Vi ser hverandre 

Hvert år får foto-elevene på Skjeberg folkehøyskole oppgaven ”Respekt”. Dette er en oppgave som er mye mer enn bare å øve oss på å bli flinke til å ta bilder. Den handler om å kunne se hver enkelt person på skolen som de er. Det er en mulighet for oss på foto å kunne jobbe med de andre linjene, og ikke minst en måte for resten av skolen å bli kjent med hver person, og kunne se den gode siden til alle. 

To av årets fotoelever. Teksten i bildet er hva medelevene på Fotolinja sier om dem.

Vi ser hverandre 
I løpet av uka har vi jobbet sammen om dette prosjektet. Vi har tatt bilde av hver enkelt elev, mens resten av klassen har kommet på en setning om personen. Hver linje har kommet inn i fotoklasserommet og sittet i sofaen, og snakket om hva klassekameratene sine bidrar med, og hva som gjør de til seg selv. 
To av årets blideste elever på Musikkproduksjon. Det er nydelig å lese hva medelevene på linja sier om dem.

Samarbeid
Det var en annerledes uke for alle på foto. Vi måtte jobbe sammen, og samarbeide for å få det til. Det er ikke alltid like lett, når 11 elever med forskjellige meninger skal klare å komme til en enighet. Det var en lang uke, med mye arbeid, og vi var alle slitne.
Det var ikke før tirsdag ettermiddag, tre uker etter vi ferdigstilte oppgaven, da vi så på bildene som stod inne i spisesalen klare til å bli hengt opp, at vi skjønte hvorfor vi gjorde oppgaven.
For første gang i løpet av de fire månedene vi har gått her, så vi alle akkurat sånn som de er. Det var ikke noe å skjule seg bak. Kun et enkelt bilde og setning, som viste fram det fine i oss alle.
To av de herlige elevene på Grafisk design. At medelevene er glade i dem er tydelig.

Det fantastiske folkehøyskoleåret
For at en folkehøyskole skal kunne være som den er, så er samholdet vi har viktig. Det er ikke alle som blir like gode venner, men alle er alltid velkommen med på alt. Det er en likhet mellom alle, og ingen skal bli utelatt. For at vi skal kunne ha det fantastiske året alle ønsker, så handler det om å klare å se hverandre som den vi er, og respektere alle for det vi er og det vi har å gi.
To kreative og driftige elever på Filmproduksjon. Vi er ikke uenige i hvordan medelevene på linja ser dem.

En vakker utstilling
Vi avsluttet hele prosjektet med å lage store linjevise plansjer, som vi har hengt opp i spisesalen, så alle kan se de. Resultatet har blitt rørende vakkert. Der skal de henge resten av skoleåret, og minne oss på hvorfor respekt er viktig.
Sporty og hyggelige elever på Sportsjournalistikk og Idrett. En herlig gjeng!

Artikkelforfatteren er Lilli Storrønningen. Hun er elev på Fotolinja og er andre generasjons skjebergelev. Hennes far gikk på Skjeberg folkehøyskole på 70-tallet.
To av de energiske og glade elevene på Media. Medelevene vet å sette pris på dem.

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Stand by me

Torsdag 5. november fikk elvene på Skjeberg folkehøyskole en uforventet beskjed. Alle lå på hvert sitt rom og fortsatte å slumre alarmen, da beskjeden kom over høyttaleren. En ansatt på skolen hadde blitt smittet av covid-19. Det var mange tanker som gikk rundt i hodet på alle. Blir vi sendt hjem? Havner vi i karantene? Får vi sett de andre? Alt var usikkert.

Roomiene Lilli Storrønningen og Marie Westby samarbeidet om prosjektet «Karantenekunst»

Plutselig gikk vi fra å være sammen hver dag, og kunne klemme og sitte tett inntil hverandre, til å ikke få lov til å være i samme rom. Alle planene og forventingene til helgen ble snudd på hodet, og det var en skuffelse som lå over skolen. 
I karantinetiden har det vært godt å ha en roomie. I sitt prosjekt «Karantenekunst» har Margit Iselin Schrader Haugland blandt annet fotografert sin roomie Dina Dahl Reistad.

Torsdag kveld skjedde det noe mellom elevene, som føltes som et vendepunkt i karantene. Det hadde vært en lang og dyster dag for alle, men da ”Stand By Me” av Ben E. King begynte å spille høyt, sto alle samlet ute og sang med. Det var da det gikk opp for oss, at til tross for at vi måtte holde oss fra hverandre, så sto vi sammen om det.
Det eg har gjort i mitt karantene prosjekt er å ta bilde av det eg har gjort og følelsen eg fekk av å vera i isolasjon, skriver Jenny Sundal

Dagene i karantene ble fylt med mye forskjellig. På foto fortsatte vi å spise lunsj sammen, enten i gangen med dørene på rommet vårt åpent, eller ute. «Skal vi danse»- lørdagen fortsatte, bare flyttet til fotogangen med prosjektor. Lærerene hadde radiosending som alle elevene var ivrig med på gjennom telefon. Vi satte opp en utekino, og så på ”The Breakfastclub”. Det var digitale quizer, og mye facetime. Det ble mange turer på alle, og snakking med hverandre gjennom vinduene. 
Denne uken har alle elevene på Skjeberg vært i karantene. Dette kom da som et lite sjokk for meg noe jeg da valgte å ta bilde av. Min opprinnelige plan var å reise hjem den samme dagen som vi fikk beskjed om at vi var i karantene, noe det da ikke ble, sier Silje Hamre om sitt Koronakunstprosjekt

