Noen korte timer tidligere. Det er mandag kveld og klokken nærmer seg 1830. Det er bare en halv time igjen til Al Di Meola og hans akustiske kvartett World Sinfonia skal på scenen i Vilnius Congress Concert Hall her i Vilnius. Med seg har han perkusjonisten Gumbi Ortiz som han har samarbeidet med i mange år, gitaristen Peo Alfonsi og trekkspiller Fausto Beccalossi.

Konserten er en del av programmet til den årlige og internasjonalt kjente Kaunas Jazz Festival. En jevn strøm av forventningsfulle publikummere kommer vandrende i den varme forsommerkvelden. I foajeen nippes det i hvitvin. Et kamerateam søker i mengden etter stemningsbilder og prominente gjester.

Et hyggelig og tilfeldig møte
Utenfor skjer det et hjertelig gjensyn. Den tidligere Skjeberg-eleven Vitautas Rukstele kommer vandrende sammen med kjæresten. Litaueren gikk på Sportsjournalistikk og idrett skoleåret 2001/2002. Vi traff hverandre helt tilfeldig kvelden før på fortauet ved Radisson SAS-hotellet i gamlebyen. Han kom syklende og holdt på å kollidere med oss av ren forbauselse. Det hyggelige møtet ble avsluttet med en invitasjon til dagens konsert. Det er gledelig at Vitautas vil ta del i denne fellesopplevelsen, og vi vandrer inn i kongressenteret sammen med de andre Skjeberg-elevene.

Fra Chick Corea til Frank Zappa
Al Di Meola er en gitarvirtuos av de sjeldne og har fire ganger blitt kåret til «Best Jazz Gitarist» av det velrenommerte magasinet Gitar Player Magazine. Allerede som tenåring spilte han i Chick Coreas fusiongruppe Return to Forever. Han har senere spilt og turnert med så forskjellige musikere som bassisten Stanley Clarke, fiolonisten Jean-Luc Ponty, Carlos Santana, Frank Zappa og tenoren Luciano Pavarotti.

For mange er nok likevel hans medvirkning i den legendariske gitartrioen med John McLaughlin og Paco de Lucia et klart høydepunkt. Deres San Francisco-konsert i Warfield Theatre i desember 1980 er dokumentert i platen Friday Night in San Francisco. Stemningen ble derfor ikke mindre da Al Di Meola hadde Mediterranean Sundance på repertoaret også denne kvelden.

Tango-inspirert supergitarist
Al Di Meola ble født i New Jersey av italienske foreldre i 1954. Gjennom karrieren har han solgt seks millioner plater og har over tjue innspillinger bak seg som soloartist, i tillegg til en rekke utgivelser sammen med andre musikere. Tidligere hadde han en lengre elektrisk periode. Tinnitus førte han tilbake til sine akustiske røtter.

Han er en klart latininspirert jazzgitarist der spesielt den argentinske tangolegenden Astor Piazzolla er en sentral kilde. Al Di Meola er verdenskjent for sine tekniske ferdigheter og for å spille ekstremt fort. Vel så viktig er imidlertid hans sofistikerte harmonier, komplekse rytmer og ikke minst hans lyriske melodier, eller pieces, som han selv omtaler det som.

Dette fikk vi et høyverdig bevis for da kvartetten spilte utdrag fra komponist Ennio Morricones filmmusikk til den italienske Oscar-vinneren Cinema Paradiso fra 1988. Morricone har for øvrig laget musikk til andre kjente filmer som The Untouchables, og ikke minst Sergio Leones legendariske spagettiwesterns med Clint Eastwood i hovedrollen der The Good, the Bad and the Ugly er en av dem.

Lyriske tonemalerier
-Vi er utrolig heldige som har fått være med på noe så stort, sier gitarist og hovedlærer Jon Thorstensen på fagfeltet Musikk og musikkproduksjon. Denne konserten ga meg en fullstendig musikkopplevelse, sier han fornøyd.

Dette er andre året på rad Jon har hørt Al Di Meola på Kaunas Jazz.

-Hvordan vil du karakterisere Al Di Meola som musiker?

-Han spiller gitar med en veldig bra teknisk sikkerhet, sier han og poengterer at det ikke bare er hurtigheten som imponerer. Denne konserten var også en blanding av lyriske, rolige og avbalanserte tonemalerier. Kvartetten hadde et utrolig godt samspill. De innøvde arrangementene satt godt, men samtidig hadde musikerne et stort frirom der de improviserte. Det gir flere klangfarger og nyanser, sier Jon som setter samspill høyt.

-Al Di Meola kommuniserer veldig godt både med musikerne og publikum, og det var en god stemning på scenen. Det gjør noe med musikken også, dette gir feelgood-stemning. Al Di Meola er en kul fyr, sier Jon.

