Tidligere elev Marte Elena Nilsen sier så fint at alt man gjør i livet må ikke være for karrieren sin skyld.
Det viktigste jeg har tatt med meg fra mitt år på Skjeberg må være større trygghet på meg selv, gode relasjoner og vennskap, og å bli påminnet om at alt man gjør i livet trenger ikke å være for en karriere, man kan også gjøre ting som bare forblir en hobby, om det er studier eller ett år på folkehøyskole.
Vår erfaring er at det kanskje ikke er fagene elevene husker best etter et år på folkehøyskole. Marte forteller; «det morsomste minnene jeg har fra Skjeberg må være da Snorre dro i gang Mario Kart turnering. Det fineste minnet må være da vi var i New York på musikalen Kinky Boots. Her pyntet alle seg og gledet seg til denne kvelden.»
Hver linje har sin elevkveld – et show de selv lager på scenen. Her fra dansenummeret til fotofag rett før jul.
Marte fant ut at, selv om hun likte å fotografere, var det ikke foto hun ønsket som levebrød. I løpet av skoleåret her sendte hun inn søknad til historiestudier i England, og kom inn på Roehampton University i London. Her tok hun Bachelor i Historie. På grunn av pandemien ble Bachelor oppgaven skrevet fra barnerommet i Trøndelag i stedet for i storbyen London. Det ga en brå avslutning på Londonoppholdet. Høsten 2020 startet hun på masterstudie i Samfunnsfagdidaktikk ved NTNU i Trondheim og skal dette semesteret skrive sin masteroppgave.
«Året mitt på Skjeberg var lærerikt og interessant. I tillegg til å lære om foto, lærte jeg mye om meg selv og samhandling med andre. Jeg hadde mulighet til det meste på skolen. Ønsket jeg å være sosial kunne jeg gå i tv-stua for å se tv, spille biljard eller opp i kantina/spisesalen for å spille brettspill eller bare prate.» forteller Marte.
«Mister kjeks» er en animasjonsfilm laget av Katarina L. Dyrseth og Simen Pharo som er elever på linjen Filmproduksjon. De har fått prøve seg med animasjon og stopmotion og produsert en morsom og kreativ film som handler om en mann som er litt for glad i kjeks. -Filmen er på 1 minutt, men prosessen har tatt oss flere dager for å gjøre den ferdig. Å lage animasjonen og scenene var bare halvparten av jobben, etterarbeidet med klipp og lyd har tatt lengst tid, sier de to filmskaperne.
Eirunn forteller at da hun søkte seg inn på fotolinja på Skjeberg hadde hun aldri sett for seg hvor hun kom til å være samme tid neste år.
«Året serverte en bratt læringskurve, men uansett hvor man befant seg utenfor komfortsonen fantes det støttende medelever og ansatte – klare til å gi et vennlig dytt og varme ord» forteller Eirunn. Hun lærte fort at hun ikke var
alene.
Hun lærte på Skjeberg at hun aldri var alene, og her er hun i studio sammen med deler av gjengen sin.
Hun endte på rom med Kristel, som hun fremdeles snakker med daglig. Veien fra halvkleine setning-utvekslinger og bli-kjent-spørsmål, til synkrone reaksjoner og overtrøtte latterkramper ble plutselig veldig korte. Jeg lærte at det alltid vil oppstå ting og hvordan man, som ekstremt konfliksky, tok tak i disse tingene. Det endte stort sett i en felles enighet om at det var viktigere at vi fungerte sammen enn at vi alltid måtte ha rett.
Eirunn og kameraet var nære følgesvenner gjennom hele året. Hun gikk fra å aldri ha jobbet i studio til å jobbe i studio flere ganger i uka. Hun kom opp med forskjellige konsepter og fikk tid til å utforske prosessen fra idè til ferdig produkt. «Jeg hadde tidligere tatt bilder, observert og sneket meg rundt bak kulissene – nå hadde jeg kontrollen over hvert element. Bildene sa like mye om meg, som personen jeg tok bilder av. Jeg lærte meg sakte men sikkert å ta opp plass. I starten var alt så langt utenfor komfortsonen min at jeg ikke engang så den lengre, men det ble lettere jo mer jeg gjorde det. Jeg fortsatte å spørre medelever om å være modeller, fortsatte å utfordre meg kreativt og å vise frem det jeg lagde for lærer og medelever. Man lærte fort at det ikke alltid kom til å treffe innertier, men det var langt viktigere å fortsette og lage. Det var det aller viktigste jeg lærte på fotolinja» forteller hun entusiastisk.
