De unge kjenner Meyer som redaktør for foto.no, vi litt eldre husker oppstarten av Robert Meyer Kunsthøgskole, Oslo Fotokunstskole og Meyers tid som professor på Institutt for Fotografi i Bergen.
Men Meyer er også kunstkritiker, forfatter, fotohistoriker og samler. Han eier tusenvis av fotobøker.

Fra Camera Abscura til Knud Knudsen
Etter en kort oppvarming, forteller Meyer oss om Camera Abscura, det lille hullet i veggen som lyset kommer gjennom, og det dannes et bilde. Det å kunne observere og tegne dette, skapte en ny kunnskap om virkeligheten, sier han. Videre forteller Meyer oss om Niepche og Daugerre som til slutt bestemte seg for å samarbeide om oppfinnelsen av fotografiet. – Mange liker å plusse litt på, og dramatisere fotohistorien, men det er ikke nødvendig, den er utrolig spennende som den er, sier han.

Vi får se mange fotografier fra 1827 og frem til i dag. Meyer viser oss flere fotografier tatt av ulike fotografer på samme sted og på omtrent samme tid, og vi bevitner hvor subjektivt fotografiet kan være. Knud Knudsens fotografier fra den norske naturen viser de kreftene som ligger i fosser, store fjell, isbreer og voldsom natur. Størrelsen er umulig å angi. Andre fotografer, blant annet Axel Lindahl, opererte på samme tid, og har fotografert de samme fjellene og isbreene, men med et langt mykere utrykk enn det Knudsen gjorde.

Mer enn bare årstall
Robert Meyer evner å levendegjøre fotografiene han viser oss. Han forteller om de karrige kårene i norske fjellbygder, med lite dyrkbar jord og lite mat. Fjellsidene ser nakne ut, men det var fordi bøndene måtte samle løvet fra trærne i fjellsiden til dyrefor. Jorda skulle brukes til dyrking av mat til menneskene.
 
Mot slutten av 1800-tallet, var det likevel mye fattigdom, som førte til masseemigrasjonen til Amerika, og drømmen om et bedre liv.
Meyer forteller oss også om den dundrende lyden man enkelte ganger kan høre når man står på en isbre, ingen av oss har hørt den lyden før.

De nye fotografene
Professoren Robert Meyer har fulgt alle våre samtidsfotografer siden starten. Kåre Kirvijari, Per Maning, Tom Sandberg, Dag Alveng og Per Berntsen er av Meyers egen generasjon, og de er alle vektlagt i Meyers fremstilling av den moderne fotohistorien. Ola John Aandal, Vibeke Tandberg, Torbjørn Rødland og Eline Mugaas har markert seg siden tidlig på 90-tallet, og de er tidligere elever av Robert Meyer. Entusiastisk forteller han om deres forskjellige konsept og mål med fotografiet.

Elevene ved fagfeltene Grafisk Design og Bilde og Kommunikasjon vet i dag mer om fotohistorien enn bare navn og årstall. Nå vil de vite mer om Robert Meyer selv, vi håper at han snart kommer tilbake.

Enkelte av spillerne på Skjeberg hadde aldri spilt en håndballkamp før. Likevel bet folkehøyskolelaget godt fra seg og vartet opp med festhåndball til tider. Første omgang for Skjeberg var så som så, de startet bra, scoret på mange sjanser og tettet bakover så godt det lot seg gjøre. Frustrasjonen ble litt for stor mot slutten av omgangen da dagens to dommere dømte en rekke straffekast imot på mindre forseelser samt dekking innenfor syvmeteren.

Tune scoret og Skjeberg lå under til pause.
Skjeberg hadde mange imponerende enkelprestasjoner ved blant annet syvmålsscorer Tobias Dahle. 18-åringen mente at kampen likegodt kunne tippet i Skjebergs favør, hadde det ikke vært for alle de tekniske feilene:

– Vi er ofte feilplassert og kan ikke like mye om spillet som motstanderne. Likevel biter vi bra for oss, mye grunnet enkeltprestasjoner fra høye, sterke gutter som skyter hardt og godt.