En stor fellesopplevelse
Vi står i den store vandrehallen. Vi reflekterer og utveksler synspunkt. Det summer av stemmer. Mange snur seg og vi ser i samme retning. Der kommer han slentrende, Al Di Meola i hvit vid skjorte med åpen hals. Han smiler og småprater med publikum, skriver autografer. Snorre Walther digger 80-tallsmusikk, men har opplevd noe nytt og stort. Han forsvinner i mengden, får et håndtrykk av Al Di Miola og takker for en flott konsertopplevelse. Vi prater med en entusiast fra Østfold som har brukt de siste dagene på å reise rundt i østersjølandene for å høre på jazz.

-Dette er ikke på den langt nær beste konserten han har gjort. Var dere her i går? Neivel, det skulle dere vært. Da var det en italiensk gruppe som spilte. Det var noe det, poengterer han med sammenknepne øyne og flippskjegg.

-Herregud, tenker jeg. Hvorfor skal vi alltid høre det samme oppgulpet fra disse sobre koryfeene? De har alltid vært til stede der ingen andre har vært likevel. Jeg snur meg vekk og ser opp mot inngangen til Vilnius Congress Concert Hall. Fortsatt strømmer folk ut av dørene og ned steintrappen. De er oppglødde og glade. De har vært en del av en fellesopplevelse. De har nettopp hørt Al Di Meola og World Sinfonia.

Før påske avsluttet vi årbokproduksjonen, men flere elever har jobbet med å samle de siste trådene før boken går i trykken. Sarish Abbas har laget omslaget, og gitt boken tittelen Eksplosjon 07/08. Boken er blitt et fyrverkeri av bilder og personskildringer av årets energiske og fantastiske gjeng, og årboken trykkes for første gang i 4-farger. Den gis ut til elevene ved slutten av skoleåret.

Animasjon.
Vi har vært veldig spente på animasjonsprosjektet som Katharina Ilona Olaj (kunstpedagog i Sarpsborg kulturskole), Lars Andresen (lyd- og filmteknikker) og Daniel Ben Bouker, (Tegning form og farge, St. Olav vgs.) har hatt med oss på Graf.
De har gitt oss en innføring i animasjonens utvikling fra camera obscura til moderne animasjon. Vi har lært å lage «storyboard» og har laget fire filmer som vi lærte å redigere i Stock Motion Pro. Senere skal vi sette lyd til filmene, og legge de ut på nettet.

Barcelonaforberedelser på Koster
Kosterturen ble en fantastisk flott opplevelse. Da vi dro til Koster var det snø, regn og tåke. Men vi var alle innstilt på å få en fin tur uansett værvarsel. Gleden var meget stor da værgudene gjorde helomvending og gav oss en forsmak på sommeren. Sandslottkonkurransen ble et fantastisk minne for oss alle. Dette ble en helt topp klassetur, med god mat fra kjøkkenet, kortspill, tegning og peisbål.

Mappe

Elevene har også jobbet med opptaksprøver til videre utdannig. Det er mye spenning som knytter seg til slike opptaksprøver. Det har kommet mange gode idéer og fantastiske påfunn på bordet de siste ukene. Elevene jobber individuelt med opptaksprøvene og oppmuntrer hverandre til å strekke seg så langt de kan mht kreativitet og gjennomføring. Opptaksprøver er gøy, og også denne prosessen lærer man veldig mye av.

Norwegians Ole Bull løftet oss trygt opp i luften og brakte oss fra lille stille Rygge flyplass til store smekkfulle Barcelona. Timelærer Line hjalp oss inn på buss og metro, og før vi visste ordet av det var vi på Hotell Peninsular, klar for byorientering.

Barri Gotic
Vi startet selvfølgelig med Ramblaen og Plaça Reial, snirklet oss inn i trange gater og fant en koselig café på Plaça del Pi ved Santa Maria del Pi. Vi passerte Barcelonas katedral og fant frem til Porta de Santa Eulàlia (Eulàlia er skytshelgenen for Barcelona). Her går tretten gjess som påminnelse om Santa Eulàlias martyrdød. En stille hage i en travel by. Vakkert.

Barcelonetaen
Båthavnen med palmer og flotte båter er litt av et skue. Etter å ha vandret langs havnen en stund dreide vi mot gamlebyen igjen, for å runde av kvelden på en tapasbar og siden finne tilbake til hotellet. Vi ante nå litt om hva byen kunne tilby, og alle hadde store planer for uken.

Gaudi
Neste dag vendte vi nesen mot travle Sagrada Famìlia, der vi klatret til topps i tårnene i den gamle delen av kirken. En heistur og 400 steintrappetrinn senere kunne vi se utover Eixample. Noen foretrakk å se kirken fra bakkeplan. På vei til Park Güell så vi Casa Milà og Casa Batlo. Det var godt å spise medbrakt niste i Park Güell der papegøyer bygget reder mens flamencogitaren klimtret i bakgrunnen. Spennende å se bygg vi alle kjente til fra før, ingen tvil om at Gaudi hentet sin inspirasjon fra det organiske ved naturen.