Portrettfoto Eirunn tok av en medelev.
De andre lærerne var også viktige i hennes utvikling som fotograf. I november hadde hun sin første konsertfoto-opplevelser. Med hjelp av hovedlærer på Sportsjournalistikk og idrett, Thomas, landet hun sitt første fotopass. «Jeg hadde drømt om å fotografere konserter i flere år, og plutselig sto jeg midt oppi det. Ting ballet på seg og nå, tre år senere, jobber jeg frilans som musikkjournalist og konsertfotograf ved siden av fotografistudiene. At Thomas den dagen hjalp meg med å få mitt første fotopass, er noe jeg aldri kommer til å glemme. Jeg tror genuint ikke at jeg hadde vært der jeg er i dag uten».
Eirunn og hennes romvenninne, Kristel, forrest. Hovedlærer på sportsjournalistikk og idrett i midten bak. Her var de deltakere på utdelingen av Nobels fredspris.
I dag studerer Eirunn andreåret ved Norsk Fotofagskole i Trondheim. I tillegg jobber hun som skribent og fotograf for Disrupted og disharmoni. Hun har fotografert musikere i Norge, England og Skottland og har via konsertfotografiet fått opplevelser hun ellers bare ville drømt om, forteller hun.
Konsertfoto brenner Eirunn for. Her er Sivert Høyem fotografert.
Rett før hun begynte på Skjeberg byttet hun brukernavn til Viljesterk på sosiale medier, og hun forteller at hun vokser mer og mer inn i det store ordet for hver dag som går, noe Skjebergs ansatte og medelevene har mye av æren for.
Eirunn avslutter; «Hvis du befinner deg der jeg var; lei av skole og karakterer og føler deg usikker på hva du skal gjøre videre: søk deg inn på Skjeberg. Sjansen er stor for at du finner ut at du er veldig kapabel til veldig mye og jeg synes helt genuint at et år på folkehøyskole er noe alle burde få oppleve. Håper å se deg på Skjebergs sosiale medier neste år!»
Flerkameraproduksjon av musikklinjens konsert på St.Croix i Fredrikstad
Linjen Filmproduksjon produserte en flerkameraproduksjon av konserten til Musikk og musikkproduksjon på St.Croix i Fredrikstad. Simen, Brage, Katarina og Amir produserte også filmer som ble spilt av på storskjerm i scenerommet. Samarbeidet mellom de to linjene kommer godt til syne i et fantastisk musikalsk utrykk i samspill med et kreativt bakgrunnsbilde.
Hedda er tidligere elev ved Skjeberg Folkehøyskole. Hun gikk på grafisk design og sier selv at hun syns året var veldig spennende og lærte mye nytt, som hun fortsatt har brukt for i dag.
Noe av det som er viktig på alle våre linjer er at det er det vi kaller «bransjerelevant». Du skal ha nytte av året på Skjeberg. Det vi gjør på skolen, skal du kunne kjenne igjen i «det virkelige livet». «Vi ble utfordret på å lage logoer og plakater til små bedrifter i nærområdet, det syns jeg var veldig spennende» sier Hedda.
Hedda i all sin prakt – årets årbokfoto.
Ved oppstart av året får også alle elevene lage sitt eget veggmaleri – fra ide til resultat. Rundt omkring på skolen, for det meste i den etasjen linjen holder til, er det flotte malerier laget av elevene. Det gir en fantastisk folkehøyskole-stemning og ta seg en vandretur og se alle elevarbeider.
Hedda sitt veggmaleri, som det ble jobbet dag og natt med.
I forbindelse med Halloween er vi selvfølgelig aktive, både fra personalets side og fra elevrådet. Det blir alltid godt tatt i mot av elevene, og det er som mye annet; det blir det du gjør det til. Hedda var en av de som sminket seg til det ugjenkjennelige, og valgte å forevige det i skolens fotostudio.
Hedda gikk «all-in» på Haloween, og sminket seg til det ugjenkjennelige – og skumleste skjelettet som har vært på Skjeberg.
