Kategori: Skjeberg Folkehøyskole
Lørdag morgen ble SPORTS-elevene delt i to grupper. Den ene gruppen dro til Kalingalinga, mens den andre tok turen til Bauleni. Opplegget på de to stedene var det samme. EduSport, vår samarbeidspartner, skulle arrangere en HIV/AIDS turnering for barna i de to communitiene. Både i Bauleni og Kalingalinga fikk elevene til oppgave å være dommere og observere turneringen som ble spilt barføtt med hjemmelaget ball kalt «chimpombwa».
Elevene som dro til Bauleni spilte også kamp mot noen 12 år gamle jenter. Jentene viste seg og være en del bedre enn oss nordmenn, og siden kampen måtte spilles uten sko, var såre føtter og store blemmer det eneste vi sto igjen med da dommeren blåste av for full tid.
Informativt
HIV/AIDS er et stort problem i Zambia og over 1.1 mill. (over 10 prosent) av befolkningen har sykdommen. I denne turneringen ville EduSport informere ungene om hva HIV/AIDS er og hvordan sykdommen kan bli overført. Måten dette ble gjort på var at laglederen etter kampen stilte spørsmål angående HIV/AIDS og demonstrerte gjennom leker hvor lett det er å bli smittet.
Laglederne (peer-leaders) er selv kun 12 år – 16 år og imponerer alle med sin ansvarlige og pliktoppfyllende innsats. Alle deltagerene fikk en notatblokk hver de kan bruke på skolen i premie for innsatsen.
Afrikansk Champions League
Besøket på Sunset Stadium i Lusaka ble en varm opplevelse for alle, og litt ekkelt for enkelte. Allerede i billettkøen hadde lommetyver stjålet alle pengene til et par av elevene. Kampen som ble spilt var Afrikas svar på europeiske Champions League, og de lokale heltene fra Zanaco FC møtte det tunisiske storlaget Esperanze.
Det var amper stemning på tribunen, med blant annet flaskekasting mot banen. Varmen gjorde at SPORTs-elevene dro hjem etter en omgang. Stillingen var da 2-0 til Esperanze og kampen var så å si over siden tunisierne ledet 2-0 fra første oppgjør.
Kirkebesøk i Bauleni
Zambia har forblitt et kristent land siden de frigjore seg fra Storbritannia i 1964. Søndag morgen ble derfor tilbragt på gudstjeneste i St.Mathias Mulumba Church i Bauleni. Kirkebesøket var en helt ny opplevelse for alle. Gudstjenesten bar preg av humor, sang, giverglede og alvor. De norske gjestene ble invitert på første rad og fikk hilsen fra presten og andre talere. Et kor på fire kvinner fikk hele kirken i gang med allsang, og musikken løftet taket med fengende toner.
Forskjellig fra Norge var at det ikke ble brukt instrumenter, men hele forsamlingen på 6-700 mennesker dannet et flerstemmig kor. Underveis ble innsamlingskurver tatt frem to ganger til inntekt for kirke og fattige, og SPORTs-elevene bidrog sterkt til innsamlingen.
Bading og allsang
Søndag ettermiddag besøkte vi også Adventure City. Dette var overraskende for mange et veldig flott rekreasjonsområde med flott beplantning, flere badebasseng, store vannsklier, volleyball- og fotballbane, grillsteder og mye annet for den som trenger å komme ut av byen.
Dagens program ble avsluttet med en workshop med EduSport hvor vi ble informert mer utfyllende om alle programmene de kjører. Her stod alle opp og sang «Ja, vi elsker» og EduSport hymnen «This mountain must be removed».
Elevene har tatt både analoge og digitale bilder. Noen har kopiert store bilder i mørkerom, mens andre bare har jobbet digitalt. Bildene er i både sort/hvitt og i farger. Lokal-pressen var tilstede og tok noen bilder og intervjuet noen BOK-elever i anledning åpningen. Neste uke flyttes bildene til Skjeberg Folkehøyskole, hvor de blir å se frem til elevene slutter i midten av mai.
God stemning
Etter at elevene hadde gått rundt og kikket, skrevet i gjesteboken og fått et forfriskende glass cider, var det minikonsert med noen av musikkelevene i kafeen. Etter konserten var det mulig å gå en runde til for å kikke på bildene før turen gikk tilbake til Skjeberg Folkehøyskole.
Noe av det ROT-klassen holder på med for tiden er produksjonen av en egen kortfilm. Her er mangfoldet stort og ideene mange. Alt fra skrekkfilm, action og selvbiografiske filmer er på planleggingsstadiet.
Målet er å stå med ferdig produkt i hånden etter at innspillingsuken er ferdig rett før påske.
Martine Tuv og May-Britt Teigen sitter ved hver sin Mac og redigerer filmer som skal bli bursdagsvideoer til de hjemme. De synes det er morsomt å lære hvordan man produserer en film. ”Hvertfall så lenge vi slipper å gjøre det selv.” sier May-Britt og fortsetter på redigeringen.
Gleder seg til tur
Mino Thorud og Tonje Hammersland sitter i radiostudioet og forbereder fredagens netttradio-sending. De mener at året på ROT har vært spennende, utfordrende og ikke minst lærerikt.
– Gøteborg-turen var så absolutt et høydepunkt, kommer det kjapt fra Tonje, «men jeg gleder med enda mer til Vilnius, smiler hun. Nå skal musikken til radiosendingen velges ut.
I det volumet skrus opp, vender kaoset tilbake, og alt er igjen som det pleier å være på ROT. Det ligger nemlig i navnet.
Han forklarte at det som vi leser er bare tolkninger av virkeligheten. Hva som skrives er en slags overdreven realisme som lager fantasibilder i hodene våre.
