village, Grenwich Village og Chinatown festes også på netthinnen og i kameraet.

-Opplevelsene og inntrykkene har vært så mange og så gode, sier Hanne Bjørnstad, og vi har hatt det flott sammen vi i gruppen. Det har vært en unik reise og jeg skal definitivt tilbake til New York, avslutter hun.
equ

Tirsdag 1.april var en av dagene vi hadde sett veldig frem til da vi fikk programmet. Dette var mest på grunn av det planlagte besøket til Adventure City senere på dagen, men flere så også fram mot å komme tilbake til hjemlandet. Det skal sies at det ikke var mer enn en ambassadetur som skulle til, men det var fortsatt litt godt å kunne se det norske flagget svaie igjen.

Tilbake på norsk jord
På ambassaden ble vi møtt av norske aviser og et par hyggelige mennesker som hadde ansvaret for norsk utdanningsbistand i Zambia. Ambassaderåd Gunnar Bøe fortalte på diplomatisk vis om hvordan tilstanden var for utdanningssystemet i Zambia. De som ønsket, kunne stille spørsmål til Bøe og hans førstesekretær Anne Glad Fredriksen og samtidig nyte enkel servering av vann og kjeks. Uansett var det hyggelig å være tilbake på norsk jord.

Etter å ha besøkt ambassaden tok vi turen to hus lenger ned i gaten, hvor det zambiske Utdanningsdepartementet holdt til. Vi fikk en kort audiens hos Mutinta Mweembe, ansvarlig for skolemateriell og læreplaner. Mweembe fortalte oss mye av det samme som vi hadde fått høre på ambassaden; om hvordan skoleverket er bygget opp og hvilke utfordringer de står overfor. Særlig gjelder dette overfylte klasser på 60-100 elever, barneskoler på over 2500 elever, få kvalifiserte lærere, dårlige hjelpemidler og en fødselsrate som øker og som ikke vil gjøre det lettere i framtiden for utdanningsdepartementet. Det var greit for oss å høre at det ikke ble dekket over flere av de enorme utfordringene som finnes i det zambiske skolesystemet.

Eventyrbyen
Etter lunsj var det endelig tid for å slappe av litt i badeparken Adventure City, som ligger rett utenfor Bauleni. Mange hadde sett for seg en dårlig kopi av badelandet i Raufoss eller en proppfull park på størrelse med kantina på Skjeberg. Og det at innkjøringen til badelandet var så humpete at selv Kari Traa ville hatt problemer, hjalp ikke akkurat på forventningene. Men alle fordommer forsvant ut av bussvinduene når vi kjørte inn på parkeringsplassen og så en stor og frodig oase liggende foran oss.

Parken var flere kvadratkilometer stor og hadde ca. 40 gjester denne dagen. Hvorav 30 var i følge med oss. Her fikk vi lekt oss i vannskliene, og de tilstedeværende badevaktene gjorde ingenting for å hindre at vi kjørte både 2, 3, 4 og 5 på en gang. Noe som førte til flere komiske nestenulykker og mye latter for tilskuerne. Senere slappet vi av med fotball på den eneste gressmatta vi har sett i hele Afrika og sandvolleyball på lavt nivå. Alt i alt en strålende måte å koble av på etter flere dager med tett program og høy intensitet.

Kaos i communities
Onsdag 2. april reiste vi ut til to»communities» (community; fattige bydel) for å besøke skoler hvor vi skulle hjelpe ulike peer-ledere (lokale ungdommer som jobber for EduSport) med å gjennomføre sitt gymnastikkprogram for skoleklasser. Vi ble delt opp i to grupper, og mens den ene ble sendt ut til Bauleni hvor vi hadde tilbrakt mye tid ved tidligere anledninger var det litt mer spenning i vår gruppe, som skulle ut til Kalingalinga. Bauleni-gruppen fikk ansvaret for å ha et timelangt program for tre klasser. I utgangspunktet er en Zambisk på skoleklasse på mellom 60 og 80 elever, men som Torstein Johansen så treffende sa:

– Det var som regel dobbelt antall som avsluttet en lek i forhold til hvor mange vi startet med.