Hele skolen ble preget av pandemien, inkludert skoleoppgavene vi jobbet med. På foto satte vi i gang med et karantenekunst prosjekt, hvor vi skulle få fram følelsene vi hadde inne på rommet. Vi valgte selv hvordan vi ville vise det fram. Det ble laget tiktoker og tatt bilder som dokumenterte hva vi gjorde og følte. Det ble vist de koselige stundene med romkameraten, ensomheten uten de andre, friheten av å kunne gå ut en tur og kjenne på den friske luften. 
«Drømmer meg bort til friere tider» sier Torkild Hvidsten om sin karantenekunst

Selv om den to meters avstanden var lang, og det ikke var lett, var det ingen sure ansikter å se på skolen. Vi visste at uansett hvor vanskelig det var, så kom vi oss gjennom det sammen, og støttet hverandre, akkurat som Ben E. King sang om. 
Et uttdrag fra vindu-serien til Margit Iselin Schrader Haugland

Artikkelforfatteren er Lilli Storrønningen. Hun er elev på Fotolinja og er andre generasjons skjebergelev. Hennes far gikk også på Skjeberg folkehøyskole på 70-tallet.
(Alle elever og ansatte ble testet i karanteneperioden, og heldigvis hadde ingen blitt smittet.)
Utdrag fra Frida Mathilde Auke sin serie «Karantenekunst»

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Det har rukket å bli en tradisjon allerede at Fotolinja samarbeider med Fretex i Halden. I år er det faktisk tredje gangen vi får låne klær av dem og gjør en fashionoppgave der Fretex får bruke bildene våre i deres arbeid. Det må vi innrømme er en veldig hyggelig og god tradisjon. 

Lilli ble dyrisk da hun fant jakken sin på Fretex.

Tradisjonen tro
Det er flere ting som gjør denne tradisjonen hyggelig. Ikke bare er det veldig gøy å besøke Fretex i Halden. De har jo så utrolig mange kule og annerledes klær. Masse vintage greier som en fotograf bare elsker. Men vi blir også tatt imot med åpne armer, og det er tydelig at det betyr mye for elevene på fotolinja. Elevene føler seg velkommen og frie. Det hører man på lang avstand. 
Silje var ikke helt overbevist om at dette var noe å ta med tilbake til skolen.

Lykken er et kakestykke fra Polly’s
I tillegg så pleier vi å gå på Polly’s tearoom og spise kake når vi er i Halden. I år måtte vi gjøre det på en litt annen måte på grunn av smittevernstiltak, så da bestilte vi kake som vi spiste i cafeen hos Fretex. Der fikk vi spre oss utover, og så fikk vi dele kaken med de ansatte og det var nok populært. Bedre gulrotkake skal man lete lenge etter. Og den kremen da. Den drømmer vi enda om. Veldig søte drømmer da. 
Vi bestilte gulrotkake fra Pollys i Halden… den var fantastisk!

Lage sin egen oppgave
Etter at klærne er plukket ut og fraktet hjem fortsetter arbeidet med fashionoppgaven. Antrekk og detaljer legges ut og sorteres. Ting tar form og elevene finner ut hvordan de skal gjøre sin første fashionshoot. Elevene har fått opplæring i studio, men nå skal de klare det på egenhånd. De hjelper hverandre og får hjelp av JT om de trenger det. Men det er viktig at man får prøve selv først. Å lære er å oppdage, og da må man ha litt å oppdage selv. 
Forskjellen det gjør med å trene. Her ser dere den enorme forskjellen på Torkilds første famlende forsøk og hans nydelige ferdige resultat. Foto: Torkild Hvidsten

Resultatene er på vei inn
Etter at bildene er tatt skal de redigeres. Og så har vi gjennomgang. Denne gangen har elevene og JT blitt enige om at vi skal ha en delgjennomgang. Det betyr at vi har en rask gjennomgang for å se om det er noen ting vi bør eller kan gjøre annerledes. Deretter får elevene en mulighet til for å få bildet helt slik de ønsker. Når vi gjør det slik får elevene en perfekt mulighet til å sammenligne før og etter, og ser selv hvordan de kan utvikle seg som fotograf. Slik lærer de til neste gang og kan dermed luke ut “feil” i første runde. 
Så hoppende glad blir man når man er ferdig med oppgaven. Foto: Sofia Furches

Det er en talentfull fotogjeng hos oss på Skjeberg folkehøyskole i år også. De ønsker å lære mest mulig dette skoleåret og vi er allerede godt i gang med det. Vi gleder oss til fortsettelsen. 
Margit og Carl i en veldig avslappet photoshoot. Foto: Lilli Storrønningen

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Fotolinja i rute 

Det er en fantastisk fin gjeng som har funnet frem til fotolinja i år (også). 10 jenter og en gutt.  Til tross for smittevernregler, avstand og generell engstelse for et lite virus som kan gjøre stor skade, har de kommet til oss. Det er vi takknemlige for. Sammen skal vi skape et fantastisk år med gode minner! 

Foto på kanotur til Børtevann.

Nye rutiner
Vi begynte skoleåret nokså rett på med å ha en gjennomgang av smittevernregler slik at alle kunne føle seg trygge.
Det er deilig å ha trygge rammer på plass. I år bor fotojentene i tidligere gutte/jentegangen, og fotogutten bor i Kårstua. I tillegg spiser vi samlet og har derfor blitt en veldig sammensveiset gjeng på rekordtid. 
En herlig gjeng på tur til Oppsjø!

