På onsdag dro vi til Chobe National Park, der vi håpet på å se giraffer, løver og elefanter. (Se bildegalleri lenger ned på siden)
AV DANIEL HEPSØ FLØAN OG ESPEN EIRA TANGSTAD
Vi hadde ingen garantier på hva vi ville få se i løpet av safarien, men vi håpet på det beste. Med en god porsjon flaks og tilfeldigheter i vår favør tok det ikke lang tid før vi fikk se det som fikk hele klassen i ekstase. (Teksten fortsetter under bildet)

Etter en liten stund skurrer det en beskjed over radioen og guiden vår, Leo, økte farten på bilen betraktelig. Hovedlærer Thomas er kjapt ute og kommenterer at når sjåføren øker farten, er det ofte et tegn at noe er i emning.
Vi ruser av gårde og etter noen minutter ser vi at flere biler har samlet seg rundt et område. Vi skjønner at det ikke er impalaer vi har stoppet for å se.
Stillheten senket seg
Etter at vi runder hjørnet ser vi to løver som ligger og lurer i gresset – ikke langt unna trasker en flokk med villsvin. Det tar ikke lang tid før vi skjønner hva som er i ferd med å skje.
Vi kan trygt si at vi aldri har hørt årets sportsklasse være så stille, så lenge. Alle knipser bilder i fleng, mens vi venter på at løvene skal angripe.
Etter det som føles ut som en evighet blir vi derimot skuffet når villsvinene får øye på løvene og stikker av i en helsikes fart. Vi blir allikevel hengende rundt og knipser flere bilder av løvene, som legger seg til å sove. (Teksten fortsetter under bildegalleriet)

Majestetiske dyr
Vi ruller videre i jakten på flere dyr, og blir positivt overrasket når vi plutselig får øye på en enslig giraff.
Vi snur og kjører en annen vei for å komme nærmere giraffen, men før vi vet ordet av det befinner vi oss midt i en flokk av giraffer. De majestetiske dyrene glir over savannen med en stoisk ro.
Vi får mange fine bilder av dyrene med kort kropp og lang hals. Videre på safarien får vi se en haug med impalaer, flere elefanter, Timon (marekatt) og den feige hyenen.
Sjelden skapning
Mørket er i ferd med å senke seg over savannen og sjåføren setter kursen mot leiren vår. Under 100 meter fra leiren treffer den fremste bilen på en leopard midt på veien.
Thomas, som kun mangler leopard på sin liste over «Big 5», blir med ett veldig ivrig.
Han setter seg på kanten på stolen og ser nysgjerrig ut i mørket i håp om å få se den sjeldne skapningen.
Sjåføren gjør sitt beste for å snu bilen og få lyset på den eksotiske skapningen, men til ingen nytte. (Teksten fortsetter under bildet).

Nærkontakt
Framme i leiren samler vi oss rundt bålet og får noen sikkerhetsinstrukser fra våre lokale turguider. Vi hører lyder fra leoparden ute i skogen, men umulig å se i mørket.
En smule nervøs sportsklasse spiser kveldsmat og går til sengs like etterpå. Tidlig på morgenkvisten, før de fleste har stått opp, dukker leoparden opp igjen og skaper litt rabalder i leiren.
Morgenfuglen Ola er den eneste fra klassen som får øye på skapningen, som er uhyggelig nærme teltene.
Noe mer dramatisk enn det blir det derimot ikke, og vi får spise frokost i ro og mak. Vi på SPORT sympatiserer med hovedlærer Thomas som heller ikke dette året fikk se leopard, til tross for nærmest å ha sovet med en.

Programmet her i New York ruller og går. Vi har fått det til i år. Hvem kan spørre om mer enn syngende elever? Tenk en flokk med syngende fotoelever? Slikt skjer jo ikke. Ikke egentlig. Men så gjør det det likevel. Her i New York.
New York er spennende.
Vi har hatt noen dager med tett program. Vi har vært på besøk hos fotogallerier og sett verdenskjent fotokunst, vi har vært oppe i Rockefeller bygningen og sett solnedgangen kaste et romantisk og vakkert skjær over byen. Det er en flott opplevelse å se Empire State Building og resten av Manhattan i rosa solnedgangsglød.

Sjømannskirken var igjen en stor opplevelse.
Det var utrolig fint å få komme til dem og hilse på de vi har snakket med på mail og støttet med kalendersalg. I tillegg til å få en hyggelig presentasjon av sjømannskirken så fikk vi også god mat og en strålende presentasjon av VGs fotograf her i New York, Thomas Nilsson. Her fikk vi se bilder fra både 9/11, hurricane Kathrina og ikke minst amerikansk valgkamp. Dette var bilder som virkelig gjorde inntrykk på oss.

