Forfatter: digital@thepitch
Idet stillingsannonsen ble utyst fra NRK var saken klar, dette ville hun søke på. Innsamling av forskjellige leker ble satt i gang for å lage en digital videosøknad. Det endte med en videosnutt hvor hun lærer unger om hvor vi får ulla fra, hvordan vi tover og tilslutt hvordan de små kan strikke sine egne tøfler. Pedagogikk og tempo ble viktige elementer som ble vektlagt denne gangen.
Var det vanskelig for deg og lage denne videoen?
-Jeg hadde en klar idé om hvordan programmet skulle bli. Men det ble mye jobbing.
Kunnskap om kamerablikk
Den lille jenta fra Bardu måtte få hjelp. To stykker fra klassen måtte trå til for å hjelpe Anna Kristine med lyd og kamera.
– Jeg var avhengig av Hilde Finsås og Tonje Hammersland sin hjelp. Og så ringte jeg Lindesnes bygdemuseum for å få bruke et bilde av en rokk.
Mediebakgrunn, være kreativ og kunne jobbe i team var noen av kvalifikasjonen man måtte ha for å kunne søke. Det var også en fordel om man hadde barnepedagogisk utdanning.
Selv mener hun at hun ikke kunne ha laget samme programmet uten Skjeberg Folkehøyskole.
– Selvsagt ville jeg ikke hatt alt det utstyret. Men jeg hadde ikke hatt samme kunnskap om kamerablikk, måten å snakke på og studieoppsett.
Alle vil se
Barne-tv med Anna Kristine kan bli både morsomt og lærerikt i følge de andre på skolen.
– Det hadde hvert fantastisk, alle ville begynt å se på det igjen, sier Emilie Hatlem (AVIS) med stor entusiasme.
– Jeg tror at den gamledagse barne- tv vi alle savner vil komme tilbake, utaler Astrid N. Varpe (BOK)
– Forhåpentlig artig og interessant barne-tv, sier Anna Kristine selv om saken.
Søknadsfristen var 23. mars Anna Kristine har ikke hørt noe enda.
– Jeg vet ikke når jeg får høre noe, det står ikke noe. Det burde jeg kanskje sjekke ut, sier Anna Kristine med et smil.
– Tilgangen på flere av fagfeltene er veldig bra og disse er i ferd med å fylle opp. Det er et godt råd å ikke vente for lenge med å søke, sier rektoren. Han legger til at Skjeberg i likhet med de andre folkehøyskolene tar opp søkere helt frem til skolestart 26. august.
Økning på ti prosent
Generelt er det en økning av antall søkere til folkehøyskolene på landsbasis. For de frilynte skolene har det foreløpig vært en økning på rundt ti prosent i forhold til i fjor. Dette henger sammen med at årskullene er i ferd med å gå oppover igjen. I tillegg beviser dette at folkehøyskolene fortsatt er et veldig bra og attraktivt tilbud til ungdom.
Bli nettjournalist
– Vi har etablert et helt nytt fagfelt i Nettjournalistikk som vi markedsfører i disse dager. Jeg ønsker flere søkere til dette unike fagfeltet. Her vil elevene få et svært godt faglig fundament for å lære seg kunsten å publisere for web, sier Ola.
På Nettjournalistikk har en også lagt opp til en spektakulær reise med den transsibirske jernbanen fra Moskva via Mongolia til Beijing i Kina.
På utenlandstur
Fagfeltet Sportsjournalistikk og idrett kom hjem fra et tre ukers opphold i Zambia til påske. De skal nå arrangere en fotoutstilling i fylkeshuset i Sarpsborg og besøke flere skoler i distriktet der de skal fortelle om oppholdet.
De andre fagfeltene er nå på vei til Litauen og Tsjekkia. I uken som kommer vil de presentere flere reportasjer om opplevelsene på vår hjemmeside.
Kullgruvedriften og de enorme kjemiske fabrikkene skaper en oppsiktsvekkende merkbar luftforurensning, og sammen med den store arbeidsledigheten gjør dette området lite attraktivt for eventuelle nye bosettere.