Dalí og Montserrat
Slik fortsatte dagene med busstur til Salvador Dalis Port Lligat , Figueres og Cadaques, St. Jordi dagen og verdens bokdag, togtur til Montserrat med det praktfulle klosteret skremmende høyt oppe i de taggete fjellene, besøk på Escola Masana, den fremste kunsthøyskolen i Barcelona, Citadellparken, en dag på stranden, sene kvelder med tapas, falaffel på hjørnet eller en øl på et hyggelig utested. Og solen fortsatte å skinne helt til vi dro hjem med Norwegians Edvard Grieg.

Der ventet to medelever på oss med bil og Skjebergbuss, som fraktet oss tilbake til lille Skjeberg og husmor Berits etterlengtede norske middag. I tillegg til å ha fått faglig lærdom og inspirasjon har vi lært å mestre togtabeller og metrokart i en storby, vi har klart å bestille mat på spansk og har hatt kulinariske opplevelser. Ingen ar gått alene om natten, og vi har passet på hverandres vesker. (Barcelona er kjent for frekke lommetyver.)
Livet går seg til om man tar det med ro og kan improvisere om det trengs. Og det helt spesielle med turen er at alt ville seg så vel!
Godt å være hjemme igjen!

Se flere bilder fra Barcelona her

Første stopp for utstillingen «Streets of New York» er det nyåpnede operataket. Solen skinner fra blå himmel og havet utenfor gliterer i takt med med nyskjerrige besøkende.

-For et perfekt sted å åpne denne utstillingen, sier Elisabeth Retteraasen. Så mange mennesker kommer for å se dette fantastiske byggverket, samtidig får vi vist bildene våre.

Karl Johan og Nationalteateret
Som vanlig farter tusenvis av mennesker opp og ned Karl Johan. Vi gjør oppstilling utenfor Halvorsens Konditori. Alle slags mennesker vil ta en titt.

En dame som ser ut som hun jobber i reklamebyrå stopper og gir komplimenter.
En mann i dress spør om vi har sett New York-serien til Dag Alveng. En narkoman prøver å pirke på Marcos bilde og en gruppe unge folk diskuterer bildene seg imellom.
Vi merker at solen steker på de sortkledde ryggene våre, men dette er gøy, vi holder ut litt til.

Utenfor Nationalteateret bruker vi fontenen som bakgrunn for utstillingen. Plutselig dukker både faren til Fredrik og tanten til Gina opp. Andre venner og kjente kommer også for å se.

Ida og Fredrik plasserer bildene sine i hendene på Wenche Foss statuen, selv prøver de å gjemme seg bak.

Pluteselig ringer Dag Alveng for å fortelle at Sunniva har fått assistentjobb hos ham, alle klapper.

Fra Slottet til Kunstnernes Hus
Vårt siste stoppested er Slottsplassen. Der er det ikke så mange mennesker, men vi tror at Harald og Sonja ser oss fra vinduet. Punktum finale.
Vi feirer med en bedre lunch på Kunstnernes Hus, etterfulgt av snikfotografering av kjendiser, både fra kategori A og B.

-Dette ble en super faglig avslutning på et begivenhetsrikt skoleår, jubler Marco Zimberlin og Eirk Austerheim i kor, før de raser videre i Oslos gater på hver sitt skateboard.

Musikkelevene valgte å holde årets releasekonsert i friluft. PA, trommer og forstrekere ble rigget og i lav kveldssol var festivalstemningen et faktum. Først ut var det lokale rockebandet Conspiracy, gutta på 13 – 15 år varmet opp for musikkelevene som senere utover den varme vårkvelden bidro med sterke selvkomponerte låter.

Se bildegalleri 1 og bildegalleri 2 fra konserten her.

Hver bok har 26 sider og elevene har fått i oppgave å fylle alle sidene med egne fotografier. De fleste har brukt 30-40 bilder i hver bok. En del bilder står alene, mens andre er statt sammen i par eller som fotocollage. Både farger og sort/hvitt bilder er benyttet sammen og hver for seg.

– Utfordringen var å få bildene til å passe sammen på to og to sider, sier Camilla Maarud.
Videre synes jeg det var både interessant og lærerikt å benytte det jeg har lært om komposisjon og layout i praksis. Bildene mine kom mer til sin rett i fotoboken enn de gjør alene. Min bok er en skildring av New York. Ulike temaer og steder er samlet, samtidig glir over i hverandre, avslutter Camilla.

Hanne Bjørnstads fotobok er et rent sort/hvitt produkt.

– Jeg tenkte på at jeg fotograferte til en bok da jeg var i New York, sier Hanne. Det er fascinerende å sette sammen egne bilder til et håndfast produkt.

Jeg kommer til å bruke boken som portefolio på for eksempel jobbintervjuer i framtiden og jeg vil helt sikkert lage flere bøker, sier hun.