De to siste dagene i New York ble det ikke bare fantastisk vær, men også noen fantastiske opplevelser i hver sin ende av byen. På fredagen leide vi sykler og dro til Coney Island. Lørdagen møtte vi Helge Østtveiten som arbeider i FN for en omvisning på hans arbeidsplass.

Sykkeltur i New York
Det  var elevene selv som ønsket sykkeltur på programmet i New York. Dette var en god ide synes vi. Vi fant en fin sykkelrute gjennom Manhattan, via Brooklyn Bridge og ut til Coney Island. Ifølge Google aps skulle turen ta under to timer. Vi brukte fem. Vi hadde det jo ikke travelt, så vi nøt det nydelige vårværet i fulle drag. Vi var veldig heldige med været og alle glemte å smøre seg inn med solkrem, så vi ble godt solbrente alle sammen.
Vi tok t-banen tilbake til Manhattan og syklet en liten svipptur innom Central Park. Så da kan vi krysse av det også på vår bucket list.

Omvisning FN
For andre år på rad fikk vi omvisning i FN av Helge Østtveiten som selv arbeider der. Vi var litt uheldige med dagen. På grunn av situasjonen og utviklingen i Syria fikk vi ikke komme inn i Sikkerhetsrådet. Der var det nemlig hektisk møtevirksomhet.

Vi fikk høre mye om hva FN gjør og hvorfor, vi fikk ta bilder og avsluttet med en kjapp tur innom suvenirbutikken. Som i fjor var dette besøket noe som vi synes er viktig og som vi opplever som stort for oss.  Å være i disse rommene vi så ofte har sett på tv er nesten litt uvirkelig. Da er det ekstra gøy med bilder av oss på talerstolen.

Dette ble også siste punkt på programmet for årets New York-tur. Vi fikk jammen gjort mye på disse to ukene, og var nå veldig klare for å dra hjem igjen.
Takk for turen, folkens!
Flere bilder finner du på Instagram og Facebook.

Endelig var dagen kommet. Vi skulle til Sjømannskirken på besøk, hilse på dem igjen og ”overrekke” de nesten 25 000kr vi har samlet inn gjennom kalendersalg og henge opp vår fotoutstilling i Trygve Lie Gallery. For en dag det ble!
 
Spente og glade
Det var en spent og fornøyd gjeng som dro til sjømannskirken denne dagen. Tenk, vi skulle åpne vår egen fotoutstilling! Det skjer ikke hver dag for oss, og i hvert fall ikke i New York.
 

Norsk mat
Da vi ankom kirka fikk vi først en deilig lunsj. Det smakte ekstra godt med ”norsk” mat etter nesten to uker på amerikansk diett. Vi fikk proppet oss med både eggerøre, salater og vafler. Og så grovt brød. Vi har nok aldri vært så glade for grovt brød før.
Etter maten fikk vi en kort presentasjon av sjømannskirken ved Håvard Osland. Da lærte vi garantert noe nytt og fikk kanskje et litt nytt syn på hva Sjømannskirken i New York egentlig gjør for noe.
 

Alle deltar
Vi hadde nok litt maur i buksa etter lunsj siden vi også skulle henge opp og gjøre klart til utstilling. Hele gjengen deltok på å planlegge, henge opp bilder, blåse opp ballonger og gjøre klar drikke og snacks.

Utstillingen ble en veldig hyggelig opplevelse med mange publikummere som var nysgjerrige på bildene, elevene og Norge. Det var jo naturbilder fra ”gamlelandet” utstillingen bestod av.
 

Kvelden ble avsluttet med kake på diner. Som vanlig klarte ingen å spise opp de gigantiske kakestykkene, men det var veldig godt å prøve.
 
Se mer på Instagram & Facebook

Da var den kanskje mest spennende dagen på turen ankommet, i dag skulle vil nemlig på safari i Chobe Nasjonalpark i Botswana. På Jollyboys (i Livingstone) måtte alle opp i 7-tiden hvor vi ble hentet av en buss. Turen til Botswana var på cirka en time, hvor det meste av utsikten var bush på begge sider av veien.
Da vi omsider kom frem til grenseovergangen stod det kilometervis med trailere som ventet på å ta den lille fergen over til safariparadiset. Vi fikk heldigvis kjørt forbi dem, og ble hentet av safaribilene på andre siden av Zambesielven. Zambesi utgjør her grensen mellom Zambia, Zimbabwe og Botswana.