 
Broadwaymusikal.
På kvelden i går ble det Broadwaymusikal for elevene på Foto. Vi hadde valgt Kinky Boots, og det var en både festlig og fin forestilling. Veldig mye bra musikk og flinke skuespillere gjorde denne forestillingen til en hit hos fotoelevene og en musikalskeptisk hovedlærer. Anbefales alle som har lyst til å se en feelgood forestilling med høy kosefaktor.

Inne og utevær.
På denne turen har ikke værgudene bare vært på vår side. I dag blir det derfor endring i planen siden at det skal være en veldig våt dag i dag med mye regn. Vi skulle egentlig på gatekunstvandring, men velger oss en inneaktivitet i stedet, så da blir det besøk til American Museum of Natural History.

Ikke glem å følge oss på Instagram og Facebook for mer bilder.

Film og filmproduksjon hadde workshop på University of the arts London Central Saint Martin med Esteban Gitton og  to elever, Dominic Biddulph ‎og Fongyee Ng. De brakte eleven inn i en kreativ måte og tenke kommunikasjon på. Både i forberedelse og idefasen. Esteban Gitton fokuserte på det å lete etter den enkelte  elev sin unike stemme.
 

 
 
 
 
På taket av UAL

 
 
 
 
 
 
Intens aktivitet.

 
 
 
 
 
 
 
 Resultatet av kreativ og lek fult arbeid.

Jada, Fotolinja har kommet på plass i New York! Vi har fått en herlig start med god mat og taubane over elva. Så, ja, vi merker at vi lever. Det er noe eget ved å være på fototur i New York!
New York, New York so good they named you twice.
Til nå har vi jobbet mest med å komme i gang med fotooppgaver og installere oss på hotellrommene. Det trenger vi jo litt tid til. En ting er å planlegge hva man skal fotografere, en annen ting er hvordan man skal gjøre det når f eks været ikke spiller på lag. Men slike utfordringer liker vi. Våt asfalt og paraplyer gjør seg veldig godt på streetphoto bilder. Og så vet vi at sola skinner i morgen.

Opplevelser for livet
I går var vi på B&H som er en verdenskjent og helt fantastisk fotobutikk. Herlig old-school, og med lørdagsstengt på grunn av de jødiske sabbatsreglene. Butikken er et mekka for alle fotointeresserte og her kan man finne alt man noen gang vil kunne drømme om innen foto. Vi gikk hit mest for å se, men også for å drømme litt og kjøpe noen nødvendigheter.
Vi tok forresten også taubane over elva i går. Det var ikke så nifst som vi hadde trodd, men utsikten var fantastisk. Det var utrolig gøy å se Manhattan og New York på en slik måte. Det er stas å ha slike gode opplevelser med så fine folk.

I dag har elevene vært på både museer og zoologiske hager, gatelangs og inne i vakre bygg og steder.

High Line Park
I kveld var det meningen at vi skulle på kveldstur på High Line. Dette er en park som er bygd på en nedlagt toglinje som går noen meter over gateplan på Manhattan. Men vi kom 10 minutter før stengetid så det ble ikke de helt store opplevelsene der. I tillegg høljet regnet ned, men vi ga oss ikke. Vi ga jernet i 10 minutter til vi ble kastet ned fra parken. Om enn på en myk måte. Vi fikk såvidt tid til noen lange eksponeringer i regnet. Bildene ble i alle fall kule. Det er herlig når man klarer å vri noe bra ut av en litt kinkig situasjon. Det er vel derfor foto er så gøy.

Kjære foreldre og foresatte: Vi spiser god mat som ikke nødvendigvis er så sunn som den burde, men jaja.. vi er på tur.
Ikke glem å følge oss på Instagram og Facebook da vel!

Etter et innholdsrikt opphold i hovedstaden, reiste vi mandag fra Lusaka, hvor vi har oppholdt oss i en uke, til Livingstone.
AV ULRIK KVALHEIM KØLNER
Her venter en ny og helt annerledes del av studieturen og vi får se en ny side av Afrika. Her blir det naturopplevelser med Victoria Falls, safari og krokkodillefarm som kommer til å stå i fokus.
Dagen startet med at vi våknet klokken 6, og var på busstasjonen i Lusaka Klokken halv åtte. Der fikk vi vi virkelig merke at vi befinner oss i Afrika og i en annen kultur enn vi er vant til.
Busstasjonen var veldig kaotisk og full av afrikanere som ville hjelpe til med å finne riktig buss.
Da vi vandret rundt for å kjøpe noe å spise og drikke, fikk vi øye på to lommetyver som ble banket opp på åpen gate og sendt til politistasjonen.
Denne episoden skiller seg veldig fra norske busstasjoner, og er det sterkeste minne jeg sitter igjen med etter denne dagen.