Ga mersmak
Skjeberg gjorde som treneren sa og lot ballen gå i gjennom laget i de fleste etablerte angrepene. De glimte også til med fine innspill og påfølgende mål av dagens to strekspillere, Torstein Johansen og Gaute B. Drangsholt.

Defensivt kom Tune jentene ofte litt for lett igjennom forsvaret og rushet Skjeberg i senk. Dessuten var det lett å se at jentene hadde spilt sammen før, da de hadde fine bevegelser, fine trekk og finter som tok motstanderen på senga.

Martin Jensen og Annelise Østby var blant spillerne som aldri hadde spilt en håndballkamp før. Begge klarte seg fint i dagens kamp, og var enige om at kampen hadde vært en gøy og annerledes opplevelse som ga mersmak.
Andre omgang for Skjeberg var glitrende med mange gode angrep, fine rusher som ofte endte i mål og tett og bra defensiv jobbing samt solid keeperspill av både Mariann Grønsberg og Solveig Mikkelsen Solhaug. Det siste som skjedde i kampen var et forsøk på en «flyger» av Martin Jensen og seksmålsscorer Fredrik Eisenträger, men forsøket ble stoppet av et godt Tunelag og det endte med en 24-22 seier til jentene i fra Sarpsborg. 

Fornøyd med laget 
Etter kampen hadde en av dagens to Skjeberg keepere, Solveig Mikkelsen Solhaug kun lovord om laget sitt.
– Veldig bra innsats av alle sammen, det var en morsom kamp.
Hun skrøt spesielt av forsvarsarbeidet til laget som bare ble bedre og bedre. Det gjør også hennes jobb mellom stengene enklere. Det må sies at det var hennes andre opptreden i mål, og hun stortrivdes og klarte seg bra.

–

Det er spennende å se hvordan en bok blir laget fra man får oppdraget og til boken står i butikkhyllene. Et godt bok-cover bør si noe om innholdet i boken, og det skal være en spenning mellom typografi og foto/illustrasjon. Coveret skal fange leserens oppmerksomhet i løpet av sekunder.

Årets vakreste bøker
Cecilie vant sølv under den årlige markeringen av «Årets vakreste bøker» som fjorårets Graf elever besøkte. Hun viste oss noen av sine favoritt- bokomslag, og fortalte om hvordan det er å jobbe freelance og som designer i Cappelen forlag. Elevene fikk gode praktiske råd og kunstnerisk inspirasjon fra både Cecilie og Catrine.

Moodboard
Graf elevene viste frem sine idé skisser og fikk veiledning og et lite puff videre av to dyktige gjestelærere. Det er lurt å lære seg en metode for å visualisere og kommunisere sine idéer, slik at man kommer i dialog med den man skal lage et design for.

Videre arbeid
Det er snart tid for fotografering og utforming av illustrative elementer for årboken 07/08. Resten av skolen skal snarlig få informasjon om arbeidet og layout. Dette er elevenes minnebok og en viktig oppgave for alle Graf elevene.

Se flere bilder her.

Musikk og musikkproduksjon on tour – 2008:

25. januar – Sandbakken ungdomsskole, Sarpsborg (2 konserter)
30. januar – Cicignon ungdomsskole, Fredrikstad (2 konserter)
1. februar – Kvernhuset ungdomsskole, Fredrikstad
6. februar – Borge ungdomsskole. Fredrikstad
8. februar – Haugeåsen ungdomsskole, Fredrikstad
8. februar – Aktivitetshuset, Sarpsborg
14. februar – Skjeberg Folkehøyskole

–

Eirik forteller at det var spennende og oppleve proffe fotoshoot for store magasiner, med stylister og modeller.