I Botswana satt vi oss i safaribilene, hilste på den veldig greie sjåføren og guiden vår Innocent, og kjørte til safarilodgeen litt inn i landet. Her fikk vi litt briefing rundt safarien før det bar ut på en tre timer lang båtsafari hvor vi fikk se mange dyr på veldig nær avstand. Høydepunktene for oss fra Skjeberg var nok å få se både flodhester, krokodiller og elefanter langs elvebredden. Veldig fin tur med veldig gode guider!

Etter båtsafarien fikk vi en kjapp lunsj ved lodgen før vi ble eskortert til bilene og startet landsafarien i Chobe Nasjonalpark. Vi ble delt inn i to grupper på ni og ti personer i hver bil, og vi var delt resten av turen. Denne nasjonalparken er mest kjent for verdens høyeste konsentrerte område med elefanter, hvor guiden fortalte at hele parken rommet rundt 22000 elefanter. Dette kom til å bli bra! I starten var det veldig rolig, men vi fikk se mange typer antiloper som impala, kudu og sabel og, masse elefanter og et yrende fugleliv.

Etter et par timer kjørte vi inn på en savanne hvor det var veldig mange elefanter og giraffer som gikk veldig nære bilen vi satt i. Litt bortenfor stod det også sebraer, som er ganske sjeldent her. Villsvin, bøfler og sjakaler ble også sett like etter dette.

Utpå kvelden begynte vi å bli litt urolig fordi vi ikke hadde sett hverken løver, leoparder eller hyener. På vei til campen hvor vi skulle sove, fikk vår guide, Innocent, en melding på øret om at det var sett løver nærme campen vår! I en forferdelig fart kjørte han på og vi nådde en løveflokk på 11 (!) stykk. Løvene gikk langs veien hvor bilen vår stod så de livsfarlige dyrene stod rundt to meter unna oss.

Etter litt fikk vi også se løveflokken jakte på en flokk antiloper, uten hell. Dette var veldig sjeldent å se ifølge vår guide. Og mens løvene angrep gikk solen ned rett foran oss og vi måtte kjøre til campen før det ble bekmørkt.

Rundt 18:30 ankom vi campene, der det var satt opp tomannstelt, et bål med stoler rundt, et bord der det ble servert middag og et toalett, eller rettere sagt et hull i bakken med en do-ring over. Vi fikk en del informasjon der om hvordan vi skulle oppføre oss. Blant annet om at om vi måte på do i løpet av natta måtte vi lyse rundt hele campen før vi gikk ut av teltet og se etter øyne – siden det kunne være rovdyr der ute! Heldigvis ble ikke dette noe problem, og det ble ikke noe problem å sove.
Klokka 05:45 sto vi opp igjen og fikk servert en enkel frokost før vi satte oss i bilen igjen for å ta en liten morgensafari på vei ut av nasjonalparken tilbake til Zambia. På turen fikk vi nok en gang se løver, nå fra en annen flokk en den vi så kvelden før, og denne gangen sju stykk. Det så lenge ut til at vi ikke kom til å se noen dyr vi ikke hadde sett tidligere, men like før vi kjørte ut av safariområdet fikk vi øye på en leopard som jaktet på fugler.

Dermed fikk vi se fire av «the big five» i løpet av turen, nemlig løver, bøffel, leopard og elefant. Det eneste som manglet var nesehorn som ikke finnes i parken, så da kunne vi si oss godt fornøyd med det vi fikk med oss.
I 08:30-tiden ankom vi grensa, og var tilbake på Jollyboys hvor vi bor klokka 10. Fra da av fikk vi turens eneste fridag Så da ble det mye soling og bading, mens noen dro på krokodilleparken og noen dro på marked litt ned i gata. Vi avsluttet dagen med felles middag på restauranten Olga’s. Tirsdag drar vi hjem til Norge!
Stefan Fosse
Erlend Magnus Haga

Første dagen i Livingstone ble et av turens høydepunkt for mange. Dagen startet med frokost på hotellet, før ferden gikk videre i lokaltaxi til Victoria Falls.
Her ble vi tatt i mot på en måte vi nordmenn kanskje ikke er så vant til, av en flokk bavianer.

Turen gjennom Victoria falls skulle vise seg å bli en våt affære. Den startet med mange bra plasser for bilder og videoer, men etter et stykke fikk vi beskjed av lærerne om at alt utstyr måtte pakkes ned i plastposer. Dette var noe mange, inkludert oss selv stusset over, men som viste seg å være veldig lurt.