Vi har begynt oppskriftsmessig med å finne frem til hverandre. Hvem er du, hvem er jeg? Hvordan vil vi ha det?  Hva vil vi ha av JT? Hva trenger han fra oss? Det går seg egentlig fort til når man har fokus på det som er viktig; trivsel og foto. 
Så, hva har vi gjort så langt? 
Vi har blitt godt kjent med hverandre. Elevene har fått høre rommet dirre av JT snorking på hyttetur. Nå var ikke akkurat det høydepunktet av turen, men det betyr i alle fall at vi har blitt godt kjent og har vært på tur sammen. Det var en strålende tredagers tur til Oppsjø og Børtevann, med alt det innebærer. Kano, godteri, utebingo, allsang, gruppebilder og grilling for å nevne noe.
Tre av bildene fra turen. Foto: Jenny Sundal, Sofia Furches og Dina Dahl Reistad

Elevene har stått på scenen sammen og fått hele skolen til å le høyt. Ikke verst for en fotogjeng som egentlig aldri har higet etter å stå på scenen. Men de satte fyr på rommet med sin Tequila! 
11 herlige fotoelever

Vi har også kommet i gang med foto, om noen skulle lure på det. Alle har fått installert Adobe-pakken. Men når vi tenker på alle elevene i Viken som skulle gjennom det samme nåløyet så synes vi at det var greit. Og elevene slipper å betale noe for det. Vi har også kommet i gang med ukentlige miniforedrag om fotografer og fotohistorie. Kort og godt!
Vi har allerede rukket å lage utstilling. Det beste fra hytteturen vår. Den er ikke så stor men passelig for oss. Det er jo hyggelig med egne bilder på veggene. Vi har begynt skoleåret med naturfoto og kamerainnstillinger. Så nå er elevene klare for nye utfordringer.
Kropp i rom av Sara Nygård Meland

Vi har bare rukket en oppgave så langt. Etter litt opplæring i grunnleggende teknikk og komposisjon har vi hatt oppgaven “Kropp i rom”. For en gjennomgang det ble. Det er utrolig hva som bor i denne gjengen. Både utenpå og inni.  
Kropp i rom av Marie Westby

De har også sånn smått begynt å lage innhold til Instagramkontoen vår og muligens også Tik-Tok, men der vet ikke jeg hva som er opp/ned enda. 
Etter de hadde vært på Høysand frimarked kom gjengen tilbake med nye hatter…

Jeg er veldig stolt av gjengen “min” så langt. De er hjelpsomme, morsomme, kreative og har mye interessant de bringer til bordet. Dette blir utvilsomt et år for minnebøkene. Og i morgen begynner vi i fotostudio! YAY! 
Fotogjengen på utflukt til Høysand for å kose seg.

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

At oppstartsuka på Skjeberg folkehøyskole er annerledes i år er ikke å ta for hardt i. Men den var også etterlengtet, både fra elevene sin side og oss på skolen. Det var utrolig deilig å komme i gang igjen, og det var fint å endelig møte årets kull. 
Nye utfordringer og muligheter
For at vi skulle få skoleåret på beina har vi vært nødt til å tenke nytt. Og det har man jo ikke vondt av
, selv om man gjerne skulle gitt og fått noen klemmer i ny og ne. Men klemmingen får vente. I år har linjene reist på separate linjeturer, og vi har holdt mer avstand til hverandre enn vi liker å gjøre til vanlig. Fellesturen vi vanligvis drar på til Sverige eller til Hvaler har i år fått vike for linjeturer i nærmiljøet, og det har gitt oss noen utrolig fine opplevelser. Den store fellesturen tar vi igjen når vi drar på skoletur til Gjendesheim i «høstferien». 
 
Her følger et kort referat fra de ulike turene…

Teambuilding på Grafisk design før turen. Da jobbet de med å sette opp telt sammen.

Tradisjonen tro dro Grafisk Design-elevene med Mona i spissen til Fjeld Gård ved vakre Isesjø. Gjengen dro med tomannstelt til en hytte ved innsjøen, for å brenne bål, fiske gjedde, bade, ta vedfyrt badstu og spille brettspill, leve livet og «prate skit». De spiste og koste seg, men særlig til soving ble det visstnok ikke. De var våkne til soloppgang, og etter et morgenbad og frokost reiste en fornøyd Graf-gjeng tilbake til skolen. Solnedgangen glemmer de nok aldri!
Telt i solnedgang på Isesjøen


Linjen Filmproduksjon var på “bli-kjent-tur»
til Speiderborgen i Øvre Tune. Dette var 15 året på rad, så et lite jubileum der. Der fikk elevene en utfordring i å lage en film på en time ut fra et ord som lærer Tore ga dem. Filmene vises i Filmproduksjon sin YouTube kanal. Kvelden ble avsluttet med quiz og gode historier rundt bålet. 
Filmgjengen rundt bålet med røverhistorier og godt humør


I år reiste Sportsjournalistikk og idrett på tur til Kvernmoen Leirsted i Aremark. Det var en vellykket tur, selv om noen fikk et ufrivillig bad på kanotur.
Elevene fikk oppgaver som å sette opp lavvo og bake sine egne pizzaer, i den flotte stenovnen på stedet. 
– Wow denne pizzaen er det jo restaurantkvalitet på, meldte en positivt overrasket elev blant annet. Etter en natt i lavvo hadde de en runde med enkel fotballgolf før de returnerte til skolen.
Gode opplevelser for sportsgruppa på tur

Foto reiste på tredagers hyttetur til Oppsjø. Jan Tore hadde visst misforstått oppgaven, så de var borte lengst mulig. Fotogjengen hadde det helt knall, ble godt kjent og fikk gjort mye. Elisabeth var selvsagt med. Det ble fisket, grillet, sunget og de spilte bingo ute. Og det var bare første kvelden. Dagen etterpå gikk turen til Børtevann og en fantastisk fin kanotur. Det var helt vindstille og sola varmet godt. Her ble det grillings og så var det noen tøffinger som badet. Tilbake i hytta laget elevene middag sammen og så ble det grillet marshmellows og litt sang til kvelds. Dagen etter ble det en deilig langsom frokost før retur til skolen. På turen ble det også tatt masse fine bilder som elevene nå er i gang med å lage utstilling av. 
Fotolinja på tur. Her fra kanoturen på Børtevann, med grillsjef Elisabeth i begivenhetenes sentrum.

