En langweekend i London med fotball, fotball og fotball er noe mange fotballelskere drømmer om. Opplegget til årets elever inneholdt blant annet kamp i Championship mellom QPR og Bristol City på Loftus Road, Premier League mellom West Ham og Nottingham Forest, og stadionomvisning på storslagne Emirates.

Elevene skal i løpet av turen samle stoff for produksjon av videoreportasje eller papirmagasin når de kommer tilbake til Skjeberg Folkehøyskole. Det lages også små snutter som publiseres på Insta eller FB underveis.

Elevene har stor frihet til å bevege seg etter at de obligatoriske programmet er gjort. For ved siden av all fotball og journalistikk blir det tid til hyggelige måltider og shopping. Noen drar på nye stadionbesøk som Stamford Brigde eller nye Tottenham Hotspur Stadium, andre shopper i sentrum eller markeder. Andre går for underholdning som musikaler i Londons West End, eller attraksjoner som London Eye eller Madame Tussauds.

Etter turen til London skal elevene jobbe med journalistikk med stoff de har hentet under Londonoppholdet. Noen lager videoreportasjer/TV-sending, andre papirmagasin eller PodCast. Uansett er kompetansen på engelsk fotball skrudd noen hakk til – selv for den som tenkte hen visste alt fra før…

Alle turene er veldig godt forberedt. En god reise er trygg, rik på nye opplevelser og lærerrik for framtiden. «Alle som har vært på en reise skal ha en historie å fortelle» heter det. Og det skal ikke være vanskelig etter turene linjene ved Skjeberg Folkehøyskole har!

Elevene skal lære mer i forlengelsen av faget en har jobbet med på linjen gjennom hele året. I tillegg skal en lære om folk, kultur og historie. Japan med sin spektakulære historie, filosofi, teknologi, musikk, animasjoner og film, matkultur, flotte hager og kunstuttrykk er valgt som reisemål for linjene Media – digitalproduksjon, Filmproduksjon, Grafisk Design, Foto – kunst og fashion, samt Musikkproduksjon.

Linjen Sportsjournalistikk og idrett er den eneste som drar til Afrika, nærmere bestemt Zambia og Botswana. På sin tur skal elevene organisere fotballaktiviteter for barn i bydelene Bauleni, Garden og Kalingalinga i hovedstaden Lusaka. Det blir norske barneleker, treninger, turneringer og kamper. Hovedmålet med turen er å lære hvordan idretten blir brukt for å gi fattige barn mer håp og framtidstro, samt hjelpe dem videre med skolegang og «riktige» aktiviteter.

Les mer om Skjeberg Folkehøyskole på www. skjeberg.fhs.no. Her kan du også søke om skoleplass!

Pensum- og eksamensfri skole

En av folkehøgskolenes klare fordeler er at vi skal være pensum og eksamensfrie. Dette er ikke for at det skal være enkelt å gå her, men for å gi elever og lærere frihet til forme sin egen timeplan med sitt eget faglige innhold. Ønsker en å bruke mer tid på ett tema, kan en gjøre det, mens en annen elev på samme linje kan bruke mer tid på et annet tema. Slik tilpasser skolen undervisningen til hver enkelt elevs interesse, motivasjon og faglig ståsted.

Veldig mange av våre elever legger grunnlaget for videre studier eller jobb her. Og mange av våre tidligere elever forteller at praksisen de fikk på Skjeberg både var viktig, men også mye mer omfattende enn den de fikk på senere studier som fort blir teoritunge.

Et år for personlig utvikling og nye venner

For veldig mange er folkehøyskole først og fremst et år for å lande etter mange år med skolegang. Her får en tid til å bli mer kjent med seg selv, og hva en egentlig vil gjøre videre i livet. Nye venner og bekjentskaper gir inspirasjon og ny glød i hverdagen. Noen blir kjærester, og skolen legger opp til at skoledag og fritid skal være innholdsrik, morsom og være et trygt og godt sted for alle. Dukker det opp skjær i sjøen, vil ansatte ved skolen alltid være klar for hjelpe deg videre. Dette er noen mange trekker fram som det viktigste ved året på folkehøyskole.

Økt økonomisk støtte til elever på folkehøyskoler

Mange opplever at økonomien er usikker om dagen. Velger du folkehøyskole er dette en fix-price deal for hele skoleåret. Skjeberg Folkehøyskole koster 116.000 / 119.000 (SPORT) med alt inkludert (rom, mat, reiser, undervisning og utenlandstur).