Det er på slutten av regntiden og fossen var enorm i år. Det var derfor en stor opplevelse å se det som av de fleste blir regnet som det flotteste fossefallet i verden.
Etter den våte turen gjennom afrikansk jungel gikk vi ned jungelstien til det som blir kalt The Boiling pot, som er ved bunnen av det mektige fossefallet.
Videre bestemte noen seg for å gå opp til brua som deler det som har blitt «vårt Zambia» og Zimbabwe. Her var det mulighet for å hoppe i strikk, noe Audun Frantzen og Kasper Teisberg hadde pratet om i lang tid at de skulle gjøre. Til tross for advarsler fra lærerne, utførte våre to tøffinger strikkhoppet med glans.

Det var dog ikke alle som ble med og så guttene hoppe fra det som virket som toppen av verden. De andre dro nemlig på krokodille- og slangefarm.
Denne farmen tar inn krokodiller som tidligere har skadet, eller til og med drept mennesker, så man kunne trygt si det var noen nervøse gutter som gikk inn portene på farmen.
Den største krokodillen er 80 år gammel og har drepte hele fem mennesker. De fleste krokodillene er såkalte problemkrokodiller som er fanget i elever og bekker i nærområdet rundt Livingstone.

Etter dette møttes vi på hotellet og spilte «gris». Senere på kvelden så vi fotball. I morgen venter safari, noe vi alle er klare for.

Av Filip Zahl og Fredrik Gjeldaker
FORINGSTID: Vi er sultne.
 
 

Så var oppholdet i Lusaka over. Elevene på Sportsjournalistikk og idrett har de siste ni dagene besøk flere landsbyer, bydeler, skoler og idrettsorganisasjoner. Felles for disse er en metode om å bruke lek og gode idrettsopplevelser til å gi barn og unge en bedre hverdag.  
Tekst & foto: Sveinung Finden

Vi har sett hvordan det frivillige arbeidet er helt avgjørende for at både skoler og idrett skal fungere. Og ikke minst den viktige jobben som gjøres innen folkeopplysning, såkalte «life skills» aktiviteter. Da legges ballen bort, og trenerne kan snakke om hvordan ungene kan beskytte seg mot å bli smittet av HIV, eller kolera.  Eller hvilke rettigheter de har som barn, eller hvorfor det er viktig å fullføre skolen.
I det hele tatt hvordan de kan bli bedre i stand til å møte de reelle utfordringene de vil stå ovenfor i livet som kommer.

Elevene har jobbet lange dager i varmt vær og med mye aktivitet. Vi har stått opp 0600 for å rekke gudstjeneste eller fotballturnering, og vi har kommet hjem etter solen har gått ned. Vi har møtt 100-vis av unger og deltatt i eller tilrettelagt aktivitet sammen med disse.

Vi har besøk og jobbet i bydelene Bauleni, Kalingalinga og Garden, besøkt landsbyene Chipapa og Chongwe, gått observasjonstur i fattige bydeler, vært på gudstjeneste, arrangert fotballturnering med 300 unger, sett kvalifisering til afrikansk «Champions League» i Zambias storstue «Heros Stadium», spilt fem fotballkamper, nettballkamp, besøkt skoler og barnehjem, og aktivisert hundrevis av unger. Underveis har vi drukket 10-talls liter vann hver, blitt solbrente og gomlet antimalariapiller hver dag, og blitt kjent med svært mange nye mennesker. I disse datatider blir nok mange av de ferske relasjonene knyttet bedre, og tatt med videre gjennom ulike sosiale medier.

Vi har også lagt ned mye arbeid i å skrive blogger, og intervjue folk vi har møtt om hvordan situasjonen er i Zambia og hvordan de engasjerer seg i arbeidet sitt, og ikke minst tatt tusenvis av bilder. Hvor noen skal ende opp i fotoutstilling på skolen.

Nå er av ankommet Livingstone, etter en busstur som tok 8 timer fra Lusaka. Her venter nye opplevelser, nå i form av storslagen afrikansk natur.
Fra Lusaka har vi nå bare minnene og refleksjonen, erfaringen og kunnskapen om hvordan folk kan ha det i et av verdens fattige land. Dette er kunnskap vi kun kan tilegne oss ved å være tilstede – og være aktive sammen med folk som bor her.
Og det har vi virkelig gjort. Som lærer for gruppen av 17 gutter er jeg både imponert og stolt over det engasjement som er lagt ned fra elevenes side. Og det helt uten klaging på varme, lite mat, lange dager og mengder av unger som skal hilse, leies eller bæres. Dette er en gjeng som har skjønt sitt mandat og sitt øyeblikk. 