Media var på tur til Isesjø. Mediaelevene inntok Fjeld gård i strålende høstvær. De koste seg med grillmat og bålkos til langt på natt. Det var mange som syntes at overnatting i natur er en ting vi må gjøre mer av i løpet av skoleåret!

Magisk kveldsstemning for Medialinja på tur til Isesjø.


Musikkproduksjon 
var på dagstur til Høysand. De badet, stupte, spilte volleyball og avsluttet med is på ISi bar. Etterpå begynte de å gjøre klar til elevkvelden, der Mikkel og musikkelevene hadde ansvar for lys og lyd.
 
En helt herlig fotogjeng klare for lunsj!

På skolen har det også blitt noen forandringer denne høsten. I spisesalen sitter vi sammen linjevis til måltidene og det er utrolig hyggelig. I tillegg er det nå bordservering til middag. Det gjør at vi har det veldig koselig sammen og har blitt en veldig sammensveiset gjeng på kort tid. 
 Oppstartsuka ble avsluttet med underholdningskveld der alle linjene presenterte seg fra scena. Vi lyver ikke når vi sier at det vi fikk se og høre varma oss helt inn i hjerterota. Her var det egne låter fra Musikkproduksjon, det var sketsj med Filmgjengen, karaoke med Foto, allsang med Grafisk design og Sport og heseblesende lip sync (med konfetti) med Media.
Alle bidro til en fantastisk avslutning på oppstartsuka!

Vi ansatte på Skjeberg folkehøyskole er utrolig takknemmelige for å ha fått en så herlig gjeng til oss i år. Dette blir legendarisk! 
 
Les mer om linjetilbudet på Skjeberg folkehøyskole HER!
Følg oss på Instagram HER!

Er du spent på hva som venter deg hos oss? Et år på Skjeberg folkehøyskole er lærerikt, gøy, intenst, spennende og ikke minst sosialt. Man får mye, men man må også gi noe. Det er nemlig da man får åpnet alle dørene inn til et fantastisk skoleår og personlig vekst. Hva skal du bidra med? 

Man får fort venner når man tør by på seg selv.

Vi som arbeider på Skjeberg folkehøyskole gleder oss til DU kommer. Du har nemlig med deg noe unikt, uansett om du vil eller ikke, nemlig din personlighet. Det er denne vi gjerne vil at du skal gi av og la oss få oppleve. 
Halloween er alltid gøyalt på Skjeberg folkehøyskole!

Litt om gangen 
Nå er det ikke alltid like lett å gi av seg selv sånn på kommando, men hos oss har du et helt skoleår på deg. Vi tar det litt etter litt. Hvis alle skal blåse ut alt første dagen blir det tøft for alle, så det er ikke det vi mener. Sett deg gjerne noen mål før du begynner. Da er det lettere å få resultatene du ønsker.
På fotballbanen må man samarbeide. I fjor var det elever på alle linjene som var med på fotballaget vårt.

Hvem du er 
Vi ønsker at du skal føle deg verdifull, trygg og omkranset av venner når du er på Skjeberg folkehøyskole. Da kan du vise hvem du er, utfolde deg og bidra til at fantastisk skoleår hos oss. 
Du får utfolde deg på valgfag også. Her et bilde fra Gerlijabroderi.

Gjøre en forskjell 
Å bidra betyr mye. Det betyr å ta ansvar for seg selv, at man f eks rydder etter seg, er vennlig med medelever og ansatte eller kommer til oss hvis det er noe du trenger hjelp til. Å bidra kan også bety at du hjelper noen som trenger det, overholder regler eller holder avtaler. Det er med andre ord så mye at vi vet at alle kan være med på det og føle at de gjør en forskjell. 
Ulike turer og utflukter gir ekstra krydder til skolåret.

Når ting er vanskelig  
Vi har alltid noen på jobb som du kan snakke med. Enten det er små eller store ting. Vi har alltid en lærer på vakt, såkalt tilsyn, og i skoletiden har vi både lærere og miljøveileder som mer enn gjerne setter av tid til deg. Vi kan også brukes når du bare har lyst til å snakke med oss. Det MÅ ikke være noe vanskelig. 
Konserter og utstillinger gir oss et velkomment avbrekk i hverdagen.

Vi gleder oss til å bli kjent med alle dere som kommer til oss i august. Sammen skal vi gjøre dette til noe fantastisk! 
Les mer om linjetilbudet på Skjeberg folkehøyskole HER!
Følg oss på Instagram HER!

Sommeren 2018, etter vgs, var jeg ganske usikker på hvilken vei jeg skulle ta videre. En dag tipset en venn meg om muligheten for å ta et folkehøyskole år, til slutt tok jeg et litt spontant valg, og endte opp med å gå på Foto på Skjeberg fhs.  

En herlig sprudlende gjeng som var klare for et sosialt og lærerikt skoleår.

Første skoledag
Jeg møtte opp de første dagen veldig nervøs og uvitende om hva året kom til å bringe. Jeg hadde hørt at det å gå på folkehøgskole er noe av det beste valget man kunne ta, men jeg trodde aldri det kom til å bli et så fantastisk år som det ble. 
Tonje på skoletur til Hvaler.

Møte likesinnede
I begynnelsen av året blir man møtt av mange andre likesinnede mennesker som alle ønsker det samme; å ha et sosialt og minnerikt år. Dette gjør det så lett og raskt å knytte sterke vennskap. Man blir alle sammen dyttet inn i boble, hvor man alle opplever nye ting og skaper fantastiske minner i et felleskap.
Tonje med fotolinja på tur til Hvaler for å fotografere og ringmerke fugler.

Du er ikke alene på Folkehøyskole. For meg, kjente jeg virkelig på en varme rundt meg 24/7, det var alltid noen å snakke med, og alltid et eller annet gøy som skjedde. 
Tonje i midten av sin fantastiske vennegjeng. Det var alltid gøy å ha fotoshoot med elevene for da kom bl a denne gjengen for å ha det gøy.