Høsten 2023 vedtok Stortinget å øke studiestøtten for studenter og folkehøgskoleelever, og nå er summene for skoleåret 2023/2024 klare.

• Elever som skal begynne på folkehøgskole høsten 2023 kan til sammen låne 125 370 kroner.
• 40 prosent av lånet blir omgjort til stipend om eleven fullfører året med mindre enn 10 prosent fravær (regnes fra all undervisning, ikke enkeltfag).

Prisen man betaler for å gå på folkehøgskole dekker nemlig kostnader til mat, rom, strøm, internett og andre faste utgifter. I tillegg dekker pengene studieturer og andre aktiviteter knyttet til skoleåret.

Les mer om Skjeberg Folkehøyskole på www. skjeberg.fhs.no. Her kan du også søke om skoleplass!

De hyggelige rommene i «Graf-kjelleren» er åpen døgnet rundt. Du møter venner som du kan jobbe med, kan koble av med en film, ta en billjard-runde eller slå av en prat på fritiden.

Du vil lære mye av de forskjellige kulturene til medelevene dine og personalet på skolen. Det er morsomt å sammenligne sine interesser og holdninger med andre, og interessant å lære hele flokken å kjenne.

For å utvikle seg er det viktig å åpne opp for noe nytt. Så om du nå er skuffet over å ikke ha kommet inn på ditt første skolevalg, kan svingen innom Skjeberg Folkehøyskole være utløsende for kreativ utvikling og personlig vekst.

Innholdet på Grafisk Design linjen er kontrasten mellom vestlig kultur og Japan. Vi jobber med små og store uttrykk, inspirert av det vi kan lære av japansk kultur. Du lærer noe nytt og blir inspirert til å utvide portffolioen din; for videre skolegang på den skolen du «allerhelst» ville komme inn på, eller fordi du elsker å holde på med Grafisk Design og illustrasjon.

Vil du ha et anderledes år, med påfyll for kreativitet, kropp og sjel… bør du velge et år på folkehøyskole.

Velkommen til ditt år på linjen for Grafisk Design (Hilsen Graf 22/23)

Til frokost var det belgiske vafler som sto på menyen. Reisen mot Botswana var rett rundt hjørnet og allerede før safarien egentlig hadde startet fikk vi en smakebit av safari opplevelsen da noen elefanter krysset veien rett bak oss før grensen.

En bro, men fire land

Vi kjørte over broen som krysser Zambesi, Afrikas tredje største elv.  På venstre siden av broen kunne vi se Zimbabwe. På venstre side lå Chobe River som ligger på andre halvdel av broen og samtidig på den Botswanske siden. I midten av broen er det Namibia som befinner seg mellom Zambia og Botswana. Akkurat som osten i midten av toasten vi bestilte til lunsj på Jollyboys.

Elven strekker seg fra Angola i vest, via Kazungula i Zambia der vi passerte, og renner ut i det Indiske hav etter å ha gått gjennom hele Mosambique.

Når vi kom fram til nasjonalparken ble vi introdusert til guiden vår, Mr. T som skulle ta oss på båtsafari før den såkalte «game driven» ut i bushen senere ut dagen. Båten «Bullfrog», kalt av Mr. T har vært med på mange safarier i de 13 årene den har vært en del av bedriften. Guiden vår Mr. T. som hadde jobbet 16 år som safari guide, var veldig flink til å gi oss en opplevelse for livet gjennom hele dagen

Chobeelven ga oss alt fra flodhester og krokodiller og ikke minst elefantflokker som skulle ta en drikkepause ved elven, til fugler som hvilte på bøfler. Vi kom i et møte med en flodhest som virket nesten til at den ville leke gjemsel med oss, da den gikk fram og tilbake rundt båten vår. Bildene og videoene vi tok utover båtsafarien kunne like gjerne kommet ut fra en dokumentar på National Geographic.

Det var klart for for å komme nærmere dyrene enn vi noen gang har kommet. Gruppen er delt inn i to og plassert i safari biler, med våre kunnskapsrike guider, Mr. T og Leo bak rattet. Bilene skiller lag ved veiskillet og safarien var i gang. Det afrikanske dyrelivet var på tilbudssiden denne dagen. Blant tusenvis av impalaer og elefanter er det stor begeistring når vi ser giraffer langs vannkanten, ekstra spennende var det å se en elefant bryte ut av gruppen sin for å vise sin misnøye med giraffene i området.

Størrelsen betyr noe: I et møte med elefantene nådde flere av oss makspuls nivå når en elefant som vandret rett ved siden av bilen vår, snudde hodet sitt mot oss.