Som vanlig når vi er i på tur er vi både høyt oppe i skyskraperne og langt ute på øyene for å oppleve storbypulsen som dirrer i New York City. Vi har opplevd enormt mye så langt og heldigvis har vi noen dager til på å suge til oss inntrykk og inspirasjon.
Høyt oppe
I går var vi på Top of the Rock som virkelig er på toppen av New York City, med utsikt over hele Manhattan, Brooklyn, New Jersey, Harlem og Bronx. Det er et fantastisk syn å stå der oppe mens sola går ned og lysene i byen kommer på. Vi får med oss alt, heldigvis.

Ut mot havet
I dag har vi vært på enda en dagstur. Vi har nemlig vært på Liberty Island og Ellis Island. Her fikk vi sett Frihetsgudinnen på nært hold og oppleve hva det vil si å komme til Ellis Island og gå i fotsporene til de millionene som kom gjennom de bygningene på vei fra livene sine og til noe helt annet som de ikke visste hva var. Det gjør inntrykk på oss, og det er vi takknemmelige for,
Vi kunne nok ha tenkt oss å vært ute lenger, men siden vi skal på konsert i Harlem i kveld måtte vi avslutte litt tidligere.

Konsert i Harlem
Så nå har vi en liten time med avslapping og hygge før vi drar på konsert. Vi skal til Harlem og legendariske Apollo Theater, og oppleve deres berømte Amateur Night, Her har mang en stjerne gått sine første skritt mot berømmelsen sin. Man kan f eks nevne, Billie Holiday, Sammy Davis Jr, Aretha Franklin, Mariah Carey og James Brown.
Vi gleder oss til en stor opplevelse.

OPPDATERING!
Vi fikk en helt fantastisk opplevelse på the Apollo. Anbefales på det sterkeste!

 
Flere bilder kommer på Instagram og Facebook!

Dagen starter som vanlig med frokost kl. 08.30 og rundt 09.15 setter vi kursen for Kalingalinga. Her møtes vi av Mike, en av peerleaderne fra Bauleni og setter oss i bussen. En kort kjøretur senere er vi framme ved Umoyo Day Center som er et dagsenter for foreldreløse og sårbare barn i Kalingalinga.

Søster Dominique forteller oss at barnhjemmet huser 96 unger i alderen 4-7 år. Alle barna er i en utsatt situasjon, foreldreløse og med en svært vanskelig hverdag, timene på dagsenteret er derfor et stort lyspunkt for dem.
De viser en enorm glede over å få besøk og muligheten til å leke med oss. Etter en liten runde med masse håndhilsing og energizers (sangleker) for ungene, fortsetter vi ut mot enda et barnehjem.
Først stopper vi på en matbutikk sånn at folk får handlet seg lunsj, før vi fyker langs motorveien inn i et område som heter Chongwe. Etter en times tid på veien er vi framme ved et sted som heter My Fathers House, som nok best kan beskrives som en litt fattigere versjon av SOS Barnebyer.
Her bor det totalt 64 unger fordelt på 8 hus, noe som betyr 8 unger per bolig. 4 gutter og 4 jenter bor under samme tak.
Akkurat når vi kommer fram er ungene på skolen, så i mellomtiden introduserer sjefen for barnehjemmet seg, og forteller at stedet ble grunnlagt i 2002. Kelvin forteller at dette er fjerde eller femte gang de har besøkt dette barnehjemmet og gjennom hans prosjekt, Africa On The Ball, har bidratt med både mat og «water basins» som først og fremst hjelper med å forebygge kolera.

Sveinung forteller litt om årets klasse og overrekker noen fotballtrøyer vi har tatt med oss fra Norge. Så får vi en omvisning på området som virker ganske idyllisk.
Boligene som huser ungdommene, minner aller mest om en liten hybel, og her er både felles kjøkken og stue, i tillegg til bad og toalett.
Utenfor boligene er det små stråhytter som brukes til tradisjonell matlagning, siden de fortsatt lager mye mat over åpen ild. Så trasker vi videre til en innhegning som huser høns. Den er tom akkurat nå, men vanligvis er det masse fjærkre her, som barnehjemmet selger videre til slakteri og tjener litt penger på den måten.
Stedets vakthund, en søt liten terrier, følger etter oss og blant noen steinblokker begynner den ivrig å jakte på firfisler. Til slutt får den tak i en, men den spreller kraftig og blir slengt i retning Kasper som skvetter til.
Etter en liten pause skal vi spille fotballkamp mot guttene fra barnehjemmet og den lokale skolen. I motsetning til gårsdagens slakt, er disse ungdommene langt mer på vårt nivå. Brøttums Berbatov fikser 1-0 etter en aldeles utsøkt tofotsdragning og fortsetter med det sin fine form her i Afrika.