Denne kreative og arbeidssomme unge damen gikk videre med grafisk design etter året på Skjeberg. «Jeg gikk videre på universitetet i Sør-Øst Norge, og fikk brukt det jeg hadde lært på studie. Noen år jobbet jeg som freelance grafisk designer, og jobbet mest med plakater. Nå jobber jeg som miljøarbeider og tegnelærer på et aktivitetstilbud i Frelsesarmeens rusomsorg».
Kortfilmen «Skapet»
Filmen «Skapet» er laget av Simen Pharo som er elev på linjen Filmproduksjon. Dette er en kortfilm som spiller på det uforutsigbare og usikre. Hva er det som skjer? Skumle saker! Simen leker med filmens muligheter og følelsene til den som ser på. Kreativt og lekfult.
De fleste drømmer vel om mange avspillinger på YouTube og mange tenker nok også at det er mye jobb som ligger bak å skape en video som blir superpopulær. Det er også en kjent sak at YouTubes algoritmer innimellom kan være svært så lunefulle.
Elev på musikkproduksjon – Brage Skarstein Bjanger – kunne knapt tro det selv heller, da videoen hans begynte å ta av. I skrivende stund har den godt over 1.5 millioner avspillinger på YouTube! Han har også fått over 3000 følgere på kanalen.
Brage på scena under konserten på St.Croix i Fredrikstad
Nico & Vinz – Am I Wrong
Brage har gjort en remiks av Nico & Vinz låta «Am I Wrong«.
Hvorfor valgte du denne? «Det var rett og slett bare at jeg likte vokalen og ville se hva slags vri jeg kunne gjøre på den» .
Hvor lenge har du jobbet med musikkproduksjon? «Jeg begynte å produsere i 2016 så jeg har produsert musikk i litt over 5 år nå «. Hvilket program bruker du? «Jeg har jobbet i FL studio fra første dag» Er det lenge siden du gjorde denne re-miksen? «Jeg la ut videoen på YouTube for 3 år siden og den ble så vidt spilt av frem til nå » Hvorfor tror du den har tatt av nå? «Jeg tror det rett og slett er litt flaks. Den ble sendt litt rundt på folks «recommended» side og folk sjekka den ut. Og jo mer den ble spilt av, jo flere kontoer ble den vist frem til og så vokste det eksponentielt derfra» Hva er planen videre med YouTube-kanalen? «Tenker å legge ut både musikk og andre ting som tutorials, videoer fra konserter, lage en sang fra bunn av og litt sånt» Hvordan har det første halvåret vært for deg på musikkproduksjon på Skjeberg Folkehøykole? «Vil si det første halvåret har hjulpet meg en del med å utvikle meg som artist og å få prøvd mye forskjellig for å finne min egen lyd» Det blir spennende å følge kanalen din videre Brage! Du kan søke plass allerede nå for neste år på musikkproduksjon via denne linken
Her er remiksen til Brage på Youtube. Check it out!
Tidligere elev ved Skjeberg Folkehøyskole, Karoline Knapper, sier hun har veldig mange gode minner fra året, og mener at du ikke vil angre om du tar et år på Skjeberg.
Hun gikk på Skjeberg 2017/2018. «Storebroren min hadde selv nettopp vært på folkehøyskole, og trodde dette ville være midt i blinken for meg. Sammen med faren min reiste vi ned på «åpen dag». Det var fint å høre elevene selv fortelle om linjene, valgfagene, linjeturene og hverdagen på skolen. Jeg husker jeg observerte hvor sammensveiset elevgruppen virket, og at alle hadde funnet «sin gjeng». Var det faktisk sånn, at man fikk så gode og nære vennskap på folkehøyskole?» forteller hun. Det viste seg at det ble slik for henne også. «I dag er jeg ekstremt glad for at jeg tok året på Skjeberg. På folkehøyskolen følte jeg at jeg fant tilbake til «Karoline», og kunne legge bak meg noen ganske kjipe år. I tillegg var det veldig fint at det som først og fremst betydde noe på skolen, var den jeg var som medmenneske helt uavhengig av prestasjonene mine.»