Med andre ord var det nok å stri med i Bauleni. Iveren til å lære fra seg var stor, men det var ikke spesielt lett når man må forklare Haien kommer fem ganger, for så å se at halvparten av fiskene prøver å fange haien. Det som i begynnelsen kunne se ut som en overkommelig gruppe ble mot slutten av programmet et monster på tre hundre barn. Og ikke tro at disse barnene ikke kan lage lyd! Tross store nummeriske og språklige utfordringer var lærer Sveinung etter sigende veldig fornøyd med hvordan elevene fant kreative løsninger på organisering og gjennomføring.

Samtidig i Kalingalinga var den andre gruppen opptatt med å leke Haien kommer, Hauk og due, Boogie woogie og en diskoversjon av den gode, gamle klassikeren Stiv heks. Lekene ble gjennomført med varierende hell, men gleden over å ha hvite mennesker på besøk overskygget den litt dårligere organiseringen og gjennomføringen av de forskjellige lekene.

Senere på dagen holdt noen av peer-lederne i Kalingalinga workshop for ungdommen. Dagens tema var «Youths role in society», og det var tydelig at gruppelederne Kelvin, Moses, Lazarus, Gracious og James hadde stor kunnskap på dette feltet. Senere opplyste lederne om farene ved HIV og AIDS gjennom flere leker og åpen diskusjon. Det hele ble avsluttet med Hode, skulder, kne og tå på norsk, til stor jubel og klapping fra de rundt 60 fremmøtte zambierne.

Alt i alt to nye flotte dager her nede i sør

Hilsen
Martin & Gaute

I Chawama besøkte vi COBET-skolen og var innom andre lokale skoler i nærheten. COBET står for Chawama Orphans Basic Education Trainingcenter og var en skole for mange foreldreløse barn og da kom vi hit. Her møtte vi rektoren og andre lærere på skolen. Vi ble godt mottatt av dem og fikk komme inn på lærerværelset, før vi sammen med peer-lederne fra EduSport holdt gymtime i skolegården. Deretter dro vi til en ungdomsskole i nærheten og dro i gang et par leker der og ungene storkoste seg.

Populære EduSport
På slutten av dagen besøkte vi tre andre barneskoler som var tomme på grunn av skoleferie. Her hilste vi på lærerne og de fortalte litt om samarbeidet med EduSport som holder gymtimene på skolene. Dette er veldig populært blant barn og lærere. Vi ser også hvordan barna stråler opp når de ser en av peer-lederne fra EduSport i gata, og at de tar noen rytmer fra en av lekene på sparket. Ikke alle er like interessert; på den ene skolen møtte vi en utakknemlig rektor som ville ha oss ut så fort som mulig, fordi han ville ta ferie.

Etter skolebesøkene dro vi til et lokalt marked i bydelen. Det var ganske spennende å oppleve det. Det krydde av folk overalt og man kunne kjøpe omtrent hva som helst der. Man kunne få kjøpt levende høner, masse grønnsaker, kull, klær, verktøy og alle slags småting. Mye av maten var ikke no særlig delikat, for overalt var det fluer.
I Bauleni, der vi har vært tidligere, var den andre gruppa og holdt aktiviteter for skolebarna. Gruppa holdt treninger på Bauleni Basic School (offentlig) og på privatskolen Prince Takamodo Primary School.
 
All den gleden og atmosfæren som er på skolen, er helt ubeskrivelig. Selv om det var moro å være ledere, så var det ikke alltid lett å være instruktører der, for noen av dem forsto knapt engelsk. Vi måtte bruke de lokale ungdomsarbeiderne som tolker for skolebarna for å lære barna lekene våres. Engelskkunnskapen i den nedre halvdelen av barneskolen er på et veldig lavt nivå. Ellers gikk alt greit med barna og nordmennene ute i felten.