Samme mann gjør et glitrende forarbeid i forkant av 2-0, og etter litt rot fra motstanderens keeper, får Benjamin tuppet ballen over streken.
Like etter får hjemmelaget sjansen til å redusere, men spissen bommer utrolig nok på åpent mål. Dermed går de tilreisende fra Skjeberg til pause med tomålsledelse.
Litt ut i 2.omgang legger peerleader Gracious på til 3-0 på et fint frispark. Mot slutten blir det derimot spenning. Kasper, som virker litt preget av møtet med firfislen tidligere, må gi tapt både en og to ganger.
Det harde kampprogrammet til Skjeberg fremgår tydelig de siste 10 minuttene, og mange løper rundt på ren vilje på slutten.
Etter hvert sniker det seg inn en følelse av at dommeren har fått beskjed om å ikke blåse av kampen før hjemmelaget har sikret utligning, men bortelaget rir i land en knepen 3-2 seier, etter noe som virker som en særdeles lang 20-minutters omgang.
De fleste er ganske slitne på bussturen hjem, og ser frem til å hoppe i bassenget.

På kvelden drar gjengen ut og spiser, mens de ser Champions League. Manchester City går rett i strupen på Liverpool og tar tidlig ledelsen, men de røde fra Merseyside har tydelig blitt inspirert av Uniteds snuoperasjon mot samme lag i helga. Liverpool vinner til slutt 2-1.
Den største jubelen kommer derimot når Roma klarer kunststykket å slå ut Barcelona på bortemålsregel, takket være en råsterk 3-0 triumf. God og mett drar vi tilbake til hotellet og tar kvelden.
AV DANIEL FLØAN
 

Paris – City of Light

For første gang reiser musikkelevene til Paris – eller City of Light som den også kalles. Vi ankom søndag og har allerede syklet byen rundt, fått omvisning av en norsk-amerikaner med 40 års fartstid her og i går ble vi filleristet langt inn i sjela på konsert med Roy Hargrove Quintet. Her kan du lese hva denne byen har gitt oss så langt!

Mandag – omvisning og konsert

Vi bor sentralt – rett ved jernbanestasjonen Gar de l’est – hvor dagen starter med en Metro nedover i byen. Mandag møtte vi norskamerikaneren Peter Knudson – som har bodd i byen i 40 år. Lokalkjent og med masse kunnskap, fortalte han historie etter historie etterhvert som vi beveget oss gjennom millionbyen.

Vi startet ved Place St. Michel – i magiske Latinerkvarteret. Her så vi også de romerske badene og deretter gikk vi innom den fantastiske Notre Dame katedralen. Dessverre kom vi ikke opp til toppen denne gang, men atmosfæren inne i kirken er magisk. Se bilder under –


Turen gjennom byen gikk med Metro opp til Montmartre og kunstnerdistriktet. Her oppe ligger den vakre basilikaen Sacré-Cœur. Den ligger på det høyeste platået i Paris og det er en fantastisk utsikt utover byen herfra som du kan se i timelapsen under.

Magisk konsert

Dagen ble avsluttet med en helt fantastisk konsert på klubben New Morning med Roy Hargrove Quintet. Sammen med 450 andre fikk vi en real musikalsk filleristing. «Kanskje det aller beste jeg har hørt noen gang» uttalte musikklærer Jon Thorstensen. Men kveldens beste utsagn kom fra andreårselev Alf Inge Bjerketvedt – «Jeg dropper å ta lappen i år. Tror jeg kjøper meg kontrabass i stedet!

 

Tirsdag

Tirsdag var vi på guidet sykkeltur gjennom Paris. På forhånd var vi musikklærerne svært skeptiske, men vi kom igjennom uten problemer overhodet. Vi syklet langs Seinens bredder og fikk se mange av Paris’ mest kjente steder. Alt sammen i deilig vårvær med 17 grader i luften.

I dag – onsdag – går turen videre til Frankfurt og Musikmesse med tog fra Gare de l’est klokken 13:00. Livet er herlig 🙂
Her kan du se flere bilder fra turen.