Kullgruvene
To store lastebiler fraktet oss opp til et utsiktspunkt over hele kullgruveområdet ved Bilina. Dagbruddet er i dag over seks kilometer langt, og forskyver seg stadig nærmere fjellkanten og de kjemiske fabrikkene utenfor Most. Flere mindre landsbyer har måttet vike for arbeidet. I dag gir gruveselskapet erstatning for husene, under kommunisttiden ble beboerne derimot tvangsflyttet.
Brunkull
For å grave ut brunkullet må man fjerne opptil 200 meter med leire som dekker den bare 30 meter høye kullåren. Brunkullet er ikke like attraktivt som det sorte og man kan da undre seg over hvor stor fortjeneste gruveselskapet sitter igjen med, for hvert tonn med kull må det graves bort hele fem tonn med leire og sand. Cirka 30 % av den produserte elektrisiteten fra kullet går attpåtil tilbake til driften av de gigantiske gravemaskinene.
Gjenoppbygging av landskapet
Gruveselskapet er ansvarlig for å gjenopprette den økologiske balansen i de områdene det ikke er mer kull å hente. Store mengder jord fylles på, og det plantes skog. Enkelte steder pumpes det vann inn over perioder på flere år, slik at det dannes en ny innsjø.
For oss som besøkende kan gjenskapelsen av naturen virke betryggende i miljøsammenheng, men befolkningen i Bilina og Most må leve med forurensning i dag, og langt inn i fremtiden.
Ansvarlige for nettradiosendingen var Chris Ove Berg, Tore Berge, Hans Christian Hasås og Ole Christian Mandelid.
«Dødskult»og «mere av dette» var kommentarene fra karene i studio angående produksjon av radio over nett.
Digitalisering
Forskjellen fra tradisjonell radioproduksjon i studio er ikke spesielt stor, men noen nye faktorer har dukket opp med tanke på digital produksjon. Stabilt nett og brannmurteknologi er noen av faktorene som man må ha kontroll på dersom lytterne skal kunne høre resultatet med et bra lydmessig resultat. Programmet som produserer radiosendingene heter SAM-BROADCASTER og er nytt for de aller fleste. Brukerterskelen ligger på et overkommelig nivå for alle som er interessert og det er lagt vekt på at programmet skal ligne så mye som mulig på et tradisjonelt radiostudio. Elevene tar høyde for å ha radiosendinger hver fredag frem til skoleslutt.
Elevene har i felleskap blitt enige om utformingen, og den kreative prosessen har foregått uten store problemer. Opplaget er på hundre eksemplarer som vil bli hengt opp på strategiske steder i distriktet.
Jarle er en av grunnpilarene for studieturen, og skulle hatt hovedansvar for fotodelen og andre tekniske finesser. Tapper som han er fulgte han oss til Gardermoen for å se om det var tegn til bedring. Men influensaen ble bare verre og Jarle måtte melde pass. En del utstyr skiftet ryggsekk og så var det takk og farvel. Elevene og de andre reiselederne håper Jarle snart blir frisk og at han kan komme etter for å få med seg de to siste ukene.
Pionerprosjekt ved Skjeberg Folkehøyskole
Reisen til Zambia tok 24 timer, etter mellomlanding i London. At vi hadde reist et stykke sørover var tydelig. Fleecejakken ble byttet med t-skjorte, og tåke og snø ble erstattet med en strålende afrikansk sol, 30 varmegrader og blomstrende busker og trær. Og elevene viste ingen synlige bekymringer om at de skal være her i de neste 19 dagene.
Det er for øvrig første gang Skjeberg Folkehøyskole gjennomfører en studietur av dette omfanget både i reiseavstand, lengde på oppholdet og budsjettmessig. Det blir derfor nyttige erfaringer SPORT-elevene skal ta med seg hjem til påske.
EduSport Foundation
Ved ankomst Lusaka ble vi tatt i mot av flere representanter fra EduSport Foundation. EduSport er vår hovedsamarbeidspartner de tre ukene SPORT skal være i Zambia. EduSport jobber med de fattigste barn og ungdom i Lusaka. Gjennom idretten får barna informasjon om menneskerettigheter, helse, preventive tiltak mot HIV/AIDS, likestilling og demokratiske prosesser. Noen av barna får også betalt skoleplass mot at de tar ansvar som gruppeledere i organisasjonen.