Hjemmebesøk
Denne dagen var det flere som hadde andre oppdrag i tillegg. Patrick Aleksander Bjørge og Erik Veen Borgen besøkte venninnene Ruth (16), Elisabeth (15) og Rachael (12) hjemme hos dem i Bauleni for å se hvordan de bodde. Elevene ble kjent med disse jentene under oppholdene i Bauleni og ble invitert av de for å besøke hjemmene sine. Ruth bodde i et romslig, lite hus med 3 rom, sammen med mor og sine 8 søsken.

Elisabeth bodde i et lite og trangt hus med sin mor og ti andre, hvor alle sov på samme rommet! Hos Rachael fikk Patrick og Erik en varm velkomst av mora i huset som også tilbydde de middag, men de takket høflig nei. Rachel bodde i et ganske fint hus med et stort kjøkken, stue med parabol-tv, flere rom og et stort soverom. Hun bor sammen med sine foreldre sammen med 5 andre brødre.
Etter en hektisk og varm dag ute i felten, kom alle til slutt til gjestehuset for å spise en velfortjent middag og ta seg en deilig dusj. I morgen venter en ny, stor begivenhet for turen, nemlig Skjeberg Annual Football Tournament!

Dagens første kamp var en oppvisningskamp mellom Skjeberg folkehøyskole og Edusport-lederne. Etter full tid sto det 1-1 mellom de jevngode lagene, og det hele måtte avgjøres på straffer. Dessverre trakk EduSport her det lengste strået da de klarte å sette alle sine fem straffer sikkert i mål, mens Skjeberg kun klarte fire.

Variert aktivitet
Det var ikke kun fotball som stod i fokus denne dagen. Det var arrangert en løpebane hvor barna kunne løpe 100-meter, og et bordtennisbord som barna som ikke deltok på fotballcupen kunne bruke så mye de ville. Det virket ikke som så mange av barna hadde sett et bordtennisbord før, så noen kinesisk toppkamp var ikke å skimte, men det virket som de i koste seg allikevel. Organisasjonen «New Start» hadde også to telt hvor den som ville kunne teste seg for HIV/AIDS og andre sykdommer som en måtte finne i en blodprøve. Resultatene fikk deltakerne umiddelbart.

Det var totalt tolv deltagende lag, hvor fire var jentelag. Cupen ble delt inn i tre grupper. For gutter var klassene delt inn i under ti og under tolv år. For jenter var det en under fjorten års klasse. Dagen ble avsluttet med premieutdeling, hvor de vinnene lagene for hver klasse fikk hver sin flotte pokal.

Elevene ved Skjeberg Folkehøyskole fikk alle ulike verv denne dagen. Noen satt i sekretariatet, andre var dommere, mens noen var trenere. Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at Undertegnede (Patrick Bjørge), som denne dagen hadde tatt på seg et verv som trener for det ene jentelaget, ledet jentene sine til seier av den gjeve pokalen i jenteklassen.

-Vi monterte utstillingen før påske. Fordi vi har vært på studiereise i New York, ble det ikke offisiell åpning før nå, forteller Marco Zimberlin.

Lokalene på St. Croix fylles raskt opp av Skjeberg elever og lærere, venner og familie. Ida Eriksen og Marco Zimberlin serverer forfriskninger og fire elever fra MUS underholder med vakker musikk og sang.

«Livsstil»
Ved begynnelsen av prosjektperioden ble 30 ulike arbeidstitler lagt i forslagskassen. Bok-elevene stemte ut 29 forslag, og temaet «Livsstil» sto seirende igjen.

-Temaet virket interessant, samtidig trodde jeg at det skulle bli enkelt å komme frem til gode ideer, sier Eirik Austerheim. Men det var ikke så lett som jeg hadde trodd. Jeg fotograferte flere ulike motiv før jeg kom frem til det endelige resultatet, avslutter Eirik.

Hanne Wollan bestemte seg raskt for å dra til Oslo for å fotografere sin venninne som studerer dans. Hun fotograferte danseren på ulike locations, blant annet i et gammel fabrikkområde og i en rulletrapp til T-banen.

-Jeg har god grunn til å være fornøyd, sier Hanne. En dame har allerede spurt om å få kjøpe et av bildene mine.