Karoline gikk på det som i dag er linjen «Media – digital produksjon», som tidligere hadde hovedfokus på radio og podkast. Hun har ikke gått videre med denne interessen når det kommer til valg av utdanning, men har virkelig tatt med seg alt hun lærte av faglærere og medelevene mine. Mange av tingene hun lærte har hun fått bruk for i helt andre sammenhenger i ettertid. For det å stille gode spørsmål, og være genuint interessert i mennesker kan man også få bruk for på andre arenaer enn journalistikk. Planen er å prøve og komme inn på medisinstudiet i Oslo om et år. Utenom skole jobber hun på sykehjem, som både er helt fantastisk og veldig krevende, forteller Karoline. Karoline i Oslo der hun intervjuer Audun Lysbakken – leder av SV. «I hverdagen har jeg mye kontakt med alle de fine menneskene jeg ble kjent med på skolen. Jeg fikk virkelig mange gode og nære venner, og det er som klisjéen skal ha det til, «at man får en sofa å sove på i alle landets kriker og kroker». Jeg møtte også han som fortsatt i dag er mitt favorittmenneske i hele verden, og som jeg er veldig glad for at jeg fortsatt kan kalle kjæresten min.» «Gjengen» på skoleavslutning. Karoline sitt favorittmenneske i verden – som hun traff på skolen.
Vi lurer på hva hun mener at hun fikk ut av året hos oss. Til det svarer hun; «Året på folkehøyskolen har gjort meg trygg på den jeg er, og at jeg kan få til masse. Jeg har fått venner for livet og en kjempefin kjæreste. Jeg innså også at jeg videre i livet vil jobbe tett på mennesker og at jeg elsker det å komme «tett på» folk, enten det er under et intervju eller med pasienter. Jeg har så utrolig mange gode minner fra mitt år på folkehøyskole. Alt fra linjeturen til Cuba, radiosendinger med gjengen, samtaler med romkameraten til vi sovnet, middager i kantina og favoritt valgfaget «på glattisen»».
Vi er glade for at Karoline valgte et år på Skjeberg, og hun – med mange flere – opplever egenutvikling og fellesskap som noe av det viktigste i ettertid. Hun avslutter så fint; «Jeg kan ikke si at et år på folkehøyskole garantert vil bli det beste i livet ditt, men jeg tror sannsynligheten for at du vil angre er ekstremt liten.» Alle elevene samlet i forkant av Zambialøpet – en innsamlingsaksjon til inntekt for en skole i Zambia som Skjeberg Folkehøyskole har vært med på å bygge.
«Skuddet»
Filmen «Skuddet » er laget av linjen Filmproduksjon. Den er i rekken av mange filmer med jakt som tema. Dette er oppgaven som elevene får øvet seg på den kreative og praktiske delene av det å lage kortfilm. Her er det gitt noen enkle rammer som for eksempel at det er elevene på Filmproduksjon som er skuespillere. I denne filmen viser Amir som regissør lekfullhet og kreativitet. Og ikke minst teknisk produksjon som er meget god.
Snurr film!
Det ble en kort Oslo-tur på elevene på musikkproduksjon fredag. Turen inneholdt en lett blanding av kunst, kultur, arkitektur, felleskap og musikk.
Innholdsrik høst
Siden musikkelevene kom sammen i slutten av august, har de mekka sanger, sunget og spilt inn og holdt flere konserter. Ingen tvil om at vi har mange utrolig dyktige musikkprodusenter, musikere og vokalister i år!
Musikkelev Kathinka Ress utenfor operaen.
Vi krysser fingrene
Til tross for smitteøkning, synes vi det var helt på sin plass med en liten dagstur til hovedstaden – med alle forhåndsregler inkludert selvfølgelig. Inntil videre er planen fortsatt at musikkelevene skal dra til Japan til våren, og da er det greit å trene litt på å reise i en samlet gruppe. Vi krysser fingrer og tær, men denne turen gikk i hvert fall bra!
Arnar Kjær likte Munchs “Pikene på broen”.
Munch-museet
Første stopp var en tur innom det splitter nye Munch-museet – kanskje Norges mest omtalte bygning for tiden. Uansett var det gøy å ha sett både bygget og bildene til Munch på nært hold. Videre sveipet vi en liten tur innom Deichmanske bibliotek, før vi tok en matbit på Karl Johan.
Småfrosne musikkelever på vei inn i varmen.
Musikkbutikk
Tradisjonen tro avsluttet vi i én av byens største musikkbutikker. Her kunne vi drømme oss bort og teste trommer, gitarer, keyboards, mikrofoner, lydkort og studiomonitorer.
Gitarist Eivind Jørgensen nyter utvalget.
Juleavslutning
Nå gjenstår en elevkveld, en liten julekonsert og julemiddagen med de andre elevene, før musikkelevene tar en velfortjent juleferie.