Heldigvis var det bare for å ha bedre oversikt av bilen før den vandret videre i skogen. Guiden vår Leo kom med et veldig fint ordspill angående situasjonen. – The elephants leave you in peace if you leave them in peace, but if you dont leave them in peace they leave you in pieces.

Høydepunktet kom imidlertid når det begynte å gå mot kveld, som i Chobe er klokka 6 siden det er da sola går ned.

Løvenes konge i virkeligheten

Etter intens leting så vi omsider en løve ligge å nyte de siste minuttene med sol, før sola går ned og jakten på mat begynner. Litt senere var vi så heldige å se tre løvinner gå langs vannet å nyte solnedgangen. Et fantastisk syn.

Etter 5-6 timer med dyretitting vendte safaribilene nesen mot teltleiren som vi skulle oppholde oss hele natten. Der ble vi servert et tre retters måltid av personalet bestående av suppe til forrett, kylling med tilbehør til hovedrett og pære med vaniljesaus til dessert. Natten bød på lite søvn for undertegnede (Kasper Skålid), men å sove ute med bavianer, impalaer og løver luskende rundt var definitivt en opplevelse for livet.

Neste dag startet når vi våknet opp fra en livsopplevelse av å sove i telt ut i naturen omringet av tusenvis av dyr. Ikke minst var det noen av oss som hørte brøl fra bøffel og løver natten gjennom, og ikke minst bavianer som vandret rundt teltene våre.

På veien ut av nasjonalparken var vi heldige nok til å se løver hvile ved soloppgangen, for noen av oss ville ikke dette være siste gangen vi skulle se løver for dagen. Dagen ble satt opp for at vi kunne bestemme helt selv hva vi vil gjøre den siste hele dagen vi hadde i både Livingstone, men også i Zambia. Noen av oss valgte å gå til markedet og kjøpe siste suvenirene fra Zambia og ta med seg hjem eller siste gavene til våre kjære i Norge.

Vandring med jungelens konge

Deretter var det løvevandring som sto på programmet for seks av oss på linjen. Vi skulle være en og samme med jungelens konge. Vi ble kjørt fra Jollyboys mot Victoria Falls Resort for å ta opp de andre som skulle være med på opplevelsen. Der møtte vi både giraffer, impalaer og bavianer som vandret rundt resorten.

Løveforvaltning: Flere steder i Afrika blir «foreldreløse unger» tatt vare på, og alet opp til å klare seg alene i naturen. Så blir de satt ut i områder der en ønsker å øke eller styrke bestanden. Disse parkene er åpne for turister for å skaffe penger til arbeidet.

Nå var det endelig på tide å møte jungelens konge, nærmere enn vi hadde trodd. Vi møtte guidene som skulle sikre seg at vi ikke endte opp som fast food meny for løvene. Vi kom fram til to løver, som var søsken og rundt et år og fire måneder gamle. Vi fikk tatt bilder med løvene, hver og en av oss.

Det var en klam og litt nervøs stemning som kunne føles i gruppen. En etter en, skulle vi sette oss ned ved siden av løvene, klappe dem og ta bilder med dem. Heldigvis virket ikke løvene påvirket å bli klappet av oss på en dårlig måte.

Etter at vi fikk bli kjent med løvene var det på tide å ta det store steget ut i skogen og være en del av pakten. Det afrikanske dyrelivet skulle vise seg for en siste gang, å være en av de mest utrolige opplevelsene noen kan oppleve gjennom livet sitt. Vi mellom løvene og løvene mellom oss. En etter en, skulle vi vandre mellom løvene. Vi fikk muligheten til å holde halene til løvene når vi vandret med dem. Det var en stor ære å kunne vandre med løvene på den måten ut i skogen.

Premier League kongen

Dagen sluttet ved sofaene på Jollyboys, hvor vi hadde noen skuffede Arsenal fans på den ene siden av sofaen og jublende Manchester City fans på andre siden. Alt dette etter 4-1 seieren for Manchester City. Erling Braut Haaland ble også Premier League kongen samme dagen som vi vandret med jungelens konger ut i naturen. En kongelig dag kan man i det minste si.

Reisebrev 12-28 april. 

Grafisk Design linjen jobber med japansk kultur gjennom hele skoleåret. Vi er stinne av opplevelser etter turen, og det tar lang tid å fordøye inntrykkene. Det er umulig å beskrive alt vi har opplevd; japanreisen er mangfoldig og kontrastfylt. Følelsesregisteret på turen har svingt fra overlykkelig til kjempesliten. Det har vært rikelig med MA ( japansk utrykk for et interval eller et pusterom som gir inspirasjon) men også travle reisedager og daglig faglig arbeide under turen. Vi avsluttet reisen i Tokyo med kalligrafi-workshop hos kalligrafen Shin Ei. Tema for Japan-reisen er skriftspråk og kultur.