Selve bussturen tok sju timer med noen små dopauser på veien. I det vi satt oss i bussen fikk vi høytlesing fra bibelen, som tok drøye halvtimen.  Mot slutten av den lange bussturen kom det en mann på godt over to meter med åtte levende kalkuner i hånden. Disse kalkunene la han i bagasjerommet på bussen. Levende kalkuner i bagasjerommet virker unektelig snodig for oss nordmenn.
Etter å ha tilbrakt nesten en hel dag i buss, var det en sliten og rastløs klasse som ankom Livingstone.
Det var derfor veldig gledelig at Jollyboys backpackers, hvor vi skal bo, bare var en liten spasertur unna.
På Jollyboys sover alle gutta i samme rom, mens jentene har sitt eget. Stedet er virkelig eksotisk med tropisk hage og et stilig svømmebasseng. Her kommer vi til å trives.
 

I Zambia har de et ord for kjærlighet – Umutima! Det betyr egentlig hjerte, men som uttrykk forklares det med «Do what you love, love what you do». Dette gjelder i høyeste grad for en som vil jobbe som frivillig.

Frivillig arbeid er morsomt, men kan ofte ha en alvorlig undertone. I Afrika vil du møte mye fattigdom, sosiale utfordringer og folk som virkelig strever. Men du vil også møte livsglede, fellesskap, dans, sang, lek og mye tull og tøys fra disse herlige menneskene.
Denne kontrasten mellom den materielle fattigdommen, og den store livsgleden, kan være vanskelig å forstå for oss nordmenn. Som elev på «Frivillig arbeid og mental styrke» vil du få sjansen til å oppleve dette under studieturen til Zambia.
Uten de frivillige organisasjonene ville mange land og lokalsamfunn i Afrika kollapse. Dette mener både afrikanere og hjelpearbeidere som har jobbet her. De 40 lavest rangerte land i verden på FN’s levekårsstatistikk (HDI) ligger sør for Sahara, med unntak av Afghanistan og Syria. På studieturen til Zambia forflytter vi oss 137 trinn nedover på denne lista, fra Norge som er nummer 1 til Zambia som er nummer 137. Når staten svikter, faller også naturlige rettigheter bort.

I Zambia vil du derfor se at de frivillige organisasjonene jobber hardt med begrensede midler innen mange ulike områder. Dette er skoledrift, barnehjem, matprogram for fattige, idrett, helseinfo, kirkearbeid, kvinnebevegelser osv. For store deler av befolkningen er det dette arbeidet som utgjør «velferden». Men uten støtte fra staten, er det frivillige som må gjøre jobben. Som elev på linjen «Frivillig arbeid og mental styrke» vil du få mulighet til å bidra i noen av disse organisasjonene, og samtidig få erfare hvilken omtanke og solidaritet disse menneskene viser hverandre. 

 

 
 
 
 
 
 
 
 
 

 

Det har vært en begivenhetsrik søndag med både gudstjeneste og et heldagsbesøk i en tradisjonell afrikansk landsby
Av: Joakim Berger og Charlotte Røed
Søndag startet med en tidlig frokost. Deretter tok vi bussen til kirken for å overvære en katolsk gudstjeneste.

Det var en fin og høytidelig seremoni med fullsatt kirke, der sang og preken sto i sentrum. Særlig koret imponerte besøkerne fra Norge.
PÅ TUR TIL LANDSBYGDA
Etter kirkebesøket kjørte vi innom Bauleni hvor vi hentet spillere som skulle være med å delta på kampene i Chipapa.
Chipapa er en liten landsby utenfor hovedstaden Lusaka, som er en veldig typisk afrikansk landsby med store maisåkre og små hus laget av strå og kumøkk.
Da vi ankom landsbyen etter en humpete tur, gikk noen av elevene en tur opp på en topp hvor man kunne se utover hele landsbyen. På vei opp så vi blant annet kuer, tusenben og edderkopper. Noen så også en liten slange og en stooor øgle, sannsynligvis en Varan.
SPENNENDE BESØK