Lange søvnløse netter, er kanskje noe av det eneste negative som var, men igjen, så kom alltid de dypeste samtalene etter midnatt.  
Tonje og roomien Marie. De vant forresten prisen for koseligste rom.

Kunnskap og venner
Et år på folkehøyskole har gitt meg så mye mer enn hva ord kan beskrive. Ikke bare sitter jeg igjen med masse kunnskap rundt det faget jeg tok, men jeg sitter også igjen med utrolige venner som jeg har gått gjennom tykt og tynt med.
New York er alltid et høydepunkt i skoleåret for fotoelevene. Her er Tonje fotografert på et av høydepunktene i New York med klassekamerater og utsikt over hele New York.

Veien videre
Etter året mitt, er jeg blitt til en modigere person. Jeg tør å ta sjanser, og mitt fokus på å gjøre hva jeg selv elsker har blitt større. Før fhs turte jeg ikke å gå en kreativ retning når det gjaldt videre studier, sånn er det ikke nå lengre; etter sommeren skal jeg studere Film og Tv, og det er nok mye å takke for hjelpen fra Skjeberg. 
Tonje fikk hele salen til å brøle av latter da hun lurte rektor Lene ut på tynn is på elevkvelden til Fotolinja.

Jeg kan ikke anbefale et år med folkehøyskole godt nok. Det er et år preget av frihet, vennskap, muligheter, kreativitet og personlig utvikling, og du vil skape minner som varer livet ut.
Tonje jobbet både til oppgavene og utenom oppgavene på fotolinja.

Tekst: Tonje Rønvik
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Hvert skoleår lever sitt eget liv. Det er mye som ligner på årene som har vært før, men mye som er helt ulikt også. Dette året har det mest spesielle vært hvor populært analogt foto og mørkerom har vært. Det har så definitivt tatt kaka dette skoleåret. 

Magisk! Isak Næss i løse lufta uten ben, men med potteplanter! (Foto: Thea Jenssen)

Magi
Det gleder selvsagt en gammel fotograf at så mange er interessert i, og liker å fotografere “på gamlemåten”. Men det er også en stor glede å se at elevene blomstrer på en helt «ny» måte
når de fotograferer analogt. Det er nemlig noe helt eget som opprstår når man arbeider analogt. Det er mørkerommets magi. 
I’m loving it! Ella og Henriette samarbeidet godt da de jobbet med analogt foto (Foto: Ella Lundegaard Høiby)

Prosessen
Elevene har vært ivrige etter å lære om prosessen fra fotografering til ferdig bilde. De har lært seg å sette inn filmrullen i kamera, blande kjemien, fremkalle filmen og, ikke minst, fremkalle bildene. De har lært at analogt foto og mørkerom ikke er så vanskelig bare man er bitte litt tålmodig.
En bunke med bilder fra mørkerommet. Det er tydelig at elevene har følt en stor frihet i hva de kunne ta bilder av (Foto: Emine Iversen Løvåsmoen)

Spørsmål til fotoelevene
Så da er det fint å spørre elevene hva det er som tiltrekker dem med mørkerommet, hva som har gjort at det har fungert så bra og kanskje om det har overrasket dem hvordan mørkerommet fungerer. Jeg har stilt spørsmålet til noen av de ivrigste på mørkerommet dette året!
Julia Muggerud: Å jobbe i mørkerommet er noe jeg kommer til å huske best fra året på foto. Det er en utrolig spennende måte å få fram et fotografi på. Vi fikk god opplæring i det, som gjorde at man raskt fikk inn teknikken og da var det bare å gjøre det så mange ganger man ville. Det ble som en ny hobby og det er alltid gøy.
Johannes Knudsen fotografert av Julia Muggerud på loftet på Skjeberg folkehøyskole

Mads Emil Thygesen fotografert av Julia Muggerud

 
Ella Lundegaard Høiby: Det som tiltrekker meg til mørkerommet er at det er så uforutsigbart. Det gjør arbeidsprosessen veldig spennende. I motsetning til digitalt foto kan man ikke se bildene rett etter de er tatt, så man må jobbe mot et resultat man ikke vet utfallet av, noe jeg personlig synes er veldig motiverende.
Jeg synes det funket bra å jobbe i par. I og med at prosessen var helt ny for oss, og dermed ble ganske komplisert, var det fint å ha noen å samarbeide med. I arbeidet med selve fotograferingen passet det også veldig bra, fordi vi kunne idémyldringe og bruke hverandre som modell. Det som overrasket meg mest med abeidet med mørkerommet, var hvor lang prosessen er, men selv om jeg ble litt overrasket over varigheten og uforutsigbarheten rundt arbeidet synes jeg det er det som hovedsakelig gjør analogt foto og mørkerom unikt, spennende og gøy!
It’s a Jungle here! Ella og Henriette samarbeidet godt da de jobbet med analogt foto (Foto: Ella Lundegaard Høiby)

Sitter nå her jeg da… Ella og Henriette samarbeidet godt da de jobbet med analogt foto (Foto: Ella Lundegaard Høiby)

Gratis parkering! Ella og Henriette samarbeidet godt da de jobbet med analogt foto (Foto: Ella Lundegaard Høiby)

Funky frozen yogurt! Ella og Henriette samarbeidet godt da de jobbet med analogt foto (Foto: Ella Lundegaard Høiby)

Thea Jenssen: Jeg synes det var veldig spennende å ta analoge bilder for jeg tar bare ett bilde av alt og må håpe på at det ble bra. Da må du virkelig prøve å få alt riktig på første forsøk!
Det er også sikkelig morsomt å fremkalle bildene i mørkerommet og se bildene komme fram på blankt papir. Veldig koselig å være der inne med en venninne og høre på musikk og kose oss.
Jeg tror grunnen til at jeg likte det så godt er at når du tar bildet kan det ta flere dager før du holder det i hånda. Da er det fint å se tilbake på hvordan du trodde bildet ble, og hvordan det faktisk endte opp.
Øynene til Julia Muggerud (Foto: Thea Jenssen)