Tokyo, en travel verdensmetropol, er i starten vanskelig å få en oversikt over. Vi startet med å ta Keisei Skyliner fra flyplassen til hotel Tavinos. Like greit å hoppe i det, selv om flyreisen fra Norge varte 17 t, med mellomlanding i Doah. Etter å ha fått tildelt JR pass var 18 Grafelever og 2 påpasselige lærere på sonderingsrunde med lokalbanen og yamanotelinjen. Værgudene var med oss og gleden over sommer og sol var stor. Flesteparten reiste innom gatekrysset i Shibuya og Harajuku. Elevene vet hvor de skal gå for å få fatt i etterlengtede Ghiblimaskoter, kawaii-figurer, klær og suvenirer, og noen har måttet ofre plass i kufferten til kosedyr:)

Turen gikk så videre til Kyoto med Shinkansen. Kyoto har mye å by på, spesielt gammel kultur og tradisjon. Vi spaserte fra Kyoto stasjon til hostellet. Denne delen av Kyoto har lav bebyggelse og en uendelig mengde smågater med små spisesteder og tradisjonelle butikker. Det var sommervær. Elevene besøkte mangamuseet og hadde en felles oppgave i nærområdet. Elevene har bundet sin egen reisebok, som har blitt brukt til refleksjon, tegneoppgaver og elevene har japanske stempler fra templer fra hele reisen, i sin selvlagde skissebok. I Kyoto bodde vi på et hostel der det er rolige fellesarealer og kjøkken vi kunne bruke. Det er godt å samles der, det føltes som vi hadde en «grafhule», der vi kunne ha morgen og kveldsmøter- eller bare møtes for å være sammen. Vi trengte litt tid for å ta oss inn etter Tokyo og flyreisen, og vi hadde vår første klesvask.

Hiroshima og Miyajiima er et av reisens høydepunkter. Vi har bretter traner som vi donerte til fredssenteret. Baggasjen vår ble igjen i Kyoto, og vi reiste avgårde med svipptursekk og 100 traner. Vi fikk tid til lunch i parken før vi leverte tranene ved Sadako Susukis statue, slo i fredsklokken og besøkteutstillingen. Besøket på fredssenteret er viktig for oss. Tungt men meningsfult å bearbeide. Vi har jobbet med fredsarbeide som temaet på skolen i forkant i forbindelse med Japanreisen.  Parkområdet er fredfylt og vakkert, og har et høyt besøkstall.

Etter en arbeidssom dag rakk vi fergen til Miyajiima. Her overnattet vi for å oppleve øyen uten de store turistflommene. Vi opplevde de nærgående sikahjortene, østersdelikatesser, severdigheter og sandstrender. Miyajiima er vakker om natten.

Etter noen dager på Miyajiima med tegning, refleksjon og fotografering reiste vi tilbake til Kyoto. I Japan er stasjonsbygningene full av gode spisesteder, så vi tok det rolig på stasjonen for å finne oss noe god mat. Noen fikk tid til å besøke hagen i Hiroshima. I Kyoto var det kjekt å treffe resten av reisefølget fra Skjeberg Folkehøyskole. Kyoto kunne by på loppemarked ved Toji Tempelet, det eldste tempelet i Kyoto. Vi hadde også en morsom sykkeltur langs elven til botanisk have. Elevene hadde en selvstendig dag der de kunne reise med JR passet dit de ville. Flesteparten valgte Osaka, som er kjent for sine neonskilt og matmarked.

Reisens høydepunkt er nok 2 netter på et tempel  i Koya-San, som er et pilgrimsmål. Vi unnet oss å ta super express til Koyasan fra Imamia station (etter å ha kommet oss til Osaka). Flesteparten av elevene ønsket å være med på morgenseremoni kl 6.30, og vi spiste deretter vegansk frokost og middag to dager. Vi sov på tatamimatter, brukte public bath og lærte litt om regler for å bruke et bad. Vi brukte yukataer under måltidene. Vi har gjennom Koyasan cross cultural communication network fått tilbud om sutrakopiering, for å lære om japansk kultur i Koyasan. Arkene våre blir lagret i det aller helligste tempelet på gravlunden, og blir av japanerne sett på som en viktig handling. Vi sender også skissene våre til Koyasan, vi måtte ha tillatelse til å ha tegne-oppgaver foran templene.