-Jeg har sett hvordan fotografer i toppsjiktet skaffer og gjennomfører store oppdrag, forteller Eirik, og selv om det er tydelig at man må jobbe hardt og målrettet for de beste jobbene, har uken i praksis overbevist meg om at jeg er på rett vei.

Eirk ble forøvrig tilbudt assistentjobb, etter året på Skjeberg Folkehøyskole.

Assistent for en uke i London
Camilla Maarud traff Londonfotografen Jørn Tomter da han foreleste på Skjeberg folkehøyskole tidligere i vinter. Hun ble fasinert av Tomters konseptrelaterte prosjekter, og bestemte seg tidlig for å ta turen til London for å jobbe med nettopp han.

– Planleggingen av reisen var utfordrende, men lærerik, forteller Camilla, jeg er ikke kjent i London, og jeg kom litt for seint den første dagen. Tomter sa at jeg ville fått sparken om jeg hadde vært hans faste assistent.

Camilla fikk heldigvis ikke fyken, men derimot nye opplevelser. Tomter arbeider for tiden med et prosjekt der han fotograferer ungdom hjemme på rommene sine.
Camilla fikk være med på et senter der ungdom med adferdsproblemer får arbeide nesten proffesjonellt med ulike medier og hun forteller at det var en flott opplevelse å se hvor godt dette tilbudet fungerte.

Forøvrig ble Camilla sendt rundt i London for å fotografere på egen hånd. Hun kom tilbake til skolen som en «verdensvant» jente.

På jobb med Agnete Bruun i Dagbladet
Fredrik Gabrielsen hadde praksis på fotoavdelingen i Dagbladet. Han forteller at det var interessant å være med Agnete Brun og flere andre fotografer ut på oppdrag.

– Det morsomste var nok å arbeide selvstendig, og få egene bilder på trykk i en av Norges største aviser, forteller Fredrik som blant annet fotograferte skatere i action i vårsolen på Aker brygge.

Elisabeth Retteråsen og Pernille Willadsen jobbet sammen i avisen Glåmdalen, og de forteller at de fikk utrettet mye på kort tid. Ikke bare kom de tilbake på skolen med en mappe full med avisutklipp av egne bilder, de hadde også skrevet flere saker selv. Elisabeth, som bor i nærheten av avisen, ble tilbudt sommerjobb som fotojournalist.

Fra tidlig morgen til seint på kveld
Gina Winum og Hanne Bjørnstad roser fotograf Hans Fredrik Asbjørnsen opp i skyene.

-Den første dagen hadde vi et planleggingsmøte på en café på Majorstua, like ved studioet. Fotografen var tydelig interessert i av vi skulle få masse ut av praksisperioden, og skisserte ulike arbeidsoppgaver, forteller Gina.

Jentene jobbet like lenge som fotografen hver kveld, de malte og gjorde forefallende arbeid i tillegg til egne foto oppdrag.

-Vi hadde det så utrolig gøy, og vi lærte så mye, forteller Hanne, jeg savner hele settingen alerede nå.

Profesjonelt og presist
Sunniva Østhaug jobbet sammen med fotograf Sigve Aspelund, som deler studio med blant annet Guri Dahl og andre kjente fotografer hos byrået TinAgent i Oslo. Sunniva fikk blant annet være med på fotografering for magasinet ELLE, og reklameoppdrag for Jotun.

– Jeg lærte mye om hvordan det er å være tilknyttet et byrå, og om hvordan man jobber med kunder. Jeg så også hvor viktig det er å være teknisk flink, en kunde forventer skarpe, perfekte bilder, sier Sunniva som ble fasinert av Aspelunds profesjonalitet.

Flertallet av elevene har på forhånd jobbet mye med å få de absolutt beste praksisplassene, og de som har stått på mest for å finne en god praksisplass, er de som i ettertid er mest fornøyde, avslutter hovedlærer ved fagfeltet, Annette Klingvall.