Sykkelen har nok sett bedre dager (Foto: Thea Jenssen)

Fotogene Edel Cathrine Johannessen(Foto: Thea Jenssen)

Isak Næss er den fødte modell (Foto: Thea Jenssen)

Isak Næss igjen (Foto: Thea Jenssen)

Stemningsfullt med Edel Cathrine Johannessen (Foto: Thea Jenssen)

Sideskill? (Foto: Thea Jenssen)

Jenny Elisabeth Holm Hovde (Foto: Thea Jenssen)

Perspektiv (Foto: Thea Jenssen)

Søppel i skogen (Foto: Thea Jenssen)

Edel Cathrine Johannessen kan ikke ødelegge et bilde selv om hun prøver (Foto: Thea Jenssen)

Skogen (Foto: Thea Jenssen)

Emine Iversen Løvåsmoen: Det jeg hadde gledet meg aller mest til det skoleåret var å drive med analogt kamera og mørkerom. Jeg har aldri gjort noe sånt før og var veldig nysgjerrig på hvordan det fungerte.
Med analogt kamera kan man ikke se hvordan bildet blir før man har fremkalt det i mørkerommet, og det er jo her all spenningen starter.
I mørkerommet må man bare sette av god nok tid og kose seg. Man må bare prøve forskjellige eksempler helt til man blir fornøyd. Enten om man er på mørkerommet alene eller med noen venner, er det koselig uansett. Jeg hadde ofte med musikk, og kunne stå der i flere timer fordi tiden bare løp avgårde.
Det beste er jo når alle bildene har blitt ferdig framkalt, og man slår på lyset for å se godt på dem – det er da man finner ut at hele prosessen har vært en suksess. Bildene får en slags gammeldags effekt og de blir utrolig kule! Analogt kamera og mørkerommet var som sagt helt nytt for meg, og det å kunne lære og prøve noe helt nytt var veldig morsomt og minnerikt. Anbefales!
Drikkepress ( Foto: Emine Iversen Løvåsmoen)

Toglinjer (Foto: Emine Iversen Løvåsmoen)

Paranoia i vaskerommet på Skjeberg folkehøyskole (Foto: Emine Iversen Løvåsmoen)

En vakker rose (Foto: Emine Iversen Løvåsmoen)

Mon om dette er fra da fisen som tok fyr skulle fotograferes? (Foto: Emine Iversen Løvåsmoen)

Bøker (Foto: Emine Iversen Løvåsmoen)

Kontraster i treet (Foto: Emine Iversen Løvåsmoen)

Henriette S. Hurlen: Analogt foto var noe av det jeg så mest fram til å lære om på fotolinja. Det var utrolig spennende å jobbe på en annen måte enn vi var vant til. I tillegg fikk man testet kreativiteten på en annen måte.
Fremkallingen av bildene i mørkerommet krevde mye tålmodighet, men var også en positiv og lærerik opplevelse. Ella og jeg var et godt team og ble svært fornøyd med resultatene.
Ser du etter noe lignende? (Foto: Henriette S. Hurlen)

Ingen putter baby i hjørnet! (Foto: Henriette S. Hurlen)

Gratis betalingsautomat (Foto: Henriette S. Hurlen)

Takk for fine svar, folkens! Jeg er veldig stolt av det dere har fått til. Veldig artig at dere har tatt bilder av så mye forskjellig og så mye rart. Mange sjangere og mange ulike uttrykk. Året på Skjeberg folkehøyskole i mørkerommet.
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Da årets elever måtte sendes hjem på grunn av koronaviruset, så var det nok mange av dem som ble litt lange i maska. Vi på foto skulle jo forberede oss til New York, ha utstilling, og sammen skulle vi skape minner for livet.
Slik ble det ikke. Det ble hjem og i karantene. Usikkerheten fikk gode vilkår og mange syntes nok det føles tomt og uvirkelig. Derfor var det viktig å kunne jobbe med noe som man fikk en god følelse av, slik som «Identitet».

Oslo er nesten som en spøkelsesby nå som alle er inne og hjemme. «Klokken var bare 18.00 så pleier å være en del folk på disse stedene.» Foto: Tobias Sundrehagen

Universal lockdown
For mange er det nok ikke bare landet og verden som gikk i lock down, det ble plutselig vanskeligere å gjøre oppgaver når man ikke er tilstede og opplever folkehøyskolelivet. Det ble en brå omstilling. Noen hadde imidlertid andre planer. De fleste fotoelevene har jobbet flittig siden hjemsendelsen. De har blandt annet jobbet med en spennende oppgave om identitet. 
Identitetsoppgaven ga flere poetiske og fine besvarelser. Mange opplever nok at de tenker litt mer på slike ting nå som de er isolert fra omverdenen. Foto: Elise Vik Duun.