Å returnere fra Koya san er ikke så vanskelig når man har kommet seg dit. Buss fra Jokiin tempel til Gokurokubashi. Lokaltog til Shin Osaka, og Shinkansen videre til Tokyo. Disen som lå over landskapet lettet underveis, så vi var heldige og fikk et glimt av Mt Fuji da vi baserte i 360 km i timen. Kjekt siden vi har hatt en oppgave i Grafisk Design som omhandlet Mt Fuji. Ikonet er et av de mest kjente i verden.

Tilbake i Tokyo var det gjensynsglede med  3 andre linjer Skjeberg Folkehøyskole igjen, som har hatt en annen reiserute i Japan. For Grafisk Design elevene stod 2 dager kalligrafi-workshop på planen, før avslutningen i Teamlabs. Den eldgamle japanske skriftkulturen opp mot den nye teknologien i Tokyo- hvilken kontrast.

Jeg vil avslutte med hilsenen vi fikk med fra Shin Ei: 

«I have never experienced such concentration and dedication from overseas students before. Graphic Design Skjeberg Folkehøyskole is hardworking, polite and well behaved. They continued practicing after the final work and had a good spirit.»

Gratulerer Graf. Dere klarte å imponere menneskene i Koyasan, Shin Ei, Sindre og Mona (reisende lærere) med den måten dere takler stress, navigasjon, ansvar for fellesskapet og egen læring. Premien deres er at dette tar dere med dere videre i livet; «Dere er en suksesshistorie». Takk for turen❤️

Barna i de ulike bydelene har vært vårt hovedfokus under hele oppholdet. Takknemlig og veldig gøy å få være med på deres morsomme leker og se dere gode humør!

En roligere dag virket som det var det mange trengte etter vår eventyrlige uke i Lusaka. Uken i Lusaka har gitt sterke innblikk på hvilke lave standarder som finnes her sammenlignet med hjemme i Norge, spesielt når det kommer til skole, utdanning og boforhold. Samtidig var det første vi merket var hvor glade barna var, og ikke minst aktive. Barna her kan ikke bruke tiden på å oppholde seg i hjemmet, et hjem som ofte er bare to-tre rom satt sammen av murstein og et blikktak. Derfor er de heller ute og er aktive med hverandre, som fører til barn som er glade i aktivitet og veldig sosiale.

Tonje Eide omkranset av blide barn under en av vår «communty-walks»

Det viktigste vi har gjort i uken i Lusaka er å besøke de forskjellige fattige bydelene (community) og to landsbybesøk omkring i Lusaka. For å gi et bilde på det så bor vi i sentrum, bare en 10 minutters spasertur til bydelen Kalingalinga.

Mange spiller fotball her i Zambia, og det gir oss en fin inngang til å bli kjent med folk. Vi har hatt treninger, vært medarrangør av to store turneringer, og spilt fire kamper.

Her ble blant annet jenteturneringen ble arrangert, og vi har vært her mange ganger på ulike aktiviteter Noen av de andre stedene vi har besøkt har vært Garden og Bauleni, som også ligger like utenfor sentrum. Her har vi spilt kamper og arrangert den årlige Skjeberg/BUSA turneringen.

Under landsbybesøket i Chongwe fikk vi en nær og fin omvisning i landsbyen, og fikk se hvordan folk lever her.

Til slutt har vi også kjørt ut av byen og ut på landet, til områdene Chipapa og Chongwe. Flotte landsbyer som har sitt eget mindre samfunn som er beskyttet fra bylivet og lever på skikkelig tradisjonelt vis.

Fellesnevneren for alle turene våre her er at vi har alle fått en guidet tur, eller en ‘community walk’, gjennom de forskjellige områdene og virkelig fått sett tilstandene og hvordan menneskene bor. Det var sterkt for oss å realisere at det vi så var standarden, og ikke minst det var dette de var vant til. De små barna som vokser opp her har ingen annet perspektiv. Så det å dele et rom for en familie på syv, legge seg sulten og bruke de samme klærne til de er helt utslitt er helt normalt for mange.

Kamper er alltid moro om du er zambier eller norsk! Her fra kampen mot landsbyen Chipapa som vi vant 2-1. Kasper Ingebriktsen ble toppscorer for oss under oppholdet med tre mål!