Se også: www.museumsnett.no

I år har kvinnegruppa Ottar satt en ny agenda. «Forby horekundene».
8.mars vil kvinnegruppa Ottar valse nedover Karl Johan og fordømme de som gjør at mange kvinner i Norge faktisk får endene til å møtes.
Og for all del, ikke tro at vi støtter opp om trafficking og utnyttelse av mennesker som ikke har det så bra. Ikke tro at vi ikke føler med de prostituerte fra Nigeria som systematisk shippes inn i Norge av kyniske bakmenn som ser sitt snitt til å utnytte og tjene penger på vanskeligstilte mennesker.
Men, og det er et stort MEN. Tror kvinnegruppa Ottar virkelig at det å sørge for at inntektskilden til de prostituerte kriminaliseres vil gi de et bedre liv? Nei!
Tror du bakmennene vil behandle de prostituerte bedre hvis de ikke tjener penger? Nei!
Det vil føre til mer elendighet for de stakkars sjelene som dessverre må trekke på gata for å overleve.
Da kan man spørre seg selv, er dette den viktigste saken for å oppnå total likestilling her i Norge? Er det ikke viktigere med delt foreldrerett? For det er faktisk slik at også menn diskrimineres i det norske samfunnet. Det har dere kanskje glemt oppi all BH-brenningen?
Her i landet er det slik at barnets forhold til faren, avhenger av farens forhold til moren. Er det rett at faren ikke har noen rettigheter, sett at kjærligheten mellom mor og far har tatt slutt? Skal det være slik at barn skal vokse opp uten en farsrolle, grunnet uenigheter foreldrene imellom?
Forhåpentligvis vil det også bli likestilling på dette området, men det spørs vel om feministene vil kjempe for dette når de satser på å oppnå 100 % likestilling.
I Norge er det også slik at menn har tvungen førstegangstjeneste i militæret. Blir du kalt inn i militæret så har du å møte opp der du får beskjed om å møte opp, eller bli bura inne og få rulleblad for resten av livet. Du kan selvfølgelig velge å jobbe som sivilarbeider og tjene litt i overkant av 200 kroner dagen eller 6000 kroner i måneden.
Til sammenlikning tjener en ufaglært barnehagemedarbeider rundt 18 000 i måneden, etter skatt. Omtrent tre ganger så mye som sivilarbeiderne. Vi synes det er feil at personer som ikke vil i militæret må jobbe for under minstelønn et helt år, uansett kjønn. Men sånn som det er i dag er det kun menn som blir tvunget til dette. Er dette likestilling?
Er det en sak vi sier oss enig i er det lik lønn for likt arbeid. Vi synes det er helt feil at kvinner som utfører samme arbeid som en mann, skal tjene mindre penger. Dette henger igjen fra gamle normer som aldri har vært bra, og vi håper på endring på dette punktet. Er ikke dette en sak som kvinnegruppa Ottar kunne frontet i år?
Men en sak vi ikke er enige i er kjønnskvotering. En lovendring sier at alle allmennaksjeselskap (AAS) må ha minst 40 % av hvert kjønn i styret.
Med andre ord kan en mann som er dårligere kvalifisert til å sitte i et styre få styreplassen fremfor en kvinne. Og omvendt. Vi synes at de best kvalifiserte, uavhengig av kjønn skal få plassen. Og med dagens system kan man oppleve at 40 % av et styre skilter med dårligere kvalifikasjoner enn personer som kunne blitt ansatt fremfor dem, hadde ikke kjønnskvotering vært inne i bildet. Kjønnskvotering er også med på å undergrave kvinners integritet, da man automatisk kan tenke at de fikk jobben grunnet kvotering.
Nå har kvinnedagen blitt markert i snart hundre år, og da er det kanskje på tide at vi begynner å markere mannedagen som ble opprettet i 2004. 7. oktober er visstnok mannedagen. Men det visste dere kanskje ikke?
God kvinnedag!