 

I dag har fotolinja vært på dagstur til Niagara Falls og hygget oss. Vi fikk en flott dag sammen,  med mange muligheter til å forevige vannfallets mektige tilstedeværelse.
 

Morgenfugler
Vi var tidlig av sted i morges med første fly til Buffalo og lærte en viktig lekse da vi ankom: det lønner seg ikke å ta rutebuss. De gikk ikke så mye som vi hadde håpet og de tok lang tid. Så vi endte opp med å kjøre taxi med en luguber mann med utrolige historier og en like skitten bil innvendig som utvendig. At han snakket på inn- og utpust gjorde ikke saken bedre. At han kjørte med to par briller på og tekstet, tok betalt med kredittkort samtidig som han kjørte som et svin hører også med til historien. Vi kommer nok ikke til å glemme ham med det første.
 

Foto og turistfeller
Vi fikk tatt de bildene vi ønsket og fikk hygget oss sammen. Selv om vi kanskje skulle ønske at våren hadde kommet lenger der oppe så var det en utrolig hyggelig tur. Suvenirer ble innkjøpt til både oss selv, familie og venner.
 

Niagara Falls
Det var naturlig nok vannet i fossen som opptok oss mest i dag. Vi fokuserte mest på lange eksponeringer med filter siden vi ikke kunne vente til kvelden med å fotografere. Det må vi si vi ble veldig fornøyd med.

Flere bilder kommer etter hvert.
 

Følg med oss på Instagram og Facebook, da vel! Les også mer om Fotolinja på hjemmesiden.

Den sjette dagen i Zambia startet med frokost klokken 08.30. før turen gikk til det olympisk treningsenteret i Lusaka. The Youth Olympic Development Center, som senteret heter, ble reist med midler i hovedsak fra Den Internasjonale Olympiske komitè (IOC).
På senteret fikk vi en omvisning gjennom hele anlegget, der de trener i over 18 forskjellige idrettsgrener. Det olympiske senteret tilbyr gratis organiserte treningsmuligheter til barn og unge. Det er en sosial modell der en opererer med tre kategorier; frivillig «drop in» for alle som vil trene, vanlig konkurranseidrett og toppidrett på nasjonalt nivå.  Målet til senteret er å veilede og utvikle unge utøvere til å nå sitt fulle potensiale. En del av lagene i organisasjonen har vært med og skal være med i nasjonale og internasjonale mesterskap, der blant annet noen har vært med i toppen i enkelte idrettsgrener.

Sveinung og Thomas fikk se flere kjente fjes fra tidligere turer og møter, det var stort sett bare brede glis og latter blant utøvere og trenere vi møtte. Vår omviser Lyson Zulu, som er programsjef for all sportslig aktivitet, har gått gradene fra fotballgutt og peer leader i Kalingalinga, til å jobbe med som sportsansvarlig på kontoret i olympiasenteret.

Førsteinntrykket vårt var at disse lederne er seriøse og vil satse og skape zambiske toppidrettsutøvere. I tillegg virket alle anleggene til å være av høy standard. Alle idrettsgrenene hadde egne trenere med god erfaring, både innenfra og utenfra Afrika. Vi fikk også møte hard motstand i Kafue Celtics’ B-lag, som spiller til daglig i den nest øverste divisjonen i Zambia. Det endte med et surt nederlag for Skjeberg gutta.

Klokken 15.15 dro vi til Kalingalinga for å spille netball mot et ungt lokalt jentelag på det lokale treningsfeltet. Noen av spillerne på motstandernes lag har vært på landslagssamling hos Zambias U23 lag.

Dette var vår første offisielle kamp i netball, det endte naturligvis med tap, men vi holdt ganske høyt nivå til tider og klarte uavgjort en omgang. Det var en gøy opplevelse for oss, og noe helt nytt og utenom det vanlige for oss.
Under netballkampen hadde vi flere barn og enkelte voksne i publikum som jublet for oss og motiverte oss mer inn i kampen. Det var stort sett veldig god stemning som vanlig, blant barna.
 

Etter flere dager med sol og høy temperatur, opplevde vi en litt mer kjøligere dag enn vanlig. Noe som var deilig for oss som ikke er like kjent til Zambiavarmen som de lokale. Mye skyer og en del kalde briser var deilig for de solbrente i gruppa.
Etter en lang dag, var det godt å komme hjem til en middag med kylling og ris, før det ble en rolig kveld ved bassengområdet.

AV ØYVIND LUDVIGSEN OG DANIEL DUCROS,
FOTO: ØYVIND LUDVIGSEN OG AUDUN FRANTZEN.