Ved siden av arbeidet vi har gjort i de ulike områdene, har vi hatt det moro sammen også. På hotellet har vi selvfølgelig fått sett fotballkamper og spilt mye kort. Noen av kveldene har vi dratt sammen ut og spist middag, som har vært god stemning hver gang. Spesielt kvelden hvor vi feiret Emils og Lenes bursdager med en magisk utemiddag med sang og dans.

Fotball trenger ikke noe språk for å forene folk. En ball, en løkke og noen spillere så er vi i gang. Blide barn og elever etter nok en fotballkamp!

Alt i alt sitter vi igjen med store inntrykk som vil ta tid å fordøye. Det har vært en ære for oss elever å kunne være en del av det arbeidet skolen gjør her nede og føle oss litt som kjendiser blant barna. For oss som er sportsinteresserte er det utrolig å se hvilket virkemiddel idretten brukes for å utdanne unge sjeler og lære dem om livet; ta ansvar, jobbe hardt og jobbe som et lag.

Leker med barna er noe av det vi har gjort mest. Vi har lært utallige leker med rytme, klapping og dansing som en fellesnevner for alle.

Som avslutning på uken har vi hatt et ‘farewell party’ her på Four Pillars Lodge i dag. Samarbeidspartnere til Skjeberg var på plass. «BUSA» fra Bauleni, «Africa on the ball» fra Kalingalinga og «Life Skills Foundation» fra Garden. I tillegg var også ‘peer leaders’ på plass, som er de unge frivillige på vår alder som trener barna her nede som har tatt oss godt imot og hjulpet oss med all aktivitet. Det ble en flott aften hvor vi spiste pizza, pratet og hadde våre siste afrikanske leker sammen. Til slutt var vi også så heldige å få hver vår hjemmelaget fotball, en «chimpombwa». Dette er fotballene som barna lager her og spiller med til daglig. Den er laget av papir pakket i plast, og smeltet forsiktig sammen over en kullovn. Et kult minne!

Oppholdet i hovedstaden er over og vi pakker kofferten med sko, klær og utallige nye opplevelser. Nå er det under en uke igjen av reisen og vi gjør et skifte til en noe mindre intensiv del av reisen. Men vi vil aldri glemme denne uken, og for nå får vi bare si «zikomo kwambili», Lusaka.

Skrevet av Jonathan Halvorsen.

Vi kunne sove lengre i dag faktisk helt til kl 08:00. Bussen gikk kl 09:00 mot Lusaka og Olympic Youth Development Center i Lusaka. Der fikk vi se hvordan toppidrettsutøvere i Zambia har det. Det var fine fasiliteter. Både boksering, volleyball, kunstgressbaner, basketball og håndballbaner, svømmeanlegg, landhockeybane, tennisbane og friidrettsbane hadde de der. Ble overrasket over hvor bra anlegg de hadde der.  U17 og U23 -landslaget i Håndball for damer trente mens vi var der. Deretter gikk turen bort til Zambias landslagstadion «National Heroes Stadium» hvor fotballandslaget spiller sine kamper.

Etter noen raske bilder inne på stadion gikk turen videre til et lokalt marked, Kabwata Village, hvor vi fikk muligheten til å kjøpe noen suvenirer. Vi fikk en innføring i at vi kunne prute på prisene en god del. Inne på markedet ble vi umiddelbart tatt tak i av selgere som ville visse oss hva de hadde å selge oss. Veldig hyggelige selgere, men man merket at det var viktig for dem at vi kjøpte noe fra dem. De fortalte at de satt pris på at vi «hjalp en bror» og at de ikke hadde hatt et salg på flere dager. Mange fikk med seg en del smykker, armbånd og små dyrefigurer. Andre kjøpte skjorter og kopper.

Vi spiste en rask lunsj tilbake på hotellet før vi gikk til Kalingalinga og skulle spille nettballkamp med de lokale. Tok litt tid å komme i gang som det ofte gjør her i Afrika, så vi spilte en fotballkamp først med de lokale. Vanskelig å si hvor gamle de var, men de var hvert fall sinnssykt høyt nivå og vanvittig ballkontroll på dem. Morsomt å se hvor høyt nivå de har når de er så ung.

Nå var de klar til å spille nettballkamp mot oss. Nivået var ikke noe dårligere der. Vi delte klassen i 2 og spilte en omgang hver mot et lokalt jentelag. Vi satt det første målet, men fikk kjenne på nivået og ble raskt tatt igjen, og tapte solid!

De lokale barna var veldig på og ville leke med oss etter kampen. De ville bli kastet rundt og løpte. Jeg ble både sliten og svimmel av all aktiviteten.