Elevene fra Skjeberg skal de neste ukene studere dette arbeidet i praksis, samt selv delta med litt undervisning og arrangement av turneringer.
På onsdag går turen til generalsekretæren i Zambias Idrettsforbund, samt overrekkelse av innsamlede fotballsko og fotballdrakter til direktøren i EduSport. Vi kommer tilbake med flere oppdateringer senere.
– Allerede da jeg tok over som rektor i 1979 lovet jeg min kone Kari at jeg skulle si opp jobben da jeg ble 67 år, sier Ola som sendte oppsigelsen til Østfold fylkeskommune på gebursdagen sin den 14. februar. Der siterer han fra Predikernes Bok hvor det heter «Alt har sin tid».
– Det er bedre å slutte litt for tidlig enn litt for sent, sier Ola som slutter i sitt virke 30. juni.
En sterk og engasjert rektor
– Ola Jonassen er Skjeberg folkehøyskole in persona. Han har gjennom en årrekke vært levende opptatt av skolen og har alle de kvaliteter en folkehøyskole-rektor bør ha. Hans innsats er beundringsverdig, sier styreleder Eva Lileng.
Hun uttrykker stor respekt for det arbeidet Jonassen har lagt ned og påpeker at han har satt dype spor etter seg.
– Han er en sterk mann som gjennom sitt engasjement og kunnskap har synliggjort Skjeberg folkehøyskole. Det er beklagelig at han slutter som rektor, selv om det er en naturlighet i dette, siden han er 67 år, sier hun.
Uformell og inkluderende
Claus Hellestad er de ansattes representant i styret og har hatt Ola Jonassen som rektor i 21 år.
– Det kom som en stor overraskelse da vi fikk meldingen om at Ola skulle gå av, sier Claus som karakteriserer Ola som sterk, tydelig, lyttende, uformell og inkluderende.
Genuint opptatt av Skjeberg folkehøyskole
– Ola er ryddig og tydelig. Selv om han vet hvordan han vil ha det, har vi alltid hatt et godt samarbeid, sier saksbehandler Laila Dalene som har vært rektorens høyre hånd gjennom 28 år.
– Han er flink til å høre på andre, og gi ros og tilbakemeldinger til både lærere, ansatte og elever. Jeg tror aldri vi vil få en rektor igjen som er så genuint opptatt av Skjeberg folkehøyskole, sier Laila.
Jakter på ny rektor
Prosessen med å finne ny rektor er allerede i gang. I disse dager vil stillingen bli utlyst med søknadsfrist 23. april og ansettelse fra 1. august.
– Vi regner med en avgjørelse i løpet av mai, sier Ola Jonassen. Det er fylkesdirektør i opplæringsavdelingen i Østfold fylkeskommune, Egil Olsen, som skal lede prosessen. Ansettelsen vil imidlertid skje i skolens styre.
En rektor med glød
– Hvilken type rektor er dere på jakt etter?
– Vi ønsker en person som har folkehøyskolen i ryggmargen og som gløder for skoleslaget. Det kan gjerne være en ung, dynamisk og idealistisk person som har klare tanker om en videreføring av hva Skjeberg folkehøyskole allerede står for, sier styreleder Eva Lileng.
– Hvilke tanker har du gjort deg om din etterfølger?
– Når jeg slutter, så slutter jeg. Det er den nye rektoren som må stake ut kursen. Våre fagtilbud innen medier og musikk bør bibeholdes, utvikles og ikke kastes over bord, sier Ola som mener at hans etterfølger bør bruke et år på å lukte på tilværelsen og gjøre seg kjent med skolen.
– Den nye rektoren bør skynde seg langsomt og passe på at alle får sagt sitt før det blir fattet beslutninger. En må diskutere seg til enighet fremfor å avgjøre alt med avstemninger, sier Ola Jonassen.