Portrett på gummitrkk
Hver fredag gjennom hele prosjektperioden har gruppen arbeidet med den alternative fototeknikken gummitrykk. Under ledelse av fotolærer Rolf Sørensen har elevene brukt nærportretter av seg selv som utgangspunkt. De ferdige bildene fremstår nærmest som akvareller, og de har alle ulike fargetoner.

-Gummitrykk er en teknikk som få behersker og som blir lagt merke til, sier Rolf Sørensen. Tidligere har vi fotografert med storformatkamera, men i år har vi brukt digitale bilder.

En annerledes utstillingsplakat
Årets utstillingsplakat vekker oppsikt. Elevene på Bok har alle på seg et par briller, en hvit skjorte og et slips. I tillegg har de midtskill i håret og et bevegelsesløst uttrykk I ansiktet.

-Poenget er å vise en slags livsstil, forteller Katrine Walstad. Selve fotograferingen var morsom, men vi holdt på å le oss ihjel når vi så bildene. Eirik Austerheim designet plakaten. Han gjorde en utrolig proff jobb, avslutter hun.

Ny utstilling og fotobok
Bok- elevene hviler ikke på laubærene selv om hovedutstillingen ble en suksess . De jobber allerede med sin neste fotoutstillingen der bilder fra New York er tema. Hver sin fotobok fra verdensmetropolen skal de også lage.

Dagens eneste program var å dra til en reptilfarm ved navn Kalimba Farms.
Vi reiste i samlet flokk med buss over humpete landeveier fram til farmen. I følge med oss var også Kangwa Kaluba, som er leder for idrettsorganisasjonen BUSA i Bauleni, og Kelvin Chilufa som jobber for EduSport i Kalingalinga.

Dødelige slanger
Vi møtt av en guide som skulle vise oss rundt på farmen. Første post var å møte slanger, og da kom slangefobien til syne hos flere av SPORT-elevene. Guiden begynte med å peke ned i et stort sirkelformet hull dekket av vegetasjon, og på hver side lå det flere meter lange pytonslanger og koste seg i skyggen. Langs en hvit murvegg var det mange store bur hvor det bodde ulike typer slanger – av den art du ikke har lyst til å støte på hjemme i hagen. Ved siden av hvert bur hang det informasjon om hva slags type slanger vi hadde med å gjøre; alt fra husslange til den dødelige black mamba. De yppet seg litt bak fengselsmurene sine, men det var lite de kunne gjøre mot oss.

Verden største krokodiller
Etter hvert beveget vi oss videre mot krokodillene som var inndelt etter alder. Noen var søte og små, mens andre var store og mer skremmende. De eldste og største av krokodillene var opptil 5 meter lange. Guiden vår fortalte at dette var verdens største krokodiller, såkalte Nil-krokodiller. Sentral i all vegetasjonen vi beveget oss igjennom var en innredning med noen harmløse skilpadder. Blant annet Fredrik Urke og Ann-Kristin Svalestad var villig til å prøve en skilpadde som erstatning for solhatt.

Slange rundt halsen
Da vi omsider var ferdige med vandringen rundt farmen, tok vi alle en pause i gresset ved siden av en et par stråhytter. Like ved fikk vi øye på noen fiskere ved en liten dam. De var i ferd med å sikre seg litt zambisk fisk (Kapenta) til middag.
Så var vi igjen tilbake der vi startet. Ved slangenes tilholdssted. Og før vi ante ordet av det, slapp guiden ut en husslange han ville vise oss. De fleste av oss var villige til både å holde slangen og å ha den rundt halsen – selv om noen kanskje skalv litt mer under beltestedet enn andre.

Da vi trodde det hele var over, sa guiden at han kunne vise oss litt større saker. Han hentet en stige og spaserte ned, og kom raskt opp igjen med et fem meter langt og 22 kilo tungt beist, en såkalt pytonslange. De fleste av oss var ikke like høye i hatten da pytonslangen begynte å hvese som et slags tegn på at han var sulten. Tross dette var noen av SPORT-elevene modige nok til å ha også denne digre kvelerslangen rundt halsen. Men det skal sies at ansiktsuttrykkene nå var en god del stivere enn med møtet med husslangen. Da beistet var tilbake i hulen sin, var det på tide å si takk for oss, og det var mange som pustet lettet ut etter å ha vært så nære de farlige dyrene.