Et ord sier mer enn tusen bilder
For ham betyr det å skrive en bok noe magisk. Han betegner en bok som et kollektivt arbeid mellom leseren og forfatteren. Inspirasjonen henter han fra andre bøker, fordi «det er bøker som inspirerer oss å skrive nye bøker, akkurat som kunsten inspirerer oss til å lage ny kunst».
I love you. You left me. I miss you
– Slike historier er ofte gjengangere i dagens ungdomslitteratur, sier han. Selv skriver han ikke slike historier, men legger til at hver generasjon trenger sine egne eventyr. Når han skriver, trekker han seg ofte tilbake til arbeidsstua si. Å skrive betyr for ham å orientere seg og finne ut hva han mener om en sak. Men det aller viktigste er hypotetiske spørsmål som hver enkelte person må svare på selv.
Selv etter 40 år som forfatter, er han fortsatt en opptatt mann. Etter besøket på Skjeberg Folkehøyskole måtte Tor Åge haste videre til et møte med sin mangeårige kollega og gode venn Jon Bing i Fredrikstad for å lage utkast til nye historier.
Vaksinen skal beskytte mot kolera og turistdiaré. En blanding av bruspulvervann og flytende væske utgjør vaksinen. Begeistringen for smaken var tydelig delt. Noen syntes den smakte som søtsaker, mens andre nesten brakk seg av vemmelse. En elev måtte også ta en forsinket siste vaksine mot hepatitt A og B i sprøyteform. Mange av elvene er nå lettet over å være ferdige med de siste forberedende vaksinasjonene.
Tar forhåndsregler
Tirsdag 6.mars fikk gruppa besøk av helsesøster Anne Thorsrud fra Sarpsborg vaksinasjonskontor. Hun fortalte om viktige forhåndsregler angående hygiene og mat. Farene for å få malaria var hun også innom og gav gode råd for hvordan de reisende kan beskytte seg mot myggen. Med seg hadde Anne Thorud med seg impregnert myggnett, myggbeskyttelse for klær og hud og anti-bac flasker som elvene fikk kjøpe til en rimelig penge. Ifølge helsesøsteren er det viktig å ta forhåndsregler for myggbeskyttelse. Resten av uken skal elevene bruke på å forbrede et undervisningsopplegg som de skal ha for barn i townships i Lusaka. Under og etter turen skal elevene arbeide med journalistiske oppgaver. En del forarbeid til det blir også gjort denne siste uka.
Flaskepanting
Flaskepantaksjonen elevene ved Skjeberg Folkehøyskole har hatt gående etter juleferien, til inntekt for skoleplasser i Zambia ga kr. 790,-. Mandag 5. mars var det opptelling. Pengene rekker til å dekke en skoleplass et helt år for en person i Zambia. Elevene er godt fornøyd med resultatet.
Ansvarlige for nettradiosendingen var Chris Ove Berg, Tore Berge, Hans Christian Hasås og Ole Christian Mandelid.
«Dødskult»og «mere av dette» var kommentarene fra karene i studio angående produksjon av radio over nett.
Digitalisering
Forskjellen fra tradisjonell radioproduksjon i studio er ikke spesielt stor, men noen nye faktorer har dukket opp med tanke på digital produksjon. Stabilt nett og brannmurteknologi er noen av faktorene som man må ha kontroll på dersom lytterne skal kunne høre resultatet med et bra lydmessig resultat. Programmet som produserer radiosendingene heter SAM-BROADCASTER og er nytt for de aller fleste. Brukerterskelen ligger på et overkommelig nivå for alle som er interessert og det er lagt vekt på at programmet skal ligne så mye som mulig på et tradisjonelt radiostudio. Elevene tar høyde for å ha radiosendinger hver fredag frem til skoleslutt.
Mona forteller om hvordan skoleåret har vært så langt. Hun mener det har vært hyggelig og utfordrende.
– Det har også vært inspirerende, og jeg har lært tusenvis av nye ting, sier hun.
– Har det svart til forventningene?
– Nei, det har skjedd mye mer enn jeg har trodd, også er dere mye hyggeligere enn forventet, sier en smilende Mona.
Trives som lærer
På spørsmål om hvorfor hun valgte å jobbe på folkehøgskole svarer hun at man kan jo drive med mange forskjellige ting, men at hun trives med å jobbe som lærer.
– Jeg ville også arbeide med faget mitt blant unge mennesker, og gi faglig inspirasjon som kan vise vei til seinere utdanning. Dessuten gir skoleslaget både menneskelig og faglig utvikling, sier Mona.
Lett valg
Bergenseren sier hun valgte å jobbe på Skjeberg Folkehøyskole av to enkle grunner.
– Det er fordi jeg bor i Moss og liker å kjøre bil. Da pleier jeg å sette på autopilot og ta en kopp kaffe. Jeg hører også på musikk mens jeg kjører, sier Mona.
Sosialt
– Hvordan er det å arbeide på Skjeberg Folkehøyskole i forhold til din forrige jobb?
– Det er veldig mye mer sosialt. På min forrige jobb satt jeg mange timer foran dataen, sier Mona.
Pendler
Etterpå forteller Mona om hun synes det er slitsomt å pendle. Hun sier at det hittil ikke har vært det, men at hun ikke har opplevd snøen ennå.
– Jeg slipper dessuten kø. Da jeg kjørte til Oslo var det ofte kø, sier Mona.
Grudde seg
Til slutt spør jeg om hvordan det var å holde den første morgensamlingen.
– Grusomt! Men ikke så skremmende som jeg drømte om, sier Mona.