Vi skulle ut å feire min og Lene (Madame) sin bursdag. Vi dro til et veldig fint sted «White Jade Restaurant» hvor vi satt ute og fikk spise tradisjonell zambisk mat. Stedet vi var på var hos en av de lokale lederne vi er med på turen, Kelvin og hans familie. Der fikk vi både fisk, kylling, lever, larver, og mye mer tradisjonell mat. Maten var utrolig god og kan si med hånden på hjerte at det var første bursdagen min at jeg hadde spist dette. De hadde en gitarspiller som spilte bursdagssang og vi fikk kake. Etterpå danset vi og jeg fikk en uforglemmelig bursdag!

Bloggen er laget av Emil Iversen, 20 år!

Dagen i dag startet grytidlig for å få med oss en gudstjeneste i en lokal kirke i Lusaka. Vi fikk kjenne på hvordan en tradisjonell afrikansk gudstjeneste kan være. Alle var oppslukte i prestens ord. Det var mye musikk og en rolig stemning i kirken.

Så var det en og en halv time i buss for å besøke den nydelige landsbyen Chipapa. Med oss på bussene hadde vi flere lag fra Lusaka som skulle spille kamper mot ungene i landsbyen. Bussturen var lang og varm, men det var god stemning. Noen sov mens andre hadde fine samtaler. Vi stoppet innom et kjøpesenter og kjøpte vann som skulle holde oss hydrert ut dagen.

Når vi kom frem var det spente elever som sjekket ut omgivelsene i Chipapa. Vi ble møtt med mange glade barn og voksne som gjorde at vi følte oss velkommen i denne landsbyen. Som en ekte Blakergutt var det stort å møte et lokalt lag med Blakerdrakter midt ute på en landsby i Zambia.

Det første vi gjorde var å ta runde nummer to med solkrem før vi tok turen inn i «skogen». Vi gikk opp en liten fjelltopp og lot utsikteten synke inn, før vi gikk videre inn i landsbyen. På veien så vi kuer og noen av oss var også heldige nok til å se en skorpion som krysset veien rett foran dem.

Vi fikk besøke huset til Stanley som er en bonde som driver sitt tradisjonelle jordbruk for å brødfø familien, slik veldig mange lever i Zambia. Dessverre var ikke Stanley der akkurat da, men den hyggelige familien hans tok oss inn i varmen og lot oss se hvordan de hadde det. De hadde hund og geiter som var koselig.

Når turen var over var det å slappe av litt i bussen før vi tok turen ut for å se på kampene som pågikk rett på utsiden.

Vi fikk også spilt litt fotball med de blide barna i Chipapa. Plutselig var det vår tur til å spille nok en ny fotballkamp. Men annerledes fra forrige gang hadde vi et litt mikset lag med spillere fra Bauleni. Kampen ble litt forstyrret da det snek seg inn dyr på banen som geiter, høner og hunder. Alle ville være med på fotballfesten!

Vi vant til slutt kampen 2-1 mot de lokale fra Chipapa. Scoringene var signert av Kasper Ingebretsen på straffe etter en handssituasjon. Det andre målet var det den tidligere Zambiske landslagspilleren KK som stanget inn en sterk header etter en corner. På begge målene løp innbytterne rett ut på banen for å feire med laget i det som ble en knallsterk seier for Skjeberg.

Etter kampen hadde vi en liten samling med personene fra landsbyen før vi startet turen hjemover, for å ta en tidlig kveld.

Bloggen er laget av Even Hagen – fra Blaker…

– Vi arrangerte denne turneringen hvert år, og så kom plutselig covid. Det var rart for oss å tenke på at det ikke skulle bli noe av, sier Beauty Mulenga. Hun er koordinator for hele turneringen og har vært med lenge!

«The Skjeberg Annual Football Tournament» har vært arrangert hvert år siden 2007. Så plutselig kom pandemien, og både nordmenn og zambiere måtte holde avstand….

Helt til 2023 … For denne gangen skulle det bli annerledes.

Det startet med frokost for oss kl 6.30, deretter tok vi bussen til Bauleni. Folk, både unge og eldre skulle absolutt få med seg turneringen alle har lengtet etter.

Beauty forteller litt om prosessen.

– Vi registrer lagene, kontakter folkene og blir enige om reglene, hvilke premier og aldersgrupper som skal delta. Det viktigste er at alle følger fair play reglene.

Håper på enda større turnering

– Jeg håper turneringen vil vokse i nærmeste fremtid fordi det bare er lokallag som deltar akkurat nå. Vi vil ha med flere lag utenfor området, avslutter Beauty.