Bursdagskake
Da vi returnerte hjem til Kalundu Guesthouse, var det heldigvis verken pytonslange eller krokodilleburger på menyen. Derimot hadde vår vertinne ved gjestehuset, Meri, bakt en sjokoladekake til bursdagsbarnet Magnus Hagen som fylte 20 år denne dagen. Meri, lærer Sveinung og flere av elevene sang «happy birthday» mens de bar inn kaken med 20 brennende lys. Alt dette til Magnus’ store overraskelse.

– Pakk i plastposer!

Det var lærer Sveinung Findens oppfordring til SPORT-elevene før møtet med Victoria Falls. Dette rådet ble gull verdt for oss, for etter hvert som vi beveget oss nærmere fossen fikk vi alle kraftige vannskurer over oss. Grunnen til dette er at vannet fra fossen treffer bunnen så kraftig at det regelrett blir kastet oppover igjen mot de skuelystne turistene.

Vi krysset en allerede gjennomvåt hengebro, hvor vi bare ble enda våtere, men det stoppet ikke der. Flere plasser var trykket betraktelig bedre enn det er i dusjene på Skjeberg-internatene, og vi stod flere ganger og bare nøt de enorme mengdene med vann som slo mot oss kontinuerlig. Noen av elevene trodde de var særdeles kvikke i toppen da de kjøpte seg regnfrakk ved inngangen, men det viste seg at de ble like våte som resten av gruppen.

Afrikanske rytmer
Etter Victoria Falls bar det tilbake til overnattingsstedet Jollyboys hvor vi var raske med å skifte til badetøy for å nyte tilværelsen ved det idylliske bassenget. Etter noen herlige timer i sola var det en spent gjeng som spaserte nedover gatene i Livingstone for å innta kveldens måltid på Ngoma Zanga – en ekte afrikansk restaurant. Her ble vi møtt med afrikanske hilsener og djembetrommer, før vi bestilte mat. Vi kunne velge mellom flere spennende retter, som for eksempel Village Chicken og Chicken Peanut, noe som falt i smak hos flere av elevene.

Etter vi hadde spist oss gode og mette, fikk vi overvære et flott show på scenen, med tramping, trommer, sang og dans i ekte afrikansk stil. Etter hvert ble vi selv invitert opp på scenen for å delta i showet, og vi vrikket på både hofter og ben etter beste evne. Mens noen av elevene dro tilbake til Jollyboys tidlig for å overvære favorittlaget i Champions League, var det også en gjeng som ble igjen for å overvære resten av det flotte showet.

Landsbybesøk
Torsdag morgen vendte vi nesen mot Buiketo Village, en liten landsby en times kjøretur utenfor Livingstone. Også her ble vi møtt med mye sang og dans, og ryktene må ha spredd seg om at Skjeberg-elevene er danseløver av beste merke, for det gikk ikke lenge før vi igjen ble bydd opp til dans.
Før vi ankom Buiketo ble vi opplyst om at over 60 % av det Zambiske folket levde i slike landsbyer, og at de resterende bodde i byer, men det primitive kom likevel som en overraskelse på oss.

Pengegave
For noen år siden ble den lille landsbyen offer for at skolebygget deres brant ned etter at den ble påtent. Bygget står nå halvferdig, foreløpig bare med noen få rom, uten tak. De har heller ikke ressurser eller penger til å ferdigstille bygget selv, så det var derfor en glede for Skjeberg-elevene å kunne overrekke en fin sum med penger, øremerket skolebygget. En privatperson i Østfold bidro med 3000 norske kroner, og på direkten samlet vi selv inn rundt 350 000 kwacha av våre egne lommer. Dette ble feiret med nok en danserunde, for øvrig uten Skjeberg-innslag, og det var ikke vanskelig å se at dette betydde mye for innbyggerne i landsbyen.