Opptaksprøve og selvutvikling
Jeg har snakket med to av de absolutt mest arbeidssomme fotoelevene de siste ukene, Michelle Sophie Schulze og Hans Martin Nygård. Her har det vært flittige samtaler og veiledninger i de siste par ukene. Michelle holder på med opptaksprøver til videre fotostudier, mens Hans Martin (foreløpig) «bare» vil utvikle seg og bli så god fotograf som mulig dette skoleåret. 
Når man jobber med en opptaksprøve og er isolert fra verden omkring har man ikke flust med modeller. Da er det greit å kunne bruke seg selv som modell. Foto: Michelle Sophie Schulze

#fhshjemme
Derfor er det naturlig å snakke med akkurat dem hvordan det har vært å være hjemme og bare jobbe med denne ene tingen. Og svarene, ja de er like fine som elevene!
Identitetsoppgaven bød på mange problemer for Hans Martin. Heldigvis var det mulighet for mange veiledningssamtaler gjennom prosessen og til slutt landet han på dette fantastiske selvportrettet. Suksess smaker enda bedre når man virkelig har jobbet for det, slik som her. Foto: Hans Martin Nygård

 
Hvordan er det å ha dette fokuset, og jobbe så målrettet når man er alene og uten de vanlige faste rammene (og forstyrrelsene)? 
Når jeg først kommer i gang med noe som skal gjøres, så vil jeg at det skal gjøres bra. Jeg syns det går veldig fint å arbeide alene med ting og deretter spørre om tilbakemeldinger fra andre om hva de syns, så de faste rammene er fortsatt der, mens derimot forstyrrelsene, de er ikke like mye til stede, så det kan også hende at det er derfor man havner litt mer i en boble når man jobber med oppgaver nå for tiden, svarer Hans Martin.
 
Michelle jobber aktivt med ideutvikling hjemme og får det godt til. Foto: Michelle Sophie Schulze

 
Hvordan er det å være hjemme og hvordan er opplever du coronakarantenen? 
Jeg syns det er godt å være hjemme, men samtidig merker man at det blir litt kjedelig å ikke kunne møte menneskene man vanligvis går til timene med, de man spiser måltider med og de man bruker mest tid med, siden vi nå er spredd utover stort sett nesten hele Norge.
Jeg syns det er et kjempetiltak, det er jo tross alt med på å hindre at alle sykehus sprenger all kapasitet, både med tanke på helsepersonell og oppfølgning av de som er smittet, og/eller andre som trenger legehjelp av andre grunner. Hans Martin
Det å være hjemme er nok mer kjedelig enn gøy, spesielt når du bor i en liten bygd i Nord Norge. Det er jo fint her, men det blir kjedelig med tiden når du ikke får lov å møte venner og når vennene dine bor på tvers av landet. I tillegg blir det enda mer kjipere når du så vidt får lov å forlate huset ditt generelt. Det eneste man kan gjøre er å gjøre det beste ut av det og tenke på at det vil gå over en gang. Michelle
Lange eksponeringer er vakkert. Hans Martin eksprementerer med dette mens han er hjemme. Foto: Hans Martin Nygård

 
Hva fordriver du tiden?
Mens jeg er hjemme så går det en del i å se på serie/filmer, og spille playstation, men også prøver jeg å hjelpe til hjemme med småting rundt i huset. Og selvfølgelig bruker jeg litt tid på å ta bilder også, har vært ute i skogen bak huset et par ganger på kveldstid for å prøve meg litt frem på stjernefotografering, som man kan si har blitt en liten hobby, både før og etter skolen ble «stengt». Mamma og pappa har også vært hjelpsomme når det kommer til å kjøre meg steder så jeg kan prøve å ta noen bilder også. Hans Martin
Bortsett fra å sove lenge, så bruker jeg tiden min på å fortsette å lære meg å spille gitar, se på serier og finne ut av hvilke typer bilder jeg vil ta til opptaksprøven. I tillegg skal jeg muligens lage et album cover til noen, men akkurat det er litt vanskeligere fordi det er en litt mer konkret oppgave der jeg må gå ut ifra hva noen andre ønsker seg. Dette blir litt mer utfordrende når man kanskje ikke har så mange ressurser tilgjengelig. Ellers gjør jeg ikke så mye annet enn å facetime med venner innimellom. Michelle
Identitet av Emine Iversen Løvåsmoen

 
Hvordan har du opplevd å jobbe med oppgavene i det siste? 
-Jeg hadde en litt treg oppstart med oppgavene vi fikk, men med mye hjelp og veiledning av Jan Tore så klarte jeg endelig å komme meg inn på riktig retning, og deretter gikk det bedre og bedre, og til slutt fikk jeg et bilde jeg ble rimelig fornøyd med. Hans Martin
Alt i alt synes jeg det har gått ganske bra. Jeg har for eksempel tatt bilder jeg aldri trudde jegskulle ta og utfordret meg selv med dette. Det er selvfølgelig noen nedturer der du for eksempel ikke kommer på ideer, ikke klarer å utføre ideene som ønsket eller mådroppe en ide fordi du ikke har alle ressursene til stedet. Det jeg gjorde med disse utfordringene var å tilpasse meg med det jeg hadde rundt meg og utvikle nye ideer ut ifra de originale. Det som kan skje da er at jeg noen ganger kan få ideer når jeg har lagt meg, og siden jeg ikke klarer å vente til neste dag, så ender det opp med at jeg tar bilder om nettene og fortsetter med å utvikle dem neste dag. Michelle
Identitet av Ella Lundegaard Høiby

 
Hvordan er det å jobbe så fokusert med en ting? 
-Det er egentlig noe som faller meg ganske naturlig, jeg liker å ha ting jeg kan pusle med over litt lengere tid, slik at ting blir så bra som jeg kan. Som jeg sa tidligere så fikk jeg en litt treg oppstart med oppgavene, men det fikk Jan Tore meg til å innse var fordi jeg prøvde å gjøre oppgaven baklengs, noe som viste seg å være rimelig vanskelig. Men med veiledning og gjentatte samtaler med Jan Tore så løsnet oppgavene mer. Hans Martin
I min situasjon synes jeg det å jobbe så fokusert med en ting ikke er så ille, siden jeg har en del frihet når det kommer til hvilke typer bilder jeg vil ta. Det eneste som kan være utfordrende her er at jeg vil at bildene skal være så bra som mulig fordi det er til en opptaksprøve. Det som skjer da er at jeg tar et bilde, er kanskje ikke så fornøyd og må vente til jeg får nye ideer til hva jeg kan gjøre annerledes. Her bruker jeg egentlig bare å prøve meg fram til jeg får det til. Hvis ikke, så fortsetter jeg bare med en ny ide og kommer tilbake til den forrige etter hvert. Det jeg også la merke til er at det ble ganske slitsomt å tenke så intensivt på ideer i en viss periode, og da fant jeg ut av at det er viktig med pauser, selv om det kanskje er vanskelig å starte igjen etterpå. Michelle
Identitet av Maia Blomfeldt