Det ble en lang dag for mange, men en minnerik en. Ungene gledet seg til å komme i gang både på og utenfor banen. Det var lag fra U-8 til U-14.

Arrangørene har gjort en fantastisk jobb med å stelle i stand denne turneringen igjen. Før kampene begynte gikk alle lagene, arrangører og mange barn fra lokalmiljøet i prosesjon i gatene rundt stadion bak et innleid orkester. Så var det offisiell åpning med taler og bønn. Fire baner var gjort i stand, turneringsplanen ble delt ut, dommerne var på plass og solen skinte!

40 lag skulle gjøre opp om de ulike premiene. Underveis ble det sang, mål, jubel, glede, tårer og skader  – med andre ord alt som hører til i en turnering.

Det ble delt ut premier til en spiller i hver aldersgruppe for å ha vært turneringens beste spiller i sin aldersklasse.

Til slutt var det en avslutningsseremoni for å takke alle spillerne som deltok og de som involverte seg i dette prosjektet.

Senere på kvelden dro vi ut for å spise middag ute. Alle bestilte mye forskjellig og virket å være fornøyde med å krone kvelden på denne måten. Det er dette vi vil beskrive som en uforglemmelig dag.   

Bloggen er laget av Ivo Hoel

På Skjeberg fikk jeg prøve meg under trygge omstendigheter. Uten press, og uten karakterer. Det var åpne oppgaver der jeg fikk være så kreativ jeg bare klarte. Jeg lagde journalistisk innhold av mange ulike idretter, og fikk prøve meg på enda flere selv.  

Lagfølelsen

Jeg har aldri vært god i fotball. Derfor gruet jeg meg til fotballtreningene som er en del av linjeundervisningen på sportsjournalistikk og idrett. Det var ikke noe press der heller. De er flinke til å tilpasse treningene etter nivået. Lagfølelsen vi bygde på grunn av fotballen var helt klart med på å gjøre året bedre. Selv om jeg ikke var best på banen, følte jeg meg som en del av laget. Jeg fikk bidra med mine ting, som for eksempel på TikTok og designe tidenes peneste Skjeberg-drakter!

«Hockeybyen»

Hockey hadde jeg heller ikke noe forhold til før jeg flyttet til Skjeberg, utenfor hockeybyen Sarpsborg. Jeg lærte meg reglene i løpet av høsten, og fikk mange gode opplevelser i Sparta Amfi. Der fikk jeg styre Instagram og Twitter på kampdag. Jeg gjorde intervjuer i pausene, og etter kampene. Tidlig fikk jeg også prøve meg som programleder på en TV-sending om TV-aksjonen i samarbeid med Sparta.  

Forholdet med Sarpsborg 08 er også tett. Der fikk jeg øvd meg på alt fra å skrive og ta bilder, til å lære hvordan det er i et presserom og i mixed zone.

I stua til Scheie

Vi hadde også prosjekter med podcast. Vi fikk bestemme alt av innhold, gjester, navn og produksjon selv. Min gruppe gikk hardt ut, og endte til slutt opp med å lage podcast i stua til selveste Arne Scheie. Vi erfarte at det er ikke er farlig å spørre og sikte høyt. Selv om man «bare» går på folkehøyskole. Fordi man kan få ja, og det er skikkelig kult hvis man får ja!

Linjetur til fotballøyas hovedstad

På grunn av koronaviruset ble det ingen Zambia-tur på mitt kull. Men vi fikk en ekstra lang og innholdsrik linjetur til London. Der var det mye fotball. Og mye moro. Vi fikk også her være med på å bestemme mye av innholdet i det som ble en variert tur med alt fra shopping og musikaler til Harry Potter Warner bros tour og fotball på flere nivåer.

Jeg er veldig glad for at jeg tok året på Skjeberg før jeg begynte å studere. Ikke bare fordi jeg ble sikker på hva jeg ville. Jeg ville ikke begynt på journalistutdanningen uten året på Skjeberg. Jeg er mer rustet. Jeg vet mer om hvordan det er å leve som journalist, fordi jeg har lært masse, og lekt med faget.

Les mer

Vi har akkurat startet opptaket for neste skoleår. Vil du oppleve det samme som Eline, søk nå!

Her kan du også lese bloggen til Flavia, som gikk sammen med Eline. Pluss flere andre bloggsaker fra sportsjournalistikk og idrett. Klikk deg gjerne inn på linkene:

– Jeg har aldri hatt det så gøy som med den gjengen

Sport og journalistikk også for jenter

Kjente gjester i sportspodcaster

Sjekk vårt London-magasin