Da vi kom ned gikk noen av oss innover bushen og fikk oppleve hvordan de bor og har det på landsbygda i Afrika. Da vi gikk begynte det å regne så vi fikk søke ly hos en lokal innbygger.
Det gjorde at vi på nært holde fikk se hvordan de bor på landsbygda i Zambia.
Han som bodde der hadde 12 barn fra alderen 7-32 år. Etter en liten stund ga regnet seg og vi kunne gå videre.
Da vi hadde gått et stykke, fant vi ikke veien tilbake til der de andre befant seg så vi endte med å måtte spørre en ung jente om veien.
KAMP MOT LANDSBYLAGET

Mot slutten av dagen var det endelig Skjeberg sin tur til å spille fotballkamp. Kampen begynte dårlig og det sto hele 3-0 til pause. I andre omgang derimot, snudde det, etter at vi fikk byttet litt på laget.
Den lokale helten KK sto for to av målene i opphentingen og kampen endte til slutt 3-3.
KK, eller Kaluba Kangwa er mannen som hjelper oss å organisere oppholdet i Zambia.
Slitne og fornøyde tok vi turen tilbake til hotellet hvor vi fikk oss litt kjærkommen middag.
 
 
 

Dagen i dag startet med at vi gikk til Kalingalinga og møtte peerlederne for å besøke en skole og et barnehjem.
AV FREDRIK UTKVITNE

På Sylvia Community School delte vi ut skolebøker, farger, blyanter og viskelær, noe som kommer godt med for det som kanskje er den fattigste skolen i Kalingalinga.
Deretter delte vi ut skolemateriell på en skole som også fungerer som et dagsenter for foreldreløse barn i Kalingalinga.
Besøket til barnehjemmet «My Fathers House» ble dessverre avlyst da bestyreren ikke var til stede.
Resultatløs draktjakt
Jeg, Lars Magnus og Ulrik besøkte Football House i håp om å få  kjøpt oss en Zambia-drakt. Da vi kom frem ble vi møtt av noen vakter som fortalte oss at de ikke hadde noen drakter på huset.
Vi fikk vite at bare spillerne og presidenten hadde den Zambiske landslagsdrakten med Kappa som sponsor på.

Det Zambiske landslaget har for øyeblikket ikke noen sponsor og de som var der sa at vi isåfall måtte på en sportsbutikk for å finne en drakt.
Planla turnering
Noen elever laget også sak til Zambiamagasinet.
Senere på dagen dro vi til Skjeberg-skolen i Bauleni hvor vi skulle planlegge turneringen på lørdag.
Der fikk vi utdelt diverse oppgaver. Noen skulle få bli trenere og dommere.
Andre oppgaver innebar å hjelpe til med å opprettholde sikkerheten, førstehjelp, mediedekning og undervise barna om diverse sykdommer.
Etter vi kom tilbake så dro noen av oss til et kjøpesenter som heter Arkades hvor vi fortsatte jakten på en zambisk landslagsdrakt, men uten hell. Turen gikk da videre til Manda Hill, men heller ikke noe der.
Senere på kvelden så møttes vi alle på restauranten Rhapsody’s for å spise middag.
 

 
 
Torsdag besøkte vi det olympiske senteret, nasjonalstadion og et tradisjonelt marked.
AV SJUR FURUHAUG

Olympic youth development centre
Torsdag begynte vi dagen med å besøke Zambias olympiske senter, hvor vi fikk en guidet rundtur. Vi fikk se fasilitetene til senteret og utøvere som var i trening.
Blant annet verdens raskeste junior, med 10,1 på 100 meter. Han er et av Zambias store framtidshåp.
Mens vi ble guidet rundt var det konkurranse på senteret i 5000 meter langdistanseløp. Vi ble også tilbudt å ta et bad i et av senterets bassenger, men vi valgte å stå over.
National heroes stadium

Etter vi hadde besøkt det olympiske senteret gikk vi til nabobygget, som var Zambias landslagsstadion.
Vi ble vist inn på banen og fikk lov til å traske litt på gresset.
Vi ble deretter fulgt videre til den gamle stadion til landslaget. Stadioene var virkelig store kontraster fra hverandre.

Marked i Kabwata village
Etter vi hadde vært og besøkt stadioene var planen egentlig å reise  til SOS barnebyer, men det ble litt kluss i systemet og vi måtte droppe det.
Vi tok derfor veien til et marked i Kabwata hvor vi fant ut at pruteevnene våre kunne jobbes med.
Vi fant mange spennende ting på dette markedet. Det ble handlet inn afrikanske, fargerike skjorter og masse suvenirer. Det var nok en og annen sportselev som betalte overpris, men en morsom opplevelse var det.