 
Hvordan opplever du å få fjernundervisning, veiledning og oppfølging? 
Jeg syns det har fungert ganske bra, veldig godt å se ansiktene til de andre i klassen på videosamtale, men det kan ikke sammenlignes med å sitte i klasserommet med klassekameratene. Både veiledning og oppfølgning, syns jeg Jan Tore  har vært flink på, til tross for at det kan være vanskeligere å måtte forklare hva han ville endret på, istedenfor å ha muligheten til å kunne vise det på pc-skjermen når vi sitter i klasserommet ved siden av hverandre. Hans Martin
Med tanken på at læreren vår gir oss beskjed om at vi skal spørre om veiledning når vi treng det, og jeg er en av dem som tar imot denne hjelpen, så synes jeg at veiledningen går ganske bra. Når jeg sender inn bildene jeg har tatt til læreren min, så synes jeg at jeg får god tilbakemelding slik at jeg ikke trenger å føle meg usikker på bildene jeg har tatt. I tillegg har vi hatt noen videochatter med klassen der vi har gått gjennom oppgavene våre og fortalt hvordan det går, så fjernundervisningen går vel ganske greit det også med tanken på forholdene vi befinner oss i.Michelle
Identitet av Elise Vik Duun.

 
Hva savner du mest på Skjeberg fhs?
-Det jeg savner aller mest må være det å ikke se ansiktene til alle sammen, under måltider, i timene, i pausene vi har, eller etter skoletid. Man kan ikke sammenligne å spille scrabble eller lignende over nett, med å faktisk sitte med folk å spille. Hans Martin
-Det jeg savner mest på folkehøyskolen er egentlig vennene mine og det å være sosial generelt. Når man er isolert på denne måten kjenner man virkelig på følelsen av hvordan det er å ikke ha folk rundt seg. Heldigvis har vi sosiale medier der man kan snakke med hverandre, men det er nok ikke det samme som å være til stede i samme rom. Michelle
Identitet av Margreta Johanne Skjelbred

 
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Hver vår har Fotolinja fotoutstilling når vi er i New York. Det er noe vi alltid gleder oss til og som betyr mye for fotoelevene. Vi stiller ut naturbilder fra ulike steder i Norge, som elevene har tatt enten når de er hjemme eller på de ulike turene vi er på med linja.  

Dette poetiske bildet tok Margreta Skjelbred på Hvaler. Vakkert og stemningsfullt.

Det var en veldig koselig tur til Hvaler, og fine fotomuligheter for oss som liker å ta bilder i nærheten av havet, sier Margreta Skjelbred. På spørsmål om hun gleder seg til utstillingen i New York, sier hun med et herlig smil; Ja, det gjør jeg!

Samarbeid 
Fotolinja har et veldig fint samarbeid med Sjømannskirka i New York. Selv om vi ikke er en kristen skole så deler vi mange av verdiene med dem og da er det helt uproblematisk med et samarbeid. Vi samler inn penger til dem med kalendersalg og så får vi stille ut bildene våre i galleriet deres; Trygve Lie Gallery. 

Tåka var tjukk som ertesuppe på formiddagen på Hvaler. Det gjorde at vi fikk noen ganske kule bilder.

En opplevelse for livet 
Det er ingen tvil om at det er stas for fotoelevene å ha utstilling i New York. Det er ikke så mange 19 åringer som har det på CV’en sin. Men vi arbeider for det også. Vi jobber med naturbilder gjennom året for å få de best mulige bildene til å stille ut. Vernissage er på Sjømannskirken i New York, søndag 19 April. Klokkeslett er ikke helt bestemt enda, men antageligvis ca kl 12.
Hvaler 
Nå sist var vi på en nydelig tur til Hvaler for å ta bilder. Der fikk vi oppleve hvor omskiftelig naturen og været kan være. Vi hadde nemlig en intens tåke mesteparten av tiden vi var der, men så kom solen ut i full styrke. Vi fikk, med andre ord, både i pose og sekk.
Dette bildet skal Hans Martin Nygård stille ut i New York. Det er en lang eksponering fra Hvalerturen.

Tidligere har jeg prøvd lange eksponeringer innen bildene mine, men alltid møtt på problemet at bildene blir kritt hvite, men dette filteret som ble brukt her fjernet hele dette problemet, sier fotoelev Hans Martin Nygård etter at han testet ut ett av gråfilterne vi har på Fotolinja. Gråfilter gjør at man kan ta lange ekponeringer i dagslys, derav den stilige effekten på bildet hans.

Skogen på Storesand er virkelig et magisk sted. Her får fantasien gode vilkår til å løpe løpsk. (foto: Thea Jenssen)

Vi fikk med oss tre ulike steder på Hvaler denne dagen.  Først dro vi til Storesand, deretter til Rødshue og så avsluttet vi ved UtgårdskilenVi fikk dermed med oss tre helt unike steder som kunne inspirere oss på hvert sitt vis. Det er veldig fascinerende å oppleve hvor mangfoldig og visuelt spennende Hvaler erMange valgte nok å ta med bilder herfra til utstillingen i New York. 
Neste post på programmet nå er å skrive ut bildene, og lage navn- og tittel-lapper som skal henge ved siden av bildene på utstillingen. Vi er i rute. 
Nesten hele fotoklassen på rekke og rad på